Den teokratiske organisering gjeninnføres

 1. Hvordan ble det, etter levningens gjenopprettelse i 1919, gjeninnsatt dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen?

DET skulle altså bli gjeninnsatt dommere som i førstningen da Jehova var konge i Israel, og gjeninnsettes rådsherrer som ved deres teokratiske begynnelse. Dette hendte etterat Jehovas trofaste levning var blitt gjenoppreist i 1919, da de kom tilbake til Sion, Guds hovedstad der hans elskede Sønn Jesus Kristus hadde regjert siden 1914. Kongen Jesus Kristus handlet som levningens Dommer ved å vise dem deres feil og deres flekker med verdslighet og ved å rense dem og utfri dem fra det undertrykkende store Babylon, Satans verdensorganisasjon. Han handlet som en kongelig rådsherre eller rådgiver for dem ved å opplate Guds ords betydning for deres sinn, og derved oppfylte han profetien: «Han kalles under, rådgiver.» Under ledelse av denne himmelske fortolker gransket levningen Guds ord omhyggelig, og fant der «mange rådgivere», noe som garanterte sikkerhet. (Es. 9: 6; Ordspr. 11: 14; 15: 22; 24: 6) Ved sin gjeninnsatte Dommer Jesus Kristus renset Jehova vekk de flekker de hadde fra Babylon. I likhet med rettsbetjenter gikk Dommerens engler til aksjon mot urostifterne og de lovløse og snublesteinene, og skilte dem ut fra levningen. Han åpenbarte for levningen hva som var den store lovgiver Jehovas dom, nemlig at hans organisasjon er teokratisk, gudsstyrt, og at det var slik hans synlige organisasjon for levningen på jorden måtte være.

 2. Hvilken reaksjonær utnevner av dommere var Jehova ikke lik?

² Jehova Gud ledet ikke her sitt folk på jorden til et tilbakeskritt. Han handlet ikke på en reaksjonær måte, så han ødela det som representerte virkelige framskritt blant dem. Han er ikke lik Sambandsstatenes president når denne til landets Høyesterett utnevner dommere som ikke setter oppriktig pris på de framskrittsvennlige kjennelser som tidligere liberale dommere har avsagt. Ved hjelp av disse kjennelser har Jehovas vitner tidligere vunnet mange saker, men de nye dommere prøver å undergrave disse kjennelser ved reaksjonære avgjørelser. Nei, Jehova er ikke lik denne øverste embetsmann som til høyere domstoler utnevner dommere og voldgiftsdommere som hater selve jorden som Jehovas vitner går på, og som spotter [den amerikanskje] kongressens lover og prøver å sette seg ut over dem ved å nekte å gi rettmessige fordeler, fritagelser og goder til Jehovas tjenere for det gode budskap om Riket. Jehova setter ikke sitt ord ut av kraft, det som er den grunnlov han har gitt oss, enda den ble fullført for nitten hundre år siden da Bibelen ble ferdigskrevet. Nei, han opprettholder dette ord, og hans store Dommer Jesus Kristus holder fast ved det i stedet for å vende seg mot det og slå det ned. De som i dag kunngjør Jehova Guds dommer må gjøre det samme. Av denne grunn har vi samme slags dommere og rådsherrer som i førstningen, i den kristne menighets barndom.

 3. Hva er det gjeninnføringen av teokratisk styre løslater oss fra?

³ Hvis vi holder følge med Guds ord, vil det si at vi er framskrittsvennlige. Når noen vender seg vekk fra hans ord, betegner det en reaksjon, et tilbakeskritt. Vi kan aldri løpe i forveien for Guds ord. Det er de som prøver å hindre og hemme det teokratiske herredømme, som er reaksjonære, for de prøver å drive Guds folks organisasjon tilbake til den verdslige metode som de engang ble holdt i trelldom under. Jehova Gud er framskrittsvennlig når han gjeninnsetter sine dommere og rådsherrer for sitt organiserte folk som ved deres begynnelse, da Kristus Jesus og hans apostler var hos dem, Gjeninnføringen av teokratisk styre og teokratiske ordninger løslater dem fra den babyloniske reaksjon, og det hjelper dem til å gjøre framgang i forståelse og i tjeneste for Riket.

 4, 5. Når ble dette styre fullt ut gjeninnført blant oss, og hvordan underordnet kretsene seg dette styre?

