kirkesamfunn, beholdt de visse babyloniske trekk, for eksempel frykt for mennesker og tilbedelse av skapninger. Dette vakte Guds mishag og gjorde det påkrevd at de ble tuktet og renset. De som hadde en rett hjertetilstand, verdsatte dette, og da de ble utfridd av den større Kyros, Jesus Kristus, gledet de seg over å kunne opphøye Guds navn og fryktløst forkynne Rikets budskap. Det de opplevde og følte, var treffende blitt forutsagt på denne måten: «Jeg takker deg, [Jehova]; for du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse . . . Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng [Jehovas] pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!» — Ap. gj. 20: 28, NW; Åpb. 17: 5; Es. 12: 1—5.

19. a) Hvilken utvidelse har funnet sted som et resultat av dette? b) I hva kan vi finne glede og oppmuntring?

¹⁹ Dette er blitt kunngjort over hele jorden. Resultatet har vært at mange andre, som ikke er åndelige israelitter, har gitt akt på det gode budskap. Alle disse, både levningen og den ’store skare’, er blitt gjenløst og utgjør «én hjord, [under] én hyrde», hyrden Jesus Kristus. (Joh. 10: 16) Jehovas vitner har hatt gleden av å oppleve dette. Like for våre øyne ser vi Skaperens hensikt bli gjennomført nøyaktig og fullstendig. Dette er til stor glede for Jehova og til glede og trøst for dem som blir forent med Guds regjerende konge, Kristus Jesus. Det har gått nøyaktig som Jehova lovte: «Det [mitt ord] skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 55: 11.

20. Hva skal vi undersøke nærmere?

²⁰ Før vi ser nærmere på hvordan du kan bringe ditt mål i livet i samsvar med Skaperens hensikt og få del i hans sikre løfter skal vi se litt nøyere på en bestemt del av Esaias’ profeti, hvor vi blir stilt overfor et problem. Det har med lidelse å gjøre, men det er en lidelse som blir omtalt som en glede.

Hvordan en kan glede seg når en lider

 1. Hvem gikk ordene i Esaias, kapittel 53, i oppfyllelse på, og hvordan vet vi det?

ESAIAS nedskrev under inspirasjon mange profetier om Jehovas tjener, som var og er Kristus Jesus, Messias. Hele det 53. kapittel i Esaias’ bok handler om Messias’ lidelser, død og begravelse. Det er alminnelig enighet om at dette er den riktige måten å oppfatte kapitlet på, noe som skyldes de mange sitatene fra det i de greske skrifter. Åpningsordene i Esaias 53: 1 blir sitert av Johannes i Johannes 12: 37, 38, og som det framgår av Lukas 22: 37, anvendte Jesus et av de siste uttrykkene i Esaias 53: 12 på seg selv.

 2. a) Hvilken feilaktig slutning kan en trekke når en leser første del av Esaias 53: 10? b) Hvilken regel må en følge uansett hvilket skriftsted en ønsker å få forståelse av?

² I Esaias 53: 10 står det: «Men det behaget [Jehova] å knuse ham, han slo ham med sykdom.» En kritisk kommentator som ser denne uttalelsen isolert, slik kristenhetens åndelige veiledere ofte gjør, vil kanskje si: «For en sadistisk Gud, som finner glede i å knuse sin egen Sønn!» Vi må imidlertid huske at når vi ønsker å få forståelse av en uttalelse i Guds Ord, er det av største betydning at vi studerer sammenhengen nøye. Det er dessuten ikke bare den umiddelbare sammenheng som har betydning,