Delta med glede i Jehovas gjerning sammen med Jesus Kristus
«Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» — Joh. 5: 17.
1. Hva kan bidra til at en blir en glad arbeider, og hva fører det til?
FINNER du glede i å arbeide? Har du alltid gjort det, eller har det hendt at du av en eller annen grunn har vært trett og uopplagt og følt at du er tappet for krefter og ikke har tiltak til noe som helst — at du ikke orker å gjøre noe mer? Du har trolig følt det på den måten en eller annen gang. Men så skjedde det noe uventet. Du fikk en annen arbeidsoppgave, et mer produktivt arbeid som ville gi bedre resultater. I stedet for å bli kritisert av din arbeidsgiver eller å ha følelsen av å ha falt i unåde fikk du nå et smil og noen rosende ord. For en forskjell det gjorde! Du følte deg stimulert og oppmuntret til å fortsette med nidkjærhet og begeistring. Ingenting kunne stoppe deg. Ja, du ble en glad arbeider!
2. Hvordan forutsier Esaias 12: 1—6 noe uventet som skulle skje i vår tid, og hvordan har det gått i oppfyllelse?
2 Bibelen taler på nøyaktig samme måte om det Jehovas folk har erfart i vår tid. Den forteller om noe uventet som skjedde i 1919 e. Kr. Vi leser om det i Esaias, kapittel 12: «På den tid skal du si: Jeg takker deg, [Jehova]; for du var vred på meg, men din vrede hørte opp, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, [Jehova], er min styrke og lovsang, og han ble meg til frelse.» Bibelen beskriver så vårt store arbeid: «Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder. Og I skal si på den tid: Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng [Jehovas] pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! Rop høyt og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblant eder!» — Versene 1—6.
«DEN SOM SÅR RIKELIG, SKAL HØSTE RIKELIG»
3. a) Hvordan beskriver Salme 126 en lignende grunn til glede? b) Hvilken kontrast finner vi i Salme 126: 5, 6?
3 La oss i denne forbindelse se på Salme 126, som har tittelen «En sang ved festreisene». Den tilhører en gruppe salmer som israelittene sannsynligvis sang når de var på vei opp til Jerusalem til en av de tre årlige høytidene der. I likhet med Esaias, kapittel 12, taler denne salmen om dem som har kommet til Sion, Guds organisasjon. Legg merke til hva den sier: «Da [Jehova] lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende.» Det virket som om det var for godt til å være sant! Beretningen sier videre: «Da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel.» Legg så merke til den oppmuntrende forandringen som er nevnt i de to siste versene i salmen: «De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.» (Sl. 126: 1, 2, 5, 6) I begynnelsen strever de kanskje hardt og har øyensynlig ingenting igjen for det, men når de iherdig og tålmodig fortsetter å så, blir de belønnet med en høst som er langt rikere enn de noen gang hadde forestilt seg.
4. Hva sa Jesus om høsttiden, og hvilket spørsmål oppstår som følge av det?
4 Ja, dette er høsttiden. Vi befinner oss nå i avslutningen på tingenes ordning. Som Jesus sa i en av sine lignelser: «Høsten er en avslutning på en tingenes ordning.» (Matt. 13: 39, NW) Jesus hadde en del interessante ting å si om høsten og innhøstningsarbeidet og særlig om den oppgave han selv utførte som arbeider. La oss derfor vende oss til vårt temaskriftsted, Johannes 5: 17. Jødene forfulgte Jesus fordi han gjorde gode gjerninger på sabbaten. Han svarte dem: «Min Fader arbeider inntil nå; også jeg arbeider.» Vet vi hvor lenge Jehova har arbeidet?
5. Hva slags arbeider er Jehova, og hvordan framgår dette av Bibelen? (Sl. 33: 4, 5)
5 Vi har faktisk et skriftsted som hjelper oss til å besvare det spørsmålet, et skriftsted som omtaler Jesus i hans førmenneskelige tilværelse som «Ordet» (som er omtalt i Johannes 1: 1). Han taler der under benevnelsen «visdommen» og sier, slik det er gjengitt i Ordspråkene 8: 22, 23: «[Jehova] skapte meg som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid . . . før jorden var.» Jehova er altså en produktiv arbeider. Han skaper! Det er derfor han er en lykkelig arbeider. Han frambringer gode ting, ting som gjenspeiler hans gode egenskaper. Det sies om ham: «Klippen! — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier . . . rettferdig og rettvis er han.» Jehova er «Den høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden». — 5 Mos. 32: 4; 1 Mos. 14: 19, 22, UGT.
6. Hva forteller Bibelen oss om Jesus som arbeider?
6 Ordspråkene, kapittel 8, forteller også om når Jesus begynte å arbeide. Vi leser fra vers 29: «Da han [Jehova] fastsatte jordens grunnvoller, da kom jeg til å være ved hans side som en mesterarbeider . . . jeg gledet meg over det fruktbare land på hans jord.» Han som senere ble Kristus Jesus, arbeidet altså helt fra den tid da han ble skapt, og gledet seg sammen med sin Far. Han sier: «Jeg var glad framfor ham hele tiden.» — Ordspr. 8: 29—31, NW.
