Israel og «hedningefolkenes tider»

«Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger [goyim] inntil hedningefolkenes tider er til ende.» — LUKAS 21: 24, NTM.

1. Hvordan ble Jesu ord om Jerusalem oppfylt, men hvilket spørsmål gjenstår?

I ÅR 70 e. Kr., 37 år etter at Jesus Kristus kom med sin profeti om Jerusalems ødeleggelse, ble byen ødelagt av romerske hærstyrker under general Titus. Men hva med resten av hans profeti? Hva med de ovenstående ordene om at Jerusalem skulle være nedtrådt av hedninger, goyim, som jødene kaller dem i dag?

2. a) Betydde Jesu ord at byen ikke skulle bli gjenoppbygd og bebodd igjen? b) Hvordan fortsatte hedningenes nedtråkking av Jerusalem inntil ’tidene’ hadde endt, til tross for at den hellige byen midlertidig ble inntatt av korsfarerne?

² Disse ordene betydde ikke at Jerusalem ikke ville bli gjenoppbygd og bebodd igjen før «hedningefolkenes tider», den tidsperioden da goyima hersket, var til ende. I løpet av det etterfølgende århundre ble byen gjenoppbygd, og i middelalderen kjempet de såkalte korsfarerne for å komme i besittelse av byen. Disse kristenhetens blodbesudlede korsfarere viste seg å være hedninger eller goyim selv, i like høy grad som dem som hadde byen tidligere, og dem som senere med makt tok den fra korsfarerne igjen. Helt fram til den første verdenskrig i 1914—1918 ble denne byen, som er så hellig for jødene, nedtrådt av disse goyim (eller «vantro», som kristenheten pleide å kalle dem).

3. Hva sa den britiske utenriksministeren Balfour i et kommuniké til lord Rothschild like før Jerusalem ble inntatt av britiske styrker i desember i 1917, men hvilke tiltak ble truffet med hensyn til Palestina etter krigen?

³ Den 9. desember 1917 tok britiske styrker under general Allenby Jerusalem fra tyrkerne, som hadde alliert seg med keiser Wilhelm av Tyskland. Kort tid før dette, den 2. november 1917, sendte den daværende britiske utenriksminister, Arthur Balfour, sitt kommuniké til lord Rothschild, som tilhørte den kjente jødiske familien Rothschild, og sa at hans majestets regjering stilte seg velvillig til opprettelsen av et hjemland for jødene i palestina. Men etter at den første verdenskrig hadde endt, gav Folkeforbundet, som ble opprettet i 1920 og var et forbund av folkeslagene (goyim), mandatet over Palestina (Jerusalem innbefattet) til Storbritannia, som skulle ha det til 1948. Det var ikke spesifisert hvem som skulle overta Jerusalem etter at mandattiden var utløpt.

4. Hva gjorde de interesserte parter etter at det britiske mandatstyre over Palestina ble avviklet i 1948?

⁴ Da det britiske mandatstyre ble avviklet i 1948, gikk de interesserte parter straks til handling. Muhammedanerne overtok kontrollen over mye av den østlige delen av området, som innbefattet den befestede byen Jerusalem og dens helligdom for tilbedelsen av Allah. Jødene tok over den vestlige delen av Palestina og opprettet den moderne staten Israel. Men det var ikke før under seksdagerskrigen i 1967 at araberne ble fratatt den befestede byen Jerusalem, klagemuren innbefattet. Det var høyt ovenfor denne muren jødenes tempel for tilbedelse for lenge siden hadde stått. Jødene hadde fremgang og overtok kontrollen over vestbredden av Jordan-elven og dens muhammedanske befolkning.

5. a) Hvordan opphørte hedningenes nedtråkking av vår tids Jerusalem som følge av seksdagerskrigen i 1967? b) Hva savner vi trass i den frie tilstand Jerusalem har vært i siden 1967?

⁵ Så det jordiske Jerusalem ble nedtrådt av hedningene helt til 1967. Men siden da har Jerusalem etter alle ytre faktorer å dømme ikke vært nedtrådt av hedningene. Dette får oss imidlertid til å spørre: «Hva så?» Førte det at Israel i 1967 satte en stopper for hedningenes nedtråkking av Jerusalem, til velsignelser for hele menneskeheten? Mange nasjoner betrakter på ingen måte Israels eksistens som en velsignelse. Opprettelsen av den moderne staten Israel har så visst ikke ført til at den jødiske Messias’ rike er blitt opprettet. Det er tydelig at Israel ikke ser hen til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jehova, som den som kan gi hjelp og bringe frelse. Dens regjering er ikke et rike med en ekte etterkommer av kong Davids slektslinje som sitter på en trone i Jerusalem.

