Kilden til all dynamisk kraft, makt og styrke

«Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? . . . På grunn av den rikelige mengde av dynamisk kraft og av at han også er mektig i styrke, savnes ikke én.» — Es. 40: 26, NW.

 1. Hvordan er menneskenes muskelstyrke sammenlignet med andre skapningers?

FYSISK sett er menneskene noen meget svake skapninger. Når det gjelder muskelstyrke, er de som dverger sammenlignet med gorillaer, bjørner, elefanter, hvaler og en rekke andre dyr. Å være ’sterk som en okse’ er et velkjent uttrykk. Selv de små insektene, for eksempel edderkopper og maur, er i stand til å bære en vekt som er fantastisk stor i forhold til deres egen kroppsvekt. Man la engang merke til at en maur som hang etter bakbeina, kunne holde i kjevene en bør som var 1100 ganger tyngre enn dens egen kropp. Hvis en mann på 75 kilo skulle utføre en like fenomenal bedrift, ville det si at han måtte holde med tennene en bør som veide over 82 tonn mens han hang etter føttene! Nei, menneskene har så visst ikke noen grunn til å skryte av sin begrensede fysiske styrke.

 2. Nevn noen av de kraftkilder menneskene har nyttiggjort seg for å råde bot på sin egen begrensede styrke.

² For å råde bot på denne mangel på muskelstyrke har menneskene fra de tidligste tider forsøkt å nyttiggjøre seg andre kraftkilder. De har i høy grad vært avhengige av slike dyr som hester, okser, kameler, jakokser, bøfler, hunder, elefanter, lamaer, esler og andre last- og trekkdyr. For at disse dyrene skal kunne trekke større og tyngre lass, har menneskene på utallige måter benyttet seg av vektstangprinsippet, taljen og hjulet. Vindens usynlige krefter, vannkraften og kreftene i tidevannet er blitt nyttiggjort av menneskene. Mange typer dampgeneratorer og forbrenningsmotorer er blitt bygd, og elektrisiteten er i stor utstrekning blitt utnyttet. I den senere tid er også solstrålenes energi og atomkraften blitt underlagt menneskenes kontroll og benyttet i menneskehetens tjeneste.

 3. a) Hvilken forkastelig innstilling har mange mennesker? b) Hva blir menneskene oppfordret til som følge av dette?

³ Mange mennesker later imidlertid til å bli blendet av slike vitenskapelige framskritt og tekniske bedrifter. Til tross for at menneskene som nevnt er å betrakte som sveklinger i fysisk henseende, taper mange av dem av syne sin rette plass i universet og betrakter seg selv og andre mennesker som noen store åndskjemper med en veldig intelligens. Det er særlig folk med en høyere utdannelse og de fremtredende ledere i verden som har en slik forkastelig innstilling, og mange av dem vekker avsky på grunn av sitt skryt, sitt hovmod og sin store selvsikkerhet. Oppblåst av stolthet skryter de i tankeløst overmot av menneskenes bedrifter i denne jetkraftens, elektronikkens og atomspaltningens tidsalder. Etter hvert som menneskene når nye høyder i sitt rakettprogram, innbiller de seg og forutsier med store ord at de snart vil kunne erobre verdensrommet og komme i besittelse av det de mener er den «siste og avgjørende stilling» i universet. Som følge av dette blir menneskene oppfordret og tvunget til å sette sin lit til disse verdslige lederes åndsstyrke og tenkeevne for å få ledelse, beskyttelse og sikkerhet.

 4. Er det noe som gir menneskene rett til å skryte av sine bedrifter?

⁴ Men er det i virkeligheten noe som gir disse menneskene grunn og rett til å være så stolte og skryte av sine bedrifter eller av den sikkerhet som menneskelig styrke gir dem? Det skal innrømmes at menneskene ved hjelp av sin skarpsindighet og dyktighet ikke bare har laget enkle oksekjerrer og vannhjul, men også kjempestore turbiner og innviklede atomdrevne maskiner som utvikler stor kraft. Men dette gir så visst ikke menneskene noen grunn eller rett til å prise og tilbe disse dødelige skapningene som om de var guder. Menneskenes mest kompliserte maskiner er i virkeligheten blitt laget i samsvar med mekanikkens grunnleggende lover og prinsipper, og ingen av disse lover eller prinsipper er blitt skapt eller uttenkt av menneskene. Vitenskapsmennene har bare oppdaget og benyttet seg av prinsipper og krefter som har eksistert lenge før menneskene for forholdsvis kort tid siden ble til på jorden.

