Et presteskap som utfører en effektiv tjeneste
«I skal kalles [Jehovas] prester, vår Guds tjenere skal de kalle eder.» — Es. 61: 6.
1. Hvorfor har mange presteskap opp gjennom historien sviktet sin oppgave?
BÅDE den gamle og den moderne historie forteller hvordan det har vært dannet tallrike presteskap som har hevdet at de har vært i stand til eller hatt myndighet til å bringe menneskene nærmere Gud og hjelpe dem til å oppnå Guds velsignelse. Ettersom disse presteskapene ikke har vært kalt av Gud og ikke har vært ordinert av ham, men av mennesker, og ettersom de stort sett har vært dannet av selviske personer som har ønsket å få en høy stilling, har de ikke frambrakt noen gode resultater. Oppriktige mennesker må innrømme at menneskeheten i dag driver lenger og lenger bort fra Skaperen, Jehova Gud, og at den etter alt å dømme kommer til å utslette seg selv i en atomkrig. Hvor viktig er det ikke at oppriktige mennesker nå i denne kritiske tiden får lære om den barmhjertige foranstaltning Gud har truffet i forbindelse med et presteskap som har alle de kvalifikasjoner som er nødvendige for at det skal kunne utføre en effektiv tjeneste!
2. Hvorfor er det så viktig å gi nøye akt på den større Moses’ veiledning i vår tid?
2 Etter at Moses var blitt kalt til Sinai berg og hadde fått forskjellige instrukser av Jehovas engel, var han i en slik stilling at han kunne åpenbare Guds vilje for Israels nasjon. Etter at Kristus Jesus hadde trådt fram for sin Far i himmelen, var han likeledes i en slik stilling at han kunne åpenbare Jehovas viljes hemmeligheter for sine trofaste etterfølgere på jorden, og han utgjøt den hellige ånd over dem for at de skulle forstå de vidunderlige ting som ble åpenbart. (Heb. 9: 24; 1 Joh. 5: 20) La oss derfor følge med i Bibelen i 3 Mosebok, kapittel 8, og på bakgrunn av det som står der, prøve å forstå hva den større Moses, Kristus Jesus, har å fortelle om innvielsen av et himmelsk presteskap, som ble forbilledlig framstilt ved det presteskap som ble innvigd 1.—7. nisan i 1512 f. Kr.
3. Hvilken viktig sannhet blir påpekt i 3 Mosebok 8: 1?
3 Jehova talte til Moses. (Vers 1) «Og [Jehova] talte til Moses og sa:» Kilden til alle gode ting som menneskene får del i, blir her identifisert. Apostelen Paulus sa følgende til noen som sammen med ham var «helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige»: «[Det er] dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.» Vi kan være forvisset om at vi vil ha stort gagn av å forstå den ordning Gud har truffet for å sette et evig presteskap i stand til å tjene. — 1 Kor. 1: 2; 8: 6.
4. Hvilken betydning har det for oss at alle de stammene som ikke var prester, ble kalt sammen?
4 Menigheten samles ved inngangen. (Vers 3) «Og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!» Menigheten av alle disse stammene som ikke var prester, peker hen på en stor skare mennesker av alle folkeslag som i sin tid må komme sammen og få lære om hvilke muligheter de har for å vinne liv, og hvilke krav som stilles i den forbindelse. Disse er de «Israels tolv stammer» som det himmelske presteskap under Kristus Jesus skal herske over. (Matt. 19: 28) I vår tid har vi, særlig fra og med året 1935, sett en stor skare av Jehovas jordiske «får» komme sammen. Disse er meget interessert i den foranstaltning Jehova har truffet for at de skal kunne bli forlikt med ham.
5. Hvilket forhold mellom Kristus Jesus og hans Far i himmelen sikter Moses’ ord i vers 5 til?
5 Således har Jehova befalt å gjøre. (Vers 5) «Og Moses sa til menigheten: Således har [Jehova] befalt å gjøre.» Kristus Jesus gjør likeledes oppmerksom på at det er Jehova som står bak den vidunderlige foranstaltning i forbindelse med et presteskap som skal kunne gi lydige mennesker liv, og han viser derved at han er fullstendig underordnet sin Far. Som han sa mens han tjente her på jorden: «Jeg [gjør intet] av meg selv, men taler dette således som min Fader har lært meg.» Hvor viktig er det ikke derfor at vi gir nøye akt på de ting som blir talt og gjort etter bemyndigelse fra den høyeste Gud! — Joh. 8: 28.
