Rette slags Ordets tjenere i vår tid

 1. Hvordan er Moses’ handlemåte i forskjellige tilfelle eksempler på god oppførsel og på dårlig oppførsel som en tjener?

DE EGENSKAPER som kreves for den sanne tjeneste, kan være forskjellige til forskjellige tider. For om lag tre tusen fem hundre år siden ble Jehovas profet Moses opplært i all egypternes visdom, for han ble oppdratt ved det kongelige hoff. Da han senere som moden mann skulle utføre en tjeneste i lydighet mot Jehova, visste han hvordan han skulle komme fram for og opptre overfor den stolte Farao. Moses var mild og ydmyk, og viste derfor bemerkelsesverdig overbærenhet med de millioner av israelitter som nettopp var sloppet fri fra slaveriet i Egypt, og som derfor var rastløse og alt annet enn lette å holde styr på. Som slaver var de blitt forsynt med det de trengte av den egyptiske regjering, og de hadde derfor liten eller ingen erfaring i å greie seg selv. Derfor klaget de rett som det var over det Jehova nå forsynte dem med under vandringen i ørkenen. Moses ble aldri opphisset, unntagen ved en eneste anledning. Da mistet han selvbeherskelsen, ja, da glemte han Jehova. Da ropte han i vrede til de millioner av knurrende israelitter: «Nå, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme fram for eder av denne klippe?» (4 Mos. 20: 9—13; Sl. 106: 32, 33) Men i det store og hele var Moses vel utrustet for sitt arbeid som Jehovas tjener; han utførte det godt, og han døde i Jehovas gunst og ble begravd av Jehova. — 5 Mos. 34: 5—7; Heb. 3: 1—6.

 2. a) Hvordan tjener Jesu eksemplariske oppførsel som den rette slags Ordets tjenere nå til veiledning for oss? b) Hvordan gjør Paulus’ oppførsel det?

² Den større Moses, Kristus Jesus, var som menneske på jorden et fullkomment eksempel på en som hadde de egenskaper som krevdes for hans gudsgivne tjeneste. Jesus studerte flittig Jehovas Ord, de hebraiske skrifter, og som barn og voksen fulgte han dets instrukser ubetinget. Hans tjeneste var hans livsgjerning. Han hadde ingen andre interesser på jorden, men ga all sin tid og brukte alle sine evner i den tjenesten som var tildelt ham. Hans etterfølgere ble godt opplært til det arbeidet han tildelte dem etter sin død og oppstandelse, og de utførte det godt. I likhet med Jesus var hans trofaste apostel Paulus helt og fullt innvigd til Jehovas tjeneste. «Ett» var det som la beslag på hans interesse og oppmerksomhet: forkynnelsen av det gode budskap om Riket. (Fil. 3: 14; Ap. gj. 28: 30, 31) Paulus prøvde ikke på å gjøre mange forskjellige ting. Han sammenlignet seg med en soldat