Hvordan vi kan bevare vårt åndelige paradis
1. Når vil paradiset bli gjenopprettet på jorden, og hvem kommer til å være i det med Jesus?
ETTER Harmageddon-slaget kommer det seierrike Guds rike til å gjenopprette paradiset på jorden. På den dagen da Jesus døde som et trofast vitne for Guds rike, og den velvillige ugjerningsmann ba Jesus om å huske ham når han kom i sitt rike, talte derfor Jesus i overensstemmelse med Guds ordning da han sa: «Du skal være med meg i Paradis.» Ved hjelp av sin himmelske makt vil Kongen Jesus Kristus være usynlig nærværende i det gjenopprettede paradis. Abel, Enok og andre trofaste mennesker som levde før pinsedagen år 33, kommer til å bli oppreist fra de døde til en «livets oppstandelse» i dette jordiske paradis. De kommer således til å være med Jesus i paradis. Senere, når ugjerningsmannen, som var av dem som gjorde ondt, får høre Kongens kall til en «dommens oppstandelse», vil han komme fram i det jordiske paradis og få vite at Jesus, som han ble pelfestet sammen med, regjerer som Konge over den ’nye jord’. Ugjerningsmannen vil da huske Jesu løfterike ord: «Du skal være med meg i Paradis.» Da vil han ha mulighet for å være der med Jesus for bestandig ved alltid å være lydig. — Joh. 5: 28, 29.
2, 3. a) Fantes det noe paradis da Jesus talte til ugjerningsmannen? b) Hvorfor eksisterte ikke engang det åndelige paradis som Paulus ble rykket bort til?
2 Da Jesus uttalte disse ordene for nitten hundre år siden, fantes det ikke noe jordisk paradis. Det åndelige paradis som Paulus senere ble rykket bort til for å høre usigelige ord som det da ikke var et menneske tillatt å tale, fantes heller ikke på det tidspunktet. — 2 Kor. 12: 4.
3 Da Jesus døde lik en forbrytersk slave på en torturpel, og hans apostler og andre disipler ble atspredt, var det ikke noe jordisk eller åndelig som så ut til å ha en paradisisk skjønnhet. Verdensorganisasjonen til «den store drage», «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan», så ut til å triumfere over Guds kvinnes Ætt, som skulle få sin hæl knust. (Åpb. 12: 9; 1 Mos. 3: 15) Det var slik som Jesus sa til de fiender som arresterte ham i Getsemane-hagen: «Dette er eders time og mørkets makt.» (Luk. 22: 53) I denne mørke stunden ble Jehovas profetiske ord oppfylt: «’Våkn opp, o sverd, imot min hyrde, imot den mann som står meg nærmest,’ sier hærskarenes HERRE. ’Slå hyrden, så fårene kan atspres; jeg vil vende min hånd imot de små.’» (Sak. 13: 7, RS; Matt. 26: 31) Jesu disipler gjorde da nøyaktig det som han sa de ville komme til å gjøre: «I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede seg; I skal ha sorg, . . . I skal spres hver til sitt og late meg alene.» (Joh. 16: 20, 32) Håpet om Guds rike lot til å være slokt selv til dagen for Jesu oppstandelse, for på den dagen sa to av hans disipler fulle av motløshet: «Vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og dog — med alt dette er det i dag den tredje dag siden dette skjedde.» (Luk. 24: 21) Uten noe rike kunne det ikke være noe paradis!
4. Hvordan jublet Sion da Jesus ble oppreist, og først når fikk likevel Jesu apostler forståelse av Riket?
4 Å, hvor deres sorg ble vendt til glede og deres hjerter frydet seg da han kom til dem igjen ved at han viste seg for dem på deres hemmelige møtested og andre steder! Selv Guds symbolske hustru i himmelen, Sion, hvis lovte Ætt den oppstandne Jesus Kristus var, jublet, i likhet med en fødende mor: «Når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden.» (Joh. 16: 21, 22) Til tross for at apostlene gledet seg, hadde de ikke den rette forståelse av Guds storslagne hensikt. Førti dager senere var de derfor en smule forvirret da Jesus for opp til himmelen uten å ha opprettet Riket. Som de hadde fått beskjed om, ventet de i Jerusalem i ti dager, til pinsefesten. Da utgjøt Jesus Kristus, som satt ved Guds høyre hånd, den hellige ånd over dem, som en oppfyllelse av Joel 3: 1, 2. Sammen med ånden kom også åpenbaring og lys. Da ble de også født av og salvet med hellig ånd. De ble en «ny skapning», åndelige barn av Gud, åndelige israelitter. De ble medlemmer av Guds nye ’hellige folk’, det folk som Riket ble gitt til forat det skulle bære dets kongelige frukt. — Ap. gj. 2: 1—36; 2 Kor. 5: 17; 1 Pet. 2: 9; Matt. 21: 43.
