«Vaktmann, hvor langt på natt?»
«’Vaktmann, hvor langt på natt?’ Vaktmannen svarer: ’Det kommer en morgen, men også en natt.’» — Jes. 21: 11, 12.
1. Hva gjennomlever verden nå billedlig talt, og er det noen grunn til å være optimistisk med hensyn til denne tingenes ordning?
VERDEN gjennomlever nå en «natt»! Den mørkeste perioden i denne billedlige natten nærmer seg raskt. Hvordan forholdene vil være når morgenen gryr, gjenstår å se. Menneskeheten blir mer og mer urolig, ettersom forholdene stadig blir verre på alle livets områder. Ifølge verdenshistorien begynte dette i og med den første verdenskrig. Politikere, prester, sosiale ledere og økonomer mener kanskje at de ser enkelte lyspunkter, og prøver kanskje å oppmuntre folk. Men vi har ingen grunn til å se optimistisk på denne vaklende tingenes ordning.
2. Hva er det som viser hvorvidt denne ’nattens’ komme var forutsett, og hvordan ble offentligheten gjort oppmerksom på at det også skulle komme en «dag»?
2 Flere tiår i forveien var det noen som var oppmerksom på at denne «natt» skulle komme. Tilgjengelige opptegnelser fra forrige århundre beviser det. Det ble også forutsett at den klareste «dag» i menneskenes historie skulle komme. Offentligheten ble gjort oppmerksom på dette både muntlig og ved hjelp av det trykte ord.
3. Hvilket blad, som fremdeles kommer ut, var et bevis for det, og hvorfor var bladets tittel velvalgt?
3 Et tidsskrift som nå kommer ut i millioner av eksemplarer på en lang rekke språk, bærer vitnesbyrd om dette. Da det første nummeret kom ut i juli 1879, hadde bladet tittelen «Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence» (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). Det første nummeret hadde åtte sider, og sidene var mye større enn sidene i bladet i dag. Dette bladet hadde en viktig oppgave å utføre. Det fremgikk av at tittelen inneholdt det betydningsfulle ordet «vakttårn». Under tittelen stod det et betydningsfullt sitat fra verdens eldste bok. Det lød: «Vaktmann, hvor langt på natt?» «Det kommer en morgen.» Disse ordene var hentet fra Bibelen, fra profetien i Jesaja, kapittel 21, versene 11 og 12. I bibelsk tid ble en vaktmann satt i forbindelse med et vakttårn på muren rundt en befestet by. Her oppe fra var det god utsikt. Utgiverne av dette bladet hadde til hensikt å tjene som en vaktmann-klasse. Gjennom bladets spalter ville de bestrebe seg på å besvare spørsmålet: «Vaktmann, hvor langt på natt?» Dette utfordrende spørsmålet fortsatte å stå på bladets første side helt fram til nummeret for 15. desember 1938 (nummeret for 15. mars 1939 av den danske utgaven).
4. På grunn av hvilke begivenheter i 1870-årene kunne det sies at bladet Vakttårnet ble utgitt i en kritisk tid?
4 Da bladet Vakttårnet kom ut første gang (på engelsk) 1. juli 1879 med et beskjedent opplag på 6000, var en illevarslende utvikling i gang i verden. Den fransk-tyske krig var blitt utkjempet i 1870—71, og det annet tyske rike hadde stått fram. Storbritannia og det rivaliserende tyske rike var i ferd med å innlede et våpenkappløp. I 1878 var Berlinkongressen blitt holdt for å løse det østeuropeiske problem, som hadde å gjøre med delingen av det tyrkiske rike mellom Europas stormakter, særlig Storbritannia og Russland. Det var fare for at det ville oppstå nye fiendtligheter mellom nasjonene!
5. Hva slags undersøkelser var tiden inne til å foreta, og hvilken forside fikk Vakttårnet (på engelsk) fra og med 1. januar 1895?
