Den kommende befrielse fra den antireligiøse «øksen»

 1. Hvilket faktum angående religion må bli demonstrert for mange mennesker og hvordan vil det bli det?

NOE mange i vår tid har vanskelig for å forstå, er at det kan være og bare er én sann religion. Hvorfor gjør de opprør mot et slikt faktum? Det er fordi det ville bety at alle andre religioner er falske, og dette ville innbefatte deres egen religion. Det vil derfor bli nødvendig å demonstrere dette faktum for dem på en ganske ettertrykkelig måte. Dette vil bli gjort i den nærmeste framtid, for da, under den største trengsel som verden noen gang har vært utsatt for, vil alle falske religioner bli tilintetgjort, og bare den eneste sanne religion vil overleve. Den vil bli befridd fra den forferdeligste antireligiøse bevegelse i hele menneskehetens historie.

 2. Hva må Jehova gjøre nå for å gjøre slutt på alle religionskriger?

² Hvem er ifølge Bibelen den eneste som hele menneskeheten bør tilbe? Bibelen viser tydelig at det er den høyeste og allmektige Gud, hvis navn er Jehova. (Se 2 Mosebok 6: 3; Salme 83: 19; Esaias 12: 2 og 26: 4.) Akkurat som det bare er en levende og sann Gud, kan det også bare være en rett religion, den rene og ubesmittede religion som han har åpenbart i Bibelen. (Se Jakob 1: 27.) Da de første mennesker ble skapt, fantes det bare en ren religion. Nå er tiden inne til at den allmektige Gud skal forene hele menneskeheten i den ene rette form for tilbedelse av ham og således gjøre slutt på alle religionskriger. — Sef. 3: 8, 9; Ef. 1: 9, 10; 4: 4—6.

 3. Hvordan ble det en kritisk tid for både Israels rike og Juda rike under kong Esekias’ regjering?

³ Ødeleggelsen av all falsk religion ble forbilledlig framstilt i det åttende århundre før vår tidsregning. På det tidspunkt var det Assyria med hovedstaden Ninive som var verdensmakten. Mens dette verdensriket var i sin utvikling, ble tistammeriket Israel og dets hovedstad, Samaria, ødelagt, og det nærliggende tostammeriket Juda med hovedstaden Jerusalem ble utsatt for et voldsomt angrep. Den kritiske tid for begge disse rikene kom mens kong Esekias regjerte i Jerusalem. Han begynte å regjere i år 745 f. Kr. Fem år senere, i år 740 f. Kr., falt tistammeriket Israel for de assyriske angriperne. Det så da ut til at det nærliggende Juda rike ville være det neste som falt, og at det ville skje nokså snart. Det gikk imidlertid åtte år, og Esekias satt fortsatt på tronen i Jerusalem. Sankerib, Sargon II’s sønn, var dessuten blitt konge i det assyriske rike som fortsatt var i vekst.

 4. Hvorfor var de militære seirer som den assyriske verdensmakt vant over nasjonene, deriblant Israel, indirekte en antireligiøs kampanje?

⁴ Den rekken av assyriske konger som var opptatt av å erobre verden, avslørte de falske guder i de land de erobret, for den seier de vant, viste at disse gudene var ubetydelige, «verdiløse guder». (Es. 10: 10, 11, NW; 2 Kong. 18: 33—35; Es. 36: 18—20 og 37: 12, 13) Denne degraderingen av de verdslige nasjoners guder nådde sin klimaks da byen Samaria ble ødelagt sammen med dens falske guder, som den hadde valgt i stedet for Jehova, Israels forfedres, Abrahams, Isaks og Jakobs, Gud. Grunnen til at disse gudene ikke greide å redde sine respektive land fra den assyriske verdensmakts mektige hånd, var, som kong Esekias sa i en bønn til Jehova: «De er ikke guder, men et verk av menneskehender.» (Es. 37: 18—20) Ved å vinne så mange militære seirer over folkenes falske guder medvirket den assyriske verdensmakt indirekte i en antireligiøs kampanje.

