Kapittel 9

Den nye ordning, som blir frambrakt ved den hellige ånd

 1. Hvorfor vil den kommende ordning trass i det som sies i Predikeren 1: 9, virkelig være noe nytt?

NÅR vi taler om en kommende ordning som blir frambrakt ved den hellige ånd, kan vi virkelig si: «Se, dette er noe nytt.» Følgende regel, som den vise kong Salomo framsatte, vil ikke kunne anvendes på den: «Det er intet nytt under solen.» (Predikeren 1: 9, 10) Det Salomo sa, har vist seg å være sant inntil nå hva menneskenes livsmønster og de menneskelige regjeringers oppkomst og fall angår. Men den tingenes ordning som himmelens og jordens Skaper om kort tid vil innføre, vil virkelig være noe nytt, noe som er uten sidestykke i hele menneskehetens historie.

 2. Hvorfor kan vi vente at den hellige ånd vil stå bak den lovte, nye ordning?

² Den hellige ånd vil stå bak den kommende, nye ordning. Og hvorfor skulle den ikke gjøre det? Det var den som sto bak nedskrivingen av Bibelen, og denne inspirerte boken inneholder nettopp det gode budskap om en fredfylt, ny ordning for den lidende menneskehet. Når den til slutt blir innført, i løpet av vår generasjon, vil alle som får oppleve det, fylt av glede si: «Dette er virkelig noe nytt!» Den allmektige Gud, Jehova, vil holde sitt løfte: «Se, jeg gjør alle ting nye.» — Åpenbaringen 21: 5.

 3. a) Hvilke nye ting taler Åpenbaringen om? b) Hvorfor vil Guds nye ordning ikke være noe lappverk?

³ Åpenbaringen, den siste boken i Bibelen, omtaler en rekke nye ting — et «nytt navn», en «ny sang», «en ny himmel og en ny jord» og det «nye Jerusalem». (Åpenbaringen 2: 17; 3: 12; 5: 9; 14: 3; 21: 1, 2) Dette er oppmuntrende å tenke på og tale om, og de som forstår hvilke nye ting Jehova har i beredskap for menneskene, blir tilskyndt til å ’synge for Jehova en ny sang’. (Salme 96: 1; 98: 1; 144: 9; 149: 1) Jehovas nye ordning vil ikke være noe lappverk, en forbedring av menneskenes gamle ordning. Den vil ikke være et forsøk på å bevare så mye som mulig av den gamle ordning og bare innføre visse forandringer, mens det fortsatt er menneskenes gamle ordning som utgjør selve grunnlaget for det hele. En slik ordning ville aldri bli tilfredsstillende. Jesus Kristus selv sa en gang:

«Ingen river en lapp av et nytt kledebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers ville den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges; men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.» — Lukas 5: 36—38.

 4. Hvorfor vil det gamle, gjenoppbygde Jerusalem ikke spille noen rolle i forbindelse med den nye ordning?

⁴ Den ordning Gud har forutsagt at han vil innføre til gagn for menneskene, vil i samsvar med denne illustrasjonen være noe helt nytt. Det gamle Jerusalem i Midtøsten vil ikke spille noen rolle i denne forbindelse i det hele tatt. Da Gud fullbyrdet sin dom i år 70 e. Kr., lot han datidens Jerusalem bli ødelagt. Det Jerusalem som er blitt bygd siden, er ikke blitt bygd på hans befaling og heller ikke av hans godkjente folk. (Johannes 4: 21) Det er det nye Jerusalem som nå er av betydning. Det vil ikke være en by her på jorden, på det sted hvor det gamle Jerusalem lå. Det nye Jerusalem er en himmelsk by. Vi behøver bare å undersøke den beskrivelse vi finner i Åpenbaringen 21: 9 til 22: 3, for å bli klar over at den aldri ville kunne få plass der hvor det gamle Jerusalem lå. I den inspirerte beskrivelsen av det nye Jerusalem blir denne byen omtalt som «bruden, Lammets hustru».

 5. Hva blir det nye Jerusalem sammenlignet med, og hvordan svarer dette til det som sies i Sakarias 9: 9?

⁵ «Og jeg så,» sier apostelen Johannes, «den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» (Åpenbaringen 21: 2) Akkurat som det nye Jerusalem her blir sammenlignet med en kvinne, en brud, en hustru, ble det gamle Jerusalem sammenlignet med en kvinne. Da Jesus red inn i Jerusalem den 9. nisan (den 27. mars) i år 33 e. Kr. som en tronarving som red inn i byen for å bli kronet, ble profetien i Sakarias 9: 9 oppfylt. Der leser vi: «Fryd deg storlig, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, . . . ridende på et asen, på aseninnens unge fole.» — Matteus 21: 4, 5.