5 Tiden var virkelig inne til å undersøke Bibelens profetier for å se om de hadde noe å si om betydningen av verdensbegivenhetene og utfallet av dem. Det var derfor passende at Vakttårnet (den engelske utgaven) for 1. januar 1895 fikk et nytt motiv på forsiden, nemlig et vakttårn som var anbrakt på hjørnet av en mur, mens frådende havsbølger slo imot det. Nederst på siden kunne en finne følgende ord basert på Lukas 21: 25—31 i uthevet skrift: «På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning (de urolige og utilfredse) bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden (samfunnet). For himmelrommets krefter (kirkens innflytelse og makt) skal rokkes. . . . Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. Rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær. — Luk. 21: 25—28—31.»
6. Hvorfor tydet det 20. århundre på å bli et begivenhetsrikt århundre for «vaktmann»-klassen?
6 I 1898 fulgte den spansk-amerikanske krig, som medførte store tap for det spanske rike. I 1899 begynte boerkrigen i Sør-Afrika, som førte til at Storbritannia styrket sin makt. Det internasjonale rustningskappløpet ble intensivert. Så ble flyet oppfunnet, noe som gjorde det mulig å føre krig i luften. På det tidspunkt var det også blitt oppfunnet ubåter som var blitt brukt i krigføring. Det 20. århundre tegnet således til å bli et spennende århundre for «vaktmann»-klassen, og den ville tydeligvis få mye å melde til de urolige spørgerne. Og dette var særlig tilfelle i betraktning av at «vaktmann»-klassen regnet med at «folkeslagenes tid» ville utløpe høsten 1914. — Luk. 21: 24.
HVORFOR SPØRRE «VAKTMANNEN»?
7. I hvilken sammenheng ble spørsmålet rettet til «vaktmannen»?
7 Spørsmålet i Jesaja 21: 11, som ble rettet til «vaktmannen», kommer like før en uttalelse som bringer tankene hen på krig. I de etterfølgende versene leser vi: «Domsord mot araberstammene. Søk nattely i krattet på steppen, dere som kommer i karavane fra Dedan! Møt de tørste og gi dem vann, dere som bor i Tema! Kom med brød til dem som er på flukt! De har jo flyktet for sverd, for dragne sverd og spente buer og krigens tunge trykk. For så har [Jehova] sagt til meg: Om ett år — slik leiefolk regner året — skal det være slutt på all herligheten i Kedar. Det blir ikke mange igjen av Kedar-heltenes buer. For [Jehova], Israels Gud, har talt.» — Jes. 21: 13—17.
8. Hva bringer det «domsord» som går forut for ordvekslingen mellom spørgeren og vaktmannen, tankene hen på, og hvor befinner spørgeren seg?
8 Det «domsord» som går forut for ordvekslingen mellom spørgeren og vaktmannen, bringer også tankene hen på krig. Spørgeren har følgelig grunn til å være bekymret. Hvor befinner han seg? Tydeligvis i kjølvannet etter en verdenserobrer. Jesaja 21: 11 lyder: «Domsord mot Edom [Duma, EN]. Det roper til meg fra Se’ir: ’Vaktmann, hvor langt på natt, vaktmann, hvor langt på natt?’»
9. a) Hva betyr navnet på det stedet som domsordet blir rettet mot, og hvordan får det sin anvendelse? b) Hvordan gikk det til at Edom, Jakobs tvillingbror, ble knyttet til Se’ir?
9 Navnet på det stedet som domsordet blir rettet mot, er Duma, som betyr «stillhet». Navnet har tydeligvis profetisk betydning og sikter til at stedet skal bli kjennetegnet av stillhet. Navnet sikter ikke nødvendigvis til at stillhet som følge av ødeleggelse og død allerede gjør seg gjeldende der. Hvor Duma lå, fremgår av at ropet til vaktmannen kommer fra Se’ir, fra Se’irs land. Dette landet er knyttet til Idumea, Edoms land. Det kan forklare hvorfor den greske oversettelsen Septuaginta taler om Idumea i stedet for Duma. Edom var det tilnavn som ble gitt til Esau, Jakobs eldre tvillingbror. Folket i Edoms land motarbeidet Jakob eller Israels folk.