7. Hvordan framgår det tydelig at Jehova Gud og hans Sønn samarbeidet, og hvilke gode resultater førte det til?
7 Det nære samarbeid mellom disse to store arbeidere kom også tydelig til uttrykk da kronen på det jordiske skaperverk skulle frambringes. Det var da Gud sa: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse.» Både mannen og kvinnen ble skapt med tanke på at de skulle være glade arbeidere. «Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over . . . hvert dyr som rører seg på jorden!» «Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt.» Det var skapt slik at det ville være produktivt. — 1 Mos. 1: 26—31.
HØSTTIDENS ÅND
8. a) Hvilket syn hadde Jesus på det å arbeide mens han utførte sin tjeneste her på jorden? b) Hvordan kom hans kjærlighet til menneskene til uttrykk i denne forbindelse?
8 Da Jesus kom til jorden og påbegynte sin tjeneste her, la han den samme innstilling for dagen. Han arbeidet og lærte andre å arbeide. Han snakket om dette i forbindelse med høsten. Vi leser i Johannes 4: 34, 35: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning. Sier ikke I at det ennå er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øyne og se markene, de er alt hvite til høsten!» For å forstå hva slags høst Jesus hadde i tankene, kan vi lese om en gang da «Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket . . . og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom . . . Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt. 9: 35—38) Det var altså ikke innhøstingen av korn Jesus hadde i tankene i disse to beretningene. Han talte om mennesker, som han gjerne ville ha samlet inn.
9. Beskriv høsttidens ånd.
9 Det er en tydelig parallell mellom den tiden og vår tid. Jesus vil at vi som er hans etterfølgere, skal få høsttidens ånd. Og det er en ånd som kjennetegnes av glede, verdsettelse av det verdifulle høstarbeidet og ønsket om å se det fullført. Som det sies i Esaias 9: 3 (UGT): «Du gir jublende fryd, gjør gleden stor. De gleder seg for ditt åsyn som en gleder seg i kornhøsten, som en jubler når hærfang skiftes.»
10. a) Hvordan tilveiebringer Jehova flere høstarbeidere? b) Hva kan vi lære av Ordspråkene 10: 4, 5?
10 I den samme ånd ber vi høstens herre om å sende ut flere arbeidere. Jehova tilveiebringer ikke flere arbeidere på mirakuløst vis. Dette er i virkeligheten en del av høstarbeidet. Vi er ikke bare med på å få folk i sannheten. Jesus sa: «Gå derfor ut og gjør . . . disipler, idet I . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder.» (Matt. 28: 19) Det er den ånd vi må legge for dagen. Vi vil ha flere arbeidere til å delta i dette arbeidet. Det betyr at vi selv må holde oss travelt opptatt og være våkne. Ordspråkene 10: 4, 5 stiller opp følgende kontraster: «Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik. En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.» For noen kontraster! De late opplever det stikk motsatte av glede!
UVESENTLIGE TING MÅ SKYVES TIL SIDE
11. Hvordan bør vi se på høsttiden, og hvorfor?
11 Høsttiden er en spesiell tid for bøndene. De kan ikke tenke at den vanlige rutinen er bra nok, at det de ikke får gjort i dag, kan de gjøre i morgen. Innhøstingen må foretas når kornet er modent. Alle som arbeider på gården, vet det. De har ingen tid å miste. Andre, mindre viktige ting må skyves til side. De arbeider ute på markene fra soloppgang til solnedgang.
12. Hvordan understreket Jesus hvor presserende høstarbeidet var, og hvordan kan vi anvende hans ord i vår tid?
12 Jesus la den samme holdning for dagen. Beretningen forteller hva som skjedde like etter at han hadde sagt til disiplene at de skulle be høstens herre om å sende arbeidere ut til sin høst: «Og han kalte sine tolv disipler til seg . . . Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå . . . til de fortapte får av Israels hus» med Rikets budskap! Og Jesus understreket hvor presserende dette arbeidet var, ved å si: «I skal ikke ta [skaff dere ikke, NW] gull eller sølv eller kobber med i eders belter, ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.» (Matt. 10: 1—10) Jesus ville ikke at de skulle bli engasjert i en mengde andre ting. Han vil ikke at hans etterfølgere i vår tid skal bli ledet på avveie av materialisme eller andre distraherende ting. Høsttiden er her!
13. Hvilken bemerkelsesverdig innhøstning fant sted i det første århundre?
13 Vi kan spørre: Var det en høsttid i det første århundre? Ja, det var det! Tenk på hva som skjedde i Jerusalem på pinsedagen. Etter å ha hørt på Peters grundige vitnesbyrd og kraftige formaning ble «omkring tre tusen sjeler» døpt og lagt til den opprinnelige menighet på cirka 120. (Ap. gj. 1: 15; 2: 37—42) Og denne menigheten var egentlig bare én dag gammel!