 5. Hvordan skal vi så betrakte skapningers legemlige og åndelige styrke?

⁵ De kraftige hovslagene og de prustende neseborene til hestene i et framstyrtende kavaleri kan nok av noen mennesker bli betraktet som en enestående utfoldelse av kraft og styrke og få dem til å skjelve, men for lang tid siden advarte salmisten menneskene mot å stole på en slik falsk styrke: «Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.» (Sl. 33: 17) Av samme grunn er det tåpelig og latterlig å stole på eller sette sin lit til mennesker, som er mye svakere enn hester. En atlets muskelstyrke eller kraften bak en politisk diktators tordenrøst er like lite å stole på. Det ble for lang tid siden uttalt at det ville være nytteløst å stole og håpe på menneskers styrke, selv om disse «kløktige» menneskene opphøyer seg til fyrster blant sine medmennesker på grunn av sine bedrifter. «Menneskehjelp er tomhet.» (Sl. 60: 13; 146: 3) Hverken mennesker eller hester er pålitelige kilder til virkelig styrke.

 6. Hvilke spørsmål gjør det tydelig at menneskene ikke er kilden til dynamisk kraft?

⁶ Stopp nå et øyeblikk og tenk! Hvem ga hesten eller atleten en slik kraft og styrke? Hvem var det som sørget for tyngdekraften, slik at elvene renner og fossene faller, eller som satte tidevannet i stadig bevegelse til evig tid? Hvem skapte den fantastiske solen som man anslår har en indre temperatur på over 20 millioner grader celsius? Og hvem tilveiebrakte de ufattelige krefter som er konsentrert i de ørsmå atomene, de usynlige partiklene i alt stoff? Det er så visst ingen kraftløs og døende svekling i likhet med et menneske, nei, ikke engang om han skulle være æret og prist i høye toner som en internasjonal Nobelprisvinner med mange utmerkelser og doktorgrader.

Den sanne kilde

 7. Hvordan er det mulig for oss å fastslå hva som er den sanne kilde til all kraft?

⁷ Det er bare ett rett svar på disse tankevekkende spørsmålene. Jehova, den allmektige Skaper, er den eneste sanne og opprinnelige kilde til all dynamisk kraft, makt og styrke. Hvordan vet vi at dette er tilfelle, eller hvordan kan vi bevise at dette er sant? Bibelen forteller oss hvordan vi kan det, når den sier: «For [Jehovas] usynlige [egenskaper] ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir oppfattet ut fra de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet.» (Rom. 1: 20, NW) Gjennom et studium av «de ting som er skapt», det synlige, håndgripelige stoff som finnes overalt omkring oss, kan vi således til en viss grad oppfatte og verdsette den store Jehova Guds usynlige og evige makt og styrke.

 8. Hva er «byggesteinene» i «de ting som er skapt»?

⁸ Alt det som opptar plass i verdensrommet og har vekt, kan betegnes som stoff. Husene vi bor i, maten vi spiser, klærne vi har på oss, og jorden vi går på, er eksempler på «de ting som er skapt». En analyse av de hundretusenvis av forskjellige materielle ting som omgir oss, viser at de i virkeligheten består av molekyler, som igjen er bygd opp av noen forholdsvis få, ikke flere enn om lag 100 grunnbestanddeler som kalles grunnstoffer. Disse grunnstoffene består så igjen av atomer, som de gamle grekere kalte dem, ettersom de trodde at atomet var den minste, udelelige stoffpartikkel.

