Krig fra himmelen bringer fred til jorden
«Kom, se Jehovas gjerninger, hvilke ødeleggelser han har gjort på jorden! Han gjør ende på krigene like til jordens ender; han bryter buen av og hogger spydet i stykker; han brenner opp vognene i ilden. Vær stille, og kjenn at jeg er Gud: Jeg skal bli opphøyd blant folkeslagene, jeg skal bli opphøyd på jorden. Hærskarenes Jehova er med oss.» — Sl. 46: 8—11, AS.
1. Hvilke vanskeligheter støter man på når man forsøker å bestige verdens høyeste fjell?
I HIMALAYA finnes det en fjelltopp som tårner seg 8 900 meter opp i været. Dens skråninger er kledd med snø og is. Temperaturen kan bli meget lav der. Bitende kalde vinder hyler gjennom fjellpassene og rundt bergveggene. Luften her på jordens høyeste topp er så tynn at hvis et menneske plutselig ble anbrakt der oppe, ville han meget hurtig miste bevisstheten på grunn av surstoffmangel. I så store høyder begynner muskler, nerver og også selve hjernen raskt å nedbrytes, og en matthetsfølelse som er meget farlig, melder seg. Likevel har menneskene i mange år forsøkt å bestige Mount Everest. Det er først etter flere års trening og erfaring at fjellklatrere går løs på dens utfordrende skråninger og trosser dens mange farer. Gapende revner med svimlende avgrunner åpner seg ved siden av klatrernes føtter, og snø- og isskred drønner som torden fra høydene ovenfor. Selv om fjellklatrerne er pakket inn i de varmeste klær som fins, mister de snart varme og kraft i de rasende vindene, og faren for å få forfrysninger er alltid til stede. Belesset med oppakning og surstoffbeholdere på ryggen, slik at de kan puste, hogger de seg vei skritt for skritt med isøkser og sliter seg oppover med ubeskrivelig besværlighet over forræderske fotfester hvor et eneste feiltrinn ville sende dem hundrevis av meter ned til deres visse død. Mange har forsøkt å beseire dens tinder, og mange har dødd i forsøket. Den 29. mai 1953 lyktes det endelig for to menn å sette sine føtter på Mount Everests vindhårde topp. For å kunne greie det hadde de en ekspedisjonsstyrke på over fire hundre og femti mann bak seg. Fire hundre og femti for å få to mann til topps!
2. Hva beviser at de fjell vi skal fly til, ikke er bokstavelige?
2 Tror du at du kunne klare det? Kristus Jesus oppfordret oss til å fly til fjells. Disse fjellene symboliserer et tilfluktssted som er knyttet til Guds fjell: «Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der [Jehovas] hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk [folkeslag, AS] skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» (Es. 2: 2, 3) Legg merke til at dette Jehovas fjell står på toppen av alle andre fjell, over alle andre høyder. Hvis det er et bokstavelig fjell, betyr det at det er høyere enn Mount Everest! Hvis du ikke kan klatre opp på Mount Everest, hvordan kan du da ha noe håp om å kunne bestige dette fjellet som er enda høyere? Likevel viser Bibelen at menn og kvinner og barn fra alle folkeslag, en stor skare, virkelig klarer å klatre opp på Jehovas fjell. Det er derfor klart at det fjellet vi stiger opp på, ikke er bokstavelig, men noe som blir symbolisert ved fjell.
