Fordelene ved å tro på en Skaper
1. Hvilke framtidsutsikter har de som tror på utviklingslæren?
DE SOM sier at de tror på utviklingslæren, har meget dystre framtidsutsikter. De snakker om menneskets utvikling, om at mennesket i løpet av lang tid har utviklet seg til en høyere livsform enn det var i fortiden. Men hva gir egentlig en slik tro den enkelte evolusjonist? Han vet at etter hvert som han blir eldre, mister han sin helse og styrke, og i tidens løp vil han dø. Den tro han har valgt, framholder ingen andre muligheter.
2. I hvilken situasjon befinner de seg som hevder at de tror både på Gud og på utviklingslæren?
2 De som hevder at de tror både på Gud og på utviklingslæren, har heller ikke noe grunnfestet håp. De sier at Gud gjennom en utvikling frambrakte alle levende ting på jorden. Men når de sier det, forkaster de Bibelen. Ettersom de ikke har Bibelen som sin veileder, har de ingen åpenbaring om Guds vilje. De vet ikke hvorfor de er til, hvilke moralnormer de bør følge, eller hva framtiden vil bringe. Hvis de blir spurt om hvilke moralnormer de forfekter, har de bare sin egen mening å henvise til, og den er formet etter det samfunn de lever i. — Jer. 8: 9.
3. Hvorfor er de som tror på Skaperen og på Bibelen, i en langt bedre stilling?
3 En person som tror på Skaperen og på Bibelen som hans inspirerte åpenbaring til menneskene, har imidlertid et helt annet syn på livet. Han kaster ikke vrak på Guds Ords veiledning, men høster gagn av de rike velsignelser det bringer å leve i samsvar med det som står skrevet i Ordspråkene 3: 5, 6: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.»
Fornuftige svar
4, 5. a) Hvorfor er det svaret Bibelen gir på spørsmålet angående universets opprinnelse, fornuftig? b) Hvordan mente evolusjonisten Charles Darwin at han måtte betrakte dette spørsmålet?
4 Hvis du tror på Skaperen, behøver du ikke å være uvitende om universets opprinnelse. Det er ikke et spørsmål en behøver å omgå. Du kan med overbevisning sitere den forklaring som blir gitt i de første ordene i Bibelen. (1 Mos. 1: 1) Og du kan tillitsfullt peke på både himmelen og jorden som overveldende beviser for at det finnes en allmektig Skaper som har frambrakt dem, en Skaper hvis kunnskap og visdom langt overgår noe menneskes. Du vil ikke befinne deg i en slik vanskelig stilling som evolusjonistene, for eksempel Charles Darwin, som i sin Autobiography sier: «Noe annet som overbeviser en om at Gud er til, og som er forbundet med fornuft og ikke med følelser, gjør inntrykk på meg . . . Det er en følge av det ytterst vanskelige eller snarere umulige i at dette veldige og vidunderlige univers, innbefattet mennesket med dets evne til å se langt bakover i tiden og langt inn i framtiden, skulle være et resultat av en blind tilfeldighet eller nødvendighet. Når jeg betrakter det på denne måten, føler jeg meg tvunget til å regne med en Førsteårsak.»
5 Til tross for at alle kjensgjerninger peker i retning av en Skaper, forkaster Darwin likevel en slik slutning og godtar et synspunkt som han selv innrømmer er «umulig», idet han sier: «Men da oppstår tvilen — kan en stole på et menneskes sinn, som, slik jeg fullt ut tror, har utviklet seg fra de laveststående dyr, når det treffer slike storslåtte slutninger?» Når en person resonnerer på denne måten, viser han hvor sant følgende skriftsted er: «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det er ikke noen Jehova’.» — Sl. 14: 1, NW.
6. a) Hvorfor har en som tror på skapelsen, langt bedre forutsetninger for å forstå det universet han lever i, enn evolusjonistene? b) Hva er det som viser at begynnelsen til sann kunnskap og visdom er ’å frykte Jehova’?