5, 6. Hva ble da opprettet for disse disiplene, og hvilken profeti av Joel oppfylte det?
5 Et åndelig paradis var da blitt opprettet. De var kommet inn i det. Deres åndelige tilstand var ikke lik det gresshoppeherjede land som beskrives av profeten Joel: «Som Edens hage er landet foran det, og etter det er det en øde ørken.» Jehova Gud hadde tvert imot ved den herliggjorte Jesus Kristus oppfylt de ord han videre hadde uttalt gjennom den samme profeten:
6 «Frykt ikke, du land! Fryd deg og vær glad! for store ting har [Jehova] gjort. Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft. Og I, Sions barn, fryd og gled eder i [Jehova] eders Gud! . . . Jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt opp alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder. Og I skal ete og bli mette og prise [Jehovas], eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel.» — Joel 2: 3, 21—27.
7. a) Hvilket paradis ble Saulus fra Tarsus ført inn i da han ble omvendt? b) Hvilket paradis ble han rykket bort til for å høre usigelige ord?
7 Da Saulus fra Tarsus i sin tid ble omvendt fra jødedommen til kristendommen og ble apostelen Paulus, ble han ført ut av den golde jødedommen, som var lik et gudsforlatt land som var blitt hjemsøkt og ribbet for all sin vegetasjon, og inn i det kristne åndelige paradis, i den apostoliske tids strålende skjønnhet. Han var tydeligvis det menneske som, om han nå var i det menneskelige legeme eller utenfor det menneskelige legeme, på en mirakuløs måte ble satt i stand til å se mer enn det blomstrende åndelige paradis som den kristne menighet på jorden da befant seg i. Ved hjelp av overnaturlige syner og åpenbarelser fikk Paulus i et profetisk syn se de paradisiske forhold Guds kvinne, Sion, skulle befinne seg i på den tid i framtiden da Guds rike virkelig ville være opprettet i himmelen. Den tiden er etter 1914.
8. Hvordan blomstret den sanne kristendoms paradis i dens første århundre?
8 Den sanne kristendoms åndelige paradis i dens første århundre fortsatte i den tiden Lammets tolv apostler levde. Det var rikelig av den hellige ånds frukter blant Guds kristne åndelige barn. Det første århundres menighet var, billedlig talt, «Guds akerland». Den var mottagelig for den store akerdyrkers, Jehova Guds, kjærlige omsorg. Det symbolske vintreet, som Jesus var stammen i, og som alle hans åndsfødte disipler var grener på, herliggjorde den himmelske Far ved at det bar meget frukt som bevis for at disse «grenene» virkelig var Jesu disipler. Det eneste sanne kristne folk bar rikelig med Guds rikes frukter. Det rådet åndelig velstand. — 1 Kor. 3: 9; Joh. 15: 1—8; Matt. 21: 43.
9, 10. a) Hvorfor fortsatte ikke dette åndelige Guds paradis på jorden? b) Hvilken advarsel ga Paulus de kristne, idet han benyttet Edens paradis som en illustrasjon?
9 Dette åndelige Guds paradis på jorden fortsatte ikke. Størsteparten av dem som gjorde krav på å være kristne, fulgte ikke formaningen om «å stride for den tro som én gang er overgitt til de hellige». De kom ikke «i hu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler, hvorledes de sa til eder at det i den siste tid skal komme spottere som farer fram etter sine ugudelige lyster! Disse er de som skiller seg ut, naturlige mennesker, som ikke har ånd. Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, be i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig tid!» (Jud. 3, 17—21) Litt etter litt kom det store religiøse «frafallet» som apostelen Paulus hadde forutsagt. Deretter ble «lovløshetens menneske», «ødeleggelsens sønn», åpenbart. — 2 Tess. 2: 3, 6—12, NW.
10 Dette førte til at de som med sin munn hevdet at de var kristne, men som ikke viste det i sitt liv, gikk glipp av det åndelige paradis. Det var derfor med god grunn apostelen Paulus benyttet Edens paradis som en illustrasjon da han advarte de kristne mot de falske apostler som med list og bedrag skulle forårsake dette frafallet. Han sa: «Jeg frykter for at liksom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.» — 2 Kor. 11: 3, 13—15.
11. a) Hvem forårsaket at det opprinnelige jordiske paradis og de kristnes åndelige paradis gikk tapt? b) Hvor må vår tids kristenhet dø, og hvorfor?