 6. Hva kan sies om det nye Jerusalem sammenlignet med den gamle byen hva skjønnhet angår, og hvordan kommer det ned av himmelen fra Gud?

⁶ Fortidens jordiske Jerusalem ble omtalt som «den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede». (Klagesangene 2: 15; Salme 48: 2, 3; 50: 2) Denne byen kunne likevel ikke måle seg med det himmelske, nye Jerusalem hva skjønnhet og herlighet angår. Denne herlige, nye byen kommer ned «av himmelen fra Gud». På hvilken måte gjør den det? Ved at denne nye regjering skriver seg fra Gud, og ved at den utøver sin makt og myndighet over jorden, til evige velsignelser for menneskene. — Åpenbaringen 21: 2.

 7. På hvilken måte er den hellige stad, det nye Jerusalem, «Lammets hustru»?

⁷ I hvilken forstand er den hellige stad «bruden, Lammets hustru»? Den er det fordi den består av menigheten av Kristi salvede disipler, hans medarvinger til det messianske rike. (Efeserne 5: 25—27; 2 Korintierne 11: 2; Åpenbaringen 19: 7, 8; 22: 17) Angående hver enkelt av disse sa den herliggjorte Jesus: «Jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye.» (Åpenbaringen 3: 12) De som utgjør «bruden», er åndelige israelitter, som er tatt inn i den nye pakt, og deres antall er 144 000. Jesus Kristus bygger dem på seg selv som ’klippen’, og hans 12 apostler hviler som sekundære grunnsteiner på ham. — Matteus 16: 18; Åpenbaringen 7: 4—8; 14: 1—5; 21: 14.

 8. I hvilken forstand vil Kristi 144 000 medarvinger bestå av herskere som utgjør noe helt nytt?

⁸ Den himmelske brudgoms, Jesu Kristi, 144 000 medarvinger vil ikke innbefatte noen verdslige politikere, ikke engang noen av kristenhetens politiske eller religiøse overhoder, som har hersket i kristenheten. De utgjør en atskilt, himmelsk gruppe herskere, noe helt nytt. Ettersom de ikke lenger er mennesker, har de fått del i «guddommelig natur». De er en «ny skapning». (2 Peter 1: 4; 2 Korintierne 5: 17) De har oppfylt de krav en disippel på jorden må oppfylle for å få komme inn i det himmelske rike. De er blitt «født på ny», «født av vann og Ånd», «født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud». (Johannes 1: 12, 13; 3: 3, 5) I Romerne 6: 5, 8 kan Kristi åndsavlede disipler lese: «For er vi blitt forent med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans oppstandelse. Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham.»

 9. Hva slags oppstandelse fikk Jesus del i?

⁹ Hva skal forstås med «likheten med hans oppstandelse»? For å finne svaret kan vi spørre: Hvordan ble Kristus oppreist? I 1 Peter 3: 18 leser vi: «Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden.»

10. a) Hva var Guds hensikt da han «laget» det kjødelige legeme til sin Sønn på jorden? b) Hvordan måtte Jesus bli oppreist for å få liv igjen etter at han hadde lidt døden i kjødet?

¹⁰ Ved at Gud sendte sin Sønn i «syndig kjøds lignelse», ydmyket han ham og gjorde ham «lite ringere enn englene». (Romerne 8: 3; Hebreerne 2: 7—9; Salme 8: 6) Men det var ikke Guds hensikt at hans enbårne Sønn skulle fortsette å være en skapning av kjøtt og blod i all evighet, at han for alltid skulle være ringere enn englene i himmelen. Gud hadde til hensikt å herliggjøre ham og gjøre ham langt høyere enn englene på grunn av hans trofasthet like til døden i kjødet. Det fullkomne, menneskelige legeme som Gud på mirakuløs måte «laget» for Jesus på jorden, var derfor det legeme Jesus frambar som et offer til Gud én gang for alle. Det ble gitt til gagn for menneskene, slik at det kunne være til føde for dem, i likhet med brød, akkurat som Jesus sa: «Det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.» (Hebreerne 10: 1—10; Johannes 6: 51) Hvis Jesus skulle bli oppreist til liv igjen etter at han hadde ’lidt døden i kjødet’, måtte han derfor bli «levendegjort i ånden» som en himmelsk åndesønn av Gud.

11. Hvordan må Kristi åndsavlede disipler bli «levendegjort» for å få del i «likheten med hans oppstandelse», og hvordan er dette i harmoni med 1 Korintierne 15: 42—54?

