Hvordan Jehova leder sitt folk

«Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden [lede oss inntil vi dør, NW].» — Sal. 48: 15.

 1. Hvordan viser Bibelen at Jehova leder dem som elsker ham?

I ALLE århundrer har Jehova ledet dem som elsker ham og ønsker å tjene ham. Salmisten var en av disse, for han sa i bønn til Gud: «Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg.» (Sal. 43: 3) Profeten Daniel visste at «det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter», og forutsa at ’kunnskapen skulle øke’ i vår tid, nå i «endetiden». (Dan. 2: 28; 12: 4) Jesaja profeterte også at den sanne tilbedelse skulle bli «grunnfestet» nå «i de siste dager», og at Jehova ville lede sitt folk: «Han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier.» Den innbydelse folk i vår tid får, er således: «Kom, . . . la oss vandre i [Jehovas] lys!» — Jes. 2: 2—5.

 2. Hva tar Jehova hensyn til når han leder sitt folk i sin sannhet?

² Hvordan leder så Jehova sitt folk i sin sannhet? Han tar for det første i betraktning at han skapte menneskene med en fri vilje. Apostelen Paulus tok således hensyn til at Filemon hadde en «fri vilje». (Filem. 14) Ettersom Gud skapte menneskene med en fri vilje, motarbeider han ikke denne frie vilje ved å tvinge mennesker til å tro på hans sannheter eller handle på en bestemt måte, som om de skulle være roboter. Nå, i den kristne æra, appellerer han derfor på en kjærlig måte til rettferdselskende mennesker og oppfordrer dem til å slutte seg til hans godkjente organisasjon, og deretter leder han dem ved hjelp av sin hellige ånd, sitt inspirerte Ord og sin organisasjon på jorden, som utbrer sannheten.

 3. Hva er spesielt viktig å huske med hensyn til hvordan Jehova leder sitt folk?

³ Noe annet en må ta i betraktning når det gjelder den måten Gud leder sitt folk på, er at han gir forståelse av sine sannheter til sin egen fastsatte tid og på sin egen måte. (Dan. 12: 9) Jehova leder dessuten sitt folk gradvis framover i sannheten. Ettersom Jehova har skapt menneskesinnet, vet han at hvis det får for lite åndelig føde, vil det ikke få den næring det trenger, men han vet også at hvis det får for mye på en gang, vil det være mer enn mennesker kan tilegne seg. I Johannes 16: 12 sa Jesus til sine trofaste apostler: «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» La oss belyse dette med et eksempel. Hvis en person har vært innestengt i et mørkt rom i lengre tid og så kommer ut, er det best om han får venne seg til lyset gradvis. Hvis han altfor fort blir utsatt for for mye lys, kan det virke som et sjokk og kanskje til og med være skadelig. Det er på lignende måte viktig at det gradvis blir kastet lys over Guds sannheter. Det er i samsvar med det vismannen sa: «Rettferdiges sti er som morgenens lysskjær, det vokser til det blir høylys dag.» — Ordsp. 4: 18.

 4. a) Hvordan viste Jesus at det ville være nødvendig å få forståelse av sannheten litt etter litt? b) Hva må Jehovas tjenere være villige til å gjøre ettersom Jehovas sannheter gradvis blir tydeligere?

⁴ Jesus visste meget vel at Jehova ønsket å kaste lys over sine sannheter gradvis. Han sa til apostlene at Guds hellige ånd senere skulle lede dem til hele sannheten. (Joh. 16: 12, 13) Og ettersom det litt etter litt ville bli kastet lys over sannheter som tidligere var blitt fastslått, ville det også være behov for at Guds tjenere etter hvert som tiden gikk, korrigerte sitt syn når det gjaldt forskjellige bibelske spørsmål.

JEHOVAS LEDELSE I FORBINDELSE MED RIKETS SANNHETER

5, 6. Hva er det som viser at Jesu disipler hadde feilaktige oppfatninger når det gjaldt Guds rike?

