Et blikk på oldtidens Kypros
Av «Våkn opp!»s korrespondent på Kypros
KYPROS er en øy i Middelhavet. Den ligger omkring 72 kilometer sør for Lilleasia og omkring 108 kilometer vest for kysten av Syria.
Det er interessant å legge merke til at Bibelen nevner Kypros flere ganger. «Kitteerlandet» eller «Kittim» i de hebraiske skrifter sikter øyensynlig til denne øya. (Jes. 23: 1, 12; Dan. 11: 30, EN) På grunn av øyas geografiske beliggenhet var mange verdensriker interessert i å erobre den. Da apostelen Paulus og hans medarbeider Barnabas kom til Kypros i år 47 e. Kr. for å utføre sitt kristne misjonsarbeid, var det Roma som var den dominerende verdensmakt. Det er to byer på Kypros som Paulus og Barnabas besøkte, som er av spesiell interesse for de kristne, nemlig Salamis på østkysten og Pafos på vestkysten.
En mener at Salamis ble grunnlagt i det 12. århundre før vår tidsregning av Teukros, en av heltene i Trojanerkrigen. Teukros brakte med seg sitt hjemlands religion til Kypros. Zeus ble derfor en av de viktigste gudene som ble tilbedt på denne øya i oldtiden.
Under kong Evagoras’ regjering (410?—374 f. Kr.) hadde Salamis en storhetstid. Fremtredende talere fra Athen emigrerte til Salamis. Kong Evagoras stimulerte utøvelsen av kunst og håndverk og fremmet handelen, og byen ble ansett for å være en by som «ikke sto tilbake for noen av de greske byene i den siviliserte verden».
En kypriotisk flåte på 120 skip som ble ledet av en av Salamis’ konger, hjalp Alexander den store i hans krig mot perserne. Etter hvert ble Kypros underlagt ptolemaierne, og de gjorde Salamis til sitt regjeringssete. I løpet av denne perioden var det mange av jødene som bosatte seg på Kypros.
Da romerne i år 58 f. Kr. begynte å herske over Kypros, ble regjeringssetet flyttet fra Salamis til Pafos. Men Salamis fortsatte å være et stort handelssentrum i imperiet. Romerne kalte Salamis «Østens handelssentrum».
Salamis ble berømt for sin handel, men Pafos ble kjent for sin religion, dyrkelsen av Afrodite (Venus), kjærlighetens, skjønnhetens og fruktbarhetens gudinne. Ifølge mytologien ble Afrodite født av havets skum like utenfor kysten ved Pafos. På en odde ble det derfor bygd et tempel for gudinnen høyt oppe på et sted med utsikt over hele området. Dette var antikkens mest berømte Afrodite-tempel. Rundt templet vokste det opp en by som ble kjent som Palaipafos eller Gamle Pafos. Byens konger var også øversteprester i Afrodite-dyrkelsen og hadde stor innflytelse på hele øya. Gamle Pafos ble imidlertid ødelagt av et jordskjelv i slutten av det 12. århundre før Kristus.
Omkring 16 kilometer vest for Gamle Pafos vokste det opp en annen by som ble kalt Nye Pafos. Det var under ptolemaiernes styre at Nye Pafos ble kjent og ble en marine- og militærbase. Men byen nådde sin storhetstid da Roma i år 58 f. Kr., som allerede nevnt, erobret Kypros. Nye Pafos ble øyas hovedstad, og Romas representanter bodde der.
Da romerne hadde herredømmet over øya, var Afrodite-templet målet for pilegrimer fra hele imperiet. Romerske keisere var blant dets skytsherrer. Pilegrimene ankom til den naturlige havnen i Nye Pafos. I Hieros-Kipos (den hellige hagen), som ligger i nærheten, samledes pilegrimene til de årlige vårfestene, som ble holdt til ære for Afrodite. Til akkompagnement av musikk gikk høytidelige prosesjoner til gudinnens tempel, som lå noen kilometer lenger borte. Der ble det frambåret offer og utført mystiske ritualer. Fruktbarhetsgudinnen ble ikke framstilt i samme skikkelse som et menneske. Hun-ble symbolisert ved en konisk stein, som ble salvet med olje under de store festene. På romerske mynter var det et bilde av templet og dets koniske avgud. Det fortelles at et trekk ved tempelritualene var religiøs prostitusjon.
I det fjerde århundre etter Kristus ble Nye Pafos hjemsøkt av store jordskjelv. Byen ble forvandlet til en liten by og gjenvant aldri sin tidligere herlighet. I dag er både ruinene av Afrodite-templet og Nye Pafos en stor attraksjon, og stedet blir besøkt av turister fra hele verden. De kan se de fine mosaikkarbeidene i Nye Pafos og ruinene av den romerske landshøvdingens palass og bymurene.
Forskjellige arkeologiske ekspedisjoner har resultert i at det stadig graves fram skatter, som ligger gjemt i jorden i den gamle byen. En innskrift fra omkring år 55 e. Kr., hvor det blant annet står: «Da Paulus var prokonsul», er blitt avdekket på øya. Dette bekrefter det Bibelen sier om at romerne administrerte øya gjennom prokonsuler eller guvernører. På apostelen Paulus’ tid het prokonsulen Sergius Paulus.
Det er tydelig at øyas innbyggere, som tilba Zeus og Afrodite, virkelig trengte det kristne budskap som Paulus og Barnabas forkynte. Bar de anstrengelser som disse første misjonærene gjorde seg på Kypros, god frukt? For å få svar på dette kan vi lese følgende bibelske beretning:
«[Paulus og Barnabas] seilte . . . til Kypros. Der kom de til Salamis, hvor de forkynte Guds ord i jødenes synagoger. De hadde Johannes med seg som hjelper.
De dro tvers over øya helt til Pafos, og der støtte de på en jødisk trollmann og falsk profet som hette Barjesus, og som holdt til hos guvernøren Sergius Paulus. Denne var en forstandig mann, og han bad Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord. Men Elymas, trollmannen — navnet hans [Barjesus] betyr det — motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen. Da ble Saulus, som også hette Paulus, fylt av Den Hellige Ånd. Han så skarpt på ham og sa: ’Du djevelens sønn, full av all slags svindel og bedrag, en fiende av alt som er rett, skal du aldri slutte med å fordreie Herrens rette veier? Nå legger Herren sin hånd på deg, så du en tid skal være blind og ikke se solen.’ Straks ble det svart for Øynene på ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne leie ham. Da guvernøren så det som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære og kom til troen.» — Apg. 13: 4—12.
[Kart på side 19]
(Se den trykte publikasjonen)
Pafos
Salamis
[Bilde på side 20]
Ruinene av Salamis