¹¹ I likhet med Jesus Kristus må hans åndsavlede disipler være «tro inntil døden» i kjødet. (Åpenbaringen 2: 10) For å kunne bli forent med ham «ved likheten med hans oppstandelse» må de også i likhet med ham bli «levendegjort i ånden», som åndeskapninger. I 1 Korintierne 15: 42—54 leser vi om den oppstandelse de vil få del i:

«Det sås i forgjengelighet; det oppstår i uforgjengelighet; det sås i vanære, det oppstår i herlighet; det sås i skrøpelighet, det oppstår i kraft; der sås et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det òg et åndelig legeme. Således er det òg skrevet: Det første menneske, Adam, ble til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, deretter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er òg de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal òg de himmelske være, og liksom vi har båret den jordiskes bilde så skal vi òg bære den himmelskes bilde. Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, i et nå, i et øyeblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.»

EN NY OPPSTANDELSE

12. a) Hva slags oppstandelse må Kristus ha fått i betraktning av det som sies om hva slags oppstandelse de 144 000 får del i? b) Hvorfor er dette en ny oppstandelse, og hva er det som gjør den til den «første oppstandelse»?

¹² Det er en slik oppstandelse til uforgjengelighet og udødelighet i et «åndelig legeme» Romerne 6: 5 omtaler som «likheten med hans oppstandelse». Det betyr at Jesus Kristus selv fikk en slik oppstandelse, ikke en oppstandelse til liv i et fysisk legeme, som er forgjengelig og dødelig og ringere enn englenes, men til liv i et åndelig legeme og som «en levendegjørende ånd». (1 Korintierne 15: 45) Nå kan vi forstå hvorfor Jesus etter sin oppstandelse måtte materialisere seg eller ikle seg menneskelige legemer med klær for å kunne vise seg for sine disipler i løpet av de 40 dagene før han vendte tilbake til himmelen. Dette er virkelig en ny oppstandelse, en oppstandelse som er usynlig for menneskeøyne. Denne oppstandelsen finner sted før den oppstandelse menneskene i sin alminnelighet vil få del i. Den står også i en særstilling hva betydning angår. Den blir derfor omtalt som den «første oppstandelse». Det er denne oppstandelse apostelen Paulus kaller den «tidlige oppstandelse». Kristi medarvinger får del i den. (Filippenserne 3: 11, NW) Det er disse som blir omtalt i Åpenbaringen 20: 4—6:

«De ble levende og regjerte med Kristus i tusen år. . . . Dette er den første oppstandelse. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.»

13. Hvilken regjeringsorganisasjon vil denne første oppstandelse frambringe til gagn for menneskene, og hvordan blir den omtalt i 2 Peter 3: 13?

¹³ De som utgjør «bruden, Lammets hustru», får således del i den samme slags oppstandelse som Brudgommen, Jesus Kristus, fikk del i. Forstår vi nå hva som vil bli frambrakt ved en slik oppstandelse? Det vil bli frambrakt en gruppe uforgjengelige, udødelige herskere som vil regjere til gagn for hele menneskeheten. Ingen av menneskenes jordiske herskere har vært udødelige. (1 Timoteus 6: 15, 16) Jesus Kristus og hans 144 000 medkonger og medprester vil overgå enhver jordisk regjering menneskene har hatt i løpet av sin 6000 år lange historie. Det vil bli den aller beste regjering Gud kunne gi menneskene. Den vil fjerne alle menneskelige regjeringer, som blir ledet av Satan Djevelen og hans demoner. Ved hjelp av denne regjering vil Gud innføre sin nye ordning på jorden, for den vil utgjøre de nye «himler». — 2 Peter 3: 13.

14. a) Hva må skje med de nåværende gamle «himler» over menneskene? b) På hvilken måte vil den nye regjering utgjøre en ’himmel’?

¹⁴ De regjerende «himler» som menneskene har frambrakt, må forsvinne sammen med sin usynlige leder, Satan Djevelen, «denne verdens fyrste». (Johannes 12: 31) De kommer til å bli tilintetgjort i nær framtid, i den «store trengsel», som når sitt høydepunkt i Harmageddon, da «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» blir utkjempet, den krig som vil føre til en storslagen seier for Jehova, himmelens og jordens Overherre. (Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—21; Daniel 2: 44) Disse nye «himler», denne regjering, vil få ubestridd makt og fullstendig kontroll over jorden. Denne regjering vil ikke bare være himmelsk i åndelig forstand, men på en reell måte, ved at den består av åndelige herskere, herskere som har «guddommelig natur», og som er udødelige, uforgjengelige. (2 Peter 1: 4) Hvor velsignet vil vi ikke bli når vi vil få oppleve oppfyllelsen av det apostelen Johannes så i et syn! Vi leser hans fengslende beskrivelse:

«Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. Og jeg hørte en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» — Åpenbaringen 21: 1—4.