Vår tids antireligiøse redskap

 5. Hvorfor har den antireligiøse kampanjen som Assyria deltok i for lenge siden, betydning for vår tid?

⁵ Uten at den assyriske verdensmakt visste om det, var det Jehova Gud som sto bak denne antireligiøse kampanjen, særlig da den ble rettet mot det frafalne Israels rike. Jehova brukte den assyriske verdensmakt som sin symbolske ’øks’, sitt symbolske «ris». (Es. 10: 5, 15) Alt dette skjedde for lenge siden, men profetiske forbilder må få sin oppfyllelse. Dette må skje i den nærmeste framtid, i vår generasjons levetid. Hva er det redskap, den symbolske «øksen» som Jehova vil bruke til å ødelegge all falsk religion med? I likhet med fortidens redskap er dette redskapet ikke en del av Jehovas synlige organisasjon; det tilber ikke ham som den levende og sanne Gud. Bibelens siste bok beskriver dette redskapet. I Åpenbaringen, kapittel 17, blir det billedlig framstilt som et skarlagenrødt «dyr», som har sju hoder og ti horn, og som den internasjonale, religiøse skjøge, Babylon den store, rir på. Åpenbaringen 17: 7—12 viser at dette «dyret» er den åttende verdensmakt, den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet, De forente nasjoner.

 6. Hvem er ryttersken på det skarlagenrøde «dyret» et bilde på, og hvorfor blir kristenheten ødelagt sammen med ryttersken?

⁶ I bildet i Åpenbaringen ødelegger «dyret» sin rytterske, den symbolske «kvinnen», som billedlig talt har hatt umoralske kjønnslige forbindelser med alle de politiske herskerne i verden. Hva annet kan denne «kvinnen» være et bilde på enn det verdensrike som består av falsk, babylonisk religion? Dette religiøse verdensrike innbefatter kristenheten, vår tids motstykke til fortidens frafalne Israels rike, som hadde Samaria som hovedstad. Like til denne dag har kristenheten nektet å adlyde Guds befaling om å skille lag med den falske, babyloniske religions verdensrike. Guds befaling lyder: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu.» (Åpb. 18: 4, 5) Den ødeleggelse som kommer over Babylon den store, vil derfor også omfatte kristenheten, likså sikkert som det frafalne Israels rike og dets hovedstad, Samaria, ble ødelagt.

7, 8. a) Med hvilke ord gir apostelen Johannes en billedlig framstilling av ødeleggelsen av den falske religions verdensrike? b) Hvem gir himmelen æren for denne ødeleggelsen, men hva er fortsatt igjen på jorden ved begynnelsen av den ’store trengsel’?

⁷ Vi som lever i dag, får på forhånd vite hva «dyret» med de ti horn vil gjøre med den falske religions verdensrike, når vi leser hva Guds engel sa til apostelen Johannes: «Og de ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike, men de får makt som konger en time sammen med dyret [nå De forente nasjoner]. . . . Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild.» — Åpb. 17: 12—16.

⁸ Uten at «dyret», De forente nasjoner, er klar over det, bruker Jehova denne organisasjonen som sin symbolske ’øks’ når han ødelegger Babylon den store, og også når han ødelegger den hyklerske kristenhet, den organisasjon i vår tid som svarer til tistammeriket Israel og dets hovedstad, Samaria.a Dette er grunnen til at Jehova får æren for ødeleggelsen av hele Babylon den store. I himmelen vil følgende rop lyde: «Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! for sanne og rettferdige er hans dommer; hån har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd.» (Åpb. 19: 1, 2) Jehovas domsfullbyrdelse over den internasjonale, religiøse skjøge, Babylon den store, innleder den forutsagte ’store trengsel’, som ikke vil ha sin like i menneskenes historie. (Matt. 24: 21, 22) Denne ’trengselen’ ender ikke med ødeleggelsen av kristenheten og resten av Babylon den store. Det skarlagenrøde «dyret» med de sju hoder og de ti horn, den symbolske «øksen» som Jehova Gud bruker til å hogge ned alle deler av den falske, babyloniske religions verdensrike med, vil fortsatt være igjen.

 9. Hvorfor kan vi med rette spørre om De forente nasjoner blir en del av Jehovas organisasjon, ettersom han bruker FN som sin ’øks’, og hvor kan vi få svar på dette spørsmålet?

