En nasjon venter på befrielse

 1. Skulle de fangne jødene i Babylon gjøre opprør for å befri seg selv, spesielt etter at de 70 år var utløpt? Begrunn svaret.

NÅR Jehova har fastsatt et tidspunkt da en begivenhet skal finne sted, vil det være forgjeves for noen å forsøke å forandre eller utsette det eller å forsøke å få begivenheten til å inntreffe tidligere. Dette faktum måtte israelittene erkjenne da de var i fangenskap i Babylon. Gjennom sin profet Jeremias hadde Gud sagt at de skulle være fanger der i 70 år. Det ville derfor ikke nytte for dem å legge planer om å omstyrte Babylon og bli befridd på et tidligere tidspunkt. Gud sa tvert imot at de skulle stifte familie og være tilfreds med å bo i Babylon og vente til hans tid var inne til å befri dem. Ikke engang når de 70 år var utløpt, måtte de gjøre opprør for å ødelegge Babylon eller kjempe for å bli befridd fra slaveriet. Gud skulle være deres befrier, og han ville bruke et annet redskap enn de fangne israelittene til å iverksette befrielsen. — Jer. 29: 4—10.

 2. Hvorfor måtte den trofaste levning av jødene vise tro og utholdenhet?

² Dette krevde at de måtte vise tålmodighet, utholdenhet og tro. Mange av israelittene som var i fangenskap i Babylon, hadde angret de urette ting deres nasjon hadde gjort. De følte avsky for den nedverdigende tilbedelsen av demoner som til stadighet ble utøvd alle steder omkring dem i Babylon. De ønsket inderlig at den sanne tilbedelse av Gud skulle bli gjenopprettet i Jerusalem. Men Babylon var kjent for at den ikke slapp sine fanger fri, og babylonierne spottet dem. — Sl. 137: 3, 4; Es. 14: 17.

 3. Forsøkte de regjeringer som bidro til at jødene ble befridd, å tjene Gud og hans folk ved det de gjorde? Forklar.

³ Ettersom Jehova Gud skulle være deres befrier, sto det til ham å manøvrere det hele slik at de ble befridd. Det er interessant å legge merke til hvordan han lot hedenske regjeringer følge sine egne selviske planer og ønsker og likevel manøvrerte dem slik at de gjennomførte hans hensikt, og det til nøyaktig fastsatt tid.

Babylons verdensherredømme kommer i fare

 4. a) Hva ble åpenbart for Daniel, slik det framgår av det åttende kapittel i hans profeti? b) Hvilke spørsmål ville dette synet reise i betraktning av den stilling Babylon hadde?

⁴ I et syn viste Gud profeten Daniel at han ville bruke det medo-persiske rike til å beseire Babylon, og at Persia i sin tid skulle falle for det makedoniske eller greske rike. (Dan. 8: 2—22) Men hvordan ville Gud manøvrere det slik at Babylons stilling virkelig kom i fare i betraktning av at Babylon var så mektig at det så ut til å være uovervinnelig?

 5. Hvilke begivenheter førte til at kong Nabonid inngikk et forbund med det lydiske rike og Egypt?

⁵ Vi må huske at som leder for den kaldeiske hær hadde Nebukadnesar sammen med mederne og skyterne ødelagt Assyrias hovedstad, Ninive, i 633 f. Kr. To år senere slo den mediske kongen den assyriske hær ved Karan (Haran) og overtok hele det nordlige Mesopotamia, mens Babylons konge hersket over den nedre mesopotamiske dal. Persias landområde, som lå øst for Den persiske bukt, var underlagt det mediske rike, men dets konger hersket over provinsen Elam og hadde tatt i besittelse dens hovedstad, Ansan.a For å beskytte seg mot denne voksende makt inngikk Babylons konge Nabonid et forbund med Lydia og Egypt på et tidlig tidspunkt i sin regjeringstid.

 6. a) Hvilke forbund ble inngått mellom Babylon, Media og Persia i form av giftermål? b) Hvordan ble Media og Persia forent, og i hvor stor utstrekning ble det persiske rike utvidet? c) Hvordan førte disse begivenhetene til at Babylon kom i fare, og hvilken forandring hva herredømme angår kunne nå komme til å finne sted?

⁶ Ansans hersker kong Kyros I hadde en sønn som het Kambyses (I), og som giftet seg med Mandane, den mediske kongen Astyages’ datter. (Nebukadnesar giftet seg også med en datter av Astyages.) Kambyses I hadde en sønn som het Kyros (II), som etterfulgte sin far som konge av Ansan. Kyros II gjorde opprør mot Astyages og inntok medernes hovedstad, Ekbatana, i 550 f. Kr uten kamp og marsjerte så vestover for å underlegge seg det mediske rike helt til den østlige grense av det lydiske rike. Deretter beseiret han den rike kong Krøsus av Lydia og utvidet derved det persiske rike til Egeerhavet og Hellespont eller Dardanellene i 546 f. Kr. Babylon var nå i stor fare. Hvis Kyros erobret Babylon, ville han gjøre slutt på det semittiske herredømmet i Midt-Østen og innføre et arisk eller jafetisk herredømme.