⁴ I 1938 ble den teokratiske ordning fullt ut gjeninnført. I nummerne av The Watchtower for 1. og 15. juni 1938 [Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938] offentliggjorde Selskapet artikkelen «Organisasjon». Den kom i to deler, og forklarte den teokratiske organisasjon. I paragraf 15 på side 182 i det engelske bladet [side 246 i det danske] ble det vist hvordan kretsene av Jehovas folk frivillig underla seg denne ordning: «Herren har gradvis åpenbart den rette betydning av ’sin organisasjon’ for sitt folk, og nå framgår det klart og tydelig av Bibelen at alle tjenere i de forskjellige stillinger innenfor organisasjonen av Guds folks levning eller salvede på jorden med rette utnevnes av Selskapet som de synlige representanter for Herren i templet, og at denne plikt ikke er lagt på hver enkelt krets, så de på demokratisk vis skulle stemme for og imot. Kretsen av Guds folk i London innså dette for en stund siden og anmodet ved en resolusjon Selskapet om å utnevne kretsens tjenere. Derfor ble London-kretsen i lydighet mot Bibelen og i harmoni med denne anmodning organisert som en krets, som består av flere avdelinger, og en kretstjener ble utnevnt over alle avdelingene og en høvedsmann eller avdelingstjener for hver av de avdelinger som utgjorde kretsen. Kretsen for Stor-New York, Chicago-kretsen, Los Angeles-kretsen og andre kretser er blitt organisert og virker nå på samme måte.»

⁵ Paragrafen foreslo deretter at alle kretser av Jehovas vitner som kunne se at dette var den rette og bibelske ordning, skulle vedta en resolusjon og sende den til hovedkontoret med følgende ordlyd: «Vi, kretsen av Guds folk som er uttatt for hans navn, i [det og det sted] anerkjenner at Guds herredømme er et rent teokrati, og at Kristus Jesus er i templet og har fullt oppsyn med og hele ledelsen av såvel Jehovas synlige organisasjon som den usynlige, og at «Selskapet» [av levningen] er Herrens synlige representant på jorden, og vi anmoder derfor «Selskapet» om å organisere denne krets til tjenesten og utnevne dens forskjellige tjenere, så vi alle kan samarbeide i fred, rettferdighet, harmoni og fullstendig enhet. Vi vedlegger en liste med navnene på de personer i denne kretsen som for oss ser ut til å være mest modne og derfor best egnet til å fylle de respektive tjenestestillinger.»

 6. a) Når trådte den teokratiske organisering i kraft blant oss? b) Hvordan stemte dette med Esaias 32: 1 angående fyrstene?

⁶ Da den salvede levnings selskap eller samfunn traff de nødvendige ordninger og utnevnte tjenere, ble den teokratiske organisering gjeninnført blant Jehovas vitner, og den trådte i kraft blant dem den 1. oktober samme år (1938). Etter som det selskap eller samfunn som den salvede levning utgjorde, tjente som den «tro og kloke slave» for rettferdighetens konge Kristus Jesus, som nå er i templet, så ble profetien om at «fyrstene skal styre etter rett» gjort til virkelighet i enda sterkere grad ved at den teokratiske organisering nå ble gjeninnført, med rettmessig utnevnte tjenere til å lede arbeidet. Da den ovenfor siterte paragraf sa at det i London-kretsen var blitt utnevnt en kretstjener over alle dens avdelinger, og at det skulle være en høvedsmann eller avdelingstjener for hver av disse avdelingene, da brukte den ordet captain, og det er dette ordet som i den engelske Bibelen brukes oftest for å oversette det hebraiske ordet sar til engelsk (125 ganger).a Etter som sar ble brukt selv om en mann som var satt bare over ti personer, kan vi forstå at det vil være en del av profetiens oppfyllelse når det på teokratisk vis blir utnevnt tjenere som skal lede og ha tilsyn med ti av Jehovas vitner. Og når vi husker at denne hebraiske titelen (sar) ble anvendt på en ledende person, den fremste eller den ledende i en skare eller en gruppe, da kan vi forstå at det også var en oppfyllelse av Esaias’ profeti om fyrstene, det som hendte da Kristus Jesus kom igjen med Rikets makt. Da fant han nemlig «den tro og kloke slave»-klasse og satte den over alle sine synlige eiendeler på jorden siden 1918.