⁵ Da Jehova ledet de kristne i det første århundre, åpenbarte han ikke straks for dem alle sannhetene i forbindelse med hans hensikter. La oss som et eksempel nevne Bibelens sentrale lære, læren om Guds rike. Jesus lærte sine etterfølgere å be: «La ditt rike komme.» (Matt. 6: 10) Han kom med denne oppfordringen: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» (Matt. 6: 33) Men forsto hans etterfølgere i de årene han var på jorden, alle detaljer i forbindelse med Rikets styre? Kunne de gi et nøyaktig svar på slike spørsmål som: Hva er Guds rike? Hvem skal herske i det, og hvor mange vil komme inn i det? Når vil det komme? Hva vil det gjøre for jorden og menneskene?

⁶ At de som snakket med Jesus, ikke hadde kunnskap om alt dette, framgår av det spørsmålet de stilte ham etter hans oppstandelse: «Herre, er det i denne tiden du vil gjenreise riket for Israel?» (Apg. 1: 6, NTM) I stedet for å besvare dette spørsmålet ved å fortelle dem om ethvert trekk ved Rikets styre sa Jesus: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.» (Apg. 1: 7) Hvorfor besvarte Jesus dette spørsmålet på denne måten? Fordi disiplene hadde rotfestede, feilaktige forestillinger om Riket. De trodde at Riket skulle utøve et jordisk styre som skulle fjerne det romerske åk. Men sannheten var at Riket skulle være himmelsk, og at de som ble utvalgt til å herske sammen med Kristus, skulle bli tatt fra jorden til himmelen. (Åp. 5: 9, 10, UO; 14: 3; 20: 4) Deres spørsmål viser dessuten at de ventet at Riket skulle bli opprettet straks. Men det skulle det ikke bli, for det skulle gå mange århundrer før det skjedde.

 7. a) Hvilken holdning inntok Jesus til disse disiplene til tross for deres feilaktige oppfatninger angående Riket? b) Har vi nå en fullstendig kunnskap om Guds rikes styre?

⁷ Til tross for at disiplene hadde feilaktige synspunkter, fordømte Jesus dem ikke og forkastet dem ikke. Han visste at hans etterfølgere gradvis ville få økt forståelse av Guds sannheter, og at den hellige ånd etter hvert ville lede dem slik at de med tiden ville få en klar forståelse. Til slutt ville de få fullstendig forståelse av Rikets styre. Men i mellomtiden framelsket Jesus en dyp interesse for Riket hos sine første etterfølgere, et sterkt ønske om å søke Riket først og villighet til å korrigere sine synspunkter angående det. Selv om de ikke hadde så nøyaktig kunnskap om Rikets sannheter, hjalp således det de visste, dem til i mellomtiden å ’ha Jehovas dags nærvær i tankene’. (2. Pet. 3: 12, NW) I dag er vår kunnskap om Guds rikes styre, hva Riket er, og hva det vil utrette, langt større, men den er fremdeles ikke fullstendig.

SANNHETER OM HEDNINGENE

 8. Hvilket problem gjorde seg gjeldende i forbindelse med hedningene, og oppsto dette på pinsedagen?

⁸ Et annet spørsmål som viser hvordan forståelsen av Guds sannhet er fremadskridende, har å gjøre med hvordan enkelte jøder som var omvendt til kristendommen, så på ikke-jøder eller hedninger som var blitt omvendt fra år 36 av. Skulle de for eksempel omskjæres, slik som skikken hadde vært blant de kjødelige jøder? Ble spørsmålet reist på pinsedagen i år 33, da Guds hellige ånd ble utgytt? (Apg. 2: 14) Nei, for selv om det at den hellige ånd ble utgytt, viste at Gud var med disse disiplene og deretter ville lede dem, åpenbarte den ikke på mirakuløs måte alle detaljer i forbindelse med Guds sannheter. Dette framgår av den kjensgjerning at apostlene og de eldste i Jerusalem ikke gjorde noe vedtak i spørsmålet om omskjærelse før 16 år etter pinsedagen, i år 49. — Apg. 16: 4.