11 Ved å bruke slangen i Eden forårsaket Djevelen for seks tusen år siden at det opprinnelige jordiske paradis gikk tapt for Adam og Eva og for alle oss som er deres etterkommere. Det var på samme måte etterat «Lammets tolv apostler», som holdt igjen, var ute av veien ved at de døde. Satan Djevelen, den «gamle slange» sørget for at de kristnes åndelige paradis gikk tapt. Kristenheten, som omfatter mer enn 820 millioner medlemmer i over tusen forskjellige religiøse sekter, framviser i dag virkningene av sine to verdenskriger og er på ingen måte noe paradis. Til tross for at den apostoliske tids åndelige paradisiske forhold gikk forut for den, er kristenheten i dag en religiøs «øde ørken» som er herjet av symbolske gresshopper, Jehovas «store hær». Det finnes ingen Guds rikes frukter der, bare en overflod av denne verdens materialistiske nasjoners frukter. Kristenheten lider åndelig hungersnød på grunn av en gudsendt «hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre [Jehovas] ord», nøyaktig slik som det er forutsagt. (Amos 8: 11—13) Liksom Adam og Eva og Kain måtte dø utenfor Edens hage, må kristenheten dø utenfor et åndelig paradis.
Det åndelige paradis gjenopprettes
12. Hvordan skulle Jehova gjenopprette det åndelige paradis på jorden for Sions åndelige barn, og hvilken gjenopprettelse måtte dette komme forut for?
12 Jehovas Ord forutsa at han ville gjenopprette det åndelige paradis på jorden blant sine åndelige barn, blant Sions, hans hustrulignende organisasjons, barn. Han ville gjøre det ved hjelp av sitt rike, når det skulle bli opprettet til hans uforanderlig fastsatte tid, nemlig i 1914 e. Kr. Om lag førti år før 1914 begynte Jehova å forberede en levning av de åndelige Sions barn med tanke på en fornyelse av dette åndelige paradis. Så tidlig som i sitt nummer for juli 1883, side 4, uttalte bladet Zion’s Watch Tower (Vakttårnets moderorgan) under overskriften «Røveren»: «Når Herren har opprettet sitt rike, vil røveren bli husket og være i paradis. . . . alle skal levendegjøres i Kristus eller på grunn av ham og få den forrett å komme tilbake til den Eden-tilstand som gikk tapt ved det første menneskes synd, og som ble gjenløst for menneskene ved Kristi rettferdige offer.» Det åndelige paradis måtte imidlertid gjenopprettes for levningen av Sions åndelige barn før det jordiske paradis kunne bli gjenopprettet for menneskeslekten.
13. Fram til hvilket år rådet det en viss åndelig velstand, og hvordan ble Jehovas vitner lik disiplene som de var da Jesus lå død i graven?
13 Fram til året 1914 nøt denne levning av Guds kvinnes, Sions, ætt en tiltagende grad av åndelig velstand. Men så kom den første verdenskrig. Samtidig som den raste, førte kristenhetens religiøse og politiske og militære makter en nesten fullstendig ødeleggelse over den åndelige velstanden Jehovas vitner hadde. De ble lik de «to vitner» som Åpenbaringen 11: 3 forteller profeterte kledd i sekk, og som til slutt ble drept offentlig i denne gamle verden, særlig i kristenheten hvor de hadde vært mest aktive. Det ble med dem som med apostlene og de andre disiplene i løpet av de dagene Herren Jesus Kristus lå død i graven.
14, 15. a) Hvilken øde tilstand i fortiden ble deres jordiske tilstand lik? b) Hvilke ord av Esekiel hadde stor betydning for dem de gjaldt i fortiden?
14 Deres jordiske forhold ble, religiøst sett, lik Juda land da det lå øde med Jerusalem og dets tempel i ruiner og med tusener av overlevende ført i fangenskap, for det meste til det avguderiske Babylon. Under disse forholdene i gammel tid var det knyttet stor betydning til de ord Jehova uttalte gjennom profeten Esekiel, som allerede var i fangenskap i Babylon før Jerusalem og dets tempel ble ødelagt og hele Juda land ble lagt øde:
15 «Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som I har vanhelliget blant dem, og folkene skal kjenne at jeg er Jehova, sier Herren [Jehova], når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øyne. Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land. Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren [Jehova], det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus! Så sier Herren [Jehova]: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges opp igjen, og det land som var lagt øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øyne som gikk forbi. Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens hage, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer. Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, [Jehova], har bygd opp igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, [Jehova], har sagt det, og jeg skal gjøre det.» — Esek. 36: 23, 24, 27, 32—36.
