4. a) Hvilken beskrivelse får Jesu sammenligning oss til å tenke på? b) Når har denne profetien fått sin oppfyllelse i nyere tid, og på hvem? c) Hvilken holdning har Gud ikke lenger til sitt folk?

⁴ Den sammenligningen som Jesus Kristus her kom med, minner oss om Jehovas ord i Jesaja 27: 2—4, hvor vi leser:

«Den dagen skal de si: Syng om den herlige vingård [en vingård med skummende vin, NW]! Det er jeg, [Jehova], som vokter den og stadig vanner den. Jeg vokter den både dag og natt for at ikke noen skal skade den. Nå er jeg ikke lenger harm.»

’Vingården med skummende vin’ svarer i vår tid til resten av de produktive grenene på det symbolske «vintreet», de åndsavlede kristne på jorden som tilhører det ’hellige folk’. De er følgelig forpliktet til å bære mye frukt. (Johannes 15: 5) Ifølge Jesajas profeti skulle sangen om ’vingården med skummende vin’ synges på den tid da Jehovas folk igjen hadde hans gunst. (Jevnfør Jesaja 27: 13.) Det betyr at oppfyllelsen av denne strålende profetien i nyere tid begynte å finne sted i etterkrigsåret 1919, og de historiske kjensgjerninger bekrefter at profetien er blitt oppfylt fram til nå. Jehova er ikke «harm» på sitt folk i dag, verken på resten av det ’hellige folk’, det ’folk som er hans eiendom’, eller på de lojale kristne som ser fram til evig liv på jorden. Barmhjertig viser han dem sin gunst, og det er forklaringen på deres åndelige velstand og det at de bærer mye frukt.

5. Hva fra denne billedlige vingården har gledet menneskene, og hva kan de regne opp?

⁵ Dette åndelige «folk» og dets nidkjære medarbeidere har vært som en produktiv vingård som har frembrakt mye «skummende vin». Det er en åndelig vin som gleder Jehovas og menneskers hjerte. (Dommerne 9: 13, EN) De som har oppnådd glede ved å drikke denne åndelige drikk, kan derfor synge og regne opp alt det den guddommelige vingårdsmann har gjort for denne symbolske vingården. Han har billedlig talt ’vannet’ den, slik at den har kunnet frembringe saftig, herlig, gledebringende frukt.

En kontrast — «vintreet på jorden»

6. Hva kommer til å skje med «vintreet på jorden», ifølge Åpenbaringen, kapittel 14?

⁶ Dette kan ikke sies om det som Bibelens siste bok omtaler som «vintreet på jorden». Om kort tid kommer følgende guddommelige befaling til å bli gitt til de himmelske eksekusjonsstyrker: «Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet på jorden! for dets bær er modne.» Profetien i Åpenbaringen viser hva som så kommer til å skje: «Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse. Og vinpersen ble trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier.» (Åpenbaringen 14: 18—20, EN) Slik kommer det til å gå med den regjerende del av Satans synlige organisasjon på jorden; den er noe han har dyrket, og den er i opposisjon til det «sanne vintre», som har Jehova Gud som vingårdsmann. Det kommer aldri til å bli noen gjenopprettelse for «vintreet på jorden»!

7—9. Hvilke to oppfyllelser har Jesaja 27: 7—13 fått, og når?

⁷ Profetien i Jesaja, kapittel 27, er imidlertid en profeti om gjenopprettelse, først for det kjødelige Israels folk og så for det åndelige Israel nå i det 20. århundre. Det fremgår av det profetien sier i resten av kapitlet, versene 7 til 13. Vi leser:

⁸«Må en slå ham med det samme slag som en annen slo ham med? Eller må han drepes slik som hans drepte er blitt drept? Du gikk i rette med folket da du skremte det opp og jaget det bort. Du støtte det fra deg med din streke pust den dagen det stormet fra øst. Men slik skal Jakobs skyld bli sonet, og dette blir frukten når hans synd tas bort: Alle altersteinene skal han knuse, som når kalkstein blir knust. Asjera-pælene og røkelsesaltrene skal ikke bli stående. Den befestede byen ligger forlatt, en folketom boplass, øde som steppen. Der går kalver og beiter, de roer seg der og eter hver kvist. Når greinene tørker, brytes de av, kvinner kommer og tenner opp med dem. For dette folket er uforstandig. Derfor vil han som skapte det, ikke forbarme seg over det, han som formet det, viser ingen nåde.