6. Hva må vi innrømme med hensyn til den rolle det jordiske Jerusalem har spilt siden 1967, i lys av profetien i Jesaja 2: 2—4?

⁶ Vi ser derfor ikke at profetien i Jesaja 2: 2—4 har fått sin oppfyllelse på det jordiske Jerusalem siden 1967:

«I de siste dager skal det skje at [Jehovas] tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag [goyim] strømme. Mange folk drar av sted og sier: ’Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!’ For [Jehovas] lov skal gå ut fra Sion, [Jehovas] ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag [goyim], felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk [goy] skal ikke mer løfte sverd mot folk [goy] og ikke lenger lære å føre krig.»

7. Hva ser vi i dag som en sterk kontrast til profetien i Jesaja 2: 2—4, og hva med profetien i Sakarja 8: 23?

⁷ I stedet for å smi våpen om til fredelige redskaper har hedningene vært opptatt med våpenproduksjon, slik at de nå er sterkere rustet for krig enn noen gang tidligere, og det samme gjelder republikken Israel. Vi ser heller ikke at profetien i Sakarja 8: 23 får sin oppfyllelse i dag:

«Så sier [Jehova], Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: ’La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’»

8. Hva får alt det ovenstående oss til å tvile på med hensyn til årstallet 1967?

⁸ Alt det foregående får oss til å tvile på at 1967, det året da seksdagerskrigen ble utkjempet, er det år da denne profetien ble oppfylt: «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Lukas 21: 24, NTM) «Hedningefolkenes tider» endte i virkeligheten tidligere. La oss undersøke bevisene for at det forholder seg slik.

9. a) Da Jesus sa at Jerusalem skulle ligge nedtrådt av hedninger, hvilket «Jerusalem» siktet han da til, og hva representerte dette «Jerusalem»? b) Hva skulle følgelig skje når nedtråkkingen av «Jerusalem» var forbi?

⁹ Da Jesus snakket om at «Jerusalem» skulle bli nedtrådt av hedningene, hadde han i tankene hva det jordiske Jerusalem var før hedningenes nedtråkking av det begynte. Han hadde selv noe tidligere sagt: «Dere skal slett ikke sverge, verken ved himmelen, for den er Guds trone . . . eller ved Jerusalem, for det er den store konges by.» (Matteus 5: 34, 35) Denne nedtråkkingen av Jerusalem, som begynte i og med at hedningefolkene fikk utøve sitt verdensherredømme, var således en nedtråkking av Guds rike, som var representert ved den kongelige byen Jerusalem. Ved avslutningen på «hedningefolkenes tider», da nedtråkkingen av det Jerusalem representerte, var fullført, ville følgelig Guds rike bli gjenopprettet med kong Davids kongelige etterkommer, Messias, på tronen.

10. a) Hvilke ord i Esekiels profeti var rettet til den siste kongen av Davids slektslinje? b) Hvem viste seg å ha «retten» til å herske, og hva gjorde Gud for ham?

¹⁰ Det er i denne forbindelse interessant å merke seg de profetiske ordene i Esekiel 21: 25—27, som ble rettet til den siste kongen i Davids slektslinje: «Og du, gudløse ugjerningsmann, Israels fyrste, tiden er kommet da du skal få din endelige straff. Så sier Herren [Jehova]: Bort med turbanen, av med kronen! Det skal ikke lenger være som det var. Gjør det lave høyt og det høye lavt. Jeg legger alt i ruiner, bare ruiner. Det er ute med landet inntil han kommer, han som har retten til det. Ham vil jeg overgi det til.» Den som har «retten» til å herske, viste seg å være ingen ringere enn Jesus Kristus, kong Davids arving. I år 33 e. Kr. var det over 500 jøder som var vitne til at han var blitt oppreist av Gud på den tredje dagen etter at han led martyrdøden. — 1. Korinter 15: 3—20

Messias tar hensyn til «hedningefolkenes tider»

11. Hvorfor forsøkte Jesus ikke å gjøre seg selv til konge i Jerusalem og hva sa han derfor til landshøvdingen Pontius Pilatus?

¹¹ Verken før eller etter sin oppstandelse fra de døde forsøkte Jesus, Messias, å gjøre seg selv til konge i det jordiske Jerusalem. Han gjorde ikke noe forsøk på å fjerne Pontius Pilatus, som da var romersk landshøvding i Juda og Jerusalem, fra hans stilling. Det skyldtes blant annet at «hedningefolkenes tider», som han talte om i Lukas 21: 24, allerede da hadde begynt. Han underordnet seg derfor under denne guddommelige ordning. I samsvar med dette sa han til Pilatus: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» — Johannes 18: 36.