DEN ÅND SOM STØTTER KONGEN AV DAVIDS SLEKTSLINJE

15, 16. a) Hvem var stamfar til Israels konger i Davids slektslinje? b) Hvordan ble denne stamfar lik en rotstubb med dens røtter, og hvem var hans fremste etterkommer?

¹⁵ Senere i det syn Johannes fikk, sa den himmelske brudgom, Jesus Kristus: «Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» (Åpenbaringen 22: 16) Kong Davids far var Isai fra Betlehem, en mann som tilhørte Juda stamme. Jesus var derfor en etterkommer av Isai gjennom David. Som kong Davids far var Isai også stamfar til Israels konger i Davids slektslinje.

¹⁶ Davids rike ble sammenlignet med et tre som hadde sine røtter i Davids far, Isai. I år 607 f. Kr., da byen Jerusalem ble ødelagt og dens konge ble bortført til Babylon, ble dette «tre» felt. Davids rike ble aldri gjenopprettet i Jerusalem. Det som var igjen, kunne sammenlignes med en rotstubb og dens røtter. Dette var et bilde på Davids far, Isai. Det hersket ikke lenger noen konge som var en etterkommer av Isai, over Israel. Men det var fortsatt livskraft i denne rotstubben og dens røtter, for det fantes fortsatt etterkommere av Isai gjennom kong David. Det fremste medlem av denne slektslinjen framsto da Messias, Jesus, ble født.

17. a) Hvordan gjenreiste Jesus Kristus det rike hvis konger Isai var stamfar til? b) Når begynte dette riket å herske, og hvilken kraft er det som hviler over kongen?

¹⁷ Ettersom Jesus ble født av den jødiske jomfruen Maria i Betlehem, ble han som en «kvist» på Isais stubb og som et «skudd» fra Isais røtter. Som sådan kunne han gjenreise det rike som hadde sin rot i Isai, de israelittiske kongers far. Da Jehova Gud salvet Jesus med den hellige ånd, ble denne symbolske «kvist» eller dette symbolske «skudd» den framtidige konge i Davids rike. I 1914, da hedningenes tid endte, innsatte Gud ham som konge i himmelen. I Esaias 11: 1—5 leser vi om ham:

«Men en kvist skal skyte fram av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og [Jehovas] Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om [Jehova] og frykt for ham. Han skal ha sitt velbehag i [Jehovas] frykt, og han skal ikke dømme etter det hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det hans ører hører, men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine leppers ånde. Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.»

18. a) Hvordan slår den symbolske kvist jorden med sin munns ris? b) Hvordan dreper han den ugudelige med sine leppers ånde?

¹⁸ I den forestående «store trengsel» vil den symbolske «kvist» av «Isais stubb» virkelig «slå jorden med sin munns ris». De kongelige befalinger som utgår fra hans munn, vil være som et ris som vil knuse den menneskelige samfunnsordning, den gamle tingenes ordning. Hans befalinger er utvetydige og maner til handling. De utgår fra hans lepper og har en dødbringende virkning på hans gjenstridige fiender på jorden.

19. Hvordan utfrir kongen, støttet av Guds ånd, for alltid de ringe og saktmodige av deres onde undertrykkeres hånd?

¹⁹ Det at Jesus taler til sine onde fiender med en domsfullbyrders myndighet, blir også billedlig framstilt ved et «skarpt sverd» som går ut av hans munn, for at han med det «skal slå hedningene» eller nasjonene og «styre dem med jernstav». (Åpenbaringen 19: 11—15) På denne måten utfrir den messianske konge støttet av Jehovas ånd de ringe og saktmodige på jorden. Når han hersker sammen med sine 144 000 medkonger, vil han ikke tillate at onde undertrykkere igjen får makt på jorden.

20. Hvilken gjeninnsamling blir forutsagt i Esaias 11: 12, hvor blir de som blir samlet inn, ført, og hvilke forhold hersker der?

