Når Jehova reiser seg til sitt uhørte arbeid
1. Hvordan beskriver Esaias den tilstand de befinner seg i som forsøker å finne ro og hvile i verdslige tiltak for fred og sikkerhet, og hvorfor er deres tilstand slik?
DETTE er ingen tid til likegyldig makelighet eller selvtilfredshet innenfor verdslige tiltak for fred, sikkerhet, velstand og frelse. Hvem som helst som strekker seg ut på et eller annet makelig leie som denne verden har tilveiebrakt, oppdager at sengen er for kort til å hindre at føttene hans stikker utenfor. Hvis han krøker seg sammen for å tilpasse seg den korte sengen og trekker knærne oppunder haken, da viser det seg at teppet er for smalt til at han kan tulle seg inn i det og holde hele kroppen varm. Under de stadig mørkere skygger som kastes fra de gjerninger og det arbeid Jehova skal gjøre under det kommende Harmageddon-slag, blir den situasjon menneskene kommer i der de forsøker å finne ro og hvile i verdslige tiltak, slik at blodet kan fryse i årene på en. Den gir en kuldegysninger. «For,» sier Esaias (28: 20, 21, NW), «sengen har vist seg å være altfor kort til å strekke seg på, og det vevde teppet er altfor smalt når en tuller seg inn. For Jehova skal reise seg liksom ved Perasim-fjellet, han skal vredes liksom på lavsletten nær Gibeon, for å gjøre sin gjerning hans gjerning er underlig — og for å utrette sitt arbeid — hans arbeid er uhørt.»
2, 3. a) Hvorfor var situasjonen slik i århundret etter Esaias’ profeti at Jehova gjorde noe underlig og uhørt? b) Når utførte Jehova denne utrolige gjerningen og hvordan viste han at han ikke var uvillig til å gjenta den?
2 I løpet av det århundre som fulgte etter uttalelsen av disse ordene, reiste Jehova seg i en første oppfyllelse av dem. Jerusalem var aldri blitt ødelagt før. Dens trone som medlemmer av Davids hus satt på, var aldri blitt omstyrtet før. Dens ærefryktinngytende tempel for Jehova var aldri blitt brent og rasert før. At noe slikt skulle finne sted, var utrolig, for jødene. At Jehova skulle bli ansvarlig for noe slikt, var altfor underlig, altfor uhørt, til at jødene ville tro det var mulig. Jehova advarte likevel de tvilende jødene gjennom profeten Habakuk (1: 5—9): «Se eder omkring blant folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager — I skulle ikke tro den når den ble fortalt. For se, jeg lar kaldeerne reise seg, det ville og voldsomme folk, som farer fram så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til. Fryktelig og forferdelig er det; fra seg selv henter det sin rett og sin høyhet. Dets hester er raskere enn leoparder. . . . Alle kommer de for å gjøre voldsverk.»
3 I 607 f. Kr. utførte Jehova denne gjerningen. Og hva mer er, Jehova var ikke uvillig til å gjenta denne tilsynelatende utrolige gjerningen. Omtrent i år 44 e. Kr., eller om lag tjueseks år før den annen ødeleggelse av Jerusalem og dens tempel, forkynte apostelen Paulus i en synagoge i Lilleasia for mange vantro jøder. Han advarte dem mot følgene av å forkaste Jehovas konge på Sion, ved å sitere Habakuks ord: «Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om noen forteller eder det.» (Ap. gj. 13: 14—41) Spottende jøder vendte seg imot dette budskapet. Jehova bevirket likevel at Jerusalem og dens tempel ble ødelagt ved de romerske hærer i år 70, noe som sjokkerte de religiøse følelsene til jøder over hele verden.
4, 5. a) Hva bør derfor kristenheten ikke tro at Jehova aldri kommer til å gjøre, og hvorfor ikke? b) I likhet med hvem ved hvilket slag vil Jehova reise seg for å behandle kristenheten som filistrene?