 9. Hva består atomene av?

⁹ Men hva er det som gir atomene deres vekt og får dem til å oppta plass i verdensrommet? Inne i atomene finnes det elektrisk ladde partikler, som kalles protoner og elektroner, og det finnes også andre partikler, som kalles neutroner. I betraktning av at alle protonene i kjernen til en enkelt atom har samme positive elektriske ladning, skulle de i virkeligheten frastøte og ikke tiltrekke hverandre, hvis det ikke var for den kjensgjerning at det er en eller annen uforklarlig og uforståelig kraft, som blir kalt «kjernekraft», som binder dem sammen og knytter dem til hverandre. Vitenskapsmennene er ikke i stand til å forklare hva som er kilden til den kraft som holder disse atompartiklene sammen, men de er i stand til å måle denne kraften, og under visse forhold kan de også frigjøre den. Det er frigjøring av slik kraft som finner sted når atombomber eksploderer, for eksempel da det ble sloppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki under den annen verdenskrig. I slike tilfelle er det overraskende nok forholdsvis få atomer som i virkeligheten blir spaltet.

10. Hvorfor er det umulig for menneskene å fatte den kolossale kraft og styrke som holder universet sammen?

¹⁰ Vi skal nå ta for oss noen tall, og du vil da kanskje bedre kunne fatte den kolossale styrke og energi som holder atomene i alt stoff sammen. Hvis all den energi som holder atomene sammen i et eneste kilo stoff, skulle frigjøres, ville det kreve en kraftmengde på en milliard milliard milliard milliard kilogram! Skulle man skrive et slikt tall helt ut, måtte man skrive tallet 1 med 36 nuller bak. Hvis dette er den kraftmengde som må til for å holde sammen bare et eneste kilo stoff, forsøk da å forestille deg, hvis du kan, den kolossale energi og styrke som må til for å holde sammen alle atomene i vår jord, en klode som veier sekstillioner av tonn! Eller forsøk å tenke deg den styrke og energi som holder solen sammen, for den har et volum som tilsvarer 1 300 000 jordkloder! Det finnes imidlertid stjerner i vår galakse, Melkeveien, som er mange ganger større enn solen, for eksempel Antares, som har en diameter som er 390 ganger større enn solens diameter. For en umåtelig stor kraft det er som er konsentrert i alle dens atomer! Ved hjelp av teleskoper har man brakt på det rene at det finnes milliarder av galakser i likhet med Melkeveien, og at hver av dem består av milliarder av stjerner. Kan du da forestille deg den kolossale kraft og styrke som må til for å holde alt dette stoffet sammen? Nei, det er umulig, for et svakt menneske føler seg helt fortumlet og maktesløst når det forsøker å fatte bare en liten del av denne ærefryktinngytende makt.

11. Hvordan gjør Jehova ved sin profet Esaias det klart for oss at han alene er kilden til all dynamisk kraft, makt og styrke?

¹¹ Hva skal man så si om Ham som skapte og kontrollerer disse kreftene i universet? Det er klart at Hans makt og kraft er langt større enn disse tingene han har skapt. «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? [En jordbunden vitenskapsmann som driver med å spalte atomer? Å nei!] Det er Han som fører fram deres hær i stort antall, og han kaller dem alle ved navn. [Alle astronomene til sammen kan ikke engang så meget som å telle stjernene, langt mindre kalle dem alle ved navn.] På grunn av den rikelige mengde av dynamisk kraft og av at han [Jehova] også er mektig i styrke savnes ikke én.» (Es. 40: 26, NW) Det er ikke bare det at Jehova ved sin dynamiske kraft, makt og styrke skapte hele stjernehimmelen og gjorde den til en storartet og harmonisk enhet, men han kontrollerer og bruker den også til å fremme sin suverene vilje og storslagne hensikt. For en ærefryktinngytende framvisning av allmakt!