9—11. a) Hvorfor var Jehovas tjenere bedre i stand til å ta seg av et problem i forbindelse med omskjærelse etter at de i en årrekke hadde erfart Jehovas ledelse? b) Hvordan bidro det syn Peter fikk, til en rett forståelse av sannheten?

⁹ I løpet av alle disse årene lot Jehova sitt folk få erfare hvordan han handlet med hedningene. På den måten økte deres verdsettelse og forståelse av spørsmålet. Da det oppsto et spørsmål som krevde at det ble truffet en avgjørelse, var således hans tjenere godt rustet til å ta seg av det på en måte som vitnet om visdom og innsikt. Tenk for eksempel på hvordan Peter måtte korrigere sitt synspunkt. Over tre år etter pinsedagen ble apostelen Peter ledet av den hellige ånd til å korrigere sitt syn på hedningene, som han hadde betraktet som besmittet, som urene.

¹⁰ I et syn fikk Peter befaling om å spise mat som ifølge Moseloven ble betraktet som uren. Da han forundret svarte at han ikke spiste den slags mat, sa en røst fra himmelen til ham at det Gud hadde sagt var rent, skulle ikke han kalle urent. I samme øyeblikk kom det noen utsendinger fra hedningen Kornelius. Kornelius hadde sendt dem til Peter for å be ham om å komme til hans hjem og fortelle ham om Guds hensikter. Peter hadde nettopp gitt uttrykk for redsel for å spise uren mat, og nå ble han bedt om å gå inn i hjemmet til en hedning, som han også betraktet som uren! Hva skulle han gjøre? Den hellige ånd viste det: «Skynd deg og gå ned; du skal følge med dem uten å betenke deg, for jeg har sendt dem.» — Apg. 10: 9—20.

¹¹ Peter fikk tak i poenget. Synet som viste at Jehova hadde renset noe som tidligere ble betraktet som urent, gjaldt ikke bare mat, men — noe som var langt viktigere — Peters holdning til hedningene. Peter forsto dette, noe som framgår av det han senere sa til Kornelius og hans hus: «Da jeg ble budsendt, kom jeg derfor uten å gjøre innvendinger.» Deretter ble den hellige ånd utgytt over dem som bodde i denne hedningens hus, og de ble døpt. Den hellige ånd hadde vist at Gud nå så med velvilje på hedningene uten at de var blitt omskåret. — Apg. 10: 21—48.

12. a) Hvilket problem oppsto i forbindelse med hedningene, og når? b) På hvilket grunnlag kunne apostlene og de eldste treffe en avgjørelse?

¹² Men var alle jøder som var blitt kristne, tilfreds med en slik holdning overfor hedningene? Nei, for da noen omskårne jøder kom til Antiokia i Syria 13 år senere, reiste de spørsmålet om hvorvidt hedninger måtte omskjæres. (Apg. 15: 1, 2) I år 49 ble det derfor arrangert et møte med apostlene og andre eldste i Jerusalem. Ved denne anledningen fortalte Peter, Paulus og Barnabas om hva Gud hadde utrettet blant de uomskårne hedninger som de hadde forkynt for. Da apostlene og de eldste fikk vite hvordan Jehova hadde handlet med hedningene i mange år, støttet de enstemmig de hellige skrifters vitnesbyrd og slo fast den sannhet at hedningene ikke måtte omskjæres.

13. Hvordan viste noen mangel på verdsettelse av den måten Jehova leder sitt folk på, og hva førte det sannsynligvis til?

¹³ Ikke alle Kristi etterfølgere var villige til å korrigere gamle synspunkter. Når det ble en klarere forståelse av enkelte spørsmål, brukte noen det som en unnskyldning til å forlate sannheten i stedet for å betrakte dette som et vitnesbyrd om at Jehova på en fremadskridende måte ledet sitt folk. Da Jesus for eksempel brukte illustrasjonen om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, sier den bibelske beretning at «etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham». (Joh. 6: 53—66) Hvor kortsynt var ikke det! Hvilken mangel på verdsettelse av hvordan Jehova leder sitt folk, vitnet ikke det om! Trettiåtte år senere måtte sannsynligvis noen av dem betale en høy pris, ettersom de som sluttet å vandre i samsvar med den økte forståelse av sannheten, uten tvil også forkastet Jesu befaling om å fly ut av byen Jerusalem før den ble ødelagt. Dette kostet dem livet, mens de som fortsatt lot seg lede av Jehova, flyktet og ble spart. — Luk. 21: 20—24.