14. Til tross for hvilken motstand var det tydelig at Jehova velsignet sine tjenere?
14 Ikke lenge etter dette sa jødiske prester, som ble rasende over å se at store skarer ga akt på Rikets budskap, til apostlene: «Nå har I fylt Jerusalem med eders lære.» Selv om apostlene hadde fått streng beskjed om at de ikke skulle fortsette sitt undervisningsarbeid, fortsatte de å forkynne, og innhøstningen var stor. (Ap. gj. 5: 28, 29) Det må ha blitt avlagt et nokså omfattende vitnesbyrd i denne byen, som hadde et flatemål på cirka to og en halv kvadratkilometer, men de satte ikke ned tempoet. De hadde en positiv innstilling og fortsatte å lete etter mennesker. Som vi leser i Apostlenes gjerninger 6: 7: «Guds ord hadde framgang, og tallet på disiplene i Jerusalem økte sterkt, og [til og med] en stor mengde av prestene ble lydige mot troen.» Ja, dette var en rik høst!
DET ER MYE MER SOM MÅ GJØRES
15, 16. a) Kan vi si at Jehovas arbeid nå er så godt som fullført? b) Nevn eksempler fra den siste årsrapporten som viser at våre anstrengelser blir rikelig velsignet, og at det er mulighet for større økning.
15 Hvordan betrakter vi så verden i vår tid? Er distriktet blitt gjennomarbeidet så godt og så ofte at vi kan si at arbeidet er fullført? Nei, det er mer, mye mer, å gjøre! Tenk for eksempel på våre brødre i Zambia. Årsrapporten for 1977 viser at det er gjennomsnittlig en forkynner pr. 103 innbyggere der. Brødrene i Zambia fortsetter å forkynne, fortsetter å snakke med folk, og de treffer flere som reagerer positivt og slutter seg til dem. I løpet av tjenesteåret 1977 var det 2399 som ble døpt.
16 Når vi ser oss omkring på jorden, ser vi at innhøstningen er stor. Det er fortsatt stor økning i de katolske landene i Europa. Bare i løpet av to år siden 1975 har tallet på Rikets forkynnere i Spania økt med 25 prosent, i Portugal med 26 prosent og i Italia med 29 prosent. Ja, det er nå over 125 000 aktive Jehovas vitner i disse landene, som før var en del av Babylon den stores høyborg. I løpet av de samme to årene har sannheten nådd mange flere øyer og øygrupper. Jehovas tjenere på Tahiti rapporterer 42 prosents økning i det området og forteller at det nå blir avlagt et grundig vitnesbyrd på 40 av 60 bebodde øyer. Jehovas gjerning blir også utført i nye områder i Østen. Hongkong rapporterer 52 prosents økning, og i Japan har det kommet over 8000 nye forkynnere fra 1975 til 1977. Også i Europa og Amerika oppnår menighetene en rik høst som følge av sin nidkjære forkynnelse fra hus til hus.
17. Hvilken advarsel og hvilken oppmuntring gir Bibelen oss i denne forbindelse? (Luk. 21: 34—36)
17 Bør vi ikke være glad for at Jehova har holdt tilbake den «store trengsel» fram til nå, slik at disse «fårene» har kunnet bli samlet inn? Men regnskapets dag nærmer seg raskt for nasjonene! «For ennå må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi etter det! For komme skal det, det skal ikke utebli.» — Hab. 2: 3.
18. Hvilket prinsipp finner vi i 1 Korintierne 3: 7, og hvordan kan vi anvende det på oss selv?
18 Jehova har vist med all ønskelig tydelighet at arbeidet ennå ikke er fullført. Vi må fortsette å utføre dette arbeidet, ikke til vi finner ut at det er gjort, men til Jehova fullfører det. Ja, Jehova viser oss stadig at arbeidet ennå ikke er fullført. Det framgår av at han fortsetter å gi økning. La oss aldri glemme det prinsipp Paulus så tydelig uttrykte i 1 Korintierne 3: 7: «Derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» All æren for den rike høsten av god kvalitet går derfor til ham gjennom Kristus Jesus.
19. Hva blir vi oppmuntret og ansporet til når vi leser 1 Korintierne 3: 5—9?
19 Som Paulus nevnte i 1 Korintierne 3: 5, er det en forrett å kunne hjelpe andre til å komme ’til troen, og det etter som Herren gir enhver’. Og han «gir» fremdeles andre mulighet til å bli samlet inn i hans forrådshus. I tjenesteåret 1977 var det over 124 000 som ble døpt som et symbol på at de av hele sitt hjerte har innvigd seg til Gud for å gjøre hans vilje. Hvorfor skulle vi ikke vente at veksten skal fortsette? Høsttiden er ikke over. Vi må fortsette å være innstilt på høstarbeidet til alle er samlet inn. Den gledebringende høsttiden fortsetter!
[Bilde på side 15]
Jesu etterfølgere er travelt opptatt i innhøstningsarbeidet