EN OPPBYGGING MED MER VERDIFULLE TING

 7. Hvilken hensikt lå bak anmodningen om teokratisk organisering, og har den slags styre resultert i dette?

⁷ Den resolusjon som Jehovas vitners kretser vedtok i 1938 og som ba om at det måtte bli innført teokratisk organisering blant dem, sa at hensikten med dette var at «vi alle kan samarbeide i fred, rettferdighet, harmoni og fullstendig enhet». Har det resultert i dette? Ja, det har det, og dette blir vist av den makeløse vekst organisasjonen har hatt. Det må være indre fred, rettferdighet, harmoni og fullstendig enhet til stede forat en gudfryktig organisasjon kan vokse, som Jakob 3: 18 erklærer: «Rettferdighetens frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold til gagn for dem som holder fred.» (NW) Da den teokratiske organisering i 1938 ble alminnelig innført, var det et gjennomsnitt på 47 143 forkynnere i 52 land, ikke medregnet dem som da befant seg under nazistenes herredømme. Når dette nå blir skrevet, tretten år senere, er det forkynnere i 120 land; og over hele verden har de nådd et nytt høydepunkt på 435 000 forkynnere. I Sambandsstatene nådde de et høydepunkt på 135 356 forkynnere i april 1951, sammenlignet med et høydepunkt på 31 351 i juni 1938. I den samme måneden i 1938 nådde Storbritannia et høydepunkt på 6021 forkynnere, sammenlignet med 25 000 i året 1951.

 8. Hvilken forbedring hadde Jehova lovt å gjire, i Esaias 60?

⁸ Av dette ser vi sannelig at Jehova har holdt det løfte han ga sin forbilledlige teokratiske organisasjon i fortiden: «Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og [Jehovas] herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg. I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var noen som dro igjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en fryd for slekt etter slekt. Og du ... skal kjenne at jeg, [Jehova], er din frelser, og Jabobs Veldige din gjenløser. I stedet for kopper vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kopper og i stedet for stein jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.» Eller, for her å sitere Rotherhams oversettelse: «Og jeg vil gi oppsynet over deg til Velstanden, og bestemmelsen over dine oppgaver til Rettferdigheten.» En amerikansk oversettelse sier: «Og Freden vil jeg gjøre til din regjering og Rettferdigheten til din hersker.» Så fortsetter profetien slik: «Ditt folk — de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» — Es. 60: 1, 2, 15—17, 21, 22.

 9. Hvordan har han latt freden regjere dem og rettferdigheten styre over dem?

⁹ Freden må regjere Jehovas folk, og rettferdigheten må styre over dem. Dette er bare mulig når Jehovas konge regjerer over oss i rettferdighet ved hjelp av en teokratisk organisasjon. Jehova Gud har stilt opp det store Signal i det høye ved å innsette Kristus Jesus som konge, og alle som elsker et teokratisk styre, har samlet seg om dette ene samlingspunkt, ved hans føtter som hans undersåtter. Kongen regjerer nå med rettferdighet over dem. Forat det kan være fred blant dem og for rettferdighetens skyld har han opprettet en synlig ordning blant dem, så profetien om at «fyrstene skal styre etter rett» kan bli oppfylt. Denne profeti fastsetter den norm for oppførsel som disse «fyrster» må følge i sitt embete, forat organisasjonen på jorden kan bli holdt ren og rettferdig. De som på teokratisk vis blir gjort til tjenere i organisasjonen, må utvise rettferdighet og upartiskhet, med himmelsk visdom. Bare ved å gjøre det kan de være trofaste representanter for rettferdighetens konge, den større Melkisedek, Kristus Jesus, og få hans tillatelse til å fortsette i sitt embete. Han har til sin rådighet engler som kan kaste ut dem som blir urettferdige.

10. Hvilke normer blir derfor ikke fulgt, og hvem blir ikke innsatt i embeter?

¹⁰ I harmoni med dette er det ikke falske, hyklerske, egoistiske normer som blir fulgt ved utnevnelse av tjenere, og ingen uverdige menn blir æret med offisiell tjeneste i ansvarlige stillinger. Stivsinnede dårer og usle, ugudelige, svikefulle personer blir betraktet som det de er, og blir forkastet som uskikket for en hvilken som helst god tjeneste. Det er akkurat som kapitel tretti-to i Esaias’ profeti fortsetter med å si, i Es. 32 versene 5—8: «Dåren skal ikke mer kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høymodig. For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om [Jehova], for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke. Og den svikefulles våpen er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er. Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.»