12. Hva er det som viser hvor små menneskene er når det gjelder deres styrke og tenkeevne?

¹² Uansett hvilke sammenligninger en kunne foreta, kan vi spørre: Hva er da et menneske med all den makt det skryter av å ha? Absolutt ingenting! Slik det er med et lite barn som nok kan klare å slå i stykker et fint ur, men som hverken i åndelig eller fysisk henseende er i stand til å sette det sammen og reparere det, slik er det også med vitenskapsmennene som kan sprenge atomene. De kan nok klare å få sprengt noen atomer, men de er fullstendig hjelpeløse både i åndelig og fysisk henseende hvis de blir bedt om å tilveiebringe og samle de krefter som må til for å skape bare et eneste atom.

Det er bare én som er allmektig

13. Hvem hyller fornuftige mennesker som betrakter seg selv på rett måte, med glede som den mektigste i universet?

¹³ Fornuftige personer som er klar over at menneskene ikke har noen som helst grunn til å skryte av sin storhet og makt, blir derfor svært ydmyke når de ser hvor små både de selv og andre mennesker er. De forstår hvor ubetydelig menneskenes størrelse og styrke er i dette veldige univers, og de er snare til å tilskrive den virkelig store Gud storhet. De priser og hyller av hele sitt hjerte ingen annen enn Jehova Gud, himmelens og jordens Skaper, som den høyeste, eneste, allmektige Gud i hele universet.

14. Hvem tilskrev ærbødige menn i fortiden allmakt, og på hvilken måte?

¹⁴ For lang tid siden levde det noen slike fornuftige mennesker, mennesker som riktignok ikke hadde noe kjennskap til de krefter som holder protonene i atomene sammen, men som likevel var forstandige nok til å anerkjenne og prise Jehova for hans storhet og makt. Kong David sa for eksempel følgende i den minneverdige avskjedstale han holdt for Israels menighet like før sin død: «Deg, [Jehova], tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; . . . du rår over alle ting; i din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hva som helst stort og sterkt.» (1 Krøn. 29: 11, 12) Etter at israelittene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon og Jerusalems murer på Nehemias’ tid var blitt gjenoppbygd, skrev prestene og levittene i Israel under på en skrivelse som ble forsynt med segl, og i denne skrivelsen vitnet de om Jehovas suverene allmakt ved å si: «Du alene er [Jehova], du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilber deg. . . . du, [Jehova] Gud, . . . du store, veldige og forferdelige Gud.» — Neh. 9: 6, 7, 32.

15. Hvordan viser profeten Jeremias hvor suveren Jehova er med hensyn til makt, kunnskap og visdom?

¹⁵ Profeten Jeremias erklærte også i en ærbødig bønn: «Herre, [Jehova]! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm; ingen ting er for vanskelig [underfulle, NW] for deg.» Ja, det er alt sammen for storslagent, ærefryktinngytende og underfullt for oss små mennesker til at vi fullt ut kan fatte og forstå det, men det er det ikke for den store, allmektige Skaper, Jehova. — Jer. 32: 17.

16. Hvilke to klasser er det i vår tid som priser Jehovas allmakt?

¹⁶ Selv om det i vår tid er en strøm av djevelsk propaganda som har til hensikt å få alle skapninger til å vende seg bort fra sin Skaper, finnes det likevel mange mennesker som i likhet med de menneskene i fortiden som i ærbødighet fryktet Skaperen og trodde på ham, er forstandige nok til å gi all pris og ære til den eneste sanne kilde til all dynamisk kraft, makt og styrke, til ham som alene har navnet Jehova. Blant disse forstandige mennesker er det noen få tusen av vår tids åndelige israelitter som vendte tilbake fra fangenskapet i Satans babyloniske organisasjon i 1919, nemlig den levning av de salvede lemmer på Kristi legeme som ennå er på jorden. De hører med til de «tjuefire eldste» som er omtalt i Åpenbaringen 11: 16, 17 (NW), og som fortsetter med å si: «Vi takker deg, Jehova Gud, den Allmektige, den som er, og som var, fordi du har tatt din store makt og har begynt å herske som konge,» det vil si, fra 1914 av. Over 900 000 mennesker, en «stor skare», har sluttet seg til dette halleluja-kor og lar sine røster lyde for å lovprise Jehovas allmakt, og de fortsetter å si med stadig større kraft og virkning i alle deler av den bebodde jord: «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, har begynt å herske som konge.» — Åpb. 19: 6, NW.