6 Men en person som tror på Skaperen, er i den stilling at han kan bruke sin forstand og oppnå tilfredsstillende resultater, noe som ellers ville ha vært fullstendig umulig. Hvordan det? Hvis universet er et resultat av en tilfeldig utvikling, kan det ikke stå en intelligent konstruktør bak det, og et fornuftig sinn ville ikke kunne lære noe ved å studere noe som i seg selv er fullstendig ufornuftig, kunne det vel? Og selv om det er slik at universet virkelig er blitt frambrakt av en intelligent Skaper, slik kjensgjerningene viser, vil de som forsøker å forstå det, samtidig som de bestreber seg på å se bort fra en Skaper og hans hensikter, stadig bli skuffet fordi de går ut fra falske forutsetninger og forsøker å forbinde alt det de lærer, med en teori som er fullstendig ufornuftig. Resultatet er en stadig feiltolkning av det de ser, og misbruk av de opplysninger de får kjennskap til. Framgår ikke dette tydelig av den måten menneskene ødelegger sine omgivelser på? Det er sant som de bibelske ordspråkene sier: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til kunnskap,» og: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til visdom.» (Ordspr. 1: 7; 9: 10) Hvis en skal kunne forstå Jehovas gjerninger og følge en vis handlemåte i samsvar med dem, må en begynne med å lære Jehova å kjenne og ære og frykte ham.
7. a) Hvilket syn på livet har utviklingslæren gitt mange ungdommer? b) Hvorfor er vi til, og hvordan kan vi virkelig fullføre hensikten med livet?
7 En person som har en slik gudfryktig innstilling, føler seg ikke skuffet, slik som mange ungdommer gjør i dag fordi de føler at ‘livet ikke har noen mening’. Den som har lært Skaperen å kjenne, er fullt ut enig i følgende erklæring i Bibelen: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» (Åpb. 4: 11) Når en person som har en slik innstilling, blir grepet ved synet av et vakkert landskap, en strålende solnedgang eller en fugls sang, betrakter han ikke alt dette som noe meningsløst. Han takker Jehova for alt det han har frambrakt. De beviser på Skaperens kjærlighet som han får hver dag hele livet igjennom, tilskynder ham til å hjelpe andre til å lære å kjenne og elske Ham som så rikelig har sørget for alle sine skapninger. (Matt. 5: 45; Ap. gj. 17: 26—28) Det er ved å kjenne og gjøre Guds vilje at han finner at han virkelig fullfører hensikten med livet. Han bygger ikke selvisk sin tilværelse utelukkende opp omkring sine egne ønsker og behov, som om han var personlig ansvarlig for alt det han er og har. Hans tanker er tvert imot rettet mot Gud. Den bibelske salmisten skrev: «Tjen [Jehova] med glede, kom fram for hans åsyn med jubel! Kjenn at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. . . . pris ham, lov hans navn! For [Jehova] er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt.» — Sl. 100: 2—5.
8. Hvordan viser Bibelen i motsetning til utviklingslæren at den er i harmoni med det som virkelig skjer med menneskene, både i biologisk og i moralsk henseende?
8 De som tror på Gud og hans Ord, stiller seg ikke likegyldig til de vanskeligheter som omgir dem i verden. De blir også utsatt for sykdom, og i likhet med andre mennesker får de merke virkningene av den økende kriminalitet. Men dette har ikke gjort dem bitre overfor Gud. De hevder ikke at de tror at mennesket er i ferd med å utvikle seg, både i biologisk og moralsk henseende, når alt tydelig viser at det stikk motsatte er tilfelle. Nei, på grunn av det de har lært ut fra Bibelen, vet de at det går nedover med menneskeheten, noe også vår tids begivenheter bekrefter.
9. a) Hvilken forklaring gir Bibelen på det at det stadig går nedover med menneskene? b) Viser den at det er noe håp for fremtiden?