²⁰ Helt siden det symbolske «skudd» fra Isais røtter ble innsatt på tronen da hedningenes tid endte i 1914, har han oppfylt enda en del av profetien i Esaias, kapittel 11. Han har sørget for at de som tilhører levningen av hans salvede medarvinger, som under og etter den første verdenskrig var blitt atspredt på grunn av forfølgelse, er blitt samlet inn fra alle jordens kanter. Han har ført dem inn i et åndelig paradis, hvor de lever i fred og harmoni med Gud og frambringer en overflod av «Åndens frukt». (Galaterne 5: 22, 23) Den dyriskhet som kjennetegner verden, får ikke innpass der. (Esaias 11: 6—9) Esaias beskrev i sin profeti innsamlingen og gjenreisningen av det åndelige Israel på denne måten:

«På den tid skal hedningefolkene søke [vende seg spørrende, NW] til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag, og hans bolig skal være herlighet. På den tid skal [Jehova] ennå en gang rekke ut sin hånd for å vinne levningen av sitt folk, de som blir reddet fra Assyria og Egypt og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øyer. Og han skal løfte et banner for folkene og samle de fordrevne av Israel og sanke de atspredte av Juda fra jordens fire hjørner.» — Esaias 11: 10—12.

21. Hva blir det symbolske «skudd» fra Isais retter her omtalt som, og hvordan tjener han som et «banner» for folkeslagene?

²¹ Her tales det også om Isais symbolske «rotskudd». Da hedningenes tid endte i 1914, ble denne messianske konge innsatt på tronen. Ettersom det er blitt kunngjort verden over at han er den regjerende konge, har han tjent som et «banner» som alle de atspredte medlemmene av levningen av åndelige israelitter har måttet samle seg om. De som på den måten er blitt innsamlet, har siden levd i samsvar med sin salvelse ved å forkynne den messianske konge og hans rike for hele menneskeheten.

22. Hvem har enkeltindivider blant hedningefolkene nå vendt seg spørrende til, hvem har besvart deres spørsmål, og hva er resultatet blitt?

²² Hundretusener fra alle hedningefolk eller nasjoner har nå vendt seg spørrende til den messianske konge, som blir sammenlignet med et banner. De er blitt overbevist om at den herliggjorte Jesus Kristus virkelig er Jehovas lovte Messias. Den salvede levning, som har kunnet besvare deres spørsmål, har hjulpet dem til å bli det. De har med glede stilt seg på Jehovas messianske rikes side og hilst det som hele menneskehetens eneste håp. De utgjør allerede en «stor skare», og hvor mange denne skaren kommer til å bestå av når den «store trengsel» begynner, vet vi ikke. — Åpenbaringen 7: 9—17.

«EN NY JORD»

23. Hvilket solid grunnlag vil Jehova gi den ’nye himmel’- og den ’nye jord’, og hva vil det kanskje bli nødvendig for ham å gjøre for å føre sitt folk inn i den nye ordning.?

²³ Den onde, gamle ordning, som ser ut til å være så grunnfestet på jorden, må bli tilintetgjort. Jehova er nå i ferd med å gjøre alt i stand for den herlige, nye ordning. Han har ’plantet’ den ’nye himmel’, den nye regjering, og han har sørget for at den er så fast forankret i hans universelle organisasjon at mennesker eller demoner ikke kan fjerne den. Den ’nye jord’ som han skaper, vil være bygd på et så solid grunnlag at ikke noe kan ryste eller ødelegge den. Han vil føre levningen av det åndelige Israel og den ’store skare’ inn i denne nye ordning, selv om det skulle bety at han må gjøre det samme som han gjorde på Moses’ tid, da han rørte opp havet så dets bølger bruste, og laget en korridor som hans utfridde folk kunne gå gjennom. I Esaias 51: 15, 16 sier han:

«Jeg er [Jehova] din Gud, som rører opp havet så dets bølger bruser — [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn. Og jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.»

24. I hvis munn har Jehova lagt sitt ord, og hvorfor har han dekket dem med sin hånds skygge?

²⁴ Ingen hindring som Jehovas fiender kan legge i hans vei, vil vise seg å være uovervinnelig for ham. Han har handlet på samme måte med levningen av det åndelige Israel som han handlet med sitt utvalgte folk da han gjennom mellommannen Moses la sine ord i deres munn og deretter dekket dem med sin hånds skygge og ledet dem inn i det lovte land. Han har lagt sine ord, det budskap han vil ha forkynt, i den åndelige levnings munn, slik at den har kunnet forkynne dem for hele verden, til frelse for seg selv og dem som gir akt på det de hører. En «stor skare» av «andre får» har reagert positivt på det de har hørt, og har tatt Guds ord i sin munn. Fordi alle disse er blitt hans kristne vitner, dekker Jehova dem med sin hånds skygge og beskytter dem i denne verden.