3. Hva er fjell symbol på, og hva er det fjellet vi flyr til?
3 Fjell blir brukt som symboler for regjeringer eller verdens herskende makter som hever seg over menneskehavet som understøtter dem eller holder dem oppe. Da Babylon var en verdensmakt som ødela mange nasjoner, omtalte Jehova den som et fjell eller berg: «Se, jeg kommer over deg, du fordervelsens berg, sier [Jehova], du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot deg og velt deg ned fra fjellknausene og gjøre deg til et utbrent berg.» I Åpenbaringen blir de sju verdensmaktene omtalt som sju konger og blir billedlig framstilt ved de sju hodene på dyret som beskrives der, og om disse hodene eller verdensmaktene sies det: «De syv hoder er syv fjell.» Selv Kristi rike og det område det skal herske over, blir omtalt som et fjell. I Daniels bok står det at Kristi rike «skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig». Dette blir billedlig vist ved at en sten rammer og velter en billedstøtte som representerer Satan og hans demoner og denne gamle verdens riker, og så sies det: «Stenen som rammet bildet ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.» Det symbolske fjellet, det fjellet vi må komme til, er Rikets ordning under Kristus med den nye tingenes ordning som nå opprettes på jorden. Fra denne nye kongelige regjering utgår Jehovas lov og ord, og til den kommer nå mennesker fra alle folkeslag for å lære Jehovas veier og for å ferdes på hans stier. — Jer. 51: 25; Åpb. 17: 9; Dan. 2: 44, 35.
4. Hvorfor ville det være nytteløst å fly til et bokstavelig fjell?
4 Å klatre opp på et bokstavelig fjell som er høyere enn alle andre, ville ikke bare være umulig for de fleste av oss, men det ville også være til ingen nytte når det gjelder å oppnå sikkerhet for Jehovas vrede: «Om de bryter seg inn i dødsriket [Sheol, AS], så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer opp til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra; om de skjuler seg på Karmels topp, skal jeg lete dem opp og hente dem derfra, og om de gjemmer seg for mine øyne på havets bunn, skal jeg kalle ormen fram og den skal bite dem.» Men det er nå gjort mulig for mennesker av alle folkeslag å flykte til Jehovas nye tingenes ordning, og etter som den er Jehovas verk, vil den være et trygt sted som ikke vil bli rammet av hans vrede. Og liksom Esaias’ profeti sa at Jehovas fjell var over alle andre fjell, er dette hellige sted for tilbedelse under Kristus høyere enn og hevet over alle jordiske regjeringer i denne gamle verden.
Harmageddon-slaget
5, 6. Hvordan betrakter verdens mennesker Harmageddon?
5 Hvorfor rådet Jesus oss til å «fly til fjells»? Han gjorde det for at vi skulle unnslippe en «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». Denne trengselen er en krig, en krig fra himmelen, og den skal utkjempes «på det sted som på hebraisk heter Harmageddon». (Matt. 24: 16, 21; Åpb. 16: 16) Er Harmageddon-krigen en krig satt i verk av mennesker? Menneskene fører nåtidens kriger i luften, og fra himmelen like over oss lar deres flyvende festninger det regne med bomber over jorden — og det som var en by, blir steinruiner, det som var hjem, blir aske, og det som var mennesker, blir sønderflengt og henslengt kjøtt. Etter hvert som den moderne krigføring er blitt mer og mer redselsfull, er menneskene blitt mer og mer tilbøyelig til å omtale sine kriger eller mulige kriger som Harmageddon. Dette er særlig tilfelle siden vannstoffbomben ble brakt til å eksplodere.
6 I et krav om en endelig avgjørelse med Sovjet-Samveldet angående kontroll av atomvåpen, skrev New York Daily Mirror i en lederartikkel: «Eller skal vi vente og la verden drive av sted mot Harmageddon?» En Los Angeles-avis bemerket angående neste krig: «Den kommer til å bli den mest titaniske i historien. Den kommer til å bli Harmageddon.» Bladet Tempo omtalte et kommende «atom-Harmageddon». I en tale på et møte for begge kammere i De forente staters Kongress gjentok general MacArthur en advarsel som han tidligere hadde gitt: «Militærallianser, maktbalanse, folkeforbund, alt har i tur og orden slått feil og har etterlatt krigens smeltedigel som den eneste utvei. Krigens altødeleggende virkning utelukker nå dette alternativ. Vi har hatt vår siste sjanse. Hvis vi ikke finner opp et eller annet større og rettferdigere system, da blir det neste vårt Harmageddon.» Senator Flanders erklærte: «Det ser virkelig ut til at verden mobiliserer til det store Harmageddon-slag.» Endelig uttalte en av medarbeiderne i New York World Telegram and Sun etter vannstoffbombeprøvene i Stillehavet: «For å si det like ut, så er de ledende menn i Amerika, den frie verden og Sovjet-Samveldet redde. De siste åtte eller ti uker har gjort dem alle klar over at de står ansikt til ansikt med Harmageddon. . . . I dag henger frykten som et teppe over begge hovedsteder, både Washington og Moskva.»