17. Hvilket viktig spørsmål melder seg, på grunn av slike betydningsfulle nyheter som dette?

¹⁷ Slike betydningsfulle nyheter som dette, nemlig at Jehova, som er den Allmektige, selve opphavet til all dynamisk kraft, makt og styrke, har tatt sin makt og nå utøver sin store makt som universets suverene Hersker, får følgende viktige spørsmål til å melde seg i mange tenkende menneskers sinn: Er det mulig å få kraft og styrke direkte fra denne hellige kilde? Som allerede nevnt, har menneskene i lang tid og på mange forskjellige måter benyttet seg av de krefter og den energi som finnes i Jehovas materielle skaperverk, enten de innser og innrømmer dette eller ikke. Men kan svake mennesker på en mer direkte måte hente styrke fra denne uuttømmelige kilde for å øke den meget begrensede naturlige styrke som finnes i deres legeme og sinn?

18. Hva sier den Allmektige selv som svar på dette spørsmålet?

¹⁸ Ja, takket være Jehova så finnes det en slik måte! Hør hva den Allmektige selv sier ved sin profet Esaias: «Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? [Jehova] er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig.» Hvis du ikke allerede har hørt det, så sier også denne evige, utrettelige Gud at han er i stand til å holde oppe de svake og trette og gi dem stor kraft og styrke. «[Jehova] gir den trette kraft, og den som ingen krefter [dynamisk kraft, NW] har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. Men de som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» — Es. 40: 28—31.

Å styrkes med kraft ved ånd

19. Ved hvilket middel gir Jehova en slik oppholdende kraft til dem som setter sin lit til ham?

¹⁹ Men hvordan er noe slikt mulig? Ved hvilket middel lar Jehova små mennesker få dynamisk kraft, makt og styrke? Alle får tydeligvis ikke en slik kraft fra Gud. Gudløse vitenskapsmenn og denne verdens ledere som stoler på sin egen og andre menneskers kraft og styrke, kan aldri håpe på å hente styrke fra denne himmelske kilde, men «de som venter på [Jehova], får ny kraft», heter det. Det var til slike personer i Efesos som satte sin lit og sitt håp til Jehova, at apostelen Paulus skrev: «Derfor altså bøyer jeg mine knær for Faderen, . . . at han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske.» Denne kraft som gjør en kraftig og sterk, får en ved Jehovas ånd, og ettersom den kommer fra en hellig kilde, er det riktig å omtale den som «hellig ånd». — Ef. 3: 14—16.

20. a) Hva er grunnbetydningen av det hebraiske og det greske ordet som er gjengitt med «ånd» i vår bibel? b) Hvilke to egenskaper har vinden som gjør den til en passende illustrasjon av hellig ånd?

²⁰ Det vil være en hjelp til å få en bedre forståelse av det Bibelen har å si angående Guds hellige ånd, å kjenne betydningen av det hebraiske ordet ru’ahh og det greske ordet pneu’ma, som er gjengitt med «ånd». Begge disse ordene har grunnbetydningen «ånde», «luft» eller «vind», ikke bare stillestående luft, men snarere luft i kraftig bevegelse. De bibelske skribenter benytter disse ordene på flere forskjellige måter,a men i alle betydningene av dem kommer de viktigste egenskapene ved vind eller luft fram, nemlig usynlighet og styrke. Vi kan ikke se vinden, men vi kan tydelig se det den utretter. Vi kan ikke se den vinden som fyller seilene på en seilbåt, men vi kan se at båten blir drevet framover, og vi er klar over at en mektig kraft er i virksomhet. Vi ser således at en synlig, merkbar virkning blir frambrakt av en usynlig kraft.

21, 22. a) Hva blir Jehovas hellige ånd definert som? b) Hvilken forskjell er det mellom universets usynlige krefter og Jehovas usynlige, virksomme kraft?