6. a) Hvem er den tvettede Aron et bilde på? b) Hva er det at hans sønner ble tvettet, et bilde på?
6 Moses tvetter Aron og hans sønner med vann. (Vers 6) «Så førte Moses Aron og hans sønner fram og tvettet dem med vann.» Ettersom Aron ble utvalgt til å være yppersteprest, er han et bilde på Kristus Jesus. Denne tvettingen kan på ingen måte være et bilde på at Kristus, som var «hellig, uskyldig, ren», skulle gjennomgå en renselsesprosess. Den tvettede Aron er derimot et bilde på den syndfrie Kristus, som ifølge apostelen Paulus «bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud». (Heb. 7: 26; 9: 14) Det at Moses tvettet Arons sønner, er imidlertid et bilde på at de som er blitt utvalgt og kalt til å være medlemmer av det himmelske presteskap, må gjennomgå en renselsesprosess. Denne tvettingen kan ikke sikte til Kristi underpresters dåp, særlig ikke i betraktning av at dåpen ikke er en renselsesprosess. Paulus forteller under inspirasjon hva denne tvettingen er: «Kristus elsket menigheten [av sine underprester] og ga seg selv for den, for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, for at han selv kunne framstille menigheten for seg i herlighet, uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.» (Ef. 5: 25—27) Når de tilegner seg hans lære og lar den synke ned i sitt hjerte og lar Guds hellige ånd virke på seg, blir de gjort til åndelige sønner av Gud, «en førstegrøde av hans skapninger». — Jak. 1: 18.
7. a) Hva er Arons underkjortel av lin et bilde på? b) Hva er beltet et bilde på?
7 Aron blir ikledd en underkjortel av lin, og et belte blir spent om ham. (Vers 7) «Og han ga ham underkjortelen på og spente beltet om ham og kledde ham i overkjortelen og ga ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.» I Åpenbaringen 19: 8 får vi vite at «det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger». Kristus, den store Yppersteprest, har virkelig gjort en lang rekke rettferdige gjerninger, helt fra den tid da han villig gikk med på å gi avkall på sitt liv i himmelsk herlighet og ble et menneske, og fram til nå, gjerninger som er rettferdige fordi de er fullt ut i harmoni med Jehovas hensikter slik disse gradvis er blitt åpenbart. Hva beltet er et bilde på, kan en forstå i lys av det profeten Esaias skrev: «Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter.» Dette er en god beskrivelse av Jehovas fremste tjener, Kristus Jesus, som alltid gleder seg over å være underlagt Faderen. — Es. 11: 5.
8. a) Hva symboliserer den blå overkjortelen? b) Og hva symboliserer borden?
8 Overkjortelen var ermeløs. Blått var den framherskende fargen på den, og nederst var det en vakker bord med påsydde granatepler og gullbjeller. Ja, overkjortelen var virkelig et vakkert klesplagg. Blått skulle være et tegn for israelittene og hjelpe dem til å «komme i hu alle [Jehovas] bud og holde dem». Den herlige, himmelske Yppersteprest setter i harmoni med dette det rette eksempel for alle ved til stadighet å lovprise Jehovas bud eller vitnesbyrd. Salmistens ord kunne like gjerne vært uttalt av ham: «Underfulle er dine vitnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.» Mens han var her på jorden, henviste han stadig til vitnesbyrdene i Guds skrevne Ord. (4 Mos. 15: 37—41; Sl. 119: 129) Granateplene vitner om at den tjeneste som denne trofaste presten utfører ved «det sanne tabernakel», er produktiv og bærer frukt, og gullbjellene er et bilde på glederik kunngjøring. Ettersom «lyden av den [ham, NW] kan høres når han går inn i helligdommen for [Jehovas] åsyn, og når han går ut», viser dette at tiden er inne til å komme med en glederik kunngjøring, ikke bare når hans oppstandelse og himmelfart finner sted, men også når han viser seg igjen for sine trofaste etterfølgere ved tiden for hans annet nærvær. — 2 Mos. 28: 35.
