uutholdelig for deg uansett hvor tilfredsstillende de bokstavelige omgivelser var.

Et «paradis» er altså ikke bare avhengig av fysiske omgivelser, men også av mennesker. For når du tenker på et paradis, ser du da ikke også for deg lykkelige mennesker, som lever sammen i fred og kjærlighet? Før et vakkert område på jorden kan kalles et paradis i ordets fulle betydning, må derfor de som skal bo der, utvikle en personlighet som er i samsvar med Guds normer.

Bibelen viser at det skulle foregå en slik forandring i folks natur når den beskriver menneskenes åndelige tilstand. Den viser at mennesker skulle forandre sin personlighet og sitt liv til det bedre. Men nå spør du kanskje: ’Finnes det et slikt paradis i overført betydning i dag? Og i så fall hvor finnes det?’

Kan du få leve i et paradis i dag?

DET finnes et paradis på jorden i dag. Det blir stadig større, og millioner av mennesker gleder seg over å ha del i dets velsignelser. Det kan du også få. Er dette en slags idealistisk drøm? Slett ikke, for vi snakker ikke om et bokstavelig, jordisk paradis, men om et åndelig paradis.a

«Hva menes med uttrykket et åndelig paradis?» spør du. Enkelt uttrykt dette: en organisasjon av kristne som har forandret sin personlighet for at den skal være i harmoni med Guds krav, og som er forent i den sanne tilbedelse av ham, kan sies å være i et åndelig paradis.

Hvor i Bibelen kan vi lese om en slik vidunderlig åndelig tilstand? Hvilke beviser har vi for at en slik tilstand er å finne i dag?

Ulven sammen med lammet

Bibelen inneholder en hel rekke profetier som beskriver forhold som får oss til å tenke på et paradis. En vakker beskrivelse av et slikt paradis finner vi i Jesaja 11: 6—9, hvor det står:

«Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve beiter sammen, mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn går og beiter, deres unger roer seg i lag, og løven eter halm som oksen. Spebarnet leker ved hoggormens hule, og veslebarnet rekker hånden ut mot hulen der giftslangen holder til. Ingen skader og ødelegger noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til [Jehova], som vannet dekker havets bunn.»

Prøv å forestille deg hvor behagelig det ville være å leve i slike rolige omgivelser som dem som er beskrevet her, hvor det er fullstendig fredelige forhold! På denne måten vil de paradisiske forholdene som fantes i Edens hage, bli gjenopprettet. Den gang levde dyr og mennesker i fullkommen harmoni i den hagen. (1. Mosebok 1: 30; 2: 8, 9, 19, 20) Sanne kristne ser ivrig fram til å få del i disse storslagne velsignelsene over hele jorden i framtiden, når den messianske Kongen, Jesus Kristus, hersker. Hans herredømme er beskrevet i Jesaja 11: 1—5, de versene som står umiddelbart foran dem som er sitert ovenfor. Men er disse framtidige velsignelsene under Rikets styre, som helt sikkert kommer til å bli virkeliggjort, den eneste oppfyllelsen av Jesajas ord?

Nei, denne profetien skildrer også en forandring av menneskers personlighet. På hvilken måte? Bibelforskeren Matthew Henry, som levde på 1700-tallet, svarer: «De mest aggressive og voldsomme mennesker, som pleide å bite og sluke alt og alle omkring dem, skal få sitt temperament forandret på en så bemerkelsesverdig måte . . . at de til og med kommer til å leve i kjærlighet sammen med de svakeste og slike som de tidligere lett ville ha gjort til sitt bytte.»

Og en annen bibelforsker, Joseph Benson, skrev i forrige århundre: «De mest aggressive, grusomme og ustyrlige mennesker skal bli i den grad forvandlet ved forkynnelsen av evangeliet og ved Kristi nåde at de skal bli høyst ydmyke, vennlige og medgjørlige, og de vil ikke lenger plage og forfølge dem som [i] vers 4 er omtalt som småkårsfolk og de vergeløse.»