⁹ Den dagen skal [Jehova] banke kornet ut av aksene fra Storelven til Egypterbekken, og dere, Israels sønner, skal samles inn, én for én. Den dagen skal de blåse i et stort horn. Og så skal de bortkomne i Assyria og de som er spredt omkring i Egypt, komme tilbake og tilbe [Jehova] på det hellige fjell i Jerusalem.» (Vers 7 fra NW)

10. Hvilken verdensmakt var den ledende på den tid Jesajas profeti ble nedskrevet, og hvordan gikk det med den da den prøvde å angripe hovedstaden i Juda rike?

¹⁰ På den tiden da Jesajas profeti ble nedskrevet, var Assyria blitt den fremtredende verdensmakt på jorden og hadde trådt i stedet for Egypt, den første i rekken av sju verdensmakter. Men Egypt eksisterte fremdeles som en underordnet makt. Tistammeriket Israel hadde revet seg løs fra det styre som ble utøvd av Davids kongehus av Juda stamme. Det var derfor byen Jerusalem assyrerkongen krevde fullstendig overgivelse av hvis den ikke skulle bli ødelagt. Men Jehova kjempet for Juda rike og tilføyde den hovmodige kong Sankerib et knusende nederlag. — Jesaja, kapitlene 36 og 37.

11. Hvilken verdensmakt var det som omstyrtet Juda rike, og hvordan omtaler Jesaja 27 dette?

¹¹ Det var derfor herskeren i en etterfølgende verdensmakt, den babylonske verdensmakt, som ble bemyndiget til å ødelegge den hellige byen Jerusalem og dens tempel. Ifølge Bibelen skjedde dette i år 607 f.Kr., og herskeren var Nebukadnesar. Han var den som bortførte fanger til Babylonia, og deres fangenskap skulle vare i 70 år. Det var med tanke på denne forestående ødeleggelsen av Jerusalem og det 70 år lange babylonske fangenskap at disse spørsmålene ble stilt:

«Må en slå ham [Israels folk] med det samme slag som en annen slo ham med?» (Jesaja 27: 7, NW)

Som aldri før i Guds folks historie (som strakte seg helt tilbake til 1513 f.Kr.) ble dette folket rammet av et knusende slag i 607 f.Kr. Dette slaget var nesten ensbetydende med ødeleggelse. Tallet på drepte i den beleirede byen Jerusalem var stort. Ja, Jehova så at det var nødvendig å gå så drastisk til verks. Han så at det var absolutt nødvendig å gå i rette med dem som skulle ha fortsatt å være hans venner, dem som han hadde vist velvilje, som han hadde inngått lovpakten med gjennom mellommannen Moses.

12. Hvilket spørsmål kunne Jehova inspirere profeten Jesaja til å stille når det gjaldt det Israel opplevde, og hvilken virkning hadde dette på Israels forhold til Jehova?

¹² Jehova kunne derfor videre spørre:

«Eller må han [Israels eller Jakobs folk] drepes slik som hans drepte er blitt drept?» (Jesaja 27: 7, NW)

Ja, for nå var det blitt nødvendig for Jehova å gå i rette med dem som en gang var hans begunstigede folk. Han ville ’skremme dem’ ved hjelp av krigshærene til den babylonske verdensmakt, den tredje verdensmakt i den bibelske historie. Han sa derfor:

«Du gikk i rette med folket da du skremte det opp og jaget det bort. Du støtte det fra deg med din sterke pust den dagen det stormet fra øst [noe som viser hvilken retning skremselen skulle komme fra].» (Jesaja 27: 8)

Etter slike innledende skritt kunne han jage bort det troløse folket som en gang hadde vært som en forbilledlig hustru for ham som hans synlige organisasjon på jorden. Nå viste han dem bort fra deres gudgitte hjemland til et land langt borte, hvor de ble holdt som fanger av babylonerne. Det var som om de midlertidig var blitt skilt. — Jevnfør Jesaja 50: 1.