9 Den samme del av Bibelen som forteller om skapelsen, forklarer også hva som er grunnen til denne tilstand blant menneskene. For det første var det en av Guds åndesønner som fordervet seg selv ved å tillate sitt sinn å dvele ved urette ønsker, idet han traktet etter å oppnå den ære som utelukkende tilhører Gud. For å få sitt ønske oppfylt oppfordret han den første kvinne, Eva, og gjennom henne Adam til å overtre Guds tydelig uttrykte lov. Gud skapte mennesket med en rettskaffen innstilling, men han gjorde det ikke til en robot. Adam ble ulydig mot Gud, ikke på grunn av noen fysisk mangel eller fordi han ikke hadde evner til å forstå situasjonens alvor, men fordi han manglet verdsettelse av alt det Gud hadde gitt ham. (1 Mosebok, kapitlene 2 og 3; 5 Mos. 32: 4, 5) Gjennom vår felles stamfar kom synden inn i verden, og, som følge av den, sykdom og svekkelse som fører til døden. Ettersom menneskene ble fremmedgjort for Gud, som alt liv er avhengig av, kunne det bare gå nedover med dem. Noe som dessuten ville gjøre situasjonen enda verre, var at de fortsatt ville være under innflytelse av ham som hadde gjort seg selv til Satan Djevelen da han påvirket de første menneskene til å synde. (Rom. 5: 12; Åpb. 12: 9) Denne bibelske forklaring av forholdene er fornuftig; den er i samsvar med kjensgjerninger som vi kan iaktta overalt i vår tid. Bibelen forteller dessuten i detaljer hvordan Gud vil gjøre slutt på det onde og gi dem som ønsker å gjøre hans vilje, anledning til å oppnå liv under rettferdige forhold.
Er det Bibelen eller utviklingslæren som er den rette veileder for menneskene?
10. Hvor kan en finne den sunne veiledning som kan beskytte en mot forskjellige fallgruver?
10 På det nåværende tidspunkt ser en imidlertid urettferdighet overalt. Hvor kan en finne sunn veiledning, som kan beskytte en mot de fallgruver som så lett kan føre til ødeleggelse? Menneskehetens Skaper har selv tilveiebrakt en hjelp i Bibelen. «Hvorved skal den unge holde sin sti ren?» spør salmisten. Idet han henvender seg til Gud, svarer han selv under inspirasjon: «Ved å holde seg etter ditt ord. I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde imot deg. Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.» (Sl. 119: 9, 11, 105) Fordelene ved nøye å følge Guds Ord blir tydelig understreket når en sammenligner det det sier, med de frukter som blir frambrakt av filosofier som forsvarer utviklingslæren.
11, 12. I hvilken forstand var utviklingslæren en faktor som bidro til at de to verdenskrigene brøt ut?
11 Denne generasjon har opplevd to verdenskriger, og troen på utviklingslæren var en faktor som bidro til at begge disse verdenskrigene brøt ut. Høres dette merkelig ut? H. G. Wells har kommet inn på virkningen av Darwins teser til støtte for utviklingslæren. I Well’s verdenshistorie sier han: «Den darwinistiske bevegelse kom uforvarende, plutselig, over den offisielle kristendom. . . . Den nye biologiske videnskap bragte ennu ikke noget av konstruktiv art som kunde erstatte den gamle moralske støttestav. Følgen blev en virkelig demoralisasjon.» Han viser deretter forbindelsen mellom dette og menneskenes innstilling til krig, idet han videre sier: «De rådende folk ved slutten av det nittende århundre trodde at de hadde makten i kraft av ’kampen for tilværelsen’, hvor den sterke og slue vinner overhånd over den svake og tillitsfulle. . . . De kom til at mennesket er et sosialt dyr som den indianske jakthund. . . . det [syntes] dem å være rett at de store hundene i det menneskelige koppel skulde tyrannisere og underkue.» I full overensstemmelse med evolusjonistenes forestilling om at den sterkeste overlever i kampen for tilværelsen, kastet menneskene seg ut i en krig som en på det tidspunkt ikke hadde opplevd maken til.
