Spørsmål fra leserne
◼ I Filipperne 2: 9 sier Paulus om Jesus at «Gud [har] . . . gitt ham navnet over alle navn». I hvilken forstand fikk Jesus et navn over alle navn?
I den forstand at Jehova betrodde ham en høyere stilling eller større myndighet enn noen annen skapning har fått. Noen mener kanskje at det bare er den allmektige Gud selv som kan ha et ’navn over alle navn’. Derfor trekker de kanskje den slutning at dette skriftstedet beviser at Jesus er Jehova Guds like, eller at de to til og med er en og samme person. En nærmere undersøkelse av skriftstedet støtter imidlertid ikke en slik argumentasjon.
Den sammenheng som Filipperne 2: 9 står i, viser at Jesus fikk dette «navnet» etter sin død og oppstandelse. Før den tid hadde han altså ikke «navnet over alle navn». Da han fikk det, ble hans stilling tydeligvis forandret. Er det mulig at Jehovas stilling noen gang kan bli forandret? Nei. Han har alltid vært den høyeste. Det at Jesus fikk et større navn, viser således at han verken er den samme som Jehova eller er hans like.
Legg også merke til at navnet ble «gitt» til Jesus av Jehova. Hvis Gud kan bestemme seg for å gi sin Sønn, Jesus, et slikt navn, må Jesus naturligvis være underordnet sin Far. (1. Korinter 11: 3) Derfor er all den heder som blir Jesus til del på grunn av dette store privilegium, «til Gud Faders ære». — Filipperne 2: 11.
Jesus fikk altså et større navn enn noen andre av Guds skapninger. Men det er tydelig at dette ikke gjorde ham lik Gud. Se også 1. Korinter 15: 27, hvor det står at Gud la alt under Jesu føtter, men ikke selv var underlagt ham.
Hva var så dette store navnet som Jesus fikk? Profeten Jesaja hjelper oss til å finne svaret. Når han snakker om Jesus, sier han: «Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» (Jesaja 9: 6, 7) Dette skriftstedet viser at «navnet» representerer den høye makt, stilling eller myndighet — i alle de henseender som Jesaja nevner — som Jesus har fått for at han skal kunne gjennomføre Jehovas vilje.
Jesus viste hvor stor hans utøvende myndighet var, da han sa til sine disipler: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» (Matteus 28: 18) Menneskenes eneste håp for framtiden er å finne i denne høye stillingen, som er blitt betrodd Jesus, og det er grunnen til at Jesajas profeti blir oppfylt på ham. «Til hans navn skal folkeslagene sette sitt håp.» — Matteus 12: 21.
Apostelen Paulus sa at «hvert kne skal bøye seg i Jesu navn». (Filipperne 2: 10) Dette er ikke bare symbolsk ment. Jesus advarte mot mange som ville hevde at de hadde gjort mektige gjerninger i hans «navn», men som han ikke ville godkjenne. (Matteus 7: 21—23) For virkelig å ’bøye kne’ i Jesu navn må en anerkjenne hans stilling og fullstendig underlegge seg hans myndighet. I dag innebærer det at vi må være underlagt ham som konge, ta del i det arbeid som består i å kunngjøre det gode budskap om Riket, og innta en nøytral holdning til de jordiske rikenes anliggender. — Matteus 24: 14.
Dette resulterer i motstand fra verdens herskere. Jesus advarte: «Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) Men for dem som på denne måten ’bøyer kne’, har Jesu navn virkelig makt.
Apostelen Peter sa: «I hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apostlenes gjerninger 4: 12) Tidligere hadde han sagt til en lam mann: «I Jesu Kristi, nasareerens navn befaler jeg deg: Reis deg og gå!» Og mannen reiste seg og gikk. (Apostlenes gjerninger 3: 6) Jesus befalte sine etterfølgere at de skulle be ’i hans navn’. (Johannes 14: 14) Når vi bruker Jesu navn i våre bønner, framsier vi ikke bare et formular. Vi ber snarere om at Jesu Kristi store makt og myndighet må bli brukt til gagn for oss.
Når vi viser Jesu «navn» — hans høye stilling eller store myndighet — den rette ære og respekt, vil vi være blant dem som dette blir sagt om: «Hver tunge skal åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. — Filipperne 2: 11, NW.