⁹ Som i tilfellet med fortidens Assyria kan vi spørre: Blir «dyret», De forente nasjoner, en del av Jehovas synlige organisasjon, ettersom han bruker det som sin ’øks’? Vi kan med rette stille dette spørsmålet. Hvorfor? Jo, for i desember 1918 ble forløperen for De forente nasjoner, det vil si Folkeforbundet, hyllet som «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». Hvem var det som gjorde det? Det var Kristi kirkers fellesråd i Amerika. Folkeforbundets manglende evne til å avverge den annen verdenskrig skapte et behov som førte til dannelsen av dets etterfølger, den verdensorganisasjon vi har i dag, nemlig De forente nasjoner. (Åpb. 17: 8) Paven i Roma har erklært at denne organisasjonen er «verdens siste håp». Mener vi da at De forente nasjoner er en del av Jehova Guds synlige, jordiske organisasjon? Alt vi behøver å gjøre for å få svar på dette, er å spørre den halvpart av de 144 medlemsnasjoner som ikke påberoper seg å være kristen. Hva dem angår, ønsker de ikke å være eller å bli en del av Jehovas organisasjon.

10. Hvilken innstilling vil «dyret» ha til Jehova etter at han har brukt det som sin ’øks’, slik det blir vist i Åpenbaringen 17: 13, 14?

¹⁰ Hvilken innstilling vil «dyret», De forente nasjoner, ha til Jehova etter at han har brukt denne organisasjonen som sin ’øks’ til å hogge ned Babylon den store med? Vil den være gunstig innstilt til Jehova Gud og hans Kristus, eller vil den være det motsatte? For å få svar på dette skal vi se litt nærmere på den bibelske profetien. Den gir et levende bilde av hvordan de verdslige nasjoner gir sin forente støtte til den internasjonale organisasjon for verdensfred og sikkerhet. Nasjonene utgjør en forent front som er vendt mot det himmelske rike ved Jehovas salvede Sønn, Jesus Kristus, «Guds lam». Åpenbaringen 17: 13, 14 sier angående «dyret» og dets «ti horn»: «Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste.» — Se også Åpenbaringen 19: 19—21; Johannes 1: 29.

11. Hvordan er dette en gjentagelse av den innstilling som den assyriske verdensmakt hadde etter at den hadde omstyrtet Samaria?

¹¹ Her har vi svaret på vårt spørsmål. Her har vi en profetisk framstilling av den innstilling den symbolske «øksen» som Jehova Gud bruker, vil ha til ham når han fullbyrder dommen over Babylon den store. «Øksen» vender seg mot den himmelske Hogger og forsøker å rose seg mot ham. I sin forente kamp mot Jehovas salvede herrers herre og kongers konge kjemper nasjonene mot Jehova Gud på en organisert måte. Hvorfor? For å bevare sin nasjonale suverenitet på jorden. Dette er på en bemerkelsesverdig måte en gjentagelse av den handling som ble fulgt av «Assur» i det åttende århundre før ’Guds lams’, Jesu, fødsel. Hovmodig forsøkte den assyriske verdensmakt å opphøye seg selv etter at den hadde omstyrtet Samaria og bortført de frafalne israelitter som overlevde, til assyriske områder.

12. Hva gjorde den assyriske «øksen» deretter på, kong Sankeribs tid, og i hvor stor utstrekning truet han til å begynne med Jerusalem?

¹² I gammel tid tok den symbolske «øksen» selv æren for sine erobringer og vendte seg mot ham som brukte den. Denne handlemåten nådde høydepunktet av hovmod og skamløshet på den tid da Sankerib var konge i Assyria. Med sin mektige militærmakt trengte han inn i tostammeriket Juda. (2 Kong. 18: 9—25) Den ruten han fulgte, blir på en realistisk måte beskrevet i Esaias 10: 28—32, hvor det fortelles om hvordan Sankeribs hær spredte redsel og frykt omkring seg der hvor den dro fram uten å møte motstand på sin vei mot Jerusalem på Sions berg. Det er ingen tvil om at byens innbyggere må ha trukket et lettelsens sukk da den assyriske hær dro forbi Jerusalem og bare svingte truende med hånden mot byen.