25. a) Hva vil Jehova gjøre den beskyttede levning til en del av, og hva vil han si til den? b) Hva vil Gud la den ’store skare’ få utgjøre, og hvis folk vil det bli sagt at den er?

²⁵ Jehova har en hensikt med å handle på denne måten. Han vil i sin tid gjøre dem som utgjør den trofaste levning, til en del av den ’nye himmel’, den nye regjering, som kongen Jesu Kristi medarvinger. Hva dem som tilhører den ’store skare’ av de «andre får», angår, vil Jehova la dem få være de første som utgjør det nye, jordiske samfunn, den ’nye jord’, i den nye ordning. Ved at Jehova bevarer dem som utgjør den trofaste levning av det åndelige Israel, gjennom den forestående «store trengsel», vil han si til disse åndelige israelitter, som har ’kommet til Sions berg og det himmelske Jerusalem’: «Du er mitt folk.» (Hebreerne 12: 22; Esaias 51: 16) Guds beskyttende «bolig» vil også være med dem som tilhører den ’store skare’, og som Åpenbaringen 21: 3 sier, vil de «være hans folk».

26. Hvilken ånd vil ikke finnes i den nye ordning, og hvilken ånd blir de som håper på å få komme inn i den, allerede nå fylt med?

²⁶ Guds hellige ånd vil være virksom i og gjennomtrenge hele den verdensomfattende, nye ordning. Jehova vil ha fjernet den nedbrytende «ånd som nå er virksom i vantroens barn». Disse «vantroens barn» vil ha blitt tilintetgjort i den ’store trengsel’, og Satan Djevelen og hans demoner vil ha blitt kastet i avgrunnen. (Efeserne 2: 2; Åpenbaringen 20: 1—3) De som håper å få overleve den forestående «store trengsel» og komme inn i den nye ordning, vil forberede seg med tanke på det ved å sørge for å bli «fylt av Ånden», som kommer fra Gud. — Efeserne 5: 18.

27. Hvilke ting som selv den moderne legevitenskap ikke kan gjøre, vil finne sted i den nye ordning?

²⁷ Vi kan bare forsøke å forestille oss hvordan det vil være her på jorden etter at Harmageddon-krigen, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», er blitt utkjempet og Satan og hans demoner er blitt kastet i «avgrunnen». Da vil den hellige ånd fritt kunne virke overalt på jorden. Vi husker hvilken bemerkelsesverdig måte den hellige ånd virket på da Jesus Kristus og hans apostler var på jorden for 1900 år siden. Det fant sted store mirakler til usigelig glede for dem som høstet gagn av det. Vår tids avanserte legevitenskap har ingenting å stille opp som kan sammenlignes med de øyeblikkelige helbredelser som den gang fant sted ved den hellige ånd. Døde ble til og med oppreist. Men noe som var enda bedre, var at det også fant sted en åndelig helbredelse ved at det gode budskap om Jehovas messianske rike ble kunngjort. De som var i trelldom under den falske, tradisjonelle, dødbringende religion, ble utfridd.

HVA DEN NYE ORDNING VIL BRINGE

28. Hva vil levningen delta i i den nye ordning, og hvor lenge?

²⁸ De mirakler som fant sted da den kristne menighet ble grunnlagt, var virkelig noe enestående. Men det som fant sted den gangen, var bare et forhåndsglimt av det som vil bli utrettet ved den hellige ånd i Jehovas nye ordning. Vi kan vente at de som tilhører levningen, og som får overleve, vil få være med på det interessante arbeid som vil bli utført til å begynne med i den nye ordning. Men hvor lenge de vil være der, sier ikke Bibelen noe om. Levningens medlemmer ser fram til et «bryllup» — Lammets himmelske bryllup, da han vil bli forent med sin «brud», den fullstendige menighet. Når tiden for det er kommet, vil de forlate den jordiske skueplass og oppnå den glede å bli belønnet med å få del i den «første oppstandelse». De må derfor være trofaste like til døden.

29. Vil den ’store skare’ få se oppstandelsen av brudeklassen? Hvilken oppstandelse vil den bli vitne til?

²⁹ Brudeklassens oppstandelse vil være usynlig for den ’store skare’, som overlever den ’store trengsel’, og som håper å få leve for evig i det gjenopprettede paradis på jorden. Men det vil finne sted en oppstandelse på jorden som den ’store skare’ vil bli vitne til. Den vil finne sted i den «time» da Gud ved Kristus skal oppreise de døde.

30. Hva vil avgjøre hvorvidt oppstandelsen av de gjenløste døde vil føre til evig liv eller til evig fordømmelse for dem?

