Hvem vil sørge for at regnskapets dag blir til velsignelse for oss?
«Hva skal jeg da gjøre når Gud står opp som dommer, hva skal jeg svare når han gransker saken?» — Job 31: 14
1. Hvorfor ser vi fram til en regnskapets dag, og hvor omfattende vil dommen bli?
DET er godt at det kommer en regnskapets dag. Mange av oss ser fram til at det skal bli ordnet opp i forholdene til gagn for alle. Ja, vi ville virkelig hilse en slik dag velkommen. Alt det gale som blir gjort, all undertrykkelse, alt bedrag, berører oss, og vi kan ikke foreta oss noe for å rette på forholdene. Vi kan ikke kreve dem som handler galt, til regnskap. Det er en trøst for oss å vite at det finnes en «gjengjeldelsens lov». Rettferdigheten vil med tiden skje fyllest. Hvor inderlig skulle vi ikke ønske at det ville skje i vår levetid og i verdensomfattende målestokk! Da ville det være til gagn for alle som lider på grunn av urettferdighet.
2. Hva kan sies om vårt sosiale og vårt naturlige miljø, og hva frykter mange for?
2 Vårt sosiale miljø er i en dårlig forfatning. Også vårt naturlige miljø er forurenset og ødelagt. Én dag — om ikke lenge — må regnskapets dag komme også hva dette angår. Det får vi stadig høre av miljøvernforkjemperne. Det menneskelige samfunn kan ikke fortsette å forstyrre likevekten i naturen uten en gang å måtte ta følgene av det. En frykter for at hele menneskeslekten vil bli utslettet, og at jorden vil bli uegnet for alt liv.
3. På hvilke andre områder er det behov for en regnskapets dag?
3 Vi tenker kanskje også på den regnskapets dag som kommer på grunn av det moralske sammenbrudd som har funnet sted i alle land, eller på grunn av rustningskappløpet, som FN ikke makter å stanse. Alle nasjoner setter sin lit til den militære beredskap. Regnskapets dag vil imidlertid også komme på grunn av utviklingen på et annet område, et område som mange av oss kanskje betrakter som hellig. Hvilket område er det? Det er det religiøse område!
4. Hvor stor innflytelse øver religionen, og hva vil skje når den blir krevd til regnskap?
4 Flere og flere tar avstand fra all religion fordi de betrakter religionen som noe irrelevant, nytteløst og til og med skadelig. Ikke desto mindre er religionen en av de mest virksomme krefter i menneskenes liv. Få, om i det hele tatt noen, har kunnet unngå religionens innflytelse. Den har vist seg å være ansvarlig for så mye ondt blant folk og nasjoner at den fortjener å bli krevd til regnskap. Når det skjer, kommer hundrevis av millioner til å bli overrasket, og utfallet blir forferdelig.
5. a) Hvordan har religionen vist seg å være den mest splittende faktor på jorden? b) Hvorfor kan ikke de mange religionene i kristenheten og i resten av verden representere sannheten?
5 Religionen har vist seg å være den mest splittende faktor i menneskenes historie. Den har skapt splid og uenighet mellom raser, nasjoner, folk, stammer og familiemedlemmer. Religiøse motsetninger har ført til hat og fordommer, til voldsomme konflikter, til feider og stridigheter som har vart i århundrer fram til nå. Kristenheten har ikke vært noen unntagelse i så måte. Den har tvert imot spilt den mest fremtredende rolle når det gjelder å skape splid. Utallige menneskers blod er blitt utgytt i avskyelige kriger som er blitt utkjempet i dens midte. Det kommer av at den er splittet i mange hundre sekter og trossamfunn. Bare denne spliden er nok til å vise at den ikke er det den hevder å være — kristen. Kristenhetens babel av sekter og de ulike religioner i resten av verden kan ikke alle ha rett. Sannheten er én. Den er absolutt. Den kan ikke være i strid med seg selv.
6. a) Hvorfor vil det komme en regnskapets dag for alle nasjoner og på en gang? b) Hvem er det som vil kreve nasjonene til regnskap?
6 Religiøs splittelse, forurensning av det naturlige miljø, et moralsk forfall, et dårlig styre — alt dette er ting som har berørt alle nasjoner. Ingen nasjon har vist seg å være feilfri. Alle har krenket rettferdige regler for oppførsel og statsstyre. I samsvar med det historiske mønster vil en regnskapets dag komme for alle nasjoner. Det er imidlertid en forskjell nå. På grunn av at nasjonene har så raske kommunikasjons- og transportmidler og er så avhengig av hverandre, vil regnskapets dag nå komme samtidig for alle. Men hvem eller hva er det som vil kreve dem til regnskap? Er det deres nasjonale gud eller samling av guder? Er det deres «hellige ku», vitenskapen? Er det De forente nasjoner eller en annen internasjonal organisasjon som er opprettet for å regulere forholdet mellom kommunistlandene og de kapitalistiske land eller mellom arbeiderklassen og arbeidsgiverne? Slett ikke. Det er nettopp det at disse har sviktet, som har brakt menneskeheten opp i den vanskelige situasjon den nå befinner seg i. Det må derfor være en som har stor innsikt og makt til å ordne opp i alle problemene, og som er upartisk overfor de forskjellige raser og nasjoner, en allmektig Intelligens, som kan gjøre denne regnskapets dag til en befrielsens dag for alle rettferdselskende mennesker.