 7. a) Hvilken forutsigelse hadde Esaias kommet med nesten 200 år tidligere? b) Hvordan satte Esaias’ og Mikas profetier Sion og Babylon opp mot hverandre som to skarpe motsetninger?

⁷ Jehovas folk i Babylon behøvde ikke å se hvordan begivenhetene utviklet seg, for å bli klar over at Babylon kom til å bli omstyrtet, for over 190 år tidligere hadde Jehovas profet Esaias, som nøyaktig hadde forutsagt Jerusalems fall, også forutsagt at Babylon skulle falle for mederne og perserne. Esaias satte Sion og Babylon opp mot hverandre som to skarpe motsetninger. Han har nettopp forutsagt befrielsen av Jehovas organisasjon, Sion (Es. 12: 6), og sier så: «Utsagn om Babel, som Esaias, Amos’ sønn, mottok i et syn.» (Es. 13: 1) Mika, en profet som levde samtidig med ham, sa også: «Vri deg og jamre deg, Sions datter, . . . du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal [Jehova] løse deg ut av dine fienders hånd.» (Mika 4: 10) I Esaias’ utsagn mot Babylon er det i virkeligheten Jehova Gud som taler. Han viser at det er han og ikke jødene som skal iverksette befrielsen fra Babylon, og han er den som gjør tegn til Babylons fiender for å få dem til å dra imot det.

Jehova oppfordrer nasjoner til å dra imot Babylon

 8. a) Hvilket signal blir nasjonene oppfordret til å samle seg om i Esaias 13: 2, 3? b) Hvem er de «innvigde menn», og hvem befaler dem å samle seg? c) Hvilket ønske driver de hellige menn, og hva jubler de over?

⁸ «Reis et banner [den nye verdensmakt, Medo-Persia] på et bart fjell [som er lett å se på lang avstand], rop høyt til dem [innby Jehovas domsfullbyrdere, mederne og perserne og deres allierte fra andre nasjoner], vink med hånden [gjør tegn til dem at de skal gå til angrep på Babylons porter] at de skal dra inn gjennom voldsherrenes porter [ta i besittelse portene i den befestede byen og ha kontroll over den]! Jeg [Jehova, selv om jeg bruker verdslige befalingsmenn] har oppbudt mine innvigde menn [akkurat som i israel hvor de jødiske stridsmenn ble innvigd eller helliget, og hedenske nasjoner begynte også et militært felttog med religiøse seremonier] og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer [som jubler over den store utmerkelse som følger med å omstyrte Babylon, som tvang så mange nasjoner til å drikke av sitt vredes beger].» — Es. 13: 2, 3; Joel 3: 14.

 9. a) Hvordan beskriver Esaias i kapittel 13, versene 4 og 5, at nasjoner samler seg for å støtte den fjerde verdensmakt? b) Hvordan danner denne forente hær «hans vredes redskaper», og i hvilken forstand vil de «ødelegge hele jorden»?

⁹ «Hør!» sier profeten Esaias, som om han hørte de ting som skjedde på den internasjonale skueplass like før 539 f. Kr. «Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstøtende folkeslag! [Jehova], hærskarenes Gud [hvis tempel i Jerusalem ble ødelagt av Babylon], mønstrer sin krigshær. De kommer fra et land langt borte [fra et sted langt utenfor det babyloniske rikes grenser], fra himmelens ende [fra steder under de ytterste deler av himmelen], [Jehova] og hans vredes redskaper [Kyros’ hær som Jehovas redskap til å fullbyrde hans dom over Babylon], for å ødelegge hele jorden [hele det landområdet Babylon hersket over som verdensmakt].» — Es. 13: 4, 5.

10. a) Hvorfor nærmer tiden for Jehovas krig mot Babylon seg ifølge Esaias 13: 6—8? b) Hvordan vil alle hender bli slappe og hvert menneskehjerte smelte? c) Hva er det som bevirker at babylonierne blir grepet av veer og smerter, og hva er årsaken til at de blir forbauset, og til at deres ansikter blusser?