²¹ Jehovas hellige ånd er altså hans usynlige, virksomme kraft, ikke bare den kraft som finnes i ham selv, men den kraft som utgår fra ham for at hans vilje og hensikt skal bli gjennomført. Ettersom den er usynlig og kraftig, blir den med rette kalt ånd.

²² Skal vi så trekke den slutning at all usynlig, virksom utfoldelse av kraft eller energi er utslag av Jehovas hellige ånd, for eksempel jordens tiltrekningskraft eller den voldsomme frigjøring av atomkraft som finner sted når det blir sloppet ned atombomber? Nei, slett ikke. Jehova benyttet seg naturligvis både av sin usynlige, virksomme kraft og av sin uendelige visdom og kunnskap da han skapte den materielle verden og bandt fast sammen de veldige atomkrefter i universet (1 Mos. 1: 2), men det er fullstendig uriktig å omtale slike veldige naturkrefter som Guds hellige ånd. Jehovas usynlige, virksomme kraft er ikke en blind, ukontrollert kraft. Den er ikke en kraft eller styrke som onde mennesker som er oppsatt på å gjennomføre en hensynsløs ødeleggelse av alt liv, kan bruke som leketøy. Jehova har til alle tider sin hellige ånd under sin direkte kontroll og ledelse. Den er ikke en uforanderlig kraft som virker innenfor et bestemt område, slik tilfelle er med jordens tiltrekningskraft, for Guds ånd kan utsendes eller trekkes tilbake, økes eller bringes til å avta, alt etter som det behager ham og er i samsvar med hans hellige vilje. Guds ånd kan derfor defineres som hans usynlige, virksomme kraft, en høyst reell kraft som han personlig benytter seg av for å gjennomføre sin vilje, og som han i rikt mål gir til de skapninger som tilber og tjener ham.

23. Hvordan reagerer de som har det privilegium å hente styrke fra denne kilde med uendelig stor dynamisk kraft?

²³ Her er altså en kilde med uendelig stor styrke og kraft som de som er Jehovas sanne tilbedere, og som er klar over sin begrensede legemlige og åndelige styrke, fritt kan hente kraft og styrke fra uten fare for noen kraftmangel. Det er skrevet angående dette lykkelige folk: «Salig er det menneske som har sin styrke i [Jehova], . . . De går fram fra kraft til kraft.» (Sl. 84: 6, 8) Når de lykkelige menneskene som er fylt av en slik kraft, ser alle de vidunderlige gjerningene i forbindelse med Jehovas skaperverk, utbryter de: «For du har gledet meg, [Jehova], med ditt verk; jeg jubler over dine henders gjerninger. Hvor store dine gjerninger er, [Jehova]! Såre dype er dine tanker. En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.» — Sl. 92: 5—7.

24. Hvordan vil det gå med dem som tillater seg å håne og spotte den allmektige Jehova?

²⁴ Det er ikke bare det at de ufornuftige og dåraktige mennesker ikke forstår dette, men de vil også fortsette med å le av og spotte den sanne kilde til all styrke og kraft. Men la dem bare fortsette med det. La bare de gudløse vitenskapsmenn og teknologer i denne gamle verdens tingenes ordning fortsette sin uopphørlige søken etter nye fysiske kraftkilder. La bare de stolte og arrogante forskere og oppdagere fortsette sin utforskning av verdensrommet. La alle disse dårer, enten de nå finnes i den østlige, vestlige eller nøytrale blokk av nasjoner, fortsette å forherde sine harde hjerter mot den eneste sanne kilde til all dynamisk kraft, makt og styrke. Jehova sier imidlertid til dem: «Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn?» (Jer. 48: 14) Hvilken krig taler han om? Jo, om Harmageddon-krigen, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som nå er meget nær. Da vil Jehova besvare følgende bønn som blir bedt av de rettferdige mennesker: «La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, [Jehova]! Hvert ord på deres lepper er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn! Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mer er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender!» — Åpb. 16: 14, 16; Sl. 59: 12—14.

[Fotnote]