9. a) Hva er livkjortelens to stykker et bilde på? b) Hva med juvelene på skuldrene?
9 Utenpå overkjortelen hadde ypperstepresten livkjortelen, som besto av to stykker som ble festet til hverandre ved skuldrene, slik at det ene stykket hang ned foran og det andre bak. Den store Konge og Yppersteprest etter Melkisedeks vis bærer likeledes på sine skuldrer det gudgitte ansvar han har fått, nemlig å formidle godene av to pakter som inneholder løfter om å velsigne lydige mennesker. Den ene pakten ble inngått med den trofaste Abraham for lang tid siden (stykket på ryggen), mens den andre er av langt nyere dato, for det er den pakt som Gud inngikk med Kristus Jesus om et rike, den pakt Jesus nevnte for sine nærmeste etterfølgere da han innstiftet det spesielle aftensmåltidet for dem like før sin offerdød. (1 Mos. 12: 1—3; Luk. 22: 28—30) Det at de to stykkene var festet til hverandre ved skuldrene med juveler hvor navnene på de 12 stammene var inngravert, framstiller på en symbolsk måte at Jesus Kristus i sin regjering knytter til seg åndelige israelitter, som skal «regjere med ham i tusen år». — Åpb. 20: 6.
10. Hva er det at Aron bar brystduken og dens innhold ved hjertet, et bilde på?
10 Domsbrystduken med urim og tummim. (Vers 8) «Så satte han brystduken på ham, og i brystduken la han urim og tummim.» Dette minner oss om at «Faderen dømmer heller ikke noen, men har gitt Sønnen hele dommen». Kristus Jesus bærer den symbolske brystduken, idet han hele tiden er ansvarlig overfor Jehova for at de åndelige israelitter bevarer sin renhet og lojalitet. Han har lagt seg de sunne, rettferdige og sanne prinsipper som han har lært av Faderen, på hjertet og lar seg i ett og alt lede av dem. Da han var menneske, sa han: «Som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» — Joh. 5: 22, 30; 2 Mos. 28: 29, 30.
11. Hvordan har Kristus Jesus satt det rette eksempel for sine underprester, slik det framgår av huen og gullplaten?
11 Huen med gullplaten. (Vers 9) «Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke [tegn på innvielse, NW], således som [Jehova] hadde befalt Moses.» Dette hodeplagget og ordene HELLIGET JEHOVA, som var inngravert på den platen som ble båret på pannen, bringer tanken hen på anerkjennelsen av prinsippet om lederskap, som Herren Jesus lærte sine disipler, og som vi er blitt kjent med gjennom dem. Paulus sa: «Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, og Gud er Kristi hode.» Det at Aron bar dette vakre emblemet, var dessuten et bilde på at den himmelske Yppersteprest åpent bekjenner at han eies av sin Gud og Skaper, og at han aldri vil tjene noen annen. Hans underprester må følge hans eksempel, for de må også ha Lammets «Faders navn skrevet på sine panner». — 1 Kor. 11: 3; Åpb. 14: 1.
12. Hvilke viktige sannheter ble symbolisert ved at tabernaklet, alteret og karet ble salvet?
12 Moses salver tabernaklet, alteret og tvettekaret med olje. (Versene 10, 11) «Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det. Og han sprengte av oljen sju ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.» Ettersom salvingsoljen representerer Jehovas usynlige, virksomme kraft, kan det at alt som var i det forbilledlige tabernaklet, både innenfor og utenfor, ble salvet med den, hjelpe oss til å forstå at det er Jehovas virksomme kraft med alle dens tilkjennegivelser både i himmelen og på jorden som gjennomsyrer den ordning Jehova under Kristus Jesus har truffet for å sone menneskenes synder. Det var Guds ånd som sto bak ofringen av det fullkomne syndoffer og tilveiebrakte det skrevne Ord og dets kraft til å rense dem som nærmer seg Jehova.