¹⁰ Esaias fortsetter modig: «Skrik og jamre eder [babyloniere]! For [Jehovas] dag er nær [den tid da han skal hevne Jerusalems ødeleggelse, er nær (noe som ble enda tydeligere da Kyros hadde underlagt seg Lydia)]; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. Derfor blir alle hender slappe, og hvert menneskehjerte smelter [Kyros’ hær drev babylonierne inn i deres befestede byer, og kong Nabonid søkte tilflukt i Borsippa]. Og de forferdes; veer og smerter griper dem [idet de drikker nederlagets beger som de har tvunget nasjonene til å drikke av], som den fødende kvinne vrir de seg; fulle av redsel [med forbauselse, NW] ser de på hverandre [så hurtig og utrolig er deres undertvingelse], deres [stolte] ansikter blusser som ildsluer [er røde av forlegenhet].» — Es. 13: 6—8.

11. Redegjør for følgende ut fra Esaias’ profeti, kapittel 13, versene 9—13: a) Hvordan hadde Babylon syndet mot Jehova? b) I hvilken forstand skulle himmelens lys slutte å skinne for Babylon? c) Hvordan hadde Babylon vært overmodig og stolt, og hvordan ville Gud gjøre folk sjeldnere enn fint gull? d) I hvilken forstand skulle himmelen bli rystet og jorden beve og fare opp fra sitt sted ved Jehovas harme?

¹¹ «Se, [Jehovas] dag kommer, fryktelig [grusom, NW (akkurat som Babylon hadde vært)] og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden [landet, NW] til en ørk og utslette dens syndere [Babylon hadde syndet mot Jehovas tempel]; for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne [det skulle bli en mørk dag, ja, en mørk natt for Babylon. Den situasjon det befant seg i som verdensmakt, skulle være skremmende mørk]; solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke [det var i virkeligheten om natten fra 5. til 6. oktober i 539 f. Kr at Babylon falt for sine erobrere]. Jeg vil hjemsøke jorden [det fruktbare land, NW] for dens ondskap [gjengjelde Babylon på en måte som det fortjener] og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet [Babylon stilte seg overmodig i opposisjon til Guds overherredømme og frydet seg over å ødelegge hans forbilledlige rike. Det trodde at det var sterkt nok til å herske over jorden for evig] og kue voldsmenns tross [hovmod, NW (dets herskere og hærførere hadde handlet hovmodig som tyranner overfor Jehovas folk som var i landflyktighet)]. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir [nå skulle det bli vanskelig å finne en hovmodig, overmodig babylonisk tyrann, ja, slike tyranner skulle være så sjeldne som fint gull på den tiden, til og med sjeldnere enn det høyt skattede gull fra Ofir]. Derfor vil jeg ryste himmelen [himmelen over Babylon som de demonpåvirkede babylonierne forestilte seg var full av slike falske guder som Merodak (Marduk), ville ikke kunne hjelpe dem som satte sin lit til den], og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved [Jehovas], hærskarenes Guds harme på hans brennende vredes dag [det babyloniske rikes jord ble fjernet fra sitt sted som den tredje verdensmakt og ble bare en av det persiske rikes provinser].» — Es. 13: 9—13.

En grusom dag for Babylon

12. Redegjør ut fra Esaias 13: 14—16 for følgende: a) Hva skulle Babylons utenlandske hjelpere gjøre på Jehovas dag over Babylon? b) Hva skulle skje med dem som holdt seg til Babylon og støttet dets herredømme? c) Hva ville det at barna ble knust og kvinnene skjendet, føre til?

¹² De fangne jødene skulle bare være iakttagere og vente på at Gud skulle befri dem, slik som han hadde lovt, men Esaias beskriver hvordan Babylon skulle være fullstendig uten hjelp: «Og det skal skje: Som et jaget rådyr, liksom får som ingen samler, skal de vende seg, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land [alle Babylons utenlandske hjelpere ville svikte det og flykte i den hensikt å opprette en ny forbindelse med den beseirende verdensmakt]. Hver den som treffes [som holder seg til Babylon og støtter dets herredømme], skal gjennombores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet [Babylons tilhengere skulle fjernes fullstendig]. Deres små barn skal knuses for deres øyne [deres ættelinje og familienavn ville således bli utslettet]; deres hus skal plyndres [deres rikdommer ville erobrerne ta], og deres kvinner skjendes [av soldater, og deres hustruer skulle derfor føde barn som ikke bar familienavnet].» — Es. 13: 14—16; Sl. 137: 8, 9.

13. Redegjør ut fra Esaias 13: 17, 18 for følgende: a) Hvorfor blir det sagt at mederne ikke ville akte sølv og gull for noe? b) Hvordan kunne persernes buer slå unge menn i stykker, og hvordan ville perserne ikke forbarme seg over fostret i mors liv? c) (ta med fotnote) Esaias taler bare om mederne som Babylons beseirere, men hvordan vet vi at det skal forstås slik at det også omfatter perserne? d) (fotnote) Hvordan viser Esaias’ profetiske omtale av medernes buer (13: 18) seg å være historisk korrekt?