16. Hvordan ble denne profetien bokstavelig oppfylt på det gamle Israel, og hva ga dette større sikkerhet for?
16 Denne profetien ble bokstavelig oppfylt på det gamle naturlige Israel. Dette ga enda større sikkerhet for at den ville bli oppfylt på en endelig, fullstendig måte på det åndelige Israel i vår tid. Dengang satte Jehova den persiske konge Kyros den store i stand til å omstyrte det mektige Babylon. Han ledet Kyros til å utstede et dekret som ga jødene frihet til å vende tilbake til sitt øde hjemland og gjenoppbygge templet for Jehova. Etterat Juda land hadde ligget øde i nøyaktig 70 år, ble det på nytt bebodd av Jehovas folk. Israel var på nytt født som en nasjon, og templets alter ble gjenreist og tilbedelsen av Jehova gjenopptatt ved det. Neste år ble templets grunnvoll lagt. Etterat Jehovas fiender i mange år hadde motarbeidet gjenoppbyggingen av templet, ble det fullført i den persiske konge Darius I’s sjette regjeringsår. Fordi fiendene fremdeles befant seg i nabolandene og fortsatte sine trusler, var det behov for å befeste Jerusalem, og kong Artaxerxes sendte sin jødiske munnskjenk Nehemias til Juda som dets stattholder for å gjenoppbygge Jerusalems murer. Dette ble gjort. En bemerkelsesverdig forvandling skjedde med Juda land. Mens det tidligere hadde vært en skremmende ørken i sytti år, ble det nå lik Edens hage, lik «Jehovas hage».
17. Hvilken kunngjøring lød i himmelen i 1914, men hva skjedde med den jordiske tilstand som Jehovas åndelige levning befant seg i?
17 I overensstemmelse med dette frambrakte Jehova i vår tid sin kvinnes Ætt, Jesus Kristus, ved å gjøre ham til Konge i den himmelske regjering som ble født i 1914. I himmelen lød følgende kunngjøring: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» På jorden raste imidlertid kristenhetens nasjoner. De ødela den jordiske tilstand som den åndelige levning av Jehovas vitner befant seg i, og gjorde den til en øde ørken i likhet med det gamle Juda og Jerusalem. Gjenopplivelsen av tilbedelsen av Jehova på jorden ble stanset og var i fare for å bli knust. — Åpb. 11: 15—18, 3—10.
18, 19. a) Hva var nå nødvendig på jorden etterat Guds rike var opprettet i himmelen? b) Hvordan opptrådte Kongen Jesus Kristus som en nåtidens Kyros, og hva skjedde så på jorden i forbindelse med en reorganisering?
18 Jehova kunne ikke tillate at den ble knust, og samtidig oppfylle sitt eget profetiske Ord. Hans rike under en som er større enn Kyros den store, hadde makten og var i virksomhet. Det at hans rike hersket og at hans folks åndelige tilstand på jorden samtidig ble gjort til en ødemark, harmonerte ikke med hverandre. Det opprettede rike måtte bli forkynt for alle folkeslag som spottet hans navn. Det måtte være et åndelig paradis på jorden for hans levning, slik at den kunne ha et riktig grunnlag for og en verdig bakgrunn for å forkynne Kongen og Riket.
19 I 1919 var krigen i himmelen over. Den hadde ført til at Satan og hans demoner var blitt drevet ut og kastet ned til jorden. Jehovas seierrike Konge, Jesus Kristus, opptrådte således som en nåtidens Kyros den store. Han utfridde levningen av Jehovas vitner fra deres babyloniske fangenskap, førte dem tilbake til deres godkjente forhold til Gud og fikk dem til å ta modig fatt med en oppbyggende tempeltjeneste. I det samme året ble Selskapet Vakttårnets president og dets sekretær og seks andre innvigde kristne løslatt fra en urettferdig fengselsstraff som en krigsgal verden hadde idømt dem. Før seks måneder var gått etter dette, eller fra 1. til 7. september 1919, holdt den åndelige levning sin første internasjonale sammenkomst i Cedar Point i Ohio i U.S.A. Arbeidet ble reorganisert, og Jehovas vitner forkynte den «gylne tidsalder», paradisets tidsalder, jordens framtidige paradis.