13. Hvordan skulle Israels folk ifølge Jesajas profeti gjøre soning for å ha brutt Guds pakt?

¹³ Tiden var nå kommet til at Israels eller Jakobs folk skulle gjøre soning for sin «skyld» ved hjelp av mer kostbare ting enn de dyreofferne som ble frembåret på alteret i templet i Jerusalem. Jehova foreskrev følgende for sin hustrulignende organisasjon:

«Men slik skal Jakobs skyld bli sonet, og dette blir frukten når hans synd tas bort: Alle altersteinene skal han knuse, som når kalkstein blir knust. Asjera-pælene og røkelsesaltrene skal ikke bli stående.» (Jesaja 27: 9)

Oppfyllelsen av denne profetien ville i sannhet være et uttrykk for Guds vrede, og det med rette! De avguderiske Asjera-pælene og røkelsesaltrene skulle aldri mer bli reist blant hans tuktede folk.

14. Hvor øde skulle Israels land bli, og hvordan skulle det gå med det som et symbolsk tre?

¹⁴ Jehova viste hvilken øde tilstand hans forbilledlige hustru, det gamle Israels folk, skulle komme i:

«Den befestede byen ligger forlatt, en folketom boplass, øde som steppen.»

Det en gang så folkerike landet vil bli liggende øde og inntil videre bli et beitested.

«Der vil kalven gresse, og der vil den legge seg; og han [Jehova ved hjelp av sitt redskap] vil fortære dets grener. Når greinene tørker, brytes de av, kvinner kommer og tenner opp med dem [så de brennes].» (Jesaja 27: 10, 11, vers 10b fra NW)

Jehovas forbilledlige, hustrulignende nasjon ville på denne måten bli redusert til brensel som skulle kastes på ilden. Kvinner ville være sterke nok til å utnytte det som var igjen av den. For en sørgelig tilstand Israels forbilledlige, hustrulignende organisasjon dermed ville komme i! Men hvorfor ville deres ektemann, Jehova Gud, finne det nødvendig å ta slike alvorlige skritt? Hør:

15. Hva slags folk burde Israel ha vist seg å være, i betraktning av den spesielle måten Jehova hadde behandlet dem på, men hvorfor ble de lik de avgudsdyrkende nasjonene?

¹⁵ «For dette folket er uforstandig. Derfor vil han som skapte det, ikke forbarme seg over det, han som formet det, viser ingen nåde.» (Jesaja 27: 11)

Når vi tenker på alt det Jehova hadde gjort for å undervise og opplyse den organisasjonen som han på en vidunderlig måte hadde formet, forstår vi at israelittene burde ha vist seg å være et svært intelligent folk. De skulle ha vært så våkne og hatt så god dømmekraft at de kunne ha sett hvor meningsløst det er å tilbe avguder. Ja, de burde ha sett tomheten i den avgudsdyrkelse som ble utøvd av de uvitende folkeslagene som ikke stod i noe paktsforhold til den eneste levende og sanne Gud, Jehova. Men fordi han som hadde skapt og formet Israel, var usynlig, mistet de troen og valgte å vende seg til synlige, menneskelagde guder. Det førte til fall for dem. Gud ville ikke lenger forbarme seg over slike egenrådige mennesker eller vise dem nåde.

Utfrielse av fangenskapet

16. Hva måtte Jehova rette oppmerksomheten mot for å gjenreise sitt folk?

¹⁶ For at israelittene skulle kunne vende tilbake til sitt hjemland og gjenoppta den sanne tilbedelse, måtte Jehova nå rette oppmerksomheten mot Babylonia, som Storelven, Eufrat, rant gjennom. Ja, han måtte rette oppmerksomheten mot et område som lå så langt borte som Egypt, for hans folk var i landflyktighet der for å bli tuktet. Jehova måtte derfor oppfylle sin hensikt, som han så gav uttrykk for på denne måten:

«Den dagen skal [Jehova] banke kornet ut av aksene [slå ned frukter, EN] fra Storelven [Eufrat] til Egypterbekken [wadien ved den sørvestlige grensen til det lovte land], og dere, Israels sønner, skal samles inn, én for én.» — Jesaja 27: 12; jevnfør 4. Mosebok 34: 2, 5.

