● Hva betyr profetien i Esaias 21: 11, 12? Vi leser der: «Utsagn om Duma. Til meg roper de fra Se’ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekteren svarer: Det kommer morgen’ men også natt; vil I spørre, så spør — kom igjen!»

Denne profetien er tydeligvis rettet mot Edom. Det ser ikke ut til at ordet «Duma» sikter til noen by eller noe sted ved navn Duma. Det sikter neppe til ismaelittenes Duma (som fikk navn etter en av Ismaels sønner [1 Mos. 25: 14]), som lå midt mellom Palestina og det sørlige Babylonia, og heller ikke til den judeiske byen Duma, som lå i et isolert fjellområde. (Jos. 15: 52) Det at Se’ir blir nevnt rett etterpå, tyder også på at profetien var rettet mot Edom. Først bodde horittene i Se’ir, men Esaus barn drev dem bort, og både navnet Edom og navnet Se’ir ble brukt om dette landet. — 1 Mos. 14: 6; 5 Mos. 2: 12.

Både Esaias og Jeremias profeterte at Edom (Se’ir), Jehovas og hans folks fiende, skulle legges fullstendig øde. (Es. 34: 5, 9—15; Jer. 49: 7—22) «Duma» betyr «stillhet» og er oversatt på den måten i Salme 94: 17 og 115: 17. Når ordet «Duma» blir brukt om Edom, sikter det til at det skulle bli stillhet, ja, dødsstillhet, i Edom, for landet skulle utslettes. Dette framgår også av fotnoten til vers 11 i den vanlige norske bibeloversettelsen.

På en symbolsk måte viser profetien at det er noen i Edom som er opptatt av Edoms skjebne. Spørsmålet: «Vekter! Hvor langt er det på natten?» kommer fra en som ønsker at en lang natt med sykdom eller trengsel skal ende, og som roper til vekteren på muren: ’Hvor mye av natten har gått?’ ’Når kommer morgenen?’ Profetien omtaler øyensynlig først den dommens natt som kom over Edom under den assyriske verdensmakt. Vekterens svar: «Det kommer morgen, men også natt» betyr øyensynlig at det ville komme et lysglimt, som om morgenen, men at nattens mørke snart ville falle på igjen, noe som skjedde da det assyriske verdensrike falt, bare for å bli etterfulgt av det babyloniske verdensrike, som fullbyrdet en hard dom over Edom, i samsvar med Jeremias’ profeti. (Jer. 25: 17, 21; 27: 2—8) Deretter kom persernes, grekernes og romernes herredømme, som Edom også var underlagt.

Det var et lysglimt som av ’morgen’ i romersk tid under herodeernes styre, for herodeerne var edomitter. Men denne situasjonen opphørte, og natten kom. Den siste herodeers død blir som oftest oppfattet som en begivenhet som markerte slutten for edomittene. Edom ble et «Duma», et stille sted. Edomittene ble borte.

Noen kommentatorer mener at vekterens ord: «Vil I spørre, så spør — kom igjen!» betyr at profeten ikke kunne se noen ende på nettene for Edom, men at spørgeren kunne komme igjen og spørre senere i tilfelle det skulle bli åpenbart mer om Edoms nøyaktige skjebne. Andre hevder at disse ordene betyr at edomittene måtte vise anger og komme tilbake, at de måtte vende om fra sin ondskap og slutte å motarbeide Jehova og hans folk for å få et gunstig svar fra Gud. De måtte vende om fra sine onde veier og følge Guds befalinger. Det var det samme krav Israel senere måtte oppfylle før Jehova gjenreiste levningen av angrende jøder som var i fangenskap i Babylon, og lot den vende tilbake til Jerusalem. (Es. 55: 7) Hvis edomittene ikke la en slik innstilling for dagen, ville det ikke bli noen ende på Edoms netter, og dødsstillhet ville være alt de hadde å se fram til.

Jehovas vitners styrende råd utvidet

Den 28. november fikk Betel-familien i Brooklyn vite at følgende brødre er blitt medlemmer av Jehovas vitners styrende råd. De vil nå tjene i samarbeid med dem som allerede tjener i det styrende råd. De nye medlemmene er: W. Lloyd Barry, som for tiden er avdelingstilsynsmann i Japan, John C. Booth, som arbeider på kontoret på Watchtower Farm, Ewart C. Chitty i London, som er sekretær og kasserer i International Bible Students Association, Charles J. Fekel, som arbeider i setteriet på trykkeriet i Brooklyn, Theodore Jaracz, som tjener som kretstilsynsmann i USA, Karl F. Klein, som arbeider på kontoret ved Brooklyn Betel, Albert D. Schroeder, som har tjent som instruktør ved Rikets tjenesteskole i USA, og Daniel Sydlik, som arbeider på trykkeriet i Brooklyn. Alle disse brødrene kommer med tiden til å bo på Betel-hjemmet i Brooklyn og overvære de faste møtene som Jehovas vitners styrende råd holder hver onsdag morgen kl. 8,00. Sammen med de andre medlemmene av det styrende råd vil de i alfabetisk rekkefølge lede programmet ved bordet på Betel en uke hver.

Det styrende råd har nå 18 medlemmer, som alle er salvede brødre. De andre ti er: Frederick W. Franz, Raymond V. Franz, George D. Gangas, Leo K. Greenlees, John O. Groh, Milton G. Henschel, William K. Jackson, Nathan H. Knorr, Grant Suiter og Lyman A. Swingle.

Disse brødrene finner stor glede i å tjene Jehovas vitner verden over i egenskap av det styrende råd, og deres granskning og drøfting av åndelige spørsmål vil fortsette å være til stort gagn for alle Jehovas vitner, som gleder seg over det åndelige paradis som de som elsker Jehova, i vår tid befinner seg i.