³⁰ Jesus Kristus ser selv fram til denne time. Han nevnte den da han omtalte den dag da verden skulle bli dømt. Han sa: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Johannes 5: 27—29) Når det gjelder alle disse, som vil få en oppstandelse på grunnlag av Jesu Kristi gjenløsningsoffer, vil alt avhenge av hvilken kurs de i framtiden følger under Kristi rikes styre. Det vil være det som avgjør hvorvidt deres oppstandelse vil føre til evig liv for dem på en paradisisk jord, eller til at de blir dømt til evig tilintetgjørelse. De som lar den hellige ånd, som da virker overalt, få være drivkraften i sitt liv, vil oppnå evig liv i paradiset. De som motstår den hellige ånd; som virker på en så tydelig måte, vil få den straff som synd mot den hellige ånd medfører, nemlig evig død.

31. Hvilket løfte som kongen Jesus Kristus ga den dagen han døde føler han seg fortsatt forpliktet til å holde, og når vil’ timen’ til det være inne?

³¹ Den himmelske konge, Jesus Kristus, føler seg fortsatt forpliktet til å oppfylle det løfte han ga den velvillig innstilte ugjerningsmannen som døde ved siden av ham på Golgata den mørke dagen den 14. nisan i år 33 e. Kr. Denne ugjerningsmannen er naturligvis nå død og husker ingenting. (Predikeren 9: 5, 10) Men den herliggjorte Jesus Kristus husker de ordene han sa til denne medfølende mannen: «Sannelig sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradis.» (Lukas 23: 39—43, NW) I betraktning av at Jesus her taler om paradiset, forstår vi at den «time» da Jesus vil la ugjerningsmannen få høre hans røst, ikke vil komme før gjenopprettelsen av paradiset på jorden er kommet godt i gang, slik at den oppstandne ugjerningsmannen kan se forandringen på jorden. Ved at ugjerningsmannen innretter sitt liv i samsvar med den hellige ånd, som utgår fra Gud gjennom Jesus Kristus, kan hans oppstandelse bli en oppstandelse som fører til evig liv i paradiset, som vil omfatte hele jorden.

32. Hvilken «sky» av vitner som blir nevnt i Bibelen, vil være blant dem som får en oppstandelse til jordisk liv?

³² Vi som da lever på jorden, vil ikke bare kunne ta imot venner og slektninger som er blitt utfridd av døden, men også trofaste menn og kvinner som var vitner for Jehova i gammel tid, og som ble ledet av den hellige ånd. Disse tilhører den store «sky av vitner» som omfatter alle fra og med den første martyr for Jehova, Abel, til og med døperen Johannes. (Hebreerne 11: 2 til 12: 1) Disse vil uten tvil øve stor innflytelse i den nye ordning.

33. Hvilken offisiell stilling vil menn som tilhører denne «sky», sammen med andre få, og mellom hva vil de uten tvil tjene som et kommunikasjonsledd?

³³ Fra disse vil kongen Jesus Kristus ta de menn som han vil ’sette til fyrster på den hele jord’. (Salme 45: 17) Men det vil allerede være «fyrster» på jorden før de oppstår. Hvem vil det være? Det vil være menn blant dem som tilhører den ’store skare’, og som har overlevd den «store trengsel», menn som er blitt utnevnt til å tjene som slike «fyrster» fra begynnelsen av i den nye ordning. (Åpenbaringen 7: 9—17; Esaias 32: 1, 2) Men alle disse «fyrster» vil være synlige, jordiske representanter for den ’nye himmel’, den nye himmelske regjering, som vil bestå av Jesus Kristus og hans 144 000 medarvinger. Disse «fyrster» vil uten tvil tjene som et kommunikasjonsledd mellom det usynlige rike og det synlige, jordiske samfunn av gjenløste mennesker, den ’nye jord’.a

34. Hvordan vil Jesus Kristus i den nve ordning handle i samsvar med titlene «veldig Gud, evig fader, fredsfyrste»?

³⁴ I den nye ordning vil det herske uforstyrret fred over hele jorden. Denne ordning vil være underlagt det kongelige styre som vil bli utøvd av ham som av sin himmelske Far ble utnevnt til å bære titlene «rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste», ham hvis herredømme skulle «bli stort», og under hvis styre freden skulle bli «uten ende». (Esaias 9: 6, 7) Han blir kalt «evig fader», for hans styre vil være et faderlig styre, som vil skjenke alle hans lydige undersåtter liv. Han vil være en mektig gud, for han vil være en gudlignende dommer, men han vil ikke bli tilbedt av menneskene på jorden, som nyter godt av det han gjør. — Salme 82: 1—6; Johannes 1: 1; 10: 33—36.