17. Hvordan utfridde Jehova sitt folk av fangenskapet, og hvem benyttet han som sitt redskap?

¹⁷ For å sende sitt folk tilbake til deres hjemland, Juda, måtte han riste løs det bortførte folket som frukt og dermed befri det. Han gjorde det ved å omstyrte verdensmakten Babylonia og la det medopersiske rike overta som den fjerde verdensmakt i den bibelske historie. I begynnelsen av sin regjeringstid utstedte den persiske herskeren Kyros den store et dekret om at Jehovas folk skulle settes fri og vende tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge Jehovas tempel. De vendte tilbake i 537 f.Kr., etter å ha vært i fangenskap i 70 år. — Jesaja 45: 1—7.

18. Hvordan må israelittene ha reagert da de fikk høre om Kyros’ dekret?

¹⁸ De tuktede israelittene i Babylonia, og også i Assyria og Egypt, var Jehovas eiendom, og han hadde rett til å riste dem løs som symbolsk frukt og utfri dem av deres ufrivillige fangenskap og på denne måten vise dem barmhjertighet og ufortjent godhet. Israelittene må virkelig ha gledet seg over Kyros’ dekret. De var sikkert ivrige etter å benytte seg fullt ut av den store muligheten de nå fikk. Hva var det så å si om denne lykkelige «dagen»?

19. a) Hvem var det forutsagt at de israelittene som hadde vært bortført til Assyria og Egypt, skulle tilbe? b) Hva ville dette bety med hensyn til tilbedelsen av Jehova på det sted hvor templet opprinnelig hadde ligget, og hvilket åndelig folk har dette betydning for?

¹⁹ «Den dagen skal de blåse i et stort horn. Og så skal de bortkomne i Assyria og de som er spredt omkring i Egypt, komme tilbake og tilbe [Jehova] på det hellige fjell i Jerusalem.» (Jesaja 27: 13)

Hva annet kunne det bety enn at det lovte land igjen skulle bli befolket, og at templet i Jerusalem skulle bli gjenoppbygd med tanke på tilbedelsen av Jehova, som skapte og dannet det gjenreiste Israels folk? Dette måtte skje i samsvar med det profeten Jesaja tidligere hadde sagt, i vers 6. Jehovas hjemvendte folks land skulle bli et land hvor det vrimlet av mennesker. De ville være forent i tilbedelsen av ham i hans gjenreiste tempel, selv om dette templet ikke ville være like storslagent og praktfullt som det tempel Salomo hadde bygd. Dette var en forbilledlig fremstilling av det som i vår tid skulle skje med «Guds Israel», som skulle fylle jorden med livgivende frukt. — Galaterne 6: 16; Jesaja 27: 6.

Det «folk» som gir føde til de hungrende millioner

1, 2. a) Hva bør jordens beboere hungre etter? b) Hvilket «Israel» kan vi se hen til i denne forbindelse?

DE MILLIARDER av mennesker som bor på jorden, burde hungre etter «føde» som vil føre til evig liv her på jorden når den er blitt forvandlet til et globalt paradis. Men til hvem eller hvor vil de vende seg? Republikken Israel forsøker ikke å oppfylle Bibelens profeti i Jesaja 27: 6, hvor det tales om å fylle hele jorden med «frukt» til varig gagn for menneskene.

² Israels folk i det første århundre av vår tidsregning mistet sitt oppdrag, som bestod i å tjene hele menneskeheten. Det var derfor bare til en liten rest av kjødelige jøder Messias sa dette: «Meg er gitt all myndighet og makt i himmel og på jord. Så gå da ut og vinn disipler blant alle folkene; døp dem til Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn . . . Og se — jeg er med dere alle dager, inntil verdensløpet er til ende!» (Matteus 28: 18—20, LB) Men hvordan forholder det seg nå, 1900 år senere? Hvem er det som i vår tid er interessert i oppfyllelsen av Jesaja 27: 6? Og hvordan blir du og dine kjære berørt av den?