10. Hvordan gikk det til at Edoms eller Esaus etterkommere begynte å hate sitt broderfolk og gledet seg over den ulykke som rammet det i 607 f. Kr.?
10 Jakobs eldre tvillingbror fikk navnet Esau, som betyr «håret», fordi han var håret da han ble født. Navnet Se’ir betyr «håret eller ragget», men det var ikke på grunn av Esau at landet fikk det navnet. Hans etterkommere erobret Se’irs land og tok det fra de opprinnelige innbyggerne. Esau eller Edom er kjent for at han var villig til å selge sin førstefødselsrett til Jakob. Jehova, Jakobs Gud, anerkjente salget og overførte sin velsignelse til ham som kjøpte førstefødselsretten, Jakob. På grunn av dette ble Jakob hatet av Esau. Da babylonierne ødela Jerusalem i år 607 f. Kr., var det derfor ikke overraskende at Esaus etterkommere, edomittene, frydet seg over den fryktelige ulykken som rammet deres broderfolk, Israel. Det var i århundret etter at Jesaja hadde kommet med sin profeti om vaktmannen, at denne nasjonale katastrofen inntraff og de overlevende israelitter ble ført til Babylonia.
11. Hvor befant kilden til svaret på spørsmålet seg, og hvem er derfor Jesaja et bilde på?
11 Hvor befinner så vaktmannen seg, han som spørgeren i det edomittiske landet Se’ir retter sitt spørsmål til? Det var Jesaja som kom med profetien om spørgeren og vaktmannen, og han befant seg i Israel, som på det tidspunkt fremdeles var et fritt land. Kilden til vaktmannens svar befant seg følgelig i Israels land, uansett hvor israelittene ville befinne seg når Jesajas profeti gikk i oppfyllelse. På den tid da profetien ble uttalt, representerte Jesaja vaktmannen, som var utnevnt av Gud til å komme med et korrekt svar på spørsmålet. Jesaja og hans barn hadde Guds godkjennelse. Jesaja var således et passende bilde på vår tids «vaktmann»-klasse, levningen av de åndelige israelitter, som har en himmelsk arv. Det er den som er blitt opplyst med hensyn til den mørke verdenssituasjonen i vår tid.
12. a) Hvem tilbød seg å tjene som en «vaktmann»-gruppe for den større «vaktmann»-klassen i 1879? b) Hvorfra måtte svaret på det spørsmålet som da oppstod, komme, og hva var i virkeligheten svaret?
12 Han som var redaktør av bladet Vakttårnet i 1879, og hans medarbeidere var innviede, døpte kristne. De tilbød seg å tjene som en «vaktmann»-gruppe til gagn for sine åndssalvede kristne brødre. Til sammen utgjorde alle disse en større «vaktmann»klasse. De kunne ikke komme utenom det spørsmålet som da ble reist: «Vaktmann, hvor langt på natt?» Det eneste pålitelige svar de kunne gi, var det svar som Guds inspirerte Ord hadde lagt i munnen på fortidens vaktmann. Dette svaret lød: «Det kommer en morgen, men også en natt.» (Jes. 21: 12) Ja, ifølge Jehova Gud skulle det komme en lysere tid, «en morgen». Den skulle innlede tusenårsriket, det tusenårige styre som skal utøves av Messias, Jehovas herliggjorte Sønn, Jesus. Men før det kom, ville det komme «en natt» med trengsler for verden!
13. a) Hva ble bokserien Studier i Skriften kalt, og hvorfor? b) Hvorfor var spørgeren i Se’ir interessert i den ’natten’ som da gjorde seg gjeldende i landet?
13 Det var uten tvil på grunn av den lovte «morgen» som skulle innlede millenniet, Kristi tusenårige styre, at bokserien Studier i Skriften, som redaktøren av Vakttårnet begynte å utgi i 1886 (på engelsk), ble kalt «Millenniets Daggry». Og under denne tittelen stod et sitat fra Ordspråkene 4: 18 (GN): «Rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere inntil høylys dag.» (Se dansk-norsk utgave.) Men det var ’natten’ spørgeren i Se’irs land var så interessert i. På profeten Jesajas tid ville det nattemørket som gjorde seg gjeldende i det edomittiske Se’irs land, bli tykkere. Det ville skje når landet ble underlagt en ny verdenserobrer, en som ikke begunstiget edomittene fra Se’ir-fjellet, men deres broderfolk, Israel.
