klær på vegen, andre hogg grener av trærne og strødde dem på vegen, og folket som gikk foran og fulgte etter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i [Jehovas] navn! Hosianna i det høyeste! Og da han dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?» Denne profeti får nå sin større og fullstendige oppfyllelse, og er vidunderlig for dem som nå ser «kongen i hans herlighet». (Es. 33: 17) I dag blir Kongen Kristus Jesus forkynt «under tordnende rop» som Sions hovedsten. Hva roper de? De proklamerer høylydt: «Vakker! Vakker!» Kristi opphøyde stilling som kronen på verket er virkelig vakker for dem som tilhører Guds organisasjon. Legg nå merke til hvor sterkere, dristigere, mer framhevd og ettertrykkelig ropet er nå enn da det begynte i 1922. Det har tiltatt år for år, slik at det i år er mer enn 400 000 stemmer som er forent i dette ropet.

17. På hvilken måte blir den synlige del av Guds organisasjon brakt i lodd i dag?

¹⁷ Kongen er ikke bare opphøyd over ethvert navn, men loddesnoren er også i hans hånd, og lykkelige er de som ser det. For som aldri før er Jehovas folk blitt ført i lodd med Hans rettferdige krav. Velsignet er de som kommer i lodd og fortsetter å synge: «Vakker! Vakker!» «Velsignet være han som kommer i [Jehovas] navn! Vi velsigner eder fra [Jehovas] hus.» — Sl. 118: 26.

LYKKE FOR SION

18. Hvordan er hjørnestenen kostelig? Hva blir krevd av dem som vil oppnå Sions lykke?

¹⁸ Under inspirasjon skrev apostelen Peter: «For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme.» (1 Pet. 2: 6) Hvor sant er det ikke at «den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme»! Det er derfor for dere han er kostelig, fordi dere tror. Han er virkelig kostelig for dem som er i Sion, den himmelske by, og han er også kostelig for dem som har forent seg med Guds salvede og er blitt undersåtter under den herlige konge. Den samme grad av lojalitet og trofasthet blir krevd av dem som har det himmelske håp og av dem som har det jordiske håp. Fullstendig innvielse av alt en har, blir krevd av alle som vil nyte lykken i Guds organisasjon. Det er en æresbevisning fra Jehovas side å få det privilegium å se disse vidunderlige Herrens hensikter bli utført i disse dager. Vi vet at Sion er grunnlagt i himlene, og at Jehova har satt de «levende stener» der som det behager ham, at hans salvede konge Kristus Jesus er grunn-hjørnestenen og også toppstenen, og at denne bygning er Jehovas bolig til evig tid. Han er blitt konge. «På den tid skal [Jehova], hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.» (Es. 28: 5, 6) Han er virkelig giveren av rettferdighet og styrke for sitt folk.

19. På hvilken måte gir det de salvede og de «andre får» tillit og lykke å vite at hjørnestenen er lagt og på plass?

¹⁹ Herrens «andre får» blir lykkelige, for de vet at Jehovas jordiske organisasjon, som de tilhører, står under direkte kontroll av den himmelske organisasjon, og de kommer til å utgjøre jordens nye samfunn under herredømme av Sions konge. Det er ennå et stort arbeid som må gjøres, før resten av de «levende stener» i det himmelske Sion er fullstendig prøvd og godkjent, og før de falske tilbedere av Jehova, «Efraims drukne», er fullstendig fjernet. Men Skaperens hensikter vil bli virkeliggjort, for han er den Høyeste og den Allmektige, og ingen kan hindre ham i å fullende hva han har til hensikt å gjøre. Kanskje det er gått flere år enn enkelte hadde ventet, men det skulle være grunn til glede og lykke, for de ser det som skjer. Vi tviler ikke på hvor vi går, hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Faktum er at Riket er her, Kristus Jesus er konge, de «andre får» blir samlet inn og de falske tilbedere blir samlet til tilintetgjørelse. Alle bør huske at hele den bebodde jord må vite at det himmelske Sions konge nå har makten og at han hersker. Templet i himmelen er praktisk talt fullstendig. Det er i virkeligheten allerede åpnet. Hjørnestenen er blitt lagt i oppfyllelsen, og dommen pågår. De vantro vil bli tilintetgjort, men de troende vil bli frelst, beskyttet og velsignet for evig. Se derfor deres konge, og vær lykkelige, dere som tror på ham. Ær Kongen, og gled dere fullt ut. Tiden er virkelig kommet da Guds folk blir velsignet.

Hva skal en elske og hva skal en hate?

FRA den religiøse prekestolen har du sikkert gang på gang hørt det gamle refrenget om «kjærlighet». Men den sekteriske bruken av ordet har ofte vist seg å være svak og meningsløs. Til sine tider kan de øyensynlig ikke finne nok ting å elske. De elsker Gud, menneskene, sin neste, verden, alt og alle — sier de!

Men denne hengivenheten stikker sjelden dypt. Den dekker som regel en «mangfoldighet av synder», som sladder, baktalelse, misunnelse eller bedrag i forretningsanliggender. Når så en krig kommer, blir den talerstolen som gjenlød av «kjærlighetssanger», en relkrutteringsplattform. Uten å ta hensyn til de forskjelliges kjærlighetsinteresser, blir medlemmene av de forskjellige sekter jaget av sted for å drepe medlemmer av sin egen eller andre sekter i fremmede land. En politiker gjør ordene «jeg hater krig!» berømte. Presteskapet verden over plaprer etter dem gjentatte ganger. Likevel er deres kjærlighet til freden ikke sterk nok til å hindre det de påstår at de hater.

En gang spurte Kristus Jesu sin apostel Peter tre ganger om han elsket ham, og på Peters bekreftende svar, svarte Jesus: «Fø mine får!» (Joh. 21: 15—17) Et blikk på de atspredte, åndelig forsømte flokker i den religiøse kristenheten forsikrer oss om at deres åndelige veiledere ikke har fødd dem, og derfor ikke kan ha elsket dem.

Det verdslige og sentimentale menneske tror han vet