3. Hvem har i dette århundre pådratt seg Guds ’harme’, som er omtalt i Jesaja 27: 4?

³ Selv om det har gått mange tiår siden den første verdenskrig endte, gjør vi vel i ganske kort å undersøke noen spesielle begivenheter som fant sted under denne krigen. På den tiden hadde Jehova Gud god grunn til å være «harm» på nasjonene i kristenheten på grunn av at de deltok i denne blodige konflikten. (Jevnfør Jesaja 27: 4.) De deltok i den i stedet for å overgi sin nasjonale suverenitet til den høyeste Gud da hans rike med hans herliggjorte Sønn, Jesus Kristus, som konge ble opprettet i himmelen i 1914. De vakte enda større harme hos ham ved å forfølge resten av det åndelige Israel og med overlegg hindre disse hengivne kristne bibelstudenter i fritt å forkynne hans opprettede rike. Men mange av dem som tilhørte resten av det åndelige Israel, gav etter for det press denne verden utsatte dem for, og de kom derved til kort når det gjaldt å påta seg det ansvar de hadde som utvalgte mennesker som var tatt ut fra denne verdslige tingenes ordning. De forstod ikke at de måtte innta en fullstendig nøytral holdning til denne verdens konflikter. De pådrog seg derfor blodskyld, og i en tid fortjente de til en viss grad også å bli utsatt for Guds ’harme’.

4. Hvordan berørte Guds ’harme’ hans kristne tjenere, og hva kan vi lære av det?

⁴ Hvordan tror du at du ville ha reagert på dette presset under denne krigen hvis du hadde levd da? Du bør tenke over dette, for ved å gjøre det kan du bestemme deg for hva du vil gjøre når du blir utsatt for press i framtiden. På den tiden kunne det ha virket som om det var en tid da en kunne unnlate å kunngjøre Riket og gå stille i dørene. Mange var tilbøyelige til å gjøre det, og de mente at de bare burde vente på å bli herliggjort for å kunne være sammen med Jesus Kristus, som satt på tronen. (Lukas 22: 28—30) Men de sanne kristne på den tiden pådrog seg noe av Jehovas ’harme’, og det tjente som en form for tukt. Dette var ikke forgjeves. Det styrket dem til det arbeid som skulle utføres, og som bestod i å utrope en hevnens dag fra vår Gud mot den som profeten Jesaja kaller «Leviatan» i Jesaja 27: 1, hvor vi leser:

5. Hvordan har Jehova i nyere tid hjemsøkt «Leviatan», som er omtalt i Jesaja 27: 1?

⁵ «Den dagen skal [Jehova] med sitt sverd, det harde, store og sterke, straffe [hjemsøke, EN] Leviatan, den raske slangen, Leviatan, slangen som bukter seg fram. Han skal drepe dragen som er i havet.»

I gammel tid hjemsøkte Jehova dem som holdt hans folk i fangenskap. Som vi tidligere har påpekt, innbefattet det verdensriket Babylon, foruten Egypt og Assyria. (Jesaja 27: 12, 13) Kan du se hvordan de symbolske ordene i Jesaja 27: 1 får sin oppfyllelse i nyere tid? Under og like etter den første verdenskrig var ikke Guds folk i fangenskap under en enkelt nasjon eller et enkelt rike. Men Jehova måtte hjemsøke en symbolsk Leviatan, det vil si Satan Djevelen. Han bukter seg fram på en listig måte i menneskehavet og bruker ting på jorden for å bringe Guds tjenere i fare eller for å legge hindringer i veien for dem. — Jevnfør Åpenbaringen 17: 15.

6, 7. a) Hva har i nyere tid blitt som «torner og tistler»? b) Hva vil skje med dem i framtiden?

⁶ Da resten av det åndelige Israel med begeistring gjenopptok forkynnelsen av Riket i 1919, var tiden inne til at Jehova kunne si:

«Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot meg i krig, da ville jeg gå løs på dem og brenne dem opp alle sammen.» — Jesaja 27: 4, EN.