HVA SOM MÅ TIL FOR AT DOMMEN SKAL VÆRE UPARTISK
7. a) Hvordan vil situasjonen være for nasjonene når regnskapets dag kommer? b) Hva slags dommer er han som skal kreve dem til regnskap?
7 Vi snakker ikke om en innbilt «dommens dag» i åndeverdenen etter at folk er døde. Vi snakker om en regnskapets dag for alle nasjoner mens de ennå strever for å bevare de styreformer de foretrekker. Kommer nasjonene til å overleve den kommende inspeksjonens dag, den dag da de vil bli krevd til regnskap av den overmenneskelige Dommer som de alle må stå til ansvar overfor? Det er det spørsmål som opptar oss som tilhører disse nasjonene, som har så stor skyld. Vi ønsker derfor at den Dommer som skal kreve nasjonene til regnskap, må være en som står over nasjonenes maktesløse guder, en som ikke vil la seg bestikke av de rike industrilandene, en som ikke nærer noen frykt for verdens militariserte supermakter, for eksempel USA og det kommunistiske Sovjet.
8. a) Hvem ønsker vi å bli dømt av? b) Hvilke ting i himmelen og på jorden vitner om at det finnes en universell lovgiver?
8 Det vi instinktivt ønsker i vårt hjerte, er naturligvis at det høyeste Vesen i universet skal tjene som den øverste Dommer. Hva skulle jorden og for den saks skyld hele universet gjøre uten den Høyeste, universets Overherre? Ville det ha vært en slik harmoni, orden og presisjon i universet hvis vi ikke hadde hatt en universell lovgiver? Og hva med alle de ting i vårt naturlige miljø som er så avhengige av hverandre, og som samarbeider på en så utmerket måte? Hvis det ikke fantes en Skaper, som var kilden til dyrenes, plantenes og menneskenes liv, ville ikke noe av dette ha eksistert!
9. a) Hvilke vitnesbyrd har vi om den Allmektiges eksistens og virksomhet? b) Hva kalte Moses ham, og i hvilket forhold står han til alle folk og nasjoner?
9 Dette allmektige Vesen ble ikke til av intet fordi det var et behov for hans eksistens. Han har alltid eksistert. Alt det som ble skapt før mennesket ble til, er et vitnesbyrd om hans eksistens og virksomhet. Han kalles med rette «Gud over alle guder og Herre over alle herrer». Det var den mest fremtredende lovgiver i gammel tid, Moses, som kalte ham det. Moses kunne foreta en slik sammenligning, for han hadde personlig kjennskap til det gamle Egypts guder og var også blitt opplært «i all egyptisk visdom». (5. Mos. 10: 17; Apg. 7: 22) Flere hundre år senere ble den høyeste domstol i det gamle Hellas, den domstol som hadde sete på Areopagos i Athen, gjort oppmerksom på den høyeste Guds eksistens. Den kristne apostelen Paulus sa til denne domstolen: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, . . . lot alle folkeslag, som stammer fra ett menneske, bo over hele jorden.» (Apg. 17: 24—26) Fordi han står over alle folk og nasjoner, kalles han «folkenes konge». — Jer. 10: 7.
10. Hvorfor vil denne «folkenes konge» kunne slå alle vår tids militære og politiske supermakter?
10 Vi kan lese mer om denne opphøyde Gud i den hellige Bok som er skrevet av Moses, Paulus og andre menn som i mange tilfelle selv var øyenvitner til det de skrev om. Ingen nasjoner vil kunne holde stillingen overfor denne Gud. Han viste at han var slike verdensmakter som det gamle Egypt, Assyria og Babylon overlegen. Det er tåpelig å tenke at han bare var som en hvilken som helst annen gud i historien, og at han sluttet å eksistere i og med at den siste boken i Bibelen ble nedskrevet for 1900 år siden. Denne Gud er udødelig. Han eksisterer i kraft av seg selv. I dag er alle de mektige politiske supermaktene i vår moderne verden hans fiender. Som «folkenes konge» vil han kreve dem til regnskap. Det vil være til varig gagn for alle som elsker rettferdighet og godhet.
GUDS REPRESENTANT, SOM NASJONENE MÅ REGNE MED
11. Hva har Gud utnevnt med tanke på regnskapets dag og hvilken garanti har han tilveiebrakt?
11 Gud har utnevnt en personlig representant, en meddommer, med tanke på den kommende regnskapets dag. Den kristne apostelen Paulus siktet til denne representanten da han videre sa til medlemmene av høyesterett på Areopagos i Athen: «Han [Gud] har fastsatt en dag da han skal dømme den bebodde jord med rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker ved at han har oppreist ham fra de døde.» — Apg. 17: 31, NW.
12. Hvorfor bør vi ikke trekke på skuldrene når vi hører om denne «garanti», slik de greske dommere gjorde da de hørte Paulus tale?