7. Hva er Harmageddon, og hvem utkjemper dette slaget?
7 Når mennesker kaller en av sine kriger for Harmageddon, er det faktisk det samme som tyveri. Det frastjeler et ord dets sanne betydning. Det fører til at menneskene ikke er på vakt og forstår hva Harmageddon virkelig er. Det er ikke en krig menneskene imellom, og å forestille seg Harmageddon som den mulige tredje verdenskrigs massenedslaktning ved hjelp av atomvåpen er å være blind for ordets rette betydning. Det er et bibelsk uttrykk, og der blir det uttrykkelig definert som «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». (Åpb. 16: 14) Det er Jehovas krig som utkjempes av himmelske styrker under Kristus, og den skal fjerne all ondskap fra jorden og i stedet innføre varig fred: «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest; og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i hvitt og rent fint lin. Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene [folkeslagene, NW]; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.» — Åpb. 19: 11, 14, 15; 20: 2.
8, 9. Hvordan beskriver Sefanias, Esaias og Jeremias Harmageddon?
8 Jehovas vrede kommer over mennesker og nasjoner og deres hærstyrker fordi de har syndet mot ham, og ingen bestikkelse kan avverge Harmageddon: «Nær er [Jehovas] dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er [Jehovas] dag! Full av angst skriker da kjempen. En vredens dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høye murtinder. Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot [Jehova]; og dere, blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på [Jehovas] vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden. Derfor, bi på meg, sier [Jehova], på den dag jeg reiser meg for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.» «For [Jehovas] vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned.» — Sef. 1: 14—18; 3: 8; Es. 34: 2.
9 Når Jehova slipper løs sin makt i Harmageddon, kommer jorden til å ryste, og det vidt utbredte blodbad som følger, kommer til å være forferdende: «Se, [Jehova] tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den. Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen. Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøy, og dens misgjerning skal tynge på den, og den skal falle og ikke reise seg mer.» «Og de som [Jehova] har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli:» — Es. 24: 1, 5, 6, 19, 20; Jer. 25: 33.
10. Hvordan skiller Harmageddons ødeleggelse seg fra menneskenes kriger, men hvordan fordreier menneskene likevel tingene?
10 Når verdslige mennesker hører om dette blodbadet som skal komme fra Jehovas hånd, skriker de opp og protesterer og sier at det er djevelsk av Gud å gjøre noe slikt. De synes det er helt i orden for dem selv å grave ut metaller fra jorden og smi dem til tanks og kanoner, skip og fly, granater og bomber, og så bruke disse ødeleggelsesredskapene mot andre mennesker og bade kloden i blodet av både skyldige og uskyldige, av både gode og onde uten forskjell. De eier ikke jorden eller menneskene på den, ja, ikke engang seg selv, og likevel synes de at de har rett til å besudle jorden og sable ned menneskene. Men Jehova, som jorden og alt på den tilhører, Eieren av alle levende, åndende skapninger på, over eller under dens overflate, må ikke ta liv, sier de. Deres kriger feier store folkemengder ned i graven uten å gjøre forskjell på skyldige og uskyldige. I Jehovas krig kommer det til å finne sted en utskillelse. Den kommer bare til å drepe de onde, meningen av de rettferdselskere som søker ham. Likevel sier de at deres umenneskelige og meningsløse kriger er gode, men at Jehovas rettferdige krig er ond. Den måten de snur opp ned på tingene på, gjør dem fortjent til at det ropes ve-rop over dem: «Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!» (Es. 5: 20) Menneskene kan dusje en aker med kjemikalier som dreper ugresset, men sparer avlingen — det beklagelige er bare at de ikke kan dusje byer med bomber som sprenger de onde i filler, men ikke rører de uskyldige.