20. Hva gikk levningen da inn i, og med hva begynte de å fylle jordens overflate? Forklar.
20 De som tilhørte den åndelige levning, forsto ikke på det tidspunkt at de gikk inn i et åndelig paradis som en oppfyllelse av Jehovas ubrytelige løfter. Han utgjøt sin ånd i større mål over dem. Ved sin ånd satte han dem ikke bare i stand til å utføre en fryktløs gjerning, men han åpenbarte dem også hva deres oppdrag var. Og hva gikk det ut på? «Først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.» (Mark. 13: 10) Fylt av en overstrømmende begeistring som et frigjort, gjenopprettet åndelig folk, gikk levningen av Jehovas vitner nidkjært i gang med det avsluttende arbeid som skulle gå forut for den universelle Harmageddon-krigen. De frambrakte en overdådighet av den hellige ånds frukt. De bar Rikets frukter, nemlig virksomheten og arbeidet med å forkynne det gode budskap om Guds rike og den nye verden. De begynte å fylle hele jordens overflate med disse frukter. Menigheter ble opprettet på flere og flere steder, og de fikk befestninger lik faste byer, befestninger som det ikke vil bli behov for i det jordiske paradis etter Harmageddon. Deres åndelige helbredelse og velstand fikk kristenhetens folkeslag til å undre seg.
21. Hvordan ble den åndelige levning berørt av dette, og hvilken profeti av Esaias fikk de på denne måten oppleve oppfyllelsen av?
21 Den åndelige levning av Sions barn på jorden følte seg usigelig trøstet ved dette synlige bevis for at de igjen hadde Jehovas gunst. For dem var det en vidunderlig erfaring å få oppleve oppfyllelsen av det guddommelige løftet: «[Jehova] trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik [Jehovas] hage; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang. Så skal [Jehovas] forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly. Jeg, jeg er den som trøster eder.» — Es. 51: 3, 11, 12.
22, 23. Hva er derfor forklaringen på den overstrømmende lykke Jehovas vitner har nå, og hvordan ga Esaias en profetisk beskrivelse av situasjonen i Esaias, kapitel 35?
22 Det er den blomstrende tilstand i det åndelige paradis som forklarer den overstrømmende lykke som fyller Jehovas vitner i hans nye verdens samfunn. Den storslagne skjønnhet som preger denne Jehovas åndelige hage, blir beskrevet i profetisk tale som henter sine billedlige uttrykk fra det gjenopprettede Juda land: «Ørkenen og det tørre land skal glede seg, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt; de skal se [Jehovas] herlighet, vår Guds prakt. Da skal de blindes øyne åpnes, og de døves ører opplates; da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter fram i ørkenen, og bekker i ødemarken, og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder; på det sted hvor sjakalene hvilte, vokser siv og rør.
23 «Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill [og de dåraktige skal ikke flakke om på den, NW]. Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme opp på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der. Og [Jehovas] forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly.» — Es. 35: 1, 2, 5—10.
24, 25. a) Hvem har flokket seg bak den tilbakevendte levning, og hvilke trekk ved organisasjonen har virket tiltrekkende på dem? b) Hvilken forvandling forutsa Esaias angående dens jordiske tilstand?
24 Den gjenløste åndelige levning har vendt tilbake til Sion, Jehovas teokratiske organisasjon. Bak dem har det flokket seg hundretusener som ønsker å tilbe ham som er levningens Gud, ham som har skapt en organisasjon som er fylt av en slik paradisisk skjønnhet. Det er en organisasjon som gjenlyder av jubel og av lovprisning av den tilbedelsesverdige Gud. Det er en organisasjon med åndelig sunnhet og styrke og virksomhet. Det er en organisasjon som er fri for alt som er dåraktig i Guds øyne, fri for gudsfornektende dårer og fri for frykt for at det skulle finnes noen rasende dyriskhet hos noen av dens medlemmer. Den vandrer på den hellige vei og holder seg borte fra fellesskap med denne vanhellige verden og bevarer seg uplettet av den. Åndelig goldhet finnes ikke der, heller ikke en forbannet marks tornete, skadelige vekster. Jehova har sagt:
25 «Med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres fram; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene. I stedet for tornebusker skal det vokse opp sypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter, og det skal være til et navn for [Jehova], til et evig tegn, som ikke skal bli utslettet.» — Es. 55: 12, 13.