12 Hvilken bedre «garanti» kunne Gud gi for at den dag han har fastsatt for å dømme hele den bebodde jord, vil komme, enn å oppreise sin meddommer fra døden? Selv om vi kanskje har ulike religiøse oppfatninger, bør vi ikke trekke på skuldrene når vi hører om Guds «garanti», slik flertallet av dommerne på Areopagos gjorde. Det var «folkenes konge» som ga denne «garanti». Det er ikke noe som bør omtales som uvitenskapelig og tåpelig. I det første århundre etter Kristus var det over 500 som var øyenvitner til at Gud hadde gitt denne «garanti». Et av disse øyenvitnene var apostelen Paulus.
13, 14. a) Hvorfor er den oppstandne Jesus Kristus ikke her på jorden i dag? b) Hvordan vet vi at Gud ikke er alene i åndeverdenen?
13 Den «mann» hvis oppstandelse fra de døde utgjør en «garanti» for at den ’fastsatte’ dommens dag vil komme, er Jesus Kristus. (1. Kor. 15: 3—8, 12—20) Grunnen til at han ikke er her på jorden i dag, er at han ofret sitt fullkomne menneskeliv og deretter ble oppreist fra de døde. Som følge av det kan også den døde menneskehet få en oppstandelse og få mulighet til å oppnå evig liv på en renset jord, i et verdensomfattende paradis. Som belønning for sin lydighet er Jesus Kristus blitt opphøyd til himmelen og sitter nå til høyre for den øverste dommer, den Gud som har makt til å oppreise de døde. Jesus Kristus omtalte seg selv som Guds ’enbårne Sønn’ og som «Guds skapnings begynnelse». (Joh. 3: 16; Åp. 3: 14, LB) Hvordan kan det ha seg?
14 Grunnen til det er at han var Guds første skapning i himmelen, og at Gud så brukte ham som sin medarbeider da alt det andre ble skapt, deriblant jorden og de første menneskene på den, Adam og Eva. (Kol. 1: 15—18) Før menneskene ble skapt, ble det skapt usynlige engler i himmelen. Fordi Guds enbårne Sønn og alle englene er blitt skapt, er ikke Gud alene i åndeverdenen. Ifølge Bibelen finnes det hundrevis av millioner av engler. — Sal. 104: 4; Dan. 7: 9, 10; Hebr. 1: 7; 12: 22.
15. Hvordan ble Guds enbårne Sønn en gang «stilt lavere enn englene»?
15 Disse myriader av engler vil lystre Guds minste vink på den dag da han krever alle nasjoner på jorden til regnskap. De kommer også til å stå til tjeneste for hans meddommer, som han skal bruke til å dømme den bebodde jord på den dag han har fastsatt. (Matt. 25: 31, 32) Da Gud på mirakuløst vis sendte sin enbårne Sønn til jorden og lot ham bli født av en jødisk jomfru og vokse opp til å bli et fullkomment menneske, ble denne Guds Sønn «stilt lavere enn englene». — Hebr. 2: 9; Sal. 8: 5, 6, NW.
16. Hvilken stilling fikk Jesus Kristus etter sin oppstandelse, og hvorfor?
16 Hvilken stilling har så Guds enbårne Sønn i dag — nå? Fordi han var trofast mot Gud like til sin offerdød, er han blitt oppreist av Gud og har fått en stilling i himmelen som er langt høyere enn den englene har. For at dette Guds Lam, hans enbårne Sønn, skulle kunne anvende verdien av sitt offer til gagn for hele menneskeheten, oppreiste Gud ham på den tredje dag, men ikke som et menneske. Han hadde jo ofret sitt menneskeliv for bestandig. Gud oppreiste ham til himmelsk liv, ga ham udødelighet og opphøyde ham over alle englene. (1. Pet. 3: 22) På den måten kunne han tjene som den «ætt» som skulle være til velsignelse for alle jordens folk. — 1. Mos. 22: 18; Gal. 3: 8—16.
17. Hva skrev Paulus i Hebreerne 1: 3— 9 om Jesu Kristi herliggjørelse som Guds Sønn?
17 Bør vi ikke derfor være glad for at Jesus Kristus er blitt herliggjort i himmelen? Jo, for det gjør at vi kan se lysere på framtiden. Den kristne apostelen Paulus, som på mirakuløst vis fikk se den oppstandne Jesus Kristus, skrev om hans herliggjørelse. I et brev til jøder som godtok Jesus som den Messias som var omtalt i Bibelens profetier, skrev Paulus: «Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres. . . . Om englene heter det: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står [Gud er din trone, NW] til evig tid, rettferds stav er din kongsstav. Du har elsket rettferdighet- og hatet urett, derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.» — Hebr. 1: 3—9, vers 9 fra NTM.
18. Hva vil Gud sørge for ved hjelp av denne sin Sønn?
18 Ved å bruke denne opphøyde Konge som sin stedfortredende Dommer vil Gud sørge for at den kommende regnskapets dag vil bli til evig velsignelse for oss.
[Bilde på side 8]
Det at Kristus ble oppreist fra de døde, utgjør en garanti for at alle jordens innbyggere skal bli dømt med rettferdighet