11. Hvordan er Harmageddon i overensstemmelse med Jehovas egenskaper?
11 Harmageddon-slaget er rettferdig og i overensstemmelse med Jehovas egenskaper rettferdighet, makt, visdom og kjærlighet. Det er rettferdig fordi det er utvelgende i sin ødeleggelse. Det dreper bare dem som fortjener å dø. Det slår ikke ned velvillige mennesker som bestreber seg på å tjene Jehova. Dette slaget legger for dagen Jehovas makt, og den vil bli anvendt i den grad det er nødvendig for å utføre den fastsatte ødeleggelse. Det finnes ingen annen makt som er stor nok til å motstå den. Harmageddon er et bevis på Jehovas visdom, for det er bare ved å utrydde urostifterne og fredsforstyrrerne fra jorden at varig fred kan opprettes. Og Harmageddon viser kjærlighet for dem som ønsker å tjene Gud og Kristus og bo i fred sammen med sine medmennesker. Hvordan kan de nyte noen fred når onde mennesker og nasjoner til stadighet framelsker og utkjemper kriger?
Forberedelser til Harmageddon
12. Hvilke to klasser advares, og hvordan reagerer de?
12 Det er også på grunn av kjærlighet Jehova sørger for at det blir gitt en advarsel om at Harmageddon nærmer seg. Det gir dem som ønsker å leve, tid til å slutte fred med ham, og det gir dem som ønsker å kjempe mot ham, tid til å forberede seg. De som ønsker fred, gir han dette rådet: «Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» Han innbyr dem som ønsker kamp: «Rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige fram og dra ut! Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!» (Sef. 2: 3; Joel 3: 14, 15) Nasjonene svarer på innbydelsen til å forberede seg til krig i stedet for å følge rådet om å søke saktmodighet. Ved den evkaristiske kongress i Spania i 1952 uttalte kardinal Spellman: «Sikkerhet og stabilitet er ikke å øyne noe sted på horisonten. Vi ser veldige hærer sammenhopes. Vi ser at smelteovnene og smiene i verden gjør plogjern om til kanoner og sverd. Vi ser at vitenskapsmenn i laboratoriene oppfinner ødeleggende krigsmaskiner. Propaganda framelsker et vettløst hat for å opphisse menneskenes hjerte og besette deres sinn med en vanvittig lyst til å drepe og ødelegge. Kanskje ser vi verden jage av sted mot Harmageddon, som ingen nasjon kan håpe på å overleve.» — New York Times for 29. mai 1952.
13. Hvordan passer Jehovas ord: «Den veke si: Jeg er en helt!»?
13 Legg merke til Jehovas ord: «Den veke si: Jeg er en helt!» Svake mennesker av støv er overveldet og skremt av sin egen makt. De skjelver på grunn av den imponerende kraft deres atombomber og vannstoffbomber har, og også koboltbomben, som det nå er mulig å lage, og som er så dødbringende at de ikke engang tør prøve den. Menneskene lever i frykt og redsel for å slippe løs sin egen militære styrke i en atomkrig. Og likevel uttalte et United Press-telegram, datert den 7. april 1954, følgende, etterat resultatene av vannstoffbombeprøvene ble offentliggjort: «Enkelte vitenskapsmenn sier at selv om vannstoffbomben er kraftig, så er naturen fremdeles champion. En meteorolog sier at jordskjelv og orkaner har større kraft enn den kraftigste vannstoffbombe som kan framstilles. Han sier at et mellomstort jordskjelv er kraftigere enn en million atombomber. Han sier at vannstoffbombene ikke er i stand til å sette i gang jordskjelv eller vulkanutbrudd. En annen meteorolog sier at han tviler på at vannstoffbomben er i stand til å framkalle eller stoppe orkaner. Han sier at en vannstoffbombe som svarer til en eksplosjon av tjue millioner tonn TNT, bare avgir en kraft som er stor nok til å holde en orkan i gang i tjuefem sekunder, og orkaner varer i dager eller uker.» Tidsskriftet Scientific American for juni 1954 inneholdt følgende beregning: «En full orkan slipper løs fem hundre billioner hestekrefter i kinetisk energi, tilsvarende flere tusen atombomber i sekundet.» Jehova er Skaperen av elementene, han kan kontrollere dem, og han kan bruke dem til å oppfylle sine ord angående Harmageddon: «Ild og hagl, sne og damp, stormvind, som setter hans ord i verk.» Selv om de har alle disse bombene, hvor svake er de likevel ikke disse menneskene som tror at de er så sterke! — Sl. 148: 8.