13. Hva er motbildet til det at Aron ble salvet, og hvilken innvirkning har dette på Kristi underprester?
13 Aron salves. (Vers 12) «Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.» At vi har den rette forståelse av oljen og dens betydning, framgår av apostelen Peters ord: «Det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea etter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea etter den dåp som Johannes forkynte — hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft.» (Ap. gj. 10: 37, 38) Og Paulus viser at alle medlemmene av Jesu presteskap blir salvet på samme måte gjennom Jesus: «Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, han som og satte sitt innsegl på oss og ga Ånden til pant i våre hjerter.» — 2 Kor. 1: 21, 22.
14. Hva viser det at Arons sønner ble kledd først etter at Aron var blitt salvet?
14 Arons sønner blir ikledd presteklær (Vers 13) «Så førte Moses Arons sønner fram og kledde dem i underkjortler og spente belte om dem og bant høye huer på dem, således som [Jehova] hadde befalt Moses.» Dette finner sted etter at Aron er blitt innsatt, og etter at han er blitt salvet med olje. Etter at Jesus var blitt salvet ved Jordan om høsten i år 29 e. Kr., gikk det på lignende måte en tid, over tre og et halvt år, før hans disipler ble salvet med hellig ånd, noe som fant sted på pinsedagen i år 33 e. Kr. De må følge sin Yppersteprests eksempel og gjøre rettferdige gjerninger i hengivenhet og lydighet mot det som er Jehovas åpenbarte vilje for dem.
Syndofferoksen
15. Hva er syndofferoksen et bilde på, og hvilken betydning har det at Aron og hans sønner la sine hender på dens hode?
15 Aron og hans sønner legger hendene på syndofferoksens hode. (Vers 14) «Så ledet han syndoffer-oksen fram, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode.» Det at de gjør dette, viser at det offer som blir frambåret, gjelder dem. Kristus Jesus sa seg med glede villig til å ’bære manges synd og be for overtrederne’, og hans salvede etterfølgere bekjenner gjerne at han er det offer for synder som de legger all sin skyld på. Oksen representerer derfor «mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle». (1 Tim. 2: 5, 6) De muligheter det himmelske presteskaps medlemmer har for å oppnå evig liv og bli godkjent av Jehova, avhenger helt og holdent av at de viser tro på dette verdifulle offeret.
16. Hva forstår vi ved det at blodet ble strøket på alteret og ikke på tvettekaret?
16 Oksens blod blir strøket på alteret. (Vers 15) «Og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det.» Ettersom de ting som var synlige for dem som befant seg utenfor tabernaklet, er et bilde på synlige ting her på jorden, har det en spesiell betydning at blodet blir strøket på alteret og ikke på tvettekaret. Det rensende «vannbadet i ordet» trenger ikke noen soning for synder, for «[Jehovas] ord er rene ord». (Sl. 12: 7) Det symbolske alter som Jesus ble ofret på, er rent og i Guds øyne i samme tilstand som kobberalteret var etter at offerets blod var blitt strøket på det. Alterets horn var et bilde på det symbolske alters makt til å oppnå godkjennelse hos Gud, en makt som skriver seg fra Kristi offer for synder. De som ønsker å oppnå Jehovas gunst og bli forlikt med ham, må nå på grunnlag av Kristi offer på Guds symbolske alter komme med sine gaver og løfter. — Heb. 13: 10—12.
17. Hva er det at fettet og innvollene ble brent på alteret, et bilde på?
17 Fettet på innvollene, leveren og nyrene blir brent på alteret. (Vers 16) «Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret.» Det fresende, rykende fettet er her et bilde på den brennende nidkjærhet Kristus Jesus la for dagen da han gjorde Jehovas vilje her på jorden. Han måtte bevare sin ulastelighet trass i hard forfølgelse og hån og spott. Salmisten kom med følgende profetiske uttalelse med tanke på Kristus Jesus: «For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og deres hån som håner deg, er falt på meg.» (Sl. 69: 10; Rom. 15: 3) Offerets livsviktige, indre organer er her et bilde på Yppersteprestens innerste følelser og lengsler, det rene motiv som lå til grunn for at han ga alt i tilbedelsen av sin Far.