14. Hvem i vår tid sitter inne med det rette svaret på spørsmålet om den verdensomfattende «natt», og er det mulig å fortsette å spørre?
14 I dag, over 100 år etter at bladet Vakttårnet begynte å bli utgitt, fortsetter verdslige mennesker som famler omkring etter lyset, å stille det presserende spørsmålet: «Hvor langt på natt?» Den eneste som har det rette svar på dette spørsmålet, er «vaktmann»-klassen. Denne klassen har ikke vært i villrede med svaret, det bibelske svaret. Den har oppmuntret alle som vil, til å fortsette å spørre, slik vaktmannen i Jesajas profeti sa: «Vil dere spørre, så spør! Kom tilbake en annen gang!» — Jes. 21: 12.
15. Hvordan har bladet Vakttårnet fortsatt å tjene som en «vaktmann», og hvilket budskap angående ’natten’ har det fortsatt å kunngjøre uavbrutt?
15 Bladet Vakttårnet har fortsatt å komme ut med dette formål for øye. Akkurat som en bokstavelig vaktmann må holde seg våken på sin vaktpost hele tiden, har bladet Vakttårnet våkt, og ikke et eneste nummer (på engelsk) har uteblitt siden det første nummeret kom ut juli 1879. Dette har vært tilfelle til tross for at «vaktmann»-klassen ble utsatt for verdensomfattende forfølgelse under den første og den annen verdenskrig. Den har fortalt hvor langt det er på ’natten’, og den har ikke vært redd for å bekjentgjøre at ’natten’ vil bli på det mørkeste i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag», i det som i profetien kalles Harmageddon. Den salvede «vaktmann»-klasse fortsetter således å fullføre sitt oppdrag, nemlig å «rope ut . . . en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». — Åp. 16: 14—16; Jes. 61: 1, 2.
DOMSORDET ETTER AT VAKTMANNEN ER SATT UT
16. Hvorfor krevde det mot av «vaktmannen» å kunngjøre det «domsord» som ble lagt i hans munn, og hvorfor er dette av mer enn forbigående interesse for oss?
16 Guds «vaktmann» må være modig og trofast for å kunne kunngjøre de ordene som blir lagt i hans munn, for alle innen hørevidde. Det han skulle utrope, var ikke gunstig, men ugunstig for det som ville vise seg å bli den mektigste verdensmakt fram til da. Men det innvarslet noe godt for det folk som vaktmannen tilhørte, Israels folk, under de kommende begivenheter, som ville ryste datidens verden. Dette ville bare ha hatt forbigående interesse for oss som lever nå, hvis det ikke hadde vært for det faktum at den profeti som dette «domsord» utgjorde, får sin største og endelige oppfyllelse på hele verden i vårt krigsherjede århundre. Vi må derfor nødvendigvis bli berørt, akkurat som Jesaja ble berørt på sin tid.
17, 18. Hva siktet uttrykket «Havørkenen» til, og hvilke mektige riker hersket over det området?
17 Selve innledningsordene i det inspirerte budskapet gjennom Jesaja er foruroligende: «Domsord mot steppen ved havet [Havørkenen, EN]. Som stormkast følger på stormkast i Negev, slik kommer det fra ørkenen, fra landet der redsel rår.» — Jes. 21: 1.
18 Det stedet som ble omtalt som «Havørkenen», viste seg å få verdensomfattende betydning i menneskenes historie. Det er det deltaområdet som blir dannet av elvene Eufrat og Tigris eller Hiddekel, som begge er nevnt i forbindelse med skapelsen av Adam, det første menneske. (1. Mos. 2: 14) Begge elvene løp en gang ut hver for seg i det som i dag heter Persiabukta, og de to elvemunningene lå nokså nær hverandre. Når det var flom og elvene gikk over sine bredder, ble lavlandet mellom dem som et øde hav, en ’havørken’. Det oppstod en sumpete myr. På profeten Jesajas tid var det den annen verdensmakt i Bibelens historie, Assyria, som hersket over dette området. I det etterfølgende århundret ville denne verdensmakten bli etterfulgt av en enda mektigere verdensmakt, den tredje.