14. Hvordan vil Jehova svare når verdslige mennesker roper til ham etter hjelp i Harmageddon?
14 Ikke desto mindre velger denne gamle verdens mennesker og nasjoner av egen fri vilje å stole på sin egen styrke, å sette sin lit til militærmakt og å søke sikkerhet bak voksende lagre av atomvåpen. Nåtidens mennesker, selv de som tjener Gud og hans Ord med leppene, feier Bibelen til side som upraktisk og setter sin lit til penger og rustninger. I realiteten gjør de slike materielle ting til sine guder og ser hen til dem etter sikkerhet og beskyttelse. Fordi de har vendt Jehova ryggen og i stedet valgt seg materialistiske guder som deres troløse øyne kan se, kommer de til å rope forgjeves til den Allmektige når hans krig bryter ut mot dem: «Men I forlot meg og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mer. Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nå da I er i slik trengsel!» Og Jehova sier atter om slike selviske mennesker: «De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis deg og hjelp oss! Hvor er da dine guder som du gjorde deg? La dem reise seg, om de kan hjelpe deg i din ulykkes tid!» I stedet for å stole på de guder menneskene har laget, bør vi stole på den Gud som har laget menneskene. — Dom. 10: 13, 14; Jer. 2: 27, 28.
15. Hva er bedre enn å «dø med støvlene på»?
15 Menneskene sier ofte at de gjerne vil falle på sin post, eller som en engelsk vending uttrykker det, «dø med støvlene på». I Harmageddon kommer Jehova til å oppfylle deres ønske og la dem «dø med støvlene på». Han vil la dem få lov til å bygge opp all den styrke de kan mestre, og la dem dø kjempende. La verdslige mennesker dø med sine militærstøvler på hvis det er det de ønsker. Men vi som tjener Jehova, ønsker ikke å være i deres sko. Det er andre sko vi ønsker å ha på oss og det er det fottøyet som er nevnt i Efeserne 6: 14, 15: «Så stå da . . . ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir.» Vår forberedelse til Harmageddon består i at vi nå tar på oss dette teokratiske fottøyet ved å lære om det gode budskapet om Kristi opprettede rike og gå ut for å forkynne det fra dør til dør, i hjemmene, på gaten, i offentlige forsamlinger — hvor som helst og overalt hvor det byr seg passende anledninger. På denne måten søker vi saktmodighet og rettferdighet, adlyder Jehovas befalinger og setter oss i den stilling at vi kan motta hans gunst og beskyttelse i Harmageddon. Og dette er ikke bare til gagn for oss, men for mange andre også. Så la denne gamle verden få dø med sine militærstøvler på hvis den ønsker det, men la oss leve med våre teokratiske støvler på og forkynne fredens gode budskap og synge lovsanger for Jehova Gud!