18. Hva peker det at delene ble brent utenfor leiren, hen på, og hvordan bekrefter apostelen Paulus dette?
18 Resten av oksen blir brent opp utenfor leiren. (Vers 17) «Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han opp med ild utenfor leiren, således som [Jehova] hadde befalt Moses.» Mens fettet og innvollene representerer det som ikke blir sett, skapningens tilbøyeligheter og innerste ønsker, representerer de ytre ting, kjøttet og beinene, som dekker de viktige, indre organene, det ytre menneske, i Jesu tilfelle det kjødelige legeme som fiendene lot sitt brennende hat gå ut over. For bedre å kunne forstå denne delen av skyggebildet må vi lese apostelen Paulus’ ord: «For de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til å sone for synd, deres kropper brennes opp utenfor leiren; derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket. La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære!» (Heb. 13: 11—13) Da det aronittiske presteskap ble innvigd, ble ikke den ofrede oksens blod båret inn i det Aller-helligste, for det skulle bare gjøres én dag i året, nemlig på soningsdagen, den 10. tisjri. Vi vet imidlertid at da prestene ble innvigd, var oksen et bilde på det ene offer for synder.
19. Hva ble Kristus Jesus spesielt kvalifisert til som følge av sin utholdenhet under forfølgelse?
19 Det at Jesus var trofast like til døden under prøvelser og forfølgelse, gjorde ham kvalifisert til å være den Yppersteprest som skulle tre inn i selve himmelen med verdien av sitt ofrede, fullkomne menneskeliv. Apostelen Paulus kunne således skrive: «Således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet [under den hardeste prøve] av det han led, og da han var fullendt [i lydighet], ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham.» (Heb. 5: 8, 9) Hans underprester må likeledes være modige og utholdende like til døden trass i hån og spott fra fienden.
Brennofferværen
20. Hva er brennofferværen et bilde på, og hva betyr det at Aron og hans sønner la sine hender på dens hode?
20 Brennofferværen blir ledet fram. (Vers 18) «Så ledet han brennoffer-væren fram, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.» Det at Aron og hans sønner legger sine hender på væren, viser at dette offer er et bilde på noe som gjelder alle medlemmer av det himmelske presteskap. Ettersom det er et brennoffer «til en velbehagelig duft» for Jehova, er det et bilde på den større Arons bønn til Jehova om at Jehova nå må anvende verdien av hans gjenløsningsoffer på hans underprester, slik at de i en godkjent stilling kan tjene til gagn for andre igjen som ønsker å nærme seg Gud. Jesu salvede etterfølgere er fullstendig avhengige av det offer Jesus frambar for å fjerne deres synder, for at de skal kunne bli godkjent av Jehova og brukes av ham.
21. Hvilken betydning har det for oss at værens blod ble sprengt rundt om på alteret?
21 Værens blod blir sprengt. (Vers 19) «Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret.» Vi legger igjen merke til at blodet blir sprengt på alteret, noe som viser at Guds alter hvorved verdien av Jesu utgytte blod blir anvendt til gagn for Jesu underprester, er rent. Tingene blir dermed lagt til rette slik at tusenvis av oppriktige mennesker fra alle land og språkgrupper kan komme til en organisasjon av prester, og under millenniet vil Jehova ta imot dem gjennom denne organisasjonen og gi dem veiledning og rense dem under ledelse av den store Yppersteprest i himmelen.
22. Hva symboliserer det at hele væren ble brent på alteret, i forbindelse med Kristus Jesus og hans underprester?
22 Hele væren blir brent opp på alteret. (Versene 20, 21) «Men væren selv delte de opp i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet. Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for [Jehova], således som [Jehova] hadde befalt Moses.» Skyggebildet viser her at Jesu offer, hans fysiske og mentale styrke, hans innerste tanker og ønsker og hans rene ferd alt sammen var fullstendig eller fullkomment. Hans salvede etterfølgere må følge i hans fotspor og delta helhjertet i tjenesten ved det «sanne tabernakel». De må aldri la noen av livets bekymringer overskygge deres hengivenhet for den rene tilbedelse. I likhet med sin Leder må de ikke bare tenke på seg selv, men også på alle de andre mennesker som trenger hjelp til å nærme seg Jehova.