12 Det er ikke bare de ateistiske evolusjonistene som blir påvirket på denne måten. Det samme er tilfelle med dem som forsøker å gi utseende av at de har en viss gudsfrykt, og derfor kaller seg kristne evolusjonister. Philip G. Fothergill sier i sin bok Evolution and Christians: «Av den vitenskapelige utvikling kan det oppstå en evolusjonistisk filosofi, og gjennom en falsk utbredelse en evolusjonistisk etikk, som kan bli bestemmende for en ikke-kristens syn på moral, og hvis den får lov til å gjennomsyre de kristne tanker, kan den på en snedig måte undergrave den kristne tro. . . . Wood Jones hevdet at den mentalitet som oppsto og førte til tragedien i 1914 og senere til nazismen og dens onde følger, for en stor del kunne spores tilbake til virkningen av en bestemt form for darwinistisk lære.»
13. Vis hvordan utviklingslærens frukter står i skarp motsetning til de resultater det gir å tro på Skaperens Ord.
13 I skarp motsetning til slike frukter som utviklingslæren har frambrakt, står den oppbyggende veiledning som menneskehetens Skaper har tilveiebrakt i sitt Ord. Apostelen Johannes skriver med henvisning til den samme bibelske boken som forteller om skapelsen: «Dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, ikke som Kain [en av Adams sønner], som var av den onde og slo sin bror i hjel.» (1 Joh. 3: 11, 12) Og Jesus Kristus sa til sine disipler. «Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13: 34, 35) En av fordelene ved å tro på en Skaper er nettopp at det gir en anledning til å glede seg over fellesskapet med mennesker som har en slik innbyrdes kjærlighet.
14. a) Hvilken innflytelse har en evolusjonistisk tenkemåte på forbrytelser? b) Hvilke alvorlige problemer kan foreldre som godtar utviklingslæren, komme til å stå overfor?
14 Det er imidlertid ikke bare under de to verdenskrigene eller i andre mindre kriger som er blitt utkjempet i dette århundre, at vold har gjort seg gjeldende. Filosofien om at «de sterkeste overlever», gjenspeiler seg også i de forbrytelsene som blir begått på gatene. Den samme tenkemåte gjør seg gjeldende i hjemmene og ødelegger familiebåndene. Når foreldre gir sin støtte til utviklingslæren og derved trekker den slutning at livet ikke har noen mening, på hvilket grunnlag kan de da fortelle sine barn at de ikke bør ødelegge sitt liv ved å ta narkotika og vise en løsaktig oppførsel? Hvordan kan de overbevise dem om at de ikke bør gjøre slutt på det hele ved å begå selvmord, hvis de går med slike tanker? Også foreldre som kanskje sier at de tror på Gud, står overfor dette problem hvis de godtar utviklingslæren. Hvorfor? Fordi det er Bibelen som inneholder prinsippene for en rett livsførsel, og ved å gi sin tilslutning til utviklingslæren forkaster de Bibelen.
15. Hvordan er det å tro på en skaper til beskyttelse for familien?
15 De som tror på Skaperen, unngår å komme i en slik situasjon. De vet at det var Gud som skapte de første menneskene, at Han er den som har fastsatt reglene for en rett oppførsel i familiekretsen, og at alle må stå til regnskap for ham. (Ordspr. 15: 3; Jer. 16: 17) Gud har pålagt foreldre det ansvar å undervise sine barn i hans vei og bygge opp deres verdsettelse av «de undergjerninger som han har gjort». (Sl. 78: 4) Gud krever at barn skal være lydige mot sine foreldre, ikke bare fordi foreldrene er større eller sterkere enn de, men fordi «dette er rett» i Guds øyne. (Ef. 6: 1; Ordspr. 23: 22) Resultatet vil bli et hjem hvor familiemedlemmene elsker og respekterer hverandre og er nær knyttet til hverandre, og hvor problemer som måtte oppstå, blir løst på grunnlag av en autoritativ veiledning som alle respekterer.