LEDELSE I VÅR TID

14. I hvilken utstrekning er vårt syn når det gjelder grunnleggende sannheter, blitt korrigert i løpet av de siste 100 år?

¹⁴ Når vi ser på det som Jehovas organisasjon har offentliggjort i Vakttårnet og andre publikasjoner i løpet av de siste 100 år, finner vi at det er blitt skaffet til veie rikelig med åndelig føde. Tidlig i denne perioden ble grunnleggende bibelske sannheter forklart, og vi har den samme klare forståelse av dem i dag. Vårt syn på helvete, treenighetslæren, skjærsilden, sjelen, spørsmålet om hvor de døde er, gjenløsningen, oppstandelsen, jordens skjebne, Riket og andre grunnleggende læresetninger er blitt svært lite forandret i løpet av disse 100 årene. Sannheten har alltid vært den samme, men vår forståelse av den har til sine tider måttet bli korrigert. — Jevnfør Johannes 16: 13.

15. Har Jehovas tjenere i vår tid måttet korrigere sine oppfatninger?

¹⁵ Jehova har fortsatt å lede sitt folk, skritt for skritt, slik at det har fått en bedre forståelse av hans sannheter, og han har gjort det til sin egen fastsatte tid og på sin egen måte. På grunn av dette forsto Jehovas vitner tidlig i den nevnte periode på 100 år at de måtte være villige til å modifisere og korrigere sine synspunkter med hensyn til lærespørsmål og organisasjonsmessige framgangsmåter når det var tydelig at Jehovas ånd ledet dem til å foreta slike forandringer. Som Bryan Wilson påpeker i tidsskriftet New Society, har Jehovas vitner «alltid holdt fast ved at vedvarende studium av Bibelen kan føre til økt kunnskap, og ved tidligere anledninger har de innrømmet at de har fortolket enkelte profetier feilaktig».

16. a) Hvorfor er bibelske profetier et område hvor det er spesielt nødvendig å være villig til å korrigere tidligere oppfatninger? b) Hvordan har Jehovas tjenere reagert på de opplysninger de har fått om de siste dagen, og hvilken støtte har de fått?

¹⁶ Det området hvor det kanskje kreves størst villighet til å korrigere sine synsmåter, er det som omfatter de bibelske profetier. De fleste profetier er gitt i generelle vendinger. Det skal derfor tro til å vente på å se hvordan detaljene blir oppfylt. (Hebr. 11: 1) Et eksempel på dette er de profetier i Bibelen som viser at den nåværende onde tingenes ordning under Satan skal bli tilintetgjort og erstattet med «en ny himmel og en ny jord». (2. Pet. 3: 13) Bibelen forteller imidlertid om tilstrekkelig mange trekk ved det store «tegnet» på endens tid eller «endetiden» til at det tydelig kan fastslås at vi nå lever i de «siste dager». (2. Tim. 3: 1; Dan. 12: 4) Dette har tilskyndt Guds tjenere til å gjøre en økt innsats i det arbeid Jesus forutsa skulle bli utført: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14) De har hatt framgang i dette arbeidet, og de har overlevd som organisasjon betraktet. Ja, de har oppnådd åndelig velstand trass i voldsom forfølgelse, og de har også vært i stand til å ikle seg den nye personlighet og bevare den midt i denne fordervede verden. Alt dette er et vitnesbyrd om at Jehova virkelig har støttet dem. — Jes. 54: 17.