12. Hva visste Jesus med hensyn til «hedningefolkenes tider», og hvilket spørsmål oppstår nå angående disse ’tidene’?

¹² Som en som studerte de inspirerte hebraiske skrifter, visste Jesus, Messias, at «hedningefolkenes tider» hadde begynt før romerne inntok Jerusalem og innsatte landshøvdinger der. Han visste at de hadde begynt da Jerusalem ble jevnet med jorden første gang, i år 607 før vår tidsregning. Gud brukte den hedenske kongen Nebukadnesar av Babylon, som han omtalte som «min tjener», for å omstyrte Jerusalem og Juda. (Jeremia 43: 10) Hedningefolkenes verdensherredømme fortsatte fram til Jesu, Messias’, tid og videre helt fram til den tid da Gud hadde bestemt at «hedningefolkenes tider» skulle utløpe. Messias’ rike, det rike som ikke skulle være «av denne verden», kunne ikke bli opprettet før den tiden. I hvor mange «tider», regnet fra 607 f. Kr., skulle så hedningefolkene herske?

13. Hvordan viste Gud kongen av Babylon hvor mange «tider» det skulle være, og hvilken virkning hadde det på kongen?

¹³ Jehova Gud viste det i en drøm som han gav Nebukadnesar, som han brukte som sin «tjener». Selv om Nebukadnesar var blitt brukt til å ødelegge «den store konges by», Jerusalem, måtte han som følge av den oppfyllelse den profetiske drømmen fikk på ham, anerkjenne Jehova som «Den Høyeste» og «himmelens konge». (Matteus 5: 35; Daniel 4: 34, 37) Ved hjelp av denne sin «tjener» sørget Gud, «Den Høyeste» og «himmelens konge», for at «hedningefolkenes tider» begynte i 607 f. Kr.

14. Hvilke uttalelser kom åtte prester med i et manifest i betraktning av utviklingen i Midtøsten i 1917?

¹⁴ Det er interessant å merke seg at i slutten av 1917, det året under den første verdenskrig da vår tids gjenoppbygde Jerusalem ble overtatt av britiske styrker, kom åtte av Englands mest kjente prester sammen i London og kunngjorde et manifest med sju tydelige uttalelser, deriblant følgende:

«FOR DET FØRSTE: At den nåværende krise peker henimot avslutningen på hedningenes tider. . . .

FOR DET FJERDE: At Israel i vantro vil bli ført tilbake til sitt eget land og senere vil bli omvendt ved at Kristus trer fram til hjelp for det.

FOR DET FEMTE: At alle menneskelige gjenreisningsplaner må bygge på og ta sikte på Herrens annet komme, for alle nasjoner vil da bli underlagt hans styre. . . .

FOR DET SJUENDE: At de sannheter denne erklæring inneholder, er av den største praktiske betydning for å avgjøre hvordan en kristen karakter må være, og hvordan en kristen bør forholde seg overfor tidens presserende problemer.»

15. a) Hva representerte det store treet i Nebukadnesars drøm? b) Hvordan forholdt det seg med det babylonske verdensrikes herredømme mens Nebukadnesar var sinnssyk? c) Hvem overtok verdensherredømmet etter at Babylon ikke lenger var en verdensmakt?

¹⁵ I den drømmen som Jehova Gud lot sin «tjener», kong Nebukadnesar, få, kom det en erklæring om «sju tider» fra himmelen. Hvilken forbindelse har «hedningefolkenes tider» med dem? Hvordan kan det sies at de løper sammen med eller er identiske med dem? La oss merke oss følgende: I den profetiske drømmen er det store og kraftige treet et bilde på verdensherredømmet i abstrakt forstand. Fordi Nebukadnesar, Jehova Guds «tjener», på den tiden han fikk drømmen, var i besittelse av et slikt verdensherredømme, ble treet satt i forbindelse med ham personlig, slik at det kunne sies at treet var et bilde på ham. Men ble hans verdensherredømme ’hogd ned’ da han ble sinnssyk og ikke lenger satt på verdensrikets trone? Opphørte Babylon å være et verdensrike? Nei. Det fortsatte å herske inntil han ble gjeninnsatt, og i regjeringstiden til hans etterfølgere, Evilmerodak, Nabonid og Belsasar. Deretter ble hedningefolkenes verdensherredømme utøvd gjennom de etterfølgende verdensmaktene — Persia, Hellas og Romerriket, med dets utløper, den britiskamerikanske verdensmakt.