Innvielsesværen
23. Hva er det at innvielsesværen ble ledet fram, et bilde på?
23 Innvielsesværen blir ledet fram. (Vers 22) «Så ledet han fram den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.» Vi forstår at også dette offeret er et bilde på noe som har meget stor betydning for hele presteskapet under Kristus, for Aron og hans sønner la sine hender også på dette dyret, det tredje offerdyret. Etter at Jesu blod først er blitt ofret for menneskehetens synder og det deretter er blitt framsagt en spesiell anmodning om at verdien av dette offeret skal begynne å bli anvendt til gagn for hans salvede etterfølgere, gjenstår det tredje skritt — å innvie disse prestene og pålegge dem plikter og ansvar i tilknytning til den rene tilbedelse. Også her blir det lagt vekt på det fullkomne offer som gjør dette presteskap i stand til å utføre en effektiv tjeneste ved det «sanne tabernakel» for tilbedelsen av Gud.
24. Hvordan har det at det ble strøket blod på Arons høyre ørelapp, tommelfinger og stortå, fått sin oppfyllelse på Kristus Jesus?
24 Blod blir strøket på Arons høyre øre, tommelfinger og tå. (Vers 23) «Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høyre ørelapp og på tommelfingeren på hans høyre hånd og på stortåen på hans høyre fot.» Mens den større Yppersteprest, Kristus Jesus, utførte sin tre og et halvt år lange offertjeneste her på jorden, satte han et fullkomment eksempel for sine underprester. Hans øre var hele tiden vendt mot Jehovas veiledning slik den kom til uttrykk i det skrevne Ord. Han vigde den den største oppmerksomhet. Han gjorde full bruk av sine fysiske og mentale evner og krefter i den gjerning han hadde fått i oppdrag å gjøre. Han gjorde sitt ytterste. Han vek aldri av fra den smale ulastelighetens vei. Hans kurs var i profetisk forstand blitt stukket ut for ham, og han kunne således si at «alt det . . . som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om meg», er blitt oppfylt. — Luk. 24: 44.
25. Hva er det at det ble strøket blod på Arons sønner, et bilde på?
25 Blod blir strøket på Arons sønner. (Vers 24) «Så førte de Arons sønner fram, og Moses strøk noe av blodet på deres høyre ørelapp og på tommelfingeren på deres høyre hånd og på stortåen på deres høyre fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret.» Jesu salvede etterfølgere er forpliktet til å følge den samme handlemåte som deres Yppersteprest fulgte. De må også vie Guds Ords veiledning, som blir åpenbart for dem ved hjelp av den hellige ånd, den største oppmerksomhet. De må bruke det beste av sine fysiske og mentale evner og krefter i arbeidet med å forkynne om de ting de har hørt, og de må stadig vandre på den rette måte for Jehovas åsyn og gjøre ’rette stier for sine føtter’. (Heb. 12: 13) De må «gripe fatt i» tjenesten for Gud med høyre hånd, for å si det slik, og bruke sine beste evner og krefter i denne tjenesten.
26. Hvorfor kan mennesker som ønsker å oppnå liv, finne spesiell trøst i opplysningene om det himmelske presteskap under Kristus i vår tid?
26 Hvor oppmuntrende og trøsterikt er det ikke å vite at Jehovas opphøyde Konge og Prest etter Melkisedeks vis nå hersker, og at han har en organisasjon av prester som skal tjene sammen med ham under millenniet! Gjennom disse prestene kan den store skare mennesker som kommer med gaver og løfter til den Høyeste, på en antagelig måte nærme seg ham og ha håp om til slutt å bli brakt fullstendig i harmoni med ham.
[Bilde på side 517]
Moses stryker noe av blodet fra innvielsesværen på Arons høyre ørelapp og på tommelfingeren på hans høyre hånd og på stortåen på hans høyre fot