⁷ Etter at den første verdenskrig var slutt, dannet nasjonene Folkeforbundet og forkastet derved Guds rike ved Kristus. Vi kan sammenligne dette med «torner og tistler» som ble satt i veien for Jehova Gud som en hindring eller som et avskrekkende middel. Nå har De forente nasjoners organisasjon avløst Folkeforbundet. Ved hjelp av De forente nasjoner viser de forskjellige medlemsnasjoner at de er bestemt på å motstå forkynnelsen av Kristi rike, og at de har til hensikt å bevare sin egen suverenitet. I «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon kommer han billedlig talt til å gå løs på alle «torner og tistler» og knuse dem og til slutt brenne dem opp for å gjøre dem til aske. Han vil derved demonstrere hvem som egentlig er universets Overherre. Du forstår derfor sikkert at selv om du ikke var blant de salvede kristne i tiden omkring den første verdenskrig, kan du bli berørt av de endelige følger av de begivenheter som svarer til det som er omtalt i Jesaja 27: 1, og det kan være til gagn eller også til skade for deg. — Åpenbaringen 16: 14—16; 17: 1 til 18: 4.

Hent styrke hos Jehova

8. Hva setter mange nasjoner sin lit til i dag?

⁸ De forente nasjoners medlemsland setter sin lit til sin egen styrke og stoler på sitt menneskelagde vern. Men deres tillit til det har ikke vært så sterk at det har avholdt dem fra å oppfinne det mest dødbringende våpen, det mest ødeleggende av alle krigsvåpen, atombomben. Det er tydeligvis frykten for gjengjeldelse som hindrer dem i å bruke atombomben, ikke De forente nasjoner.

9, 10. Hvorfor er det forstandig av oss å sette vår lit til et annet «vern»?

⁹ Men det som egentlig truer nasjonenes fortsatte eksistens, er som vi har påpekt, «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag». Hva kan nasjonene håpe å gjøre mot Gud, den Allmektige, han som har nedlagt den fryktinngytende kraft i atomets kjerne? Det kan godt være at du er overbevist om at Skaperen har langt større makt enn nasjonene med alle sine våpen har. De som forstår dette — og Jehovas vitner gjør det — har bare én mulighet. Det er den som blir framholdt av Jehova når han tilføyer:

«Hvis de da ikke søker vern hos meg og slutter fred med meg, ja, slutter fred med meg.» (Jesaja 27: 5)

Ingen menneskelig organisasjon er det vern som en kan søke til for å oppnå sikkerhet eller hindre at det bryter ut krig på jorden. En menneskelig organisasjon er heller ikke det vern som jordens slekter kan fly til for å oppnå trygghet.

¹⁰ Du vet uten tvil at mange mennesker i dag blir følelsesmessig engasjert når de deltar i debatter om atomvåpen og nedrustning og deltar i bevegelser som er opptatt av dette. Dette hindrer dem dessverre i å bli klar over den kjensgjerning at det er Guds, den Allmektiges, uunngåelige krig i Harmageddon som truer med å tilintetgjøre alle nasjoner. Hvis du er klar over denne kjensgjerning, er det forstandig av deg å vende deg til Jehova. Alle som er interessert i trygghet, bør søke hans «vern», det vil si hente styrke hos ham, en styrke som aldri svikter. Ikke noen del av Satan Djevelens organisasjon vil kunne beseire en kristen som har søkt «vern» hos Jehova.

11. Hvordan anvender vi Jesu ord i Lukas 14: 31—33 når vi søker «vern» hos Gud?

¹¹ Jehova og hans hærer, som står under ledelse av hærføreren Jesus Kristus, marsjerer billedlig talt nå. Mens de ennå er et stykke borte, vil sunn fornuft, om ikke sann visdom, tilsi at en billedlig talt sender en fredsdelegasjon av sted for å tinge om fred, i betraktning av at overmakten er så stor. Han som leder Jehovas hærskarer, tilrådde en slik handlemåte da han var her på jorden. (Lukas 14: 31—33) Og hvis du nøye undersøker hva Jesus sa, vil du se at han i den forbindelse nevnte vår holdning til det vi «eier». Enten vi bor i et rikt industriland eller i et land i den tredje verden, hvor en må kjempe hardt for å oppnå økonomisk trygghet, bør vi ransake vår holdning. Spør deg selv: Betrakter jeg virkelig Jehovas styrke som mitt vern, eller lar jeg det jeg «eier», komme på førsteplassen? Les i denne forbindelse Lukas 12: 15—21.