13, 14. Hvilket oppdrag hevdet Sankerib at han hadde, og hva var hensikten med å hevde dette overfor Jerusalems innbyggere?

¹³ Sankerib hadde imidlertid som mål å ødelegge den hellige stad, hvor kong Esekias satt på «[Jehovas] trone». (1 Krøn. 29: 23) For å skremme Jerusalems innbyggere til å gjøre opprør mot kong Esekias og overgi byen til Sankerib kom derfor en delegasjon, støttet av en stor assyrisk hær, og stilte seg opp foran Jerusalems murer. En av de assyriske utsendinger som talte hebraisk, hevdet åpenlyst at Sankerib hadde fått et oppdrag av Jehova, og at han som Jehovas redskap skulle underlegge seg Jerusalem. For at de jøder som sto på Jerusalems mur, skulle høre det, sa Sankeribs talsmann overmodig:

¹⁴ «[Har jeg] dratt opp mot dette sted for å ødelegge det, uten at [Jehova] har villet det? Nei, [Jehova] har selv sagt til meg: Dra opp mot dette land og ødelegg det!» — 2 Kong. 18: 9—25.

15. Hva hadde Sankerib nå til hensikt å gjøre ifølge Esaias 10: 15?

¹⁵ Det er derfor med god grunn at Jehova i sin profeti mot Assyria avslører den assyriske kongens onde hensikt og spør: «Roser vel øksen seg mot den som hogger med den, eller gjør sagen seg stor mot den som drar den? Rett som om staven svingte den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!» (Es. 10: 15) Skal den symbolske «øksen», den assyriske verdensmakt med andre ord nå få bruke Jehova Gud som sitt redskap, han som ikke er et utskåret bilde som blir brukt i avgudsdyrkelsen? Svaret er nei! Og likevel drister den assyriske kongen seg til å gjøre det ved å true med å foreta et ødeleggende angrep på byen Jerusalem og dens tempel.

16. Hva sa Jehova ifølge Esaias 10: 16—19 at han ville gjøre for å hindre den assyriske verdensmakt i å gjennomføre sin hensikt?

¹⁶ For å forsikre sitt folk om at det ikke ville lykkes den assyriske verdensmakt å rose seg mot ham, han som hogger med den symbolske «øksen», sier Jehova videre: «Derfor skal Herren, [Jehova], hærskarenes Gud, sende tærende sott blant hans [Assyrias] kraftfulle menn, og under hans herlighet [eller velstand] skal det brenne en brann som luende ild. Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag. Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort. De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem opp.» — Es. 10: 16—19.

17. Hvilke spørsmål oppstår både med hensyn til det som skjedde den gangen, og det som skal skje i den nærmeste framtid?

¹⁷ Jehova, hærskarenes Gud, var «Israels lys» og «dets Hellige». Hvordan skulle han brenne opp og fortære Sankeribs hær som torner og tistler og gjøre ende på de assyriske militærledere som en gjør ende på trær i en skog eller i en frukthage? Hvordan skulle Jehova redusere antallet av de tre-lignende offiserer i Sankeribs hær, slik at det ikke ville bli flere igjen enn at et barn med letthet kunne telle dem ved hjelp av sine ti fingrer og skrive dem opp?b Og hvordan skal den allmektige Gud, Jehova, i nær framtid fullføre det som svarer til dette i vår tid? Dette er interessante spørsmål som vi nå skal ta for oss.

Sankeribs og Esekias’ motbilder

18, 19. Hvordan framgår det av en tidligere artikkel hvem Sankerib og Esekias var forbilder på?

¹⁸ Ettersom dette profetiske drama fra det åttende århundre før Kristus også skal få sin oppfyllelse i vår tid, kan vi spørre: Hvem er kong Sankerib og hvem er kong Esekias et bilde på? I en artikkel som het «Jehovas universelle suverenitet hevdes og fastslås», som sto i Vagttaarnet for 1. juli 1946, blir dette spørsmålet besvart, og det som står der, gjelder fortsatt. I det første avsnittet, på side 220, sier denne artikkelen: «Kristus Jesus er den større Esekias, det vil si at han er den regjerende konge, som Esekias var et forbilde på, men som er større enn Esekias. Kong Esekias’ aggressive motstander Sankerib var et bilde på Satan, Djevelen, hvem Sankerib tilba og tjente i Satans verdensherredømmes interesse.» Denne identifiseringen var i samsvar med det som hadde stått i en tidligere artikkel i bladet (The Watchtower for 1. september 1942). I denne artikkelen, som het «Ikke noe come-back for religionen», og som sto på sidene 270, 271, ble det gjort rede for hvordan kong Esekias’ overhovmester Sebna ble fjernet fra sin stilling og Eljakim utnevnt til å tjene i hans sted. I det fjerde siste avsnittet sies det:

¹⁹ «Den forandringen i forvalterstillingen som kong Esekias foretok, ble gjort som en forberedelse til den krisen som nærmet seg, og som ville inntreffe når Sankerib gikk til angrep på Jerusalem. Sankerib er et bilde på Djevelen og hans organisasjon i et angrep på Jehovas paktsfolk etter Herrens komme til templet og når han avsetter de troløse og viser de trofaste tjenere sin gunst.» — Se Esaias 22: 15—25.

20. Hvem var innbyggerne i Jerusalem under kong Esekias et bilde på?

²⁰ Hvem var så innbyggerne i Jerusalem et bilde på den gang de militære utsendingene fra Sankerib sto foran Jerusalems murer og forsøkte å nedvurdere kong Esekias og få byen til å overgi seg uten beleiring? Ettersom dette var noe som inntraff omkring åtte år etter at de assyriske hærer hadde tilintetgjort det frafalne tistammeriket Israel, var kong Esekias’ lojale undersåtter i Jerusalem et bilde på Jehovas kristne tilbedere, som har gått ut fra vår tids Babylon den store, vår tids motstykke til det frafalne Israel innbefattet. De har tatt standpunkt for Jehovas messianske rike med den større Esekias, Jesus Kristus, som konge. — Åpb. 18: 4.

21. Når får dette sin oppfyllelse i vår tid?

²¹ I oppfyllelsen av det profetiske drama i vår tid får dette sin anvendelse i en bestemt tid. Den ’store trengsel’ over verden vil da ha begynt. Babylon den store, den falske religions verdensrike, kristenheten innbefattet, vil være ødelagt ved hjelp av Jehovas symbolske ’øks’. Fordi Jehovas kristne vitner har adlydt den guddommelige befalingen og gått ut fra Babylon den store (vår tids motstykke til det frafalne tistammeriket Israel innbefattet), har de ikke del i Babylon den stores synder og blir derfor ikke rammet av hennes «plager» under den kommende ’store trengsel’.

Den antireligiøse ’øksens’ forsøk

22. For hvem og mot hvem vil nasjonene da begynne kjempe, og hvilket spørsmål som ble stilt i det åttende århundre før Kristus, vil Jehova igjen med rette stille?

²² Vi må huske at det var Dragen, Satan Djevelen, som ga «kraft» og «trone» og «stor makt» til det symbolske «dyret», som det er blitt laget et politisk «bilde» til siden 1919 e. Kr. Den tid da Sankerib truet Jerusalem, er derfor et bilde på den tid da de nasjoner som utgjør dyrets «bilde», begynner å kjempe for Satan Djevelen og mot «Guds lam», herrers herre og kongers konge. (Åpb. 17: 14; 19: 19—21) Det er begynnelsen til «Guds, den allmektiges, store dag» i den verdenssituasjon som kalles Harmageddon. (Åpb. 16: 14—16) Hva varsler dette? Det er et varsel om at utviklingen i verden har gått så langt at Jehova enda en gang med rette kan stille det spørsmål som ble stilt første gang i det åttende århundre før Kristus: «Roser vel øksen seg mot den som hogger med den, eller gjør sagen seg stor mot den som drar den? Rett som om staven svingte den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre!» — Es. 10: 15.

23. Hvorfor vil Jehovas kristne vitner ikke samarbeide med vår tids motstykke til «Assur» i ødeleggelsen av Babylon den store, og hvorfor vil heller ikke Selskapet Vakttårnet gjøre det?

