tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, den har jeg gitt dem, for at de skal være ett, liksom vi er ett, jeg i dem, og du i meg, for at de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, liksom du har elsket meg.» — Joh. 17: 20—23.

13. Hvorfor har ikke kristenheten i den tiden som er gått siden Jesus ba denne bønnen, kunnet framvise denne enhet?

¹³ Ikke på noe tidspunkt i hele historien fram til nå har kristenheten vært i besittelse av og kunnet framvise den enhet som er en oppfyllelse av Jesu bønn for sin «lille hjord». Hvorfor har den ikke det? Fordi det ikke var for de over tusen sektene i kristenheten Jesus ba. Han ba ikke for slike mennesker som faller fra sannheten, eller som følger menn som fører forvendt tale for å lokke disipler etter seg og bort fra Kristus. Han ba om at det fortsatt måtte herske enhet i hans lille hjord etter hvert som flere åndelige får ble ført inn i folden under deres hyrde Kristus.

14. Hva var det Jesus sa i sin bønn om enhet som viser hvorfor han ba om nettopp dette?

¹⁴ Grunnen til at han ba om dette, var at han etter sin oppstandelse fra de døde skulle vende tilbake til himmelen og derfor måtte overlate det til utnevnte underhyrder å dra omsorg for sine får, når han ikke lenger selv var nærværende på en synlig måte. Han sa derfor i sin bønn: «Jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn [av respekt for ditt eget navn, NW] som du har gitt meg, for at de må være ett, liksom vi! . . . Men nå kommer jeg til deg, og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. Liksom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden.» — Joh. 17: 11, 13, 18.

15. a) Hvem var det Jesus henvendte seg til da han brukte uttrykket «hellige Fader»? b) Hva viser det at Jesus brukte sin Fars navn, med hensyn til den lille hjord, og hvilken bønn av Jesus er blitt oppfylt på denne lille hjord?

¹⁵ Legg merke til uttrykket «hellige Fader». Jesus henvendte seg ikke ved dette til en religiøs potentat i Vatikanstaten i Roma, som på en blasfemisk måte blir kalt «hellige far». Jesus henvendte seg til ham som Peter kalte «Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader». (1 Pet. 1: 3) Jesus ba til denne hellige Fader om at han måtte bevare den lille hjord av får av respekt for sitt eget navn, det navn som Jesus hadde åpenbart for de menneskene som den hellige Fader hadde gitt ham ut av verden, den lille hjord av disipler. Jesu Kristi hellige Faders navn er Jehova. Som en bekreftelse på dette sies det i Salme 2: 7, 11, 12 med tanke på den hellige Fader og hans Sønn: «Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes.» (Se også Ap. gj. 4: 24—30, NW) Den lille hjord som Jesus Kristus åpenbarte sin hellige Faders navn for, må derfor være de kristne vitner for Jehova. (Es. 43: 10—12, AS; Yg; Da; NW) Av respekt for sitt eget navn Jehova har den hellige Fader våket over dem helt fram til vår tid, og han har ført dem inn til den enhet som Jesus Kristus ba om. Det er i dem vi i vår tid kan se en framvisning av enhet i en splittet verden.

Løfte om enhet mellom alle mennesker av god vilje

 1. a) Hva er det som særlig utmerker Mika som en Jehovas profet? b) Hvilken profeti uttalte Mika om Jehovas hjord og den hyrde Han ville sette over den?

EN AV Jehovas profeter før Kristus var Mika fra Moreset i Juda stammes område. Navnet Mika betyr «Hvem er lik Jehova?» Mika utmerker seg særlig som den som forutsa at Jesus Kristus skulle bli født i Betlehem. (Mika 5: 1) Etter å ha forutsagt Jesu fødsel der sa han videre: «Og han skal stå og vokte sin hjord i [Jehovas] kraft, i [Jehovas], sin Guds navns høyhet; og de skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender. Og han skal være fred.» (Mika 5: 3, 4) Mika forutsa det som levningen av den lille hjord av Jesu åndelige får skulle komme til å oppleve, og sa i den forbindelse som talsmann for Jehova: «Jeg vil samle Jakob, dere alle sammen; jeg vil helt sikkert samle dem som er igjen av Israel. Til enhet vil jeg føre dem, som en hjord i kveen, som en flokk midt ute på beitemarken; de skal larme på grunn av mennesker.» — Mika 2: 12, NW.