12. Hva er det som viser at mange i vår tid henter styrke hos Jehova?

¹² Rundt om på jorden er det mange tusen Jehovas vitner som allerede uforbeholdent har vendt seg til Jehova for å søke fred med ham. Mange har ordnet seg slik at de kan bruke mange timer hver måned til å delta i arbeidet med å gjøre disipler. Alle som anstrenger seg for å tjene Jehova, vil kunne få erfare den lovte «Guds fred», som overgår all menneskelig forstand. (Filipperne 4: 7) Mens det ennå er tid, fortsetter de å hjelpe andre til å komme inn i hærskarenes Jehovas fredelige ordning. Hvilken plass har dette livreddende arbeid i ditt liv?

Det ’fruktbare land’ fylles med «frukt»

13. Hva viser Jesaja 27: 6 at vi bør vente i vår tid?

¹³ Hvilken rolle skulle det åndelige Israel spille verden over da det hadde gjenvunnet Guds gunst etter den første verdenskrig? Det blir antydet i disse hjertevarmende ordene i Jesaja 27: 6:

«I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal vokse og blomstre og fylle hele verden [det fruktbare lands overflate, NW] med frukt.»

Undersøk hvordan disse ordene blir oppfylt i dag. Når du gjør det, får du enda en grunn til å ønske å tilhøre Guds folk. Og hvis du allerede tilhører Guds folk, vil du få en enda fastere beslutning om å fortsette å være blant de sanne tilbedere uansett hvilke prøver eller problemer du kan møte.

14. Hvordan er Jesaja 27: 6 blitt oppfylt på Guds folk?

¹⁴ En slik situasjon som er forutsagt i Jesaja 27: 6, har i stadig større utstrekning gjort seg gjeldende blant tilbedere av Jehova siden 1919, da Jehovas vitners første internasjonale stevne i Cedar Point i Ohio ble holdt. Det gikk for eksempel ikke lang tid etter dette stevnet før Selskapet Vakttårnet begynte å trykke sitt nye tidsskrift, Den Gylne Tidsalder, som nå blir kalt «Våkn opp!» Det var som om det åndelige Juda slo rot.

15. Hvilke strålende framtidsutsikter ble framholdt for de sanne tilbedere fra 1918 av?

¹⁵ I de første frigjøringsårene, da de sanne kristne gjenvant Jehovas gunst, begynte de således å blomstre som «[Jehovas] plantning». (Jesaja 61: 3, EN) I 1918, i det siste året under den første verdenskrig, holdt J. F. Rutherford det oppsiktsvekkende offentlige foredraget «Millioner av nålevende mennesker skal aldri dø». Overvurderte han de åndssalvede disipler av den regjerende konge, Jesus Kristus, i betraktning av at det bare var en liten rest av dem tilbake på jorden som kunne påta seg det gudgitte arbeid som de nå fikk i oppdrag å utføre?

16. a) Hvordan reagerte den salvede rest på de utsikter den hadde? b) Hvilken «frukt» gledet den seg over, og hva førte dette til?

¹⁶ Hvordan vil Jehova bruke slike kristne til å fylle ’det fruktbare land’ med «frukt»? Resten av det åndelige Israel tok initiativet, men hva med den «frukt» som det fruktbare land skulle fylles med? Den salvede rest fant denne «frukt», som omfattet det gode budskap om Jehovas opprettede rike ved Kristus, så velsmakende og nærende at den ønsket å dele den med sine medmennesker. Jehova hadde forutsagt at den minste skulle bli til tusen og den ringeste til et mektig folk, og det var ikke en feilberegning fra Guds side. (Jesaja 60: 22) Snart sluttet en ’stor skare’ av den gode hyrdes, Jesu Kristi, «andre sauer» seg til resten av det åndelige Israel. — Åpenbaringen 7: 9—17; Johannes 10: 16.