²³ Da vil Jehova Gud, den Allmektige, kaste fra seg den symbolske «øksen», som han ikke lenger har bruk for. Han finner nå ytterligere grunn til å ødelegge den. (Es. 10: 16—19) Den har aldri vært en del av hans organisasjon, og det at han midlertidig gjør bruk av den som en symbolsk ’øks’, gjør den ikke til en del av hans teokratiske organisasjon. Av denne vektige grunn vil Jehovas kristne vitner ikke samarbeide med vår tids «Assur» og delta i den voldsomme ødeleggelsen av den falske religions verdensrike under den kommende ’store trengsel’. Og det vil heller ikke det religiøse selskap som i lang tid har vært knyttet til Jehovas vitner, gjøre. Dette selskapet (Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania) vil ikke gjøre det, selv om det like siden det ble innregistrert i desember 1884, kompromissløst har avslørt Babylon den store og har vist at den ville bli ødelagt ved Guds hånd.

24. a) Hvordan har Jehova brukt Selskapet Vakttårnet som sitt redskap på en annen måte enn han bruker vår tids assyriske ’øks’? b) Har dette selskapet noen gang forsøkt å opphøye seg selv i likhet med fortidens «Assur», eller vil det gjøre det i den ’store trengsel’?

²⁴ Jehova har brukt Selskapet Vakttårnet som sitt redskap på en helt annen måte enn han bruker vår tids assyriske ’øks’. Han har brukt det som sitt redskap til å avsløre den religiøse falskhet i Babylon den store, kristenheten innbefattet. Han har brukt det til å advare alle mennesker (særlig dem som påberoper seg å være kristne) om at de må komme seg ut av dette religiøse verdensrike før han fullbyrder dommen over det. Selskapet Vakttårnet har sendt sine publikasjoner ut over hele verden i millioner av eksemplarer på over 160 språk. Dette redskapet i Jehovas hånd, som nå har vært brukt i over 90 år, har aldri forsøkt å etterligne fortidens «Assur» og ’rose seg mot’ ham som bruker det, nemlig den høyeste Overherre, Jehova.c (Es. 10: 15) Når den ’store trengsel’ begynner, vil både Selskapet Vakttårnet og dets avdelingskontorer rundt omkring på jorden nekte å slutte seg til «dyret», De forente nasjoner, i denne organisasjonens voldsomme, antireligiøse angrep på Babylon den store.

25. a) Hva vil det resultere i at Selskapet nekter å slutte seg til vår tids assyriske ’øks’? b) Hva vil de antireligiøse politiske myndigheter kunne oppløse, men hva kan de ikke oppløse?

²⁵ Hvis Selskapet overlever den voldsomme ødeleggelsen av Babylon den store (kristenheten innbefattet), vil det nekte å slutte seg til vår tids assyriske ’øks’ ved å opphøye seg selv eller rose seg mot Ham som bruker denne «øksen». Det at Selskapet Vakttårnet gjør det, vil helt sikkert tilskynde den assyriske «øksen» i vår tid til å treffe drastiske tiltak mot Selskapet og de kristne vitner for Jehova, som Selskapet representerer og tjener. Slike internasjonale tiltak mot dem som kunngjør Jehovas rike med Kristus som konge, vil være den måten «dyret», De forente nasjoner, kjemper mot «Lammet», herrers herre og kongers konge, på. (Åpb. 17: 14) Det vil være på den måten vår tids assyriske ’øks’ forsøker å rose seg mot Ham som har brukt den til å hogge med. De antireligiøse politiske myndigheter på jorden vil kunne oppløse religiøse korporasjoner som ble lovformelig innregistrert i samsvar med landets tidligere lov, men de vil aldri kunne oppløse det verdensomfattende brorskap, ’hele samfunnet av brødre’, Jehovas kristne vitner, som ikke er innregistrert som en religiøs organisasjon i samsvar med verdslige lover. — 1 Pet. 2: 17; 5: 9, NW.

Befrielse ved krigen i Harmageddon

26, 27. a) Er det mulig at Jehovas kristne vitner kan komme til å høre noe som minner om de ordene «Assur» kom med i sin tid? b) Hvilke oppmuntrende ord, som er gjengitt i Esaias 10: 24—26, vil de som støtter Jehovas universelle overherredømme, da huske på?