¹³ Gud nevnte på forhånd ved navn dem som han ville bruke som ledere for å omstyrte Babylon: «Se, jeg egger mot dem mederneb [dette ville innbefatte perserne (Se Esaias 21: 2—9.)], som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull [mederne og perserne var ikke ute etter sølv og gull, men ønsket å beseire og omstyrte Babylon, den tredje verdensmakt; de kunne derfor ikke avspises med sølv og gull], og deres buerc feller guttene [skal endog slå unge menn i stykker, NW (persernes buer var laget av metall og kunne slå deres unge menn i stykker)]; over fostret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk [de ville være oppsatt på å ødelegge fienden, den babyloniske livsfrukt].» — Es. 13: 17, 18.

14. a) Hva ville ifølge Esaias 13: 19—22 bli følgen av at Jehova egget de buebærende mederne og perserne mot babylonierne? b) Hvordan ville arabere og hyrder betrakte Babylon?

¹⁴ Hva ville følgen bli av at Jehova egget de buebærende mederne mot babylonierne? Det heter i Jehovas domsavsigelse: «Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra [fullstendig ødeleggelse som med ild og svovel (1 Mos. 19: 23—25)]. Det skal aldri mer reise seg igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå opp sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der [de skal frykte det som et sted hvor onde ånder holder til]. Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der. Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler [den store slange, NW (ikke «Sirrush», dragen som representerte den babyloniske guden Marduk, men en bokstavelig slange som skulle holde til på det øde stedet)] i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.» — Es. 13: 19—22.

15. Skulle Babylon bli lagt øde som et uttrykk for Guds hevn på den tid da det falt for Kyros?

¹⁵ Denne øde tilstand ville være et uttrykk for Jehova Guds hevn over dette sentret for falsk religion som behersket verden, og som hadde vært Guds fiende helt fra sin begynnelse på Nimrods tid. Selv om det skulle gå flere hundre år fra Babylon falt for mederne og perserne i 539 f. Kr., til det ble lagt øde, ville det være uunngåelig at denne øde tilstand inntraff.

16. a) Gjorde jødene i Babylon opprør mens alt dette fant sted? Forklar. b) Hvilken forsikring utgjør disse begivenhetene for de kristne? c) Hvilken riktig handlemåte blir ved dette stukket ut for de kristne?

¹⁶ Etter hvert som jødenes 70 år lange fangenskap nærmet seg slutten, nærmet tiden for Babylons fall seg mer og mer, og jødene som hadde tro på Jehova Gud, og som ønsket å se at den sanne tilbedelsen av ham skulle bli opprettet, brydde seg derfor ikke om å forsøke å løpe foran Gud ved å få i stand et opprør og forsøke å befri seg selv fra det babyloniske fangenskap. I vår tid finnes det et større Babylond som nærmer seg sin forferdelige ødeleggelse, men de som leser Guds Ord og har sett hvordan mange av hans hensikter er blitt gjennomført til nøyaktig fastsatt tid, vet at det større Babylon også kommer til å bli ødelagt og lagt fullstendig øde i nær framtid, og at det ikke er deres oppgave å bruke noen slags våpenmakt eller kjødelige våpen for å forårsake det, men at det er Jehova og hans usynlige, himmelske styrker som skal gjøre det til hans ære. Babylon den store kommer til å bli ødelagt for bestandig, akkurat som det gamle Babylon, som nå ligger øde og i ruiner. Den rene tilbedelse skal da bli utøvd av alle mennesker på jorden, og Jesu Kristi, den større Kyros’, styre vil bety fullstendig befrielse for alle som gleder seg over hans rike. En ytterligere redegjørelse for Esaias’ og Jeremias’ profetier om Babylon vil bli gitt i de følgende numre av dette bladet. — Åpb. 18: 21.

[Fotnoter]

[Kart på side 261]

(Se den trykte publikasjonen)

DET BABYLONISKE RIKE OG RIVALISERENDE RIKER PÅ JEREMIAS’ TID (647—607 F. KR.)

(SVARTEHAVET)

Bysants

HELLAS

Aten

JONIA

LYKIA

KILIKIA

Tarsus

KITTIM

KAFTOR

DET STORE HAV

Kyrene

LIBYA

EGYPT

Nof

Nilen

Teben (No)

Rødehavet

DET LYDISKE RIKE

Sardes

(DET KASPISKE HAV)

DET MEDISKE RIKE

Ararat

(Vansjøen)

Gaugamela

Ekbatana (Ameta)

ARABIA

Tema

Gasa

Jerusalem

Tyrus

Damaskus

Karkemis

Karan

Eufrat

Babylon

Erek

Ur

Sjøkyst i gammer tid

Tigris

(Den persiske bukt)

Susa

ELAM

PERSIA

[Bilde på side 263]

Persiske bueskyttere under kong Darius