17, 18. Hva bekrefter at det ’fruktbare land’ er fylt med «frukt»?

¹⁷ Du er kanskje klar over hvilken situasjon de sanne kristne befinner seg i i dag. Selskapet Vakttårnet har nå 94 avdelingskontorer rundt om på jorden. Det er nå omkring 48 000 velorganiserte, aktive menigheter av Jehovas vitner i 203 land. Den sanne Gud har æren for dette, og denne bemerkelsesverdige utviklingen opphøyer hans ufeilbarlige Ord, og «enden», som er forutsagt i Matteus 24: 14, har ennå ikke kommet.

¹⁸ Ja, det er nesten tre millioner kristne som samarbeider med Selskapet Vakttårnet over hele jorden. Disse millionene består hovedsakelig av Kristi «andre sauer», som lenge har båret hovedbyrden i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, og ’gleden i Jehova er deres styrke eller vern’. (Nehemja 8: 10) Hver enkelt av oss har følgelig i dag mulighet til å være velnært åndelig sett og til å være med på å fylle det ’fruktbare land’ med «frukt».

19. Hvilke gleder kan du ha i det ’fruktbare land’, og hvordan ser du på dette?

¹⁹ Vi kan være forvisset om at Jehova aldri vil tillate at den nåværende «frukt» i det ’fruktbare land’, hans vitners virkefelt, blir ødelagt. Hans vitners forkynnelsesarbeid vil aldri være forgjeves. Den åndelige «frukt» som blir dyrket av sanne kristne, vil tjene som føde for alle dem som ønsker å ta imot den. Det vil innbefatte milliarder av mennesker som nå er døde, men som i sin tid kommer til å bli oppreist under Jesu Kristi tusenårige styre. Forestill deg hva det kan bety for deg i framtiden! I sin tid kommer mange kjødelige israelitter fra gammel tid til å bli oppreist. Noen av dem kan ha hatt en andel i den første oppfyllelsen av profetien i Jesaja, kapittel 27. Vil det ikke være spennende å leve da og kunne forklare hvordan du hadde en andel i den større oppfyllelsen i dag og var med på å fylle ’det fruktbare land’ med «frukt»? — Jevnfør Åpenbaringen 22: 2, 3.

Det blir gjort slutt på ’Leviatans’ virksomhet

20. Hva har «Leviatan» i vente, og hvordan vil dette berøre Guds overherredømme?

²⁰ Det billedlige Egypt, den nåværende onde ordning som Satan Djevelen har vært gud for, vil da ikke finnes mer. Jehova vil ha hjemsøkt den symbolske Leviatan, den raske, buktende slange som befinner seg i menneskehavet. Han og nasjonene, ja, også alle foreninger av nasjoner, vil være borte. Han vil ikke være her og kunne forderve menneskeslekten, som Jesus Kristus døde for. (Jesaja 27: 1) Nei, Satan Djevelen vil være i avgrunnen under hele det tusenårige styre som vil bli utøvd av Jesus Kristus, som er Davids sønn og den rettmessige arving til Riket. De 144 000 åndelige israelitter vil være medarvinger i himmelen sammen med ham, som er den billedlige løven av Juda stamme. (Romerne 8: 16, 17; Åpenbaringen 5: 5, 9, 10; se vers 10 i UO; 7: 1—4) Den Høyeste, Jehova Gud, vil da være opphøyet for evig som universets suverene Herre. Jehovas universelle organisasjon i himmelen og på jorden vil glede seg over varig fred og enhet. Til evig tid, ja, i all evighet, vil Jehova glede seg over sin forente universelle organisasjon.

Husker du?

◻ Hvorfor pådrog sanne kristne seg Jehovas ’harme’ i begynnelsen av dette århundre, og hva kan vi lære av dette?

◻ Hvordan kan vi i motsetning til nasjonene ’søke vern hos Jehova’? (Jesaja 27: 5)

◻ Hvordan er det ’produktive land’ blitt fylt med «frukt» i vår tid? (Jesaja 27: 6)

◻ Hvilken framtidig oppfyllelse av Jesaja 27: 1 kan vi vente å få se?