16. Hvilket syn på kjønnsmoral får en som godtar utviklingslæren, men hvilken sunn veiledning gir Bibelen?
16 En persons syn på kjønnsmoral er også påvirket av hans oppfatning av menneskets opprinnelse. En som tror på Bibelen, vet at Guds lov forbyr ekteskapsbrudd, utukt og svangerskapsavbrytelse, og respekt for denne loven er til stor beskyttelse for ham på mange måter. (Heb. 13: 4; Rom. 13: 9, 10; se til sammenligning 2 Mosebok 21: 22, 23.) Den katolske presten Raymond Nogar, som selv gir sin tilslutning til den verdslige filosofi som utviklingslæren er et produkt av, innrømmer at evolusjonistenes tenkemåte får «umiddelbar innvirkning på et menneskes livsfilosofi, dets moral, dets religion», og at det som følge av dette finner sted forandringer.a Hvorfor er det slik? Fordi også prester som godtar utviklingslæren, gjør det ved å klassifisere Bibelen som «uvitenskapelig». Når folk får den oppfatning at Bibelens første bok ikke skal tas alvorlig, tar de heller ikke resten av Bibelen alvorlig. Til og med myndighetene fjerner de lovlige restriksjoner som gjelder ekteskapsbrudd, svangerskapsavbrytelse og homoseksualitet. Og ettersom mennesker som forkaster troen på en skapelse, ikke anerkjenner noen myndighet som er høyere enn dem selv og deres regjering, blir de lett et offer for de sykdommer og skuffelser og den usikkerhet som en slik handlemåte fører til. Et menneske som helt fra barndommen av lærer at det stammer fra et dyr, oppfører seg ofte som et dyr. — Rom. 1: 22—27.
17. Hvilke andre snarer fører utviklingslæren til, men hvordan tilveiebringer Bibelen den nødvendige beskyttelse?
17 Ettersom de som tror på utviklingslæren, forkaster Gud og hans Ords rettferdige normer, er det ikke overraskende at de har lett for å falle i enda en snare, som de som tror på Bibelen, er beskyttet mot. Hvilken snare er det? Alfred R. Wallace, en av Darwins disipler, var ifølge evolusjonisten Ernst Benz spiritist. Wallace sier: «Det er bemerkelsesverdig at grunnleggeren av parapsykologi . . . skriver: ’Det er darwinismen som fører oss til mystisismen.’» Han sier også: «Julian Huxley vender seg med hensikt til buddhistiske idéer og former for meditasjon og venter tiltagende parapsykiske evner hos mennesket.»b På grunn av et ønske om å bli noe mer enn mennesker utsetter de seg for å komme under overmenneskelige åndeskapningers kontroll. Bibelen unnlater ikke å fortelle hvem som er kilden til slike krefter. Den advarer sterkt menneskene mot å ha noe med mystisisme å gjøre og identifiserer Djevelen og demonene som opphavet til slike ting. (Ap. gj. 16: 16—18; Ef. 6: 10—13) Guds inspirerte Ord tilveiebringer således den veiledning som alle mennesker trenger for å kunne beskytte seg mot de nedbrytende skikker som omgir dem, og hjelper dem til å bruke sitt liv i fullstendig harmoni med Skaperens vilje.
Hva framtiden vil bringe
18. Hvilken fremtid forespeilet en evolusjonist menneskeslekten i begynnelsen av dette århundre, men hvordan har det vist seg at han tok feil?
18 Selv om evolusjonsteorien ikke holder fram noe håp om at nålevende mennesker vil høste gagn av de forandringer som framtidige generasjoner kanskje vil oppleve, er det noen av dens tilhengere som ser for seg en strålende framtid for menneskeheten. Alfred Wallace sa angående det menneske som han forestilte seg etter hvert ville framstå som følge av en utvikling: «Mens dets ytre form antagelig vil forbli uforandret, med unntagelse av en utvikling av den fullkomne skjønnhet som er en følge av en sunn kropp hvor organene virker som de skal, en kropp som er renset og foredlet ved de høyeste former for intellektuelle evner og sympatetiske følelser, kan dets mentale konstitusjon fortsette å forbedre seg inntil verden igjen er befolket med én homogen rase, hvor ingen vil være ringere enn det edleste eksemplar av den eksisterende menneskerase. Hvert enkelt menneske vil da forme sin egen lykke i forhold til sine medmenneskers; fullstendig handlefrihet vil bli opprettholdt, ettersom den likevektige moralske sans ikke vil tillate at noen berøver andre deres like store frihet.» Vær oppmerksom på at alt dette blir betraktet som resultatet av en utvikling, ikke fordi Gud har grepet inn i menneskenes anliggender. Men gir den utvikling som har funnet sted i løpet av de siste 50 årene, oss noen fornuftig grunn til å tro at det er i den retningen menneskene holder på å utvikle seg? Den skribenten som nettopp ble sitert, døde i 1913. Han fikk derfor ikke se de begivenheter som verden opplevde året etter. Kjensgjerningene i vår tid motbeviser det han sa.