26. Hva er denne vekst av trær i det åndelige paradis et tegn på, og skal dette tegnet utslettes?
26 Denne vekst av sanne kristne lik «rettferdighetens terebinter» finner sted i vår jordiske tilstand som engang var gjort til en ødemark av babyloniske fiender. Det er blitt til berømmelse for Jehova, hvis navn er knyttet til disse åndelige trærne. Denne vekst av slike sterke, fruktbare, vakre trær i det åndelige paradis må tjene som et usvikelig tegn. Det er et tegn i forbindelse med Riket, et tegn på at Guds rike hersker og lar sine velsignelser strømme ned over dem som underordner seg det selv nå før Harmageddonslaget. Ja, dette gjenopprettede åndelige paradis som befinner seg i en slik blomstrende tilstand før Harmageddon, er et tegn midt blant alle fiendenasjoner på at Jehova Gud har tatt sin store makt og har begynt å herske som konge ved sin salvede Sønn Jesus Kristus, som er satt på tronen. Dette er et tegn, erklærer Jehova, «som ikke skal bli utslettet». Hvor styrkende denne forsikringen er!
27. Hva er det derfor levningens ansvar å gjøre, og hvilken forrett vil de vise seg verdige til å få ved at de gjør det?
27 Gud har tillit til oss. Det er vårt ansvar å gjøre hva vi kan ved hjelp av hans ånd for å sørge for at dette tegn ikke blir utslettet, forat hans vilje kan skje på jorden. Dette må vi gjøre ved å bevare vårt åndelige paradis i samsvar med Guds vilje. Bare ved å gjøre det vil de som tilhører levningen, vise seg verdige til å få «ete av livsens tre, som er i Guds Paradis». — Åpb. 2: 7.
28. Hvordan ble det gitt de åndsfødte kristne som døde før 1918, å ete av livsens tre i Guds paradis, og hva betyr det å ete av det for dem som gjør det?
28 Etterat det himmelske rike ble opprettet i 1914, og etterat Jehova og hans paktens sendebud, Jesus Kristus, kom til det åndelige tempel i 1918, er de døde apostler og andre åndsfødte kristne som døde trofast før disse begivenhetene, blitt oppreist. Jesus ble brukt til å oppreise disse seiervinnere over verden fra de døde. (Joh. 6: 54—57) På denne måten lot Jesus disse seirende kristne få «ete av livsens tre» i Guds himmelske paradis. I deres oppstandelse ble de ikledd udødelighet og uforgjengelighet. Den store kilde til slik udødelighet og uforgjengelighet er Jehova Gud. Ved Jesus Kristus, som er «veien», har de således kommet til det store billedlige «livsens tre», Jehova, og av ham har de mottatt himmelsk udødelighet og uforgjengelighet som belønning. Hvis Adam hadde vedblitt å være trofast i Edens hage og hadde fått lov å spise av det jordiske livsens tre midt i hagen, ville det ha betydd at han av Gud fikk retten til evig menneskelig liv, sammen med garantien for at denne retten ville bli beskyttet og bevart. Slik er det også med det å spise av det himmelske livsens tre i Guds paradis. Det betyr å bli delaktig i den belønning som består i himmelsk, åndelig udødelighet og uforgjengelighet, som kommer fra den eneste kilde til «liv og uforgjengelighet», Jehova, «den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud». — 1 Kor. 15: 50—54; 1 Tim. 1: 17; 2 Tim. 1: 10.
29. Hvordan ble Esaias 66: 8 oppfylt i forbindelse med levningen på jorden etterat disse trofaste døde var blitt oppreist til Guds himmelske paradis?
29 Kort tid etterat disse trofaste døde kristne ble oppreist til det himmelske «Guds Paradis», ble den trofaste levning av åndelige israelitter utfridd fra det symbolske Babylon og ført inn i et åndelig paradis. Med dem ble grunnvollen til den ’nye verden’ lagt; et teokratisk «land» kom til verden, og det ble bygd opp til et åndelig paradis. (Es. 66: 8) En «stor skare» får-lignende tilhengere av det åndelige Israel er allerede blitt ført inn i det.
Hvordan vi kan bevare det
30. Hva ønsker vi å gjøre i forbindelse med dette åndelige paradis, og hva krever dette av oss i likhet med Adams tilfelle i Eden?
30 Dette åndelige paradis gjenspeiler Guds herlighet og bevitner at hans rike er opprettet. I dyp takknemlighet til Gud og fordi vi virkelig gleder oss over dette åndelige paradis, ønsker vi i all oppriktighet å bevare det. Hvordan kan vi gjøre det? Vi husker at Adam ble satt i den opprinnelige Edens hage, eller gledens paradis, for å «dyrke og vokte den». (1 Mos. 2: 15) På samme måte som han måtte bevare dette paradis i lydighet mot Guds vilje, må også vi gjøre det med hensyn til den åndelige «Jehovas hage» i dag. Dette betyr arbeid, med sikte på åndelig skjønnhet og orden. Vi må huske at dette åndelige paradis er et hellig sted, for det er stedet for dem som tilhører Jehovas helligdom, en bygning «der Gud kan bo ved ånden». (Ef. 2: 19—22, NW) Det må bevares hellig og rent ved at vi lever i hellighet og renhet, for dets skaper og eier er hellig.