4 Hvorfor skulle da kristenheten med dens tusener av trossamfunn tro at Jehova Gud aldri vil gjenta sin underlige gjerning eller sitt’ uhørte arbeid over den som en siste, avsluttende oppfyllelse av Esaias’ profeti? Hva er det som er kristent ved kristenheten? På det tidspunkt da den har den mest enestående anledning i hele sin historie, på den tid som danner høydepunktet på hele dens 16 hundre års tilværelse, svikter den sitt navn og forkaster Jehovas konge som er innsatt på tronen på Sion. Den nekter å kunngjøre det frelsende gode budskap om hans rike, og velger Folkeforbundet og De Forente Nasjoner. Hva er det som er kristent ved det? Kristenheten og dens religiøse skarer er bare åndelige filistrer, og Jehova vil behandle dem på samme måte som han for lenge siden behandlet filistrene ved Davids hånd, han som var Jehovas konge på det gamle jordiske Sions berg.
5 Det som er underlig og uhørt for de vantro, kommer Jehova til å gjøre. Og denne gangen kommer det til å være mot kristenheten, som handler på samme måte som det gamle Jerusalem og Juda, Når Harmageddons dag og time kommer, vil Jehova, de himmelske hærskarers Gud, reise seg som han gjorde det ved Perasim. Ved hjelp av sine hærstyrker under sin større David vil han styrte seg over den filisterlignende kristenhet som en uimotståelig flom av vann som velter ut gjennom en revne i en demning som faller sammen. Når kristenhetens veldige organisasjon er brutt i stykker og dens tilhengere spredt til alle kanter, vil de etterlate seg sine falske guder til å bli brent opp av Jehovas hærer.
6. Hvordan vil Jehova vredes mot kristenhetens filistrer som ved Gibeon, og hva vil hans uhørte arbeid føre til?
6 Selv om enkelte individer kanskje kan overleve denne underlige gjerning som består i å utslette den bespottelige, falske kristne organisasjonen, vil de ikke være i stand til å skjule seg og unnslippe slik at de overlever Harmageddon. For den suverene Herre, hærskarenes Jehova, kommer til å vredes mot disse forferdede, men angerløse, splittede motstandere av Riket, akkurat som han ble vred ved Gibeon for lenge siden. På det stedet, fra det skjul som baka-trærne ga, og under suset av den kraftige vinden som feide gjennom tretoppene, slo kong David plutselig ned på filistrenes leir. Deretter forfulgte han dem over en strekning på 25 km, hele veien til Geser, og slo ned alle dem som var imot hans kongeverdighet. Ved sin større David på Sion vil derfor Jehova komme over kristenhetens filistrer som en tyv på et uventet tidspunkt. Han vil utrette sitt uhørte arbeid til han har utslettet den siste av kristenhetens tilhengere. Dens store religiøse templer kommer til å lide samme ødeleggelse som Jerusalems vanhelligede tempel.
7, 8. a) Hva sammenligner Jehova sin større David med, idet han tenker på det som skjedde ved Perasim og Gibeon? b) Hva vil den symbolske storm og stormflod gjøre, og hva vil bare beretningen om det gi grunn til?
7 Etter som Jehova hadde i tankene sine bedrifter ved Perasim og Gibeon, er det ikke så rart at han sammenligner sin større David, Kongen Jesus Kristus, med en «haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann». Jehova kaller derfor Jesus Kristus «en som er sterk og veldig». Idet Jehova leder sin englehær til seier, vil han huske den målesnor hvormed han målte ut rettferdighet til Samaria og fastsatte det som denne byen som tronte over Efraims fruktbare dal, med rette fortjente. Han vil også huske det nivellerinstrument hvormed han iverksatte rettferdighet over det troløse Jerusalem i 607 f. Kr. og 70 e. Kr. og lot denne byen få det som med rette tilkom den. (2 Kong. 21: 11—15, NW) I Harmageddon vil han gjøre rett til sin målesnor og rettferdighet til sitt nivellerinstrument. Hans konge Jesus Kristus, han som er «sterk og veldig», og som følges av hans englehær, «skal feie vekk løgnens tilflukt». «Og vannene selv [eller, Jehovas sterke, veldige konge og hans hellige engler] skal skylle vekk selve skjulestedet» der de velter fram for å nå alle deler av den hyklerske organisasjonen.