19. Hvordan vil fremtiden ifølge vår tids evolusjonister fortone seg for menneskene, og hvilken innvirkning har det på menneskene?
19 Som en motsetning til det ovenstående kan det nevnes at det amerikanske naturhistoriske museum i New York hadde en utstilling i 1969 og 1970 som het: «Kan mennesket overleve? » Dette museum, som ofte har utstillinger som støtter utviklingslæren, sa i sin katalog for mars 1970: «En hurtig økende befolkning og spredningen av en udisiplinert teknologi har brakt mennesket — og dets omgivelser — til randen av en katastrofe, og har sådd tvil med hensyn til om arten vil overleve.» Menneskene har nå bare en uklar forestilling om hva framtiden vil bringe, og når de ikke har noe fast forankret håp for framtiden, blir de naturligvis lett brakt ut av likevekt mentalt sett. Dette er en av fruktene av å tro på utviklingslæren.
20. Hvorfor er deres forutsigelser angående framtiden ikke riktige?
20 Når det gjelder alt dette, blir Gud naturligvis ikke tatt i betraktning, og uten ham kan en ikke ha sann kunnskap. Vi kan være takknemlig for at framtiden ikke er avhengig av en ufornuftig utviklingslære eller av den slags mennesker om hvem Salme 10: 3, 4 sier: «[Han] sier [Jehova] farvel, håner ham. Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.»
21, 22. a) Hva har menneskenes skaper sagt angående menneskeslektens framtid? b) Hvordan vil han få i stand disse forholdene, og hvem kan vente å få leve under dem?
21 Menneskeslektens framtid ligger ikke i onde, ugudelige menneskers hender, men er avhengig av Jehova, som elsker rettferdighet. Han «dannet jorden og gjorde den, han . . . grunnfestet den». Han skapte den ikke til å være øde, men til bolig for folk. (Es. 45: 18) Med en overbevisning som sømmer seg for den som alt liv er avhengig av, sier han: «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte. Men de saktmodige skal arve landet [jorden, NW] og glede seg ved megen fred.» — Sl. 37: 10, 11.
22 Han har sørget for en fullstendig ny administrasjon som skal ta seg av menneskenes anliggender. (Ef. 1: 8—10, NW) Jordens nye hersker vil bli Herren Jesus Kristus, han som sammen med sin Far dannet jorden og de første mennesker, Adam og Eva. Jesus kom selv til jorden og levde som et menneske, og han forstår derfor menneskenes problemer. Hans administrasjon vil være preget av kjærlighet og omtanke og tilveiebringe mange goder, ikke bare for dem som lever når hans tusenårige styre begynner, men også for dem som har dødd. Under hans styre vil menneskene gjøre framskritt, både i mental og moralsk henseende, men dette vil ikke skje som et resultat av deres egen innsats eller som et resultat av en ufornuftig utvikling. Det vil være resultatet av at Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt til gagn for menneskene og av den undervisning som blir gitt for å lære menneskene hva som er Guds vilje. «Jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Es. 11: 9) De som tror på Skaperen og lever i harmoni med hans inspirerte Ord, Bibelen, ser tillitsfullt fram til å få leve under slike enestående forhold.
[Fotnoter]
a The Wisdom of Evolution, side 13.
b Evolution and Christian Hope, sidene 78, 80.