-
Fortsett å vandre som lysets barnVakttårnet – 1979 | 1. november
-
-
tenkte på den tiden da hun var tenåring, og sa:
«Først flere år senere innså jeg at den opplæring jeg hadde fått, hadde vært til beste for meg, selv om jeg den gang trodde at jeg gikk glipp av noe. Foreldre tror kanskje at de mister barnet sitt når de er bestemt mot det. De mister det ikke. De må se langsiktig på tingene. Det må være skremmende for foreldre når barnet deres sier: ’Men, mamma, Susan kan gjøre det, og hun er jo i sannheten, så hva får deg til å tro at jeg ikke vil være i sannheten lenger?’ Det må være svært vanskelig for foreldre å si nei. Det er først når du er blitt eldre og mange år har gått, at du kan se tilbake og si: ’Takk, Jehova, for at du ga foreldrene mine mot til å være standhaftige.’»
21. Hvilket nært forhold bør foreldrene hjelpe barnet til å skape? Hvorfor?
21 Men ytre påvirkning eller tukt er ikke alt som skal til. Apostelen Paulus omtalte «Herrens . . . formaning». Ordene på grunnspråket som er gjengitt slik, betyr bokstavelig talt å innprente Jehovas syn i det indre som en kontrollerende eller regulerende innflytelse. Bestreb dere på å hjelpe deres barn til å skape et forhold til Gud, slik at han eller hun vil forkaste dårlige former for underholdning og all uriktig oppførsel. En ungdom som utviklet et slikt forhold, sa: «Det er ikke forholdet mellom meg og foreldrene mine som har størst betydning, men forholdet mellom meg og Jehova.»
22. Hvilket håp kan vi ha ved å fortsette å vandre som lysets barn?
22 Dette gjelder oss alle. Det er forholdet mellom oss og Jehova som er av størst betydning. Måtte derfor ingen som tilhører Jehovas folk, glemme hvem de er, nemlig «lysets barn». Fortsett å skinne som lys nå, gled deg over å leve lykkelig og tilfreds og se fram til å oppnå evig lykke i en ny, moralsk ren ordning, som snart skal innføres.
-
-
’De som svikter Jehova, skal gå til grunne’Vakttårnet – 1979 | 1. november
-
-
’De som svikter Jehova, skal gå til grunne’
På profeten Jesajas tid var mange av innbyggerne i Jerusalem og i Juda land troløse overfor sin Gud, Jehova. De drev avgudsdyrkelse. Derfor rettet Jehova disse ordene til dem gjennom Jesaja: «De som svikter [Jehova], skal gå til grunne. Ja, dere får skam av eikene som er deres lyst og glede, og vanære av de hellige lunder som dere så gjerne vil ha.» — Jes. 1: 28, 29.
I hagene eller de hellige lunder frambar folket offer og brente røkelse for de falske gudene. (Jes. 65: 3; 66: 17) «Eikene» spilte også en rolle i denne avgudsdyrkelsen. Da tiden kom da Jehova ville fullbyrde sine dommer, ville de hellige trærne og lundene være noe avgudsdyrkerne kom til å skamme seg over. Gudene som de hadde tjent, ville ikke være i stand til å skjerme dem eller beskytte dem på vredens dag.
Jesajas profeti fortsetter: «Dere skal bli som en eik med vissent løv, som en hage uten vann.» (Jes. 1: 30) Ved således å overføre bildet med «en eik» og ’en lund’ eller «en hage» på avgudsdyrkerne viste profetien hvordan det troløse folket kom til å ’visne’ i heten fra Guds vrede og tørke opp som en hage i tørketiden. Profetien sier videre: «Den sterke [avgudsdyrkeren] skal bli til stry [lik de brennbare, grove lintrevlene], hans verk [avguden] skal bli en gnist, og begge [både avgudsdyrkeren og avguden] skal brenne opp uten at noen slokker.» (Jes. 1: 31) Hvilken sterk advarsel utgjør ikke dette mot avgudsdyrkelse! Det er ingen tvil om at «de som svikter [Jehova], skal gå til grunne».
-