8 Freds- og sikkerhetsorganisasjonen De Forente Nasjoner og alle de verdslige allianser som kristenheten har fått i stand til sin beskyttelse mot regnskapets dag, kommer til å falle! Dens herskere kommer til å oppdage at deres innbilte «pakt med Døden» er blitt oppløst av Jehovas mektige konge som er i virksomhet. Døden kommer til å felle dem. Deres falske syn som de mente de hadde fått i stand med Sheol, kommer ikke til å holde stand mot Jehovas konge og hans hær. De graver som er bestemt for Gog av Magogs hærer, vil åpne sin munn på vidt gap for å ta imot dem. Når Jehovas symbolske «oversvømmende stormflod» farer fram gjennom kristenhetens område, vil dens herskere og deres hærer bli et nedtrampingssted under føttene på Jehovas konge og hans himmelske stridsmenn. Disse religiøse hyklerne vil bli feid vekk, for morgen etter morgen, dag etter dag, om dagen og om natten skal de himmelske hærer fare fram for å ta vekk hver eneste av Rikets motstandere. De som har hørt om det som allerede har kommet over enkelte av deres egne, vil oppdage at de selv har grunn til å skjelve når de forsøker å få andre til å forstå det som de har hørt på forhånd.
9. a) Hvorfor blir dette i sannhet en krig utenom det vanlige? b) Hva kan det hende Jehova vil gjøre i denne universelle krigen for å forøke det underlige og uhørte ved den?
9 Dette kommer i sannhet til å bli en krig som er noe utenom det vanlige. Den kommer til å være forskjellig fra en hvilken som helst internasjonal konflikt hvor den angrepne blokk av nasjoner kan sette i verk massegjengjeldelse mot den angripende blokk. Selv med Satan Djevelens og hans demoners hjelp vil kristenheten ikke være i stand til å sette i gang en massegjengjeldelse mot Jehova Gud og hans eksekusjonsstyrker under hans konge Jesus Kristus. For å forøke det underlige ved denne Guds gjerning og det uhørte ved dette Guds arbeid kan det hende Jehova vil slippe løs naturlige fysiske krefter som kristenhetens vitenskapsmenn har gjort oss kjent med siden omkring 1914 — kosmiske stråler med alle deres forskjellige virkninger på jorden og menneskene, elektriske strømmer i de øvre luftlag med styrker på opptil 10 millioner ampère, og andre fysiske under som vitenskapsmennene fremdeles kan oppdage før Harmageddon, eller som vil bli åpenbart først under selve denne universelle krigen, og som vil bli like overraskende nytt som vannflommen på Noahs tid.
10. Hvilken omstendighet er det som først og fremst gjør Guds gjerning så underlig og uhørt?
10 Men det underlige og uhørte ved Guds gjerning og arbeid behøver likevel ikke nødvendigvis skyldes den framgangsmåten eller de midler han benytter til ødeleggelsen. Det vil for det vesentligste skyldes det faktum at hans gjengjeldelse rammer den tempelfylte kristenhet, som påstår at den er Guds synlige organisasjon, ja, hans menighet som er bygd på den klippe som Hades’ eller Sheols porter ikke kan få makt over. — Matt. 16: 18.
11. Hvilken advarsel gis til dem som spotter på grunn av denne profetiske beskrivelse av Jehovas gjerning og arbeid?
11 Selv om vi ikke går til noen detaljert beskrivelse av de forbausende ting Jehova vil gjøre ved Kristus i Harmageddon, kan denne bibelske forklaringen virke overdreven, fantastisk, ytterst sensasjonell. Den kan muligens framkalle spott i religiøse kretser i kristenheten. Men Guds advarende ord må tas alvorlig, og likeså hans illustrasjoner som han hentet fra virkelig, nedtegnet historie. Esaias (28: 22, NW) advarer: «Og vis dere nå ikke som spottere, forat deres bånd ikke skal bli strammet, for det er en tilintetgjørelse, noe som er fastsatt, som jeg har hørt om fra den suverene Herre, hærskarenes Jehova, for hele landet.» De som spotter og nekter å vende seg bort fra kristenhetens troløse, verdslige handlemåte, kommer bare til å forherde seg i vantro og motstand mot Jehovas konge og rike. Deres bånd, som dømmer dem til utslettelse i Harmageddon, vil bare bli sterkere og strammere og gjøre det enda sikrere at spotterne vil bli ødelagt av Jehovas underlige gjerning og uhørte arbeid.
12. Kommer Jehova til å unnlate å utføre sin beslutning mot kristenheten, og hvorfor burde den tukt som allerede er gitt dem som er tilbøyelige til å spotte, være nok?
12 Den suveréne Herre, hærskarenes Jehova, har fastsatt en tilintetgjørelse av kristenheten og dens hundrevis av millioner tilhengere. Han vil ikke unnlate å utføre sin bekjentgjorte beslutning, liksom han heller ikke unnlot å iverksette ødeleggelsen av det gamle Jerusalem og dens tempel i 607 f. Kr. og 70 e. Kr. Hvorfor skulle noen spotte og bli slått enda mer i denne korte tiden før Harmageddon? Hvorfor skulle noen handle slik at hærskarenes Jehova går drastisk til verks overfor ham og kjører over ham med en symbolsk treskeslede på Harmageddons treskeplass og knuser ham ut av enhver eksistens? Den tukt som allerede er mottatt, burde være nok. Slutt med å spotte i vantro og stolthet. Vend deg til Jehovas konge og rike i tro, ydmykhet og hengivenhet. — Es. 28: 23—29.
Jehova som en krone og en krans
13. Hva må vi gjøre nå for å ha håp om å bli spart for ødeleggelse ved Jehovas gjerning og arbeid, og hva kommer til å være ’kostelig’ for oss på den tiden?
13 For en velsignet lodd vi nå har hvis vi viser at vi er sanne kristne! Det er bare ved at vi skiller oss ut fra kristenheten og dens falske etterligning av kristendom, og ved at vi blir den regjerende Konges, Jesu Kristi, sanne etterfølgere, at vi kan håpe på å bli spart for ødeleggelsen sammen med kristenheten ved Jehovas underlige gjerning og uhørte arbeid i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Han har kunngjort for hele kristenheten og dens åndelig fordrukne tilhengere at deres tillit er malplasert, og at han har lagt en kostelig kongelig sten, en som er fullstendig prøvet, som et ’hjørne til en sikker grunnvoll’ i det himmelske Sion, hans herskersete. Alle mennesker som ser løgnen og falskheten ved de verdslige tiltak og allianser, og som stoler på Jehovas kostelige kongelige sten, Jesus Kristus, den nye verdens konge, vil søke tilflukt og skjule seg hos den sanne og pålitelige beskytter. Ved å tro på og vise tillit til ham vil de bli beskyttet mot den panikk som verden drives til til dens ødeleggelse. For oss som tror, er derfor denne kongelige sten i Sion ’kostelig’ nå, enten vi tilhører levningen av hans «lille hjord» av medarvinger, eller vi er av den ’store skare’ av hans andre får. Hvor ’kostelig’ vil da ikke denne kongelige sten være for oss når alle Guds ødeleggende styrker er i virksomhet under Harmageddon-krigen!
14. Hva vil det bety for de åndelig fordrukne menns stolte krone og fagre pryd, og hva vil levningen av arvingene til Riket ha som sin pryd?
14 Profeten Esaias sier at det betyr ve for «Efra’ims drukne menns stolte krone» og for den «falmende blomst, hans fagre pryd,» som troner over den fruktbare dal som tilhører de berusede opprørerne som har vendt seg mot Jehova. Hvorfor? Fordi deres «stolte krone» skal bli trampet ned av de oversvømmende, ødeleggende hærskarer. Deres vakre hodepryd vil vise seg å bestå bare av visnende blomster som vil bringes til å visne og dø like hurtig som en tidlig moden fiken, som kommer før sommeren, blir slukt i hast av den som oppdager den på fikentreet. Men den kongelige levning av Rikets medarvinger som tror på Jehovas prøvede kongelige sten, vil ha en uvisnelig herlighetens krans. «På den dag,» sier profeten Esaias, «skal hærskarenes Jehova bli som en fager krone og som en vakker krans for dem som er igjen av hans folk, og som en rettferdighetens ånd for den som sitter til doms, og som kraft for dem som driver kampen bort fra porten.» — Es. 28: 5, 6, NW.
15. Særlig siden når er Guds navn blitt herliggjort i forbindelse med oss som hans vitner, og hva kommer til å skje med denne fagre krone og vakre krans i Harmageddon?
15 Særlig siden 1926 har den åndelige levning vært opptatt med å ære Jehova og kunngjøre hans navn. I 1931 følte de derfor at det bibelsk sett var passende for dem å anta det beskrivende navnet «Jehovas vitner». Siden da har en voksende «stor skare» av andre får også antatt dette navnet. For en ære det har vært å bære navnet til den eneste levende og sanne Gud, hærskarenes Jehova, og således bli satt i forbindelse med hele universets herlige Overherre. Hans navn som vi bærer, taper seg ikke i herlighet, men på grunn av alt det han har gjort for sine vitner under den annen verdenskrig og inntil nå, har han herliggjort det navn vi bærer, enda mer. Han har beskyttet og veiledet oss; han har stått bak oss i all vår virksomhet. Han er derfor vår uvisnelige ’fagre krone’ og vår ’vakre krans’ som aldri vil bli trampet ned. Når han herliggjør sitt navn og gir det en blendende glans ved sin seier over hele Satans organisasjon i Harmageddon, og beskytter sine vitner og fører dem trygt gjennom hele denne universelle konflikt, hvor langt mer herlig vil ikke da vår guddommelige ’fagre krone’ og ’vakre krans’ skinne!
16. Hvem er det som sitter til doms i Sion, og hva slags ånd blir Jehova for ham, og med hvilket resultat?
16 Hans kongelige sten i Sion sitter til doms i den dom som skal iverksettes i Harmageddon. For ham er den suverene Herre, hærskarenes Jehova, blitt en «rettferdighetens ånd». I stedet for å være overveldet av verdslige alliansers berusende ånd i likhet med kristenhetens drukne menn som er forvillet i sin tankegang, og som raver ustøtt når de treffer sine avgjørelser, er Jesus Kristus fylt med Jehovas ånd som holder ham stø, og som leder ham til å treffe klartenkte avgjørelser. Ved ham vil Jehova «gjøre rett til målesnor og rettferdighet til nivellerinstrument». De drukne fiender av Riket vil bli overveldet av ødeleggelsen, mens Jehovas hellige navn og universelle overherredømme vil bli vist all rettferdighet og bli opphøyet.
17. a) Hva vil Jehova bli for oss i vår åndelige kamp i forbindelse med Gog av Magogs angrepsstyrker? b) Med hvem bør en med rette ha en pakt og et syn, i motsetning til den pakt og det syn de åndelig drukne menn har?
17 Vi kan være sikre på seier over denne sataniske verden, for Esaias’ profeti gir løfte om at hærskarenes Jehova vil være «som kraft for dem som driver kampen bort fra porten». Så mens vi fortsetter å kjempe vår åndelige kamp iført «Guds fulle rustning», vil Jehovas kraft vende Gog av Magogs angrepsstyrker «bort fra porten», og Jehovas synlige organisasjon, som er grunnlagt på hans kostelige kongelige sten, vil stå fast. Jehovas underlige gjerning og hans uhørte arbeid vil utslette kristenhetens organisasjon, og deretter vil alle dens verdslige forbundsfeller bli ødelagt. Sion vil forbli seierrik, grunnet på den kongelige sten som har «nøklene til døden og til Hades [eller Sheol]». Det er ham en bør ha en pakt med, og det er ham en bør ha et syn med, det vil si samme måte å se tingene på, og det med bare ett mål for øye, nemlig å gjøre Jehovas guddommelige vilje. Jesus Kristus, Kongen, er selve motsetningen til Sheol og døden, for han er «oppstandelsen og livet». — Åpb. 1: 18, NW; Joh. 11: 25.
18. a) Hvorfor vil vi ikke frykte, og hva er vår oppriktige bønn? b) Hvilken forrett ønsker vi at vi fortsatt må ha, og hva vil derfor alle vite angående det som skal skje?
18 Vi vitner for Jehova, som la sin kongelige sten i Sion, står sikret mot enhver framtidig utvikling i himmelen og på jorden. Vi vil ikke frykte. Uansett hvor underlig Jehovas gjerning kommer til å være, og uansett hvor uhørt hans kommende arbeid vil være, er det vår alvorlige og oppriktige bønn at hans vilje skal skje. Måtte det fortsatt være vår forrett å fortelle alle folkeslag om tilintetgjørelsen og om det som Jehova har fastsatt, som en advarsel! Når så denne tilintetgjørelsen virkelig skjer, da skal alle vite at det er hærskarenes Jehova, vår ’fagre krone’ og ’vakre krans’, som har bevirket den til sin egen rettferdiggjørelse og opphøyelse ved Jesus Kristus. Det skje! Amen!