Prøv å forestille deg dette. Mennesker skal legge av tidligere aggressive tendenser og i stedet kle seg i en personlighet som er kjennetegnet av fredsommelighet og kjærlighet! Det er ikke sånn å forstå at de mister sin identitet. Jesaja sier ikke at ulven blir et lam, men at dens karaktertrekk forandrer seg, slik at den bor i fred sammen med lammet.

I samsvar med Jesajas ord finnes det på lignende måte mennesker med dyrlignende karaktertrekk — som kanskje har drept, utnyttet eller på andre måter gjort sine medmennesker til sine offer — som har forandret sin personlighet og nå kommer godt ut av det med andre, som er fredelige i likhet med et lam. Når slike forhold rår blant mennesker, kan de storslagne følgene av det omtales som et åndelig paradis. Men blir Jesajas ord virkelig oppfylt i dag?

Et åndelig paradis — når?

En tilsvarende profeti i Jesajas bok hjelper oss til å finne ut når denne vidunderlige åndelige tilstand begynner å bli en realitet. Vi leser i Jesaja 2: 2—4:

«I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. . . . De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.»

Legg merke til at en lignende forvandling blir beskrevet her — folk blir fredelig innstilt, de ’smir sine sverd om til plogskjær’. Når skulle dette skje? «I de siste dager,» svarer den bibelske profetien. Som det er blitt vist mange ganger i bladet Vakttårnet, har denne tingenes ordning vært i de siste dager siden året 1914. Derfor må Jesaja 11: 6—9 få en anvendelse nå i vår tid. Det må nå finnes en storartet åndelig situasjon! ’Men hvor?’ spør du kanskje.

Personligheten temmes

Som Jesajas profeti viser, blir personligheter temmet gang på gang, for mange oppriktige mennesker som har lært Bibelens sannheter å kjenne, har ’fornyet sinnet’ og ’tatt på en ny personlighet’. (Romerne 12: 2; Efeserne 4: 23, 24, NW) Tenk over dette eksemplet:

David er en kraftig, sterk ung mann som vokste opp på en gård i Minnesota i De forente stater. «Far sa alltid at jeg skulle avgjøre diskusjoner med knyttnevene,» forteller David, som senere ble amatørbokser. «Jeg husker at han alltid sa: ’Begynn aldri et slagsmål, men pass på at du avslutter det.’ Mottoet ble: ’Slåss først; still aldri spørsmål.’ Jeg likte faktisk å skade andre på kroppen.»

En kveld var det en mann som kjørte ut fra en parkeringsplass, som sperret Davids bil inne. Han nektet hårdnakket å flytte seg. «Jeg ble så sinna at jeg fikk lyst til å drepe ham,» sier David. Så han drog mannen ut av bilen hans og dundret løs på ham til han mistet bevisstheten. Kunne en med et så voldsomt temperament virkelig forandre seg?

Mens David var arbeidsløs, fikk han en dag besøk av Jehovas vitner. Det de sa om en kommende, rettferdig, ny tingenes ordning nådde hjertet hans. «Helt fra først av ble jeg overbevist om at de hadde sannheten,» sier David. Han anvendte det han lærte, i sitt liv og begynte å foreta forandringer — han sluttet å røke og sluttet å bruke stoff. Etter hvert klarte han også å temme sitt voldsomme temperament.

Men flere måneder senere opplevde David noe som gjorde at han ble svært skuffet over seg selv. Han hadde jobb som bygningsarbeider. En formiddag begynte en arbeidskamerat å gjøre narr av ham. David advarte ham og bad ham om å holde opp, men det gjorde han ikke. Hva skjedde så? David forteller: «Jeg slo ham så hardt at jeg trodde at jeg hadde drept ham. Han var uten bevissthet i omkring 20 minutter. Da skammet jeg meg virkelig.»

Men David gjorde langsomt fremskritt med hensyn til å forandre sin personlighet. Han ble satt på en stor prøve flere år etter at han var blitt et døpt vitne for Jehova. Det var mens han var ute og forkynte fra hus til hus. Et sted kom en mann ut og begynte å banne. Så tok han tak i Davids frakk og kastet ham ned trappen. Uten å si et ord begynte David å gå til det neste huset. Fordi mannen ikke var fornøyd med dette, satte han etter David,