31. Hva må settes først, som vist ved den israelittiske levning og dem som holdt seg til den, og hva må vi fjerne fra oss forat alle folkeslag kan fortsette å strømme til Guds berg?
31 Vi må også sette templets interesser først, det vil si, de interesser som gjelder tilbedelsen av Jehova. Hvis vi ikke gjør det, kan vi ikke fortsatt bli velsignet med åndelig velstand. Dette ble illustrert i tilfellet med den israelittiske levning for lenge siden og de som holdt seg til den. I 537 f. Kr. ble de utfridd fra Babylon i den spesielle hensikt at de skulle vende tilbake til Jerusalem og gjenoppbygge Jehovas tempel. Da de ga etter for fiendens innblanding og forsømte byggingen av templet, sluttet templets Gud å velsigne dem, akkurat som hans profet Haggai gjorde dem oppmerksom på. (Hag. 1: 1—11; 2: 15—19) Så vekk med all frykt for verdslige motstandere! Vekk med selvisk, kjødelig materialisme! La frykten for templets Gud råde på dette sted for hans helligdom. Da kommer alle jordens folkeslag fra alle jordens fire hjørner til å fortsette å strømme til «[Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus». (Es. 2: 2, 3) Da vil han fortsette å velsigne oss.
32. Hvordan må trærne i det åndelige paradis være lik trærne i Edens hage, og hva må den store skare av andre beboere i paradiset også gjøre?
32 I paradiset i Eden ble det ikke bare plantet trær som var vakre å se på for menneskene, men også trær som bar frukt til føde for dem. Den store skog av åndelige trær i den nye verdens samfunns paradis må ikke bare være vakker med hensyn til åndelighet, men den må også være fruktbar med hensyn til livsoppholdende frukt. Levningen, som er grener på vintreet Kristus, må bli i forening med ham og fortsette å bære meget frukt, forat vår himmelske Far kan bli herliggjort. (Joh. 15: 1—8) Som en ’tro og klok tjener’-klasse må den bære fram åndelig mat i rette tid. (Matt. 24: 45—47) Den ’store skare’ av andre beboere av det åndelige paradis må vokse opp til å bli modne plantninger for Jehova Gud og bære frukt til Guds pris ved at de gir den åndelige føde videre til andre. Det er på grunn av den styrke den åndelige føde gir, at vi kan gjøre Guds vilje på jorden. Det omfattende arbeidet som det er Hans vilje at vi skal utføre, er å forkynne det gode budskap om hans rike — alltid og overalt. — Matt. 24: 14.
33. Hva må vi gjøre i likhet med Adam og Eva i forbindelse med utvidelsen av det åndelige paradis, og hva må vi gjøre i likhet med dem for å befolke det?
33 Adam og Eva fikk beskjed om å utvide paradiset til å omfatte hele jorden ved å legge resten av jorden under seg. Beboerne av det åndelige paradis har på lignende måte i dag fått befaling om å utvide det åndelige paradis over hele jorden til et vitnesbyrd ved at de tjener som bærere av det gode budskap og som arbeidere som oppdyrker paradisisk åndelighet der hvor behovet er stort. Adam og Eva fikk også befaling om å oppfylle paradiset som skulle gjøres verdensomfattende, å befolke det med hellige skapninger lik dem selv. Det er på samme måte med oss i dag. Vi må ikke bare utvide det åndelige paradis til å fylle hele jorden, men vi må også befolke det med Jehovas vitner. Vi må arbeide for Gud for å få ham til å oppreise flere av sine forkynnende vitner!
34, 35. a) Hva viser en del tall med hensyn til beboerne i det åndelige paradis i 1919? b) Hva skjedde med beboerne fra da av og fram til 1932, det året da en rensning fant sted?
34 For en vidunderlig vekst beboerne av det åndelige paradis har hatt til nå! I året 1919, den 26. mars, ble Selskapet Vakttårnets ledere løslatt fra bokstavelig fangenskap og begynte å arbeide i retning av et åndelig paradis for Jehovas vitner. Søndag den 13. april, eller bare atten dager senere, var det bare 17 961 over hele jorden som var samlet for å feire Herrens aftensmåltid, som holdes en gang om året. Mindre enn fem måneder senere, fra 1. til 7. september, ble den første Cedar Point-sammenkomsten holdt, og der ble nesten 300 døpt. Om lag 7000 overvar det offentlige foredraget som Selskapets daværende president holdt. Den 5. september ved denne sammenkomsten bekjentgjorde han at bladet The Golden Age (Den gylne tidsalder) skulle bli utgitt. «Dets oppgave er å virke som en røst i forvirringens ørken og bekjentgjøre at den gylne tidsalder er i ferd med å komme,» sa dets innledende artikkel i dets første nummer, den 1. oktober 1919.