17. Viser det at våre egne forhastede forventninger ikke er blitt oppfylt, at Jehova har forandret sine hensikter?

¹⁷ Men har enkelte av Jehovas tjenere nå i de «siste dager» hatt feilaktige oppfatninger med hensyn til denne ordnings ende eller telos (gresk)? Ja, de har det. Noen av disse oppfatningene har hatt å gjøre med hvor lang tid det skulle gå før enden kom. I sin nidkjærhet og begeistring for opphøyelsen av Jehovas navn, Ord og hensikter og fylt av et ønske om å få oppleve den nye ordning har noen av hans tjenere til sine tider trukket forhastede slutninger i forbindelse med sine forventninger. Det kan sammenlignes med det at disiplene trodde at Guds rike var nær forestående på deres tid. (Apg. 1: 6, NTM) Men når noen har trukket forhastede slutninger, slik at deres forventninger ikke er blitt oppfylt, betyr da det at Gud på noen måte har forandret sin hensikt? Nei, på ingen måte. «Min plan [mitt råd, EN] skal bli fullført, og alt jeg vil, det gjør jeg,» sier Jehova. (Jes. 46: 10) Jehovas hensikter vil følgelig bli gjennomført, og tidspunktet for opprettelsen av en rettferdig, ny ordning er fastsatt.

18. Hvorfor er det viktig å holde seg til «det som er skrevet»?

¹⁸ Dette understreker virkelig behovet for nøye å vurdere alle bibelske faktorer og ikke legge så stor vekt på noen punkter at de overskygger andre. Som Jesus selv så tydelig sa: «Den dag og time kjenner ingen.» (Matt. 24: 36) Det er alltid viktig å gi nøye akt på apostelen Paulus’ råd: «Gå [ikke] ut over det som er skrevet.» — 1. Kor. 4: 6.

19. Hvordan bekrefter kjensgjerningene at enden for denne tingenes ordning nærmer seg, selv om mange har måttet korrigere sine oppfatninger?

¹⁹ Selv om mange av Jehovas vitner har måttet korrigere sitt syn hva dette angår, kan vi ikke benekte at vi lever i endens tid. For hver dag som går, får vi flere beviser for at enden for denne ordning er nær forestående. Vi ser hvordan institusjoner — slike som ekteskapet, familien, regjeringer og verdslig religion — svekkes mer og mer. Vi ser at kriminalitet og voldshandlinger tiltar, og at respekten for Gud blir stadig mindre. — 2. Tim. 3: 1—5.

20, 21. Hvordan vil de som fortsetter å vandre i Jehovas lys, som stadig blir klarere, bli belønnet?

²⁰ Selv om vi ikke vet hvor lang tid som gjenstår av disse «siste dager», er en ting sikkert. De som fortsetter å vandre i Jehovas lys, som blir stadig klarere, og som er villige til å la seg korrigere, vil være en del av den salvede levning og den ’store skare’ som «kommer ut av den store trengsel» og får komme inn i Guds rettferdige, nye ordning. «Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres [den store skares] hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» — 2. Pet. 3: 14, 15; Åp. 7: 9—17.

²¹ De som ser hen til Jehovas ledelse, kan således tillitsfullt se fram til opprettelsen av en ny ordning da «de rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og alltid få bo i det». Da skal «den ugudelige [være] borte». De «ydmyke» (NW) og lærvillige skal innta deres plass og «glede seg over lykke og fred». — Sal. 37: 10, 11, 29.

22. Hvilken tillit kan Jehovas tjenere ha nå og med hensyn til framtiden?

²² Vi har derfor tillit til at vi i den tiden som gjenstår av de siste dager, vil erfare det som Jehovas folks organisasjon i nyere tid har erfart i løpet av de siste 100 årene: «Slik er Gud, vår Gud for evig. Han skal føre oss ut over døden [lede oss inntil vi dør, NW].» (Sal. 48: 15) Og siden, i den nye ordning, kan vi på lignende måte ha tillit til at Jehova vil fortsette å lede sine tjenere i all evighet, uten at de skal behøve å dø i det hele tatt, for «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». — 1. Joh. 2: 17.