16. Hvis verdensherredømme var det i virkeligheten som var ’hogd ned’ mens alle disse hedenske verdensmaktene hersket, og hvor mange «tider» skulle fare fram over den symbolske rotstubben?

¹⁶ Hvis verdensherredømme, spesielt slik det ble representert ved Jerusalem, «den store konges by», var det i virkeligheten som ble ’hogd ned’ og lå slik i hele denne lange perioden? Det var verdensherredømmet til ham som Nebukadnesar kalte «Den Høyeste» og «himmelens konge». Rotstubben med lenkene av jern og kobber representerte hans verdensherredømme uten noen hersker. Jehova Gud hadde sagt at «sju tider» skulle fare fram over denne symbolske stubben.

17. a) Hvordan gjengir enkelte bibeloversettelser det hebraiske uttrykket for «sju tider»? b) Hvordan kan det ha seg at Jerusalem ble nedtrådt av hedningene også etter at byen var blitt gjenoppbygd?

¹⁷ I stedet for uttrykket «sju tider» blir uttrykket «sju år» brukt i The Living Bible, Moffatt, Today’s English Version og An American Translation. Den norske oversettelsen av 1930 har «d. e. år» i en fotnote til «sju tider» i Daniel 4: 16. Den sinnssykdom Nebukadnesar ble rammet av, og som gjorde at han var syk i sju år, var sannsynligvis den form for sinnssykdom som er kjent som lycanthropi. Da han ble helbredet, gav han æren til den Gud som helbredet ham, men han lot ikke Guds folk få vende tilbake til sitt hjemland. Jehova Gud hadde kunngjort at Jerusalem og Juda land skulle ligge øde i 70 år. Hedningenes nedtråkking av Jerusalem fortsatte derfor selv etter at byen var blitt gjenoppbygd av de jøder som hadde vendt tilbake til sitt hjemland i år 537 f. Kr. Grunnen til det var at de fortsatt var underlagt hedningefolkenes kontroll. De hadde ikke noen etterkommer av Davids kongelige ættelinje på tronen i Jerusalem som en uavhengig konge. Det er derfor tydelig at når det gjelder Jehova Gud, er de «sju tider» symbolske og følgelig lengre enn sju år regnet fra år 607 f. Kr. — Daniel 4: 16, 23, 25, 32.

18. Hvor mange år omfattet de «sju tider», og når sluttet de?

¹⁸ I Bibelens profetier er et måneår 360 dager. Et symbolsk år eller en ’tid’ er derfor det samme som 360 kalenderår. Sju symbolske «tider» eller «år» blir derfor 7 x 360 eller 2520 år. Regnet fra år 607 f. Kr., da Jerusalem, «den store konges by», ble ødelagt av Jehovas «tjener», Nebukadnesar, fra det år da hedningenes nedtråkking av Jerusalem følgelig også begynte, ville disse 2520 årene ende om høsten i året 1914 ifølge vår tidsregning.

19. a) Hvordan ble året 1914 avmerket på jorden? b) Hva skulle «himmelens konge» gjøre i det året?

¹⁹ På jorden ble dette året avmerket av at den første verdenskrig brøt ut, noe som var en følge av spørsmålet om verdensherredømmet. Men der hvor «himmelens konge» bor, var tiden kommet for ham til å vise at «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene og gir det til hvem han vil». (Daniel 4: 25, 32) Da var tiden inne til at «han som har retten til det» skulle komme, og til at «Den Høyeste» skulle ’overgi det til ham’. (Esekiel 21: 25—27) Den som skulle komme, var den herliggjorte Messias, ham som «himmelens konge» avlet som sin åndelige Sønn, nemlig Jesus Kristus, som var blitt oppreist til liv i himmelen. (Salme 2: 1—7) Tiden var nå inne til at «himmelens konge» skulle si til ham: «Hersk midt iblant dine fiender!» (Salme 110: 1, 2, EN) Dette betydde virkelig at «hedningefolkenes tider» hadde utløpt.

[Fotnote]

Kan du besvare disse spørsmålene?

□ Hva så ut til å ha endt da jødene tok over det jordiske Jerusalem i 1967, men resulterte dette i at hedningenes nedtråkking av «Jerusalem» endte?

□ Når og med hvilken begivenhet begynte «hedningefolkenes tider»?

□ Hvordan kommer en fram til at «hedningefolkenes tider» omfatter 2520 år og dermed endte i 1914?

□ Hva står det store treet i Daniels profeti for, og hva betyr det at det ble hogd ned og så begynte å vokse igjen?