35 Fra da av har beboerne av det åndelige paradis økt i antall år for år, først og fremst ved at resten av medlemmene av den åndelige levning ble samlet inn fra mange land. (Matt. 24: 31) Selskapets årbøker fra 1927 av viste økningen av beboere, og alle disse ble satt til å arbeide med å dyrke og vokte det åndelige paradis. Særlig fra 1932 av ble den største hindring for vårt innsamlingsarbeid fjernet ved at det ble gjort slutt på ordningen med «eldste» som var valgt på en demokratisk måte. Det fant sted en rensning av den klasse som hører med til Jehovas helligdom, forat det kunne bli et teokratisk paradis.
36, 37. a) Hvordan har arbeidet med å befolke det åndelige paradis hatt framgang siden det året, og hvilken befaling av den gode hyrde står fremdeles ved makt i denne forbindelse? b) Hvordan beskriver Åpenbaringen, kapitel 22, dette åndelige paradis, og hvilken kjærlig innbydelse fortsetter å gå ut gjennom det?
36 Siden dengang har arbeidet med å befolke det åndelige paradis med den store skare av den gode hyrdes «andre får» hatt en enestående framgang og bemerkelsesverdig vekst, slik at i april 1958 hadde beboerne økt til 798 326, som arbeider flittig i «Jehovas hage». Ønskverdige mennesker fra alle folkeslag hjelpes til å komme til Jehovas hus for å fylle det med ytterligere herlighet. (Joh. 10: 16; Hag. 2: 7) Den gode hyrdes befaling står fremdeles ved makt: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» (Matt. 28: 19, 20, NW) I lydighet mot dette må vi arbeide for å øke paradisets internasjonale befolkning over hele jorden.
37 I vakre symbolske vendinger beskriver Åpenbaringen 22: 1—3 det åndelige paradis som eksisterer nå, og som det ikke hviler noen forbannelse over. Gjennom det fortsetter den kjærlige innbydelsen fra «Ånden og bruden» å gå ut, og den lyder: «Kom!» Ja, «den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» (Åpb. 22: 17) La dem komme til det åndelige paradis, drikke av ’elven med livsens vann, som renner klar som krystall’, spise av de løvrike trær som bærer frukt, og bli en del av den lykkelige, gudfryktige, arbeidsomme befolkningen. La dem være med vår Konge Jesus Kristus i dag i dette åndelige paradis under hans rike.
38. Hvordan kommer det til å gå med dette åndelige paradis i Harmageddon, og hva blir det den rette tiden til å bygge opp etter Harmageddon?
38 Ved at vi på denne måten utfører Guds vilje helt til den universelle Harmageddon-krig, vil vårt åndelige paradis fortsette å blomstre videre til opphøyelse av Jehovas universelle overherredømme. Harmageddon-slaget kommer ikke til å utslette denne åndelige «Jehovas hage» slik som vannflommen på Noahs tid utslettet Edens hage. I samsvar med Guds vilje og under hans beskyttelse kommer vårt åndelige paradis til å fortsette gjennom Harmageddon og inn i den rettferdige nye verden, som består av nye himler og en ny jord, for å herliggjøre denne vår jord for bestandig. Etter Harmageddon vil det bli den rette tiden til å bygge opp det jordiske paradis som skal være den gjenløste menneskehets evige hjem.
39. a) Med hvem kommer de som overlever Harmageddon, til å være, og hvor? b) Hvem vil de kunne ønske velkommen?
39 På denne vidunderlige måten kommer alle dere som overlever Harmageddon, til å være med Kongen Jesus Kristus i det jordiske paradis, ja, dere vil være der før ugjerningsmannen, som vil bli oppreist fra minnegravstedet hvor han venter på oppfyllelsen av det løfte Jesus ga før han døde. Ved at dere vandrer i ulastelighet og tilber og tjener Gud innenfor det åndelige paradiset til hans vitner, vil dere få komme inn i den nye verdens paradis uten å gå ned i Sheol eller Hades. Dere vil få være til stede for å ønske alle dem velkommen som Kongen kaller fram fra minnegravstedene til dette evigvarende jordiske paradis hvor menneskene skal få leve i fullkommenhet.