35. Bare hvem vil da bli tilbedt som Gud?

³⁵ Jehova alene vil da bli tilbedt, for det sies om den nye ordning: «Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Satan Djevelen, «denne verdens gud», vil ikke være den nye ordnings gud. (2 Korintierne 4: 4) Tilbedelsen av Djevelen og demonene vil være utryddet. Bare Jehova vil bli tilbedt som Gud.

36. Hvilken frukt vil sette sitt preg på den nye ordning, men hvem vil bli sloppet løs når Kristi tusenårige styre er til ende?

³⁶ Den hellige ånd vil gjennomtrenge hele den nye ordning. (Salme 139: 7—10) Denne ånds «frukt», som er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet, vil sette sitt preg på det jordiske paradis. (Galaterne 5: 22, 23) Slike fruktbare tilstander vil herske på jorden under hele Kristi tusenårige styre. Men hva vil så skje? Da vil Satan og hans demoner komme opp av avgrunnen. De vil bli løslatt for «en kort stund». Ved å benytte seg av bedrag vil de igjen forsøke å beherske hele jorden ved hjelp av den «ånd som nå er virksom i vantroens barn». I hvilken utstrekning vil de lykkes i sine forsøk på å motarbeide Guds hellige ånd? — Åpenbaringen 20: 3.

37. a) I hvilken utstrekning vil Satan og hans demoner kunne påvirke menneskene i den nye ordning til å handle i strid med den hellige ånd? b) Hvordan vil Jehova for alltid bli opphøyd?

³⁷ De vil bare kunne få et begrenset antall av de fullkommengjorte mennesker til å begå den utilgivelige synd mot den hellige ånd. De som følger en slik handlemåte, avskjærer seg selv fra Jehova Gud, den himmelske Kilde til livets ånd. Det betyr evig død, den «annen død», for dem. Men hva med det store flertall av menneskene i deres vakre, paradisiske hjem? I deres tilfelle vil den hellige ånd vinne en herlig seier. Deres evigvarende kjærlighet til den hellige ånd vil få dem til å motstå Satans forsøk på å friste og bedra dem. De vil ta et urokkelig standpunkt for hele universets rettmessige Overherre, Jehova Gud. Det at de på den måten bevarer sin trofasthet under den endelige prøve, fører til evig opphøyelse av Jehovas navn. Det fører til at tidenes store stridsspørsmål i forbindelse med Jehovas skapningers uselviske ulastelighet overfor ham som universets Overherre blir avgjort én gang for alle. Det er klart og tydelig blitt bevist at Satans anklage var falsk, og at Jehova alltid er sanndru. (Romerne 3: 4) Den ’korte stund’ da Satan vil være løslatt, vil da være forbi. Han og hele hans «ætt» vil bli knust og tilintetgjort for evig som en oppfyllelse av det løfte Jehova ga i Eden. (1 Mosebok 3: 15; Åpenbaringen 20: 7—15) Halleluja!

38. Hvordan vil framtiden for de menn og kvinner som da fortsetter å være fylt med den hellige ånd, i all evighet fortone seg?

³⁸ Vil vi være til stede da og være vitne til at alt ondt for evig blir fjernet fra himmelen og jorden, og så ha en evig framtid foran oss? Alle de menn og kvinner som har fortsatt å være fylt med den hellige ånd, og som har bevart en ubrytelig hengivenhet overfor vår Herres, Jesu Kristi, Gud og Far, vil oppnå evig lykke. De som Gud har funnet verdige til å få det evige livs gave, vil oppnå evig ungdom som fullkomne mennesker i et paradis hvis skjønnhet aldri vil forgå, og hvor forutsetningene for å leve et gledebringende liv alltid vil være til stede. De vil alltid ønske å leve i harmoni med den hellige ånd, som alltid har stått bak den nye ordning, som har brakt en slik ære til Gud. Måtte vi vise oss verdige til å få leve i denne nye ordning! La oss i samsvar med dette oppriktige ønske så lenge vi befinner oss i denne fiendtlige verden, alltid be slik som salmisten David ba til Gud:

«Fri meg fra mine fiender, [Jehova]! Hos deg søker jeg ly. Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede meg på jevnt land!» — Salme 143: 9, 10.

39. Hva vil vi til slutt si til dem som allerede nå ønsker å leve i harmoni med Guds ånd?

³⁹ Til dem som allerede nå oppriktig ønsker å leve i samsvar med Guds helliggjørende, virksomme kraft, vil vi derfor til slutt si: «Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med eder alle!» — 2 Korintierne 13: 13.

[Fotnote]