11. Hvordan blir Salme 125: 3 således gjort til virkelighet?

¹¹ Det er ikke plass for religiøse hyklere blant Jehovas teokratiske folk. Hvis de ønsker å praktisere ugudelighet og denne verdens dårskap, hvis de taler forvendte ting om Jehova og ikke ønsker å arbeide, men i egoisme ønsker å nyte ting for seg selv mens de lar være å tilfredsstille dem som hungrer og tørster etter sannhet og rettferdighet, da har de ingen ting å gjøre i en offisiell tjenestestilling, nei, da har de ingen ting å gjøre blant Jehovas vitner. Rettferdighetens konge vil la sine engler drive dem ut fra deres rekker som løfter opp Rikets Signal. Nå i denne tiden da den større assyrer, Satan Djevelen, fører krig mot levningen, beskytter Jehova sitt organiserte folk gjennom sin regjerende konge, akkurat som fjellene omga fortidens trofaste Jerusalem. Hva vår tid angår, har Jehova erklært: «Ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender etter urettferdighet.» (Sl. 125: 3) Han sørger for at denne verdens organiserte herskende makter ikke får overmannet hans folk og ikke får innflytelse over dem, så de kan tvinge dem inn i urettferdighet eller lovløshet mot Jehova Gud og derved føre til at de blir forkastet av Ham. Han vil også våke over den tilstand som rår innen hans folks rekker, og sørge for at ingen lovløs person reiser seg og fortsatt får ha myndighet blant hans folk som søker rettferdighet og saktmodighet som undersåtter av rettferdighetens konge. Og de «fyrster» som Kongen har utnevnt gjennom sin teokratiske organisasjon til å «styre etter rett», vil også være på vakt. Enhver av dem vil tjene som en beskyttelse.

12. Hvordan blir da sarim utnevnt, og de uverdige holdt ute?

¹² Vi er ikke lenger krypende underdanige overfor denne verdens politiske makter. Vi har gått inn for å ha Guds-styre i hans organisasjon. Når hans sarim blir utnevnt i hans synlige organisasjon, skjer det ikke ved et folkestyre eller ved en demokratisk framgangsmåte. Nei, de blir utnevnt av den regjerende konge gjennom hans teokratiske organisasjon. Hvis noen blir dåraktige, usle, svikefulle, ondsinnede og urettferdige, blir de kastet ut.

VED HANS ÅNDS VIRKSOMHET

13. Hvem andre er det også blitt nødvendig å utnevne til dette embete? Hvorfor?

¹³ Nå er det ikke mange igjen av levningen av dem som er salvet med Guds ånd til en plass med Kristus i hans himmelske rike. Etter som Kongen Kristus Jesus har samlet så mange av sine andre får ved sin høyre side og hjorden av alle hans får er blitt så stor over hele jorden, er det blitt nødvendig for ham å sette mange av disse andre får i tjenesteembeter. Kjensgjerninger viser at de også utøver disse fyrstelige funksjoner, enten på et høyere eller på et lavere trinn, selv når det bare innebærer å ha tilsyn med en gruppe på ti eller mindre. Disse «andre får» som har fått embeter, venter å bli barn av den ’evige far’, Kristus Jesus, i det tusenårige rike etter Harmageddon-slaget.

14. Hva blir nå krevd av dem som har slike embeter, og hvilken lønn har de i vente hvis de oppfyller dette krav?

¹⁴ De av levningen som tjener i en offisiell stilling, er brødre av rettferdighetens konge. For å få se oppfyllelsen av sitt håp om å være konger og prester sammen med ham i den himmelske regjering, må de nå oppfylle de teokratiske krav som deres embete stiller til dem. De må være rettferdige og må fremelske rettferdighet. Ellers vil de bli forkastet fordi de var utro i det som var lite, og kommer nå til å miste sin Herres glede og ikke bli forfremmet til det himmelske kongedømme. (Matt. 25: 21) De andre får må på samme vis være trofaste i enhver tjeneste som de nå kan være utnevnt til. Hvis de beviser seg trofaste nå i denne prøvetiden, kan det være de fortsatt får ha sin spesielle tjeneste under sin konge, den ’evige far’, og da kan de etter Harmageddon få være med på å oppfylle profetien: «I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord.» (Sl. 45: 17) Trofaste menn fra fortiden vil bli oppreist og få del med dem i dette.