16. Trenger Jehova å forberede seg til Harmageddon? Forklar.
16 Og hvordan er det med Jehova Gud? Forbereder han seg til Harmageddon? Nåvel, ville du forberede deg for å drepe en flue? Ville du forberede deg for å knuse en lus? Ville du ta morgengymnastikk i ukevis for å bli i form til å smekke til en flue? Ville du trene med manualer i flere måneder for å få musklene til å strutte og gi deg styrke til å tråkke på en lus? Ville det være nødvendig? Kan du ikke overvinne en flue eller en lus uten noen spesiell trening? Ville ikke et slikt forberedelsesprogram være unødvendig og sløsing med tiden når det gjelder å ta seg av et insekt? Av samme grunn er det fullstendig unødvendig for Jehova å forberede seg til Harmageddon. Menneskene er som gresshopper i hans øyne. Han har skapt universet, og jorden er bare et lite fnugg i dette umåtelige rommet, derfor må menneskene virke mikroskopiske i forhold til universet. Jehova behøver ikke å gi englene spesiell opplæring i krigføring eller å delta i et rustningskappløp sammen med de ubetydelige nasjonene på jorden. Han kan utkjempe og seire i Harmageddon uten et øyeblikks varsel. — Es. 40: 15, 22.
17. Hvorfor kommer Harmageddon over menneskene som en tyv, trass i advarselen?
17 Hans eneste forberedende arbeid før Harmageddon er å la det gå ut en advarsel til gagn for menneskene. De som har en god vilje overfor Gud, kan fly til fjells, til den nye tingenes ordning under Kristus, og de som foretrekker denne gamle mislykte ordningen under Satan, kan forberede seg til et nederlag. Harmageddon-slaget kommer ikke som noe overrumplingsangrep, og likevel kommer det over verdslige mennesker som en tyv om natten: «Herrens dag kommer som en tyv om natten.» (1 Tess. 5: 2) Hvordan kan det ha seg? Advarselen blir gitt. Den blir kunngjort over hele jorden ved hjelp av det talte ord og distribuert hundrevis av millioner bøker og brosjyrer og blad som trykkes på over hundre språk. Hvorfor skulle så et slikt vidt kunngjort slag komme over denne verden som en tyv? Det er fordi denne verdens mennesker har øyne som ikke ser, ører som ikke hører, og sinn som ikke oppfatter. (Matt. 13: 14, 15) Deres øyne er lukket, deres ører er lukket, deres sinn er lukket, men deres munn er alltid åpen, åpen for å spotte og latterliggjøre det advarselsbudskap Jehova nå lar sine vitner kunngjøre. Dette er i seg selv et forutsagt vitnesbyrd om at vi lever i de siste dager for denne gamle verden: «I de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: ’Hva blir det til med hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» Så fortsetter Bibelen med å si at dette faktum unngår deres oppmerksomhet «i samsvar med deres ønske». De har bare øyne og ører for sine egne planer og sinn for sine egne teorier. I samsvar med deres eget ønske fortsetter de å være blinde og døve og uforstående med hensyn til forkynnelsen av det gode budskap og advarselen om Harmageddon. — 2 Pet. 3: 3—5, NW.
18. Hvem er ikke i mørke, og hva får de se etter Harmageddon?
18 Men til de trofaste som betrakter de ting som skjer innenfor denne generasjon, i det profetiske lys fra Jehovas Ord, blir disse ord uttalt: «Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv; for I er alle lysets barn og dagens barn.» Til slike åndelig våkne mennesker sa Jesus: «Men salige er eders øyne fordi de ser, og eders ører fordi de hører.» (1 Tess. 5: 4, 5; Matt. 13: 16) Ved at slike mennesker nå ser og hører og forstår Jehovas hensikter i forbindelse med Harmageddon og gir akt på hans advarsel og flyr til fjells i lydighet mot hans befaling, vil de få overleve krigen fra himmelen og få nyte godt av den fred den skal bringe til jorden. De kommer til å beholde sine sanser og sin oppfatningsevne gjennom den ødeleggende omveltningen i Harmageddon for å bruke dem når denne innbydelse blir gitt til de overlevende: «Kom, se Jehovas gjerninger, hvilke ødeleggelser han har gjort på jorden! Han gjør ende på krigene like til jordens ender; han bryter buen av og hogger spydet i stykker; han brenner opp vognene i ilden. Vær stille, og kjenn at jeg er Gud: Jeg skal bli opphøyd blant folkeslagene, jeg skal bli opphøyd på jorden. Hærskarenes Jehova er med oss.» — Sl. 46: 8—11, AS.