 2. a) I hvilken spesiell henseende skulle de som er igjen av Jakob eller Israel, samles og føres til enhet? b) Hvem må følgelig denne Mikas profeti gjelde?

² For å kunne forstå denne profetien må vi huske at Jakob og Israel er navnene på en og samme organisasjon, ettersom Jehova Gud ga patriarken Jakob navnet Israel: «Israel» betyr «Den som kjemper (holder ut) med Gud». (1 Mos. 32: 28, NW, fotnote) Det er tydelig at det er de som er igjen av Jakob eller Israel, Gud lovte å samle som en fårehjord i en kve, der de skal bli ført til enhet i gunst hos den Hersker som skulle bli født i Betlehem, og som skulle bli «hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager». Det er til beste for hele denne levning av Jakob eller Israel at han skal «stå og vokte sin hjord i [Jehovas] kraft, i [Jehovas], sin Guds navns høyhet». Denne profetien i Mika 2: 12 angående enhet må følgelig gjelde den kristne menighet, «Guds Israel», det åndelige Israel. — Gal. 6: 16.

 3. Hvilken profeti av Esaias viser mer tydelig hvem dette «Guds Israel» er?

³ Noe annet som viser mer tydelig hvem dette «Guds Israel» er, finner vi i Esaias 43: 1, 10, hvor Gud taler til Jakob eller Israel: «Så sier [Jehova], som skapte deg, Jakob, og som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min. I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt.» Gud gjentar denne tilkjennegivelsen av hvem Jakob eller Israel er, når han sier i vers 12: «Der var ingen fremmed Gud blant eder: derfor er I mine vitner, sier Jehova, og jeg er Gud.» (AS) Derfor betyr heller ikke «Guds Israel» kristenheten, men menigheten av kristne vitner for Jehova Gud. Disse må framvise enhet.

 4. Hvilken iakttagelse i forbindelse med universet gir oss en sikker forvissning i forbindelse med enheten innen de kristne vitners menighet, og hva viser kjensgjerningene med hensyn til svaret på Jesu bønn?

⁴ Det finnes en enhet som eksisterer overalt i det kjente univers. Når det er så at Jehova, den høyeste og allmektige Gud, kan forene og styre et univers som har en utstrekning på milliarder av lysår, kan han selvfølgelig også forene en menighet av kristne vitner her på vår lille jord, selv om hans vitner på jorden i vår tid skulle komme opp i et antall av mange hundre tusen. Han lovte i sitt profetiske Ord å forene dem og bevare dem i enhet. De kjensgjerninger som foreligger i dag, viser at han har gjort det, slik Jesus ba om.

 5, 6. a) Hvilken menighet av vitner for Jehova ble Jesus Kristus leder og hode for? b) Hvorfor ble Israels folk plaget av uenighet etter Salomos død, hva var den egentlige årsak til det, og hvilke vanskeligheter førte det til for Israel?

⁵ Før menigheten av Jehovas kristne vitner eksisterte, var det en menighet av jødiske eller israelittiske vitner. Jesus Kristus ble

Ulykker — et tidens tegn

● De ti årene fra 1950 til 1960 er blitt kalt ulykkenes tiårsperiode i De forente stater. Som følge av slike ulykker som orkaner, oversvømmelser, tornadoer, branner og lignende, ble 29 000 hus ødelagt og 600 000 hus skadd, noe som førte til at 1 600 000 mennesker ble hjemløse. Det er ikke noe å undres over at Røde Kors i De forente stater sa at denne tiårsperioden hadde vært den verste i hele nasjonens historie med hensyn til ulykker.