²⁶ Ettersom innbyggerne i Jerusalem på kong Esekias’ tid var et bilde på Jehovas kristne vitner, skal vi se litt nærmere på de hovmodige ordene som de assyriske utsendingene kom med i år 732 f. Kr., da de sto foran Jerusalems murer. De sa: «Hvem er det blant alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så [Jehova] skulle redde Jerusalem av min hånd?» (2 Kong. 18: 35) Når dette gamle profetiske drama blir oppfylt i den siste halvdel av den nær forestående ’store trengsel’, vil da den trofaste levning av åndelige israelitter og den ’store skare’ av deres lojale, jordiske medarbeidere få høre noe lignende? I stedet for på dette kritiske tidspunkt å overgi seg til vår tids Sankerib, Satan Djevelen, og hans overmodige, jordiske redskap vil vi som støtter Jehovas universelle overherredømme, huske de oppmuntrende ordene han kom med til Jerusalem på Sions berg:

²⁷ «Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår deg med kjeppen og løfter sin stav over deg, således som de gjorde i Egypt! For bare en liten stund til, så er min [guddommelige] harme til ende, og min vrede vender seg til deres ødeleggelse. Og [Jehova], hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypt.» — Es. 10: 24—26; Dom. 7: 12 til 8: 21; 2 Mos. 14: 1—31.

28. Hva gjorde kong Esekias da situasjonen så mørkest ut i år 732 f. Kr., og hva ble Sankerib varslet om at han kunne vente?

²⁸ Hva kan vi vente når situasjonen ser mørkest ut for Jehovas vitner idet den ’store trengsel’ nærmer seg sin klimaks? I år 732 f. Kr. gikk Sankerib til det ytterste i sin forhånelse av Jehova, som om Jehova ikke var mektigere enn de falske gudene som nasjonene tilba. (2 Kong. 19: 10—13) Kong Esekias la da saken fram for Jehova i hans tempel i Jerusalem. Jehova beroliget ikke bare Esekias gjennom profeten Esaias, men han utfordret også Sankerib, som da befant seg i Libna, noen kilometer fra Jerusalem. (2 Kong. 19: 8, 14—34) Sankerib ble således varslet om at han kunne vente at den Gud som han trosset, ville tilføye ham et knusende nederlag. Jehova gikk deretter til handling og viste at han er en virkelig Gud.

29, 30. a) Hvordan kan Sankerib ha følt det etter at han var blitt refset av Jehova gjennom Esaias? b) Hva skjedde deretter?

²⁹ Hvordan sov Sankerib etter at han hadde fått dette ydmykende varsel fra Jehova gjennom profeten Esaias? Etter en slik motbør var han uten tvil fast bestemt på at han neste dag skulle vise denne Gud, Jehova, noe. Med sin hær på omkring 200 000 mann skulle han, Sankerib, sørge for det. Men først skulle han sove litt. Plutselig senket det seg en merkelig stillhet over hele leiren. Den sank ned over de assyriske hærstyrker som var spredt ut over området som torner og tistler. Deres søvn var ikke normal. Hva hadde hendt?

³⁰ «Og samme natt skjedde det at [Jehovas] engel gikk ut og slo hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir; og da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria Sankerib opp og dro bort og vendte tilbake; og siden holdt han seg i ro i Ninive Men da han en gang tilba i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De kom seg unna og flyktet.» — 2 Kong. 19: 35—37.

31. Hvorfor vil det ikke i oppfyllelsen av det gamle drama lykkes vår tids assyriske ’øks’ å rose seg mot ham som hogger med den?

³¹ Det lyktes altså ikke den assyriske «øksen» å rose seg mot ham som hogg med den. Det vil gå på samme måte i den kommende ’store trengsel’, når vår tids motstykke til Sankerib og hans hær forsøker å rose seg mot den samme Gud ved å true med å utrydde hans vitner fra jordens overflate. Det som vil skje i oppfyllelsen av det gamle, profetiske drama, ble forklart i Vagttaarnet for 1. juli 1946, side 225:

. . . Så vil Jehovas vitner bak hans teokratiske organisasjons sikre murer bli beleiret, og de vil synes truet med undergang av den motbilledlige assyrers, Satans, Djevelens, overveldende hærskarer. Men vi skal ikke engstes for en sådan framtid, for Jehova vil utkjempe slaget for sin rest og deres medarbeidere. Han vil utøve sitt «selsomme verk» i Harmageddon, som han gjorde det for tusener av år siden i Juda land for sin egen og for sin elskede konges skyld. Jehova Gud vil uten tvil ved den samme Guds Sønn, som tjente som den engel som slo de 185 000 mann av Sankeribs hær i hjel og sendte ham vaklende tilbake til en voldsom død, nemlig hans regjerende Konge-Sønn, Jesus Kristus, gå ut til kamp og nedkalle utslettelse over den onde utfordrers verdensorganisasjon. Liksom Sankerib, vil Satan, Djevelen, se sin synlige organisasjon på jorden fullstendig bukke under. Dernest vil han se sin usynlige organisasjon av demoner oppløses i tilintetgjørelse, og endelig vil han selv bli fjernet med makt. Ingen demonmakt vil kunne frelse ham.

32. Hvorfor behøver vi ikke å engste oss for den tid som ligger foran oss, eller å frykte når Jehova begynner å bruke den symbolske «øksen»?

³² En gang i den nærmeste framtid vil derfor vi, Jehovas trofaste vitner, få se hvordan vår Gud gjør bruk av den antireligiøse «øksen» mot Babylon den store. Forferdelig vil den ødeleggelse bli som den bringer over den falske religions verdensrike. Trenger vi å engste oss for den tid da det politiske element i verden blir antireligiøst og gir uttrykk for sitt hat til den store, internasjonale «skjøge», som det tidligere har hatt umoralske forbindelser med? Nei! Verden hater oss allerede, men det gjør ikke Jehova Gud og Jesus Kristus. Og når Jehova begynner å svinge den antireligiøse «øksen», vil det ikke være mot oss, hans lojale vitner. Vi vil få det store privilegium å se hvordan Babylon den store blir hogd ned og brent med ødeleggelsens ild. Vi vet nå at etter denne ødeleggelsen vil den antireligiøse «øksen» forsøke å rose seg mot Hoggeren, Jehova. Dette vil utgjøre en fryktinngytende trusel mot vår eksistens. Men vi behøver ikke å gi etter for frykt for de mennesker som hater vår Gud. Måtte Jehova da være vår frykt!

33. Hvilken engel vil Jehova sende ut for å fullbyrde dommen, og hva vil resultatet bli for Jehova og for hans vitner?

³³ Til den fryktinngytende tid vil nasjonene ha kommet i sin fulle styrke til Harmageddon, slagmarken for det endelige, avgjørende slag mellom Gud og mennesker. (Åpb. 16: 14—16) Tiden vil da være inne til at Jehova iverksetter sin største domsfullbyrdelse over sine fiender. Den vil komme over den antireligiøse «øksen», som Jehova da har lagt fra seg. Denne antireligiøse «øksen» vil aldri bli i stand til å svinge seg selv for å hogge oss i stykker. Jehova, hærskarenes Gud, vil sende ut sin største engel, erkeengelen Jesus Kristus, for at han skal slå ned den større Sankeribs, Satan Djevelens, angrepsstyrker og la dem falle i en søvn som de aldri vil våkne opp av. Hvilken befrielse fra den antireligiøse «øksen» vil ikke det bli for oss når den ’store trengsel’ når sin klimaks! Og noe som er av aller største betydning, er at det vil bli til opphøyelse av «[Jehova], hærskarenes Gud» gjennom hans trofaste redskap, Jesus Kristus, den større Esekias!

34. Hvordan vil det gå med den sanne religion og med dem som praktiserer den nå?

³⁴ Vær derfor ved godt mot alle dere nidkjære vitner for Jehova! Den sanne religion, den bibelske form for tilbedelse som vi praktiserer, vil aldri bli fjernet fra jordens overflate. Sammen med denne tilbedelse av den eneste levende og sanne Gud, Jehova, hvis aktive vitner vi nå er, vil vi bli bevart gjennom den voldsomme enden på hele denne onde tingenes ordning og komme inn i Jehovas uforgjengelige, nye tingenes ordning. Der skal den rene tilbedelse av ham blomstre til evig tid under den større Esekias’, kongen Jesu Kristi, styre.

[Fotnoter]