19. Hva ville den tredje verdensmakt føre over Israels folk og hvem er dette av spesiell interesse for i dag?
19 Det var denne kommende tredje verdensmakt som skulle volde Israels folk så stor sorg. Det som skjedde med det, ville naturligvis også være av stor interesse for Jesaja i egenskap av vaktmann, og for den som ville komme til å tjene som vaktmann da alt det som var forutsagt i dette ’domsord mot havørkenen’, gikk i oppfyllelse. Det er derfor profetiens endelige oppfyllelse i vår tid er av interesse for vår tids «vaktmann»-klasse og for alle dem som stiller spørsmål for å kunne la seg lede av «vaktmann»-klassens iakttagelser.
20. Hva blir den kommende ulykke sammenlignet med, og hvorfra sies det at ødeleggelsen kommer?
20 Noe voldsomt og overveldende, lik «stormkast i Negev», var i ferd med å dukke opp i horisonten. Slike stormkast var kjent for å være svært ødeleggende. Menneskelagde ting som er i deres vei, står i fare for å bli utslettet. Hvor uhyggelig den kommende ulykken ville bli, ble antydet ved at det ble sagt at den skulle komme «fra ørkenen, fra landet der redsel rår». (Jes. 21: 1) Profeten Jesaja var som en meteorolog som varslet dem som bodde i uværsområdet, for at de skulle være forberedt på det verste.
21. Hvem har forkynt advarselen i vårt århundre, og hvem er spesielt blitt pålagt å gjøre den kjent?
21 «Vaktmann»-klassen har likeledes kommet med et varsel, særlig siden den første verdenskrig endte i 1918. Bladet Vakttårnet fortsatte å komme ut i den avgjørende tiden da «vaktmann»-klassen ble utsatt for voldsom forfølgelse verden over. «Vaktmannen» og hans redskap, bladet Vakttårnet, har stått på sin post og latt en ytterligere advarsel lyde. Den er blitt hørt over alle deler av jorden. Folkene, særlig deres ledere, er blitt varslet. Det er de som er de ansvarlige!
22. Hva slags kunngjøring vil om kort tid bli ropt ut, og hvorfor kommer en ’stor skare’ til å glede seg da?
22 «Vaktmann»-klassen skal om kort tid rope ut en sjokkerende kunngjøring. Den vil komme som en overraskelse, og når den blir ropt ut, vil den spesielle ’store skare’ som straks gav akt på advarselen, være lykkelig. — Åp. 7: 9—15.
[Ramme/kart på sidene 8 og 9]
’Natten’ vil om kort tid bli på det aller mørkeste i «krigen på Guds, Den allmektiges store dag» i Harmageddon
Vaktmannen som står på vakttårnet i Israels, er et bilde på det åndelige Israels opplyste vaktmann-klasse. Som Jehovas vitner i nyere tid kunngjør denne klassen at Kristi tusenårige styres «morgen» vil etterfølge ’natten’ med verdens trengsler
Stillhet vil komme over det religiøse Duma, hvor ropet: «Vaktmann, hvor langt på natt?» kom fra
Det ’harde syn’ viser Babylons fall, som var et bilde på Babylon den stores åndelige fall i 1919 og den endelige ødeleggelse av den falske religions verdensrike, som finner sted like før Harmageddon
Mederen Dareios er et bilde på Jehova Gud
Perseren Kyros er et bilde på Guds Sønn, Kristus Jesus
Guds «domsord» er rettet mot «Havørkenen», som først Assyria og deretter Babylonia hersket over
[Kart]
(Se den trykte publikasjonen)
MEDIA
PERSIA
ELAM
BABYLONIA
Babylon
EDOM
DUMA
Jerusalem
ISRAEL
Storhavet
[Bilder på side 8]
1879
1895
1938