15. Hvorfor rår det ingen rivalisering mellom de to gruppene, og hvilket profetisk drama oppfyller de derved?

¹⁵ Både medlemmene av levningen og medlemmene av den store skare av andre får har nå del i oppfyllelsen av Esaias’ profeti om at «fyrstene skal styre etter rett». De som tilhører levningen og som viser seg å være trofaste, vil få en høyere tjeneste i det himmelske rike, mens de som tilhører de andre får vil få en ringere tjenestestilling her på jorden, men likevel rår det ikke noen misunnelse, sjalusi eller rivalisering mellom de to gruppene i dag. Den slags onde ting skaper friksjon, strid og splittelse. I stedet rår det et kjærlig vennskap mellom dem, på samme vis som det var mellom Jonatan og David i fortiden. Jonatan var en fyrste i Israel, for han var kong Sauls sønn og høvedsmann over tusen mann. David var også fyrste, for han var høvedsmann over tusen mann og ble dessuten salvet til å bli Israels framtidige konge. (1 Sam. 13: 2; 18: 13) De andre får viser den samme ydmyke innstilling som Jonatan, og anerkjenner og underkaster seg Jehovas utnevnelse av sin salvede levning. De taler til levningen som Jonatan talte til David ved deres siste møte: «Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg.» (1 Sam. 23: 17) De prøver ikke nå å få herredømme over dem som tilhører levningen, og de vil heller ikke prøve det i framtiden. De holder fast på rettferdigheten, og støtter levningen i deres bestrebelser på å tjene Jehova trofast og vinne den himmelske pris. De gjør alltid det gode mot disse Kongens brødre, som om de gjorde det mot Ham. Hva den salvede levning angår, elsker de disse Kongens andre får. Etter som de må tjene dem i rettferdighet, trygger de de rettigheter som disse ’fremmede innenfor organisasjonens porter’ har, og de misunner dem ikke ansvarsfulle tjenestestillinger som de har kunnet ha i Guds synlige organisasjon siden 1935.

16, 17. Hva har Jehova utgytt fra det høye, og hvilken virkning har det hatt på hans folk og på deres organisasjon og virksomhet?

¹⁶ Ved å gjeninnføre den teokratiske ordning blant sitt folk har Jehova Gud, den Allmektige, tatt sin store makt også innenfor sin synlige organisasjon på jorden. (Åpb. 11: 17) Han har utgytt sin ånd over sin levning, som under den første verdenskrigen var blitt slått ned av fienden. Ved sin ånd har han gjort dem levende for sin tjeneste igjen, og har gitt dem ny styrke til å tjene som hans vitner og som sendemenn for den regjerende konge. De har gått i gang med å bygge opp og forbedre de teokratiske foretagender som lenge har ligget øde, og nå blomstrer den synlige teokratiske organisasjon som en lilje og bærer Guds rikes frukter i rikt monn. De andre får spiser av disse fruktene, stiller seg på Rikets side og tilbyr disse fruktene til andre som lengter etter liv og fred under en rettferdig regjering. Disse begivenhetene utgjør en oppfyllelse av de avsluttende versene i Esaias’ tretti-andre kapitel:

¹⁷ «Inntil ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdrghet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark. Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt [eller: tjeneste] skal være ro og trygghet til evig tid. Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder. Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!» — Es. 32: 15—20.

18. Hva takker vi derfor Gud for nå, og hvordan kan vi fortsette å leve i trygghet under hans beskyttelse?

¹⁸ Leve vår himmelske konge som regjerer med rettferdighet! Jehova Gud være takk for den fred, ro og trygghet som hans konges rettferdige styre oppretter og bevarer innenfor den teokratiske organisasjon for alle hans jordiske får. Hans herredømme er kommet for å bli. Måtte vi alle bestrebe oss på å arbeide i harmoni med hans rettferdige styre og tjene rettferdighetens sak. Da vil vi fortsatt kunne leve i trygghet under hans beskyttende vern. Når den store skog av den større assyrers, Satan Djevelens væpnede hærskarer blir slått ned av Jehovas kraftige, snertende hagl, og når den store by, assyrerens organisasjon, blir rasert og jevnet med jorden i Harmageddon, da vil vi kunne se at den nye verdens samfunns teokratiske organisasjon står tilbake, og er parat til å utføre den rettferdige konges hensikt i hans tusenårige styre.

19. Hva må alle tjenere gjøre, og hvilket privilegium har vi fremdeles alle sammen?

¹⁹ Så fortsett da i deres tjeneste, alle dere som har ansvarsfulle stillinger, og tjen med rettferdighet og i troskap. Og måtte vi alle dra nytte av det privilegium vi fremdeles har til å gå ut og som Jehovas vitner så Rikets sannhets sæd ved alle vann, hos mennesker fra alle folkeslag. La oss pløye og dyrke Guds mark, jorden, og gjøre den fruktbar til hans pris, mens vår konge Kristus Jesus regjerer med rettferdighet og hans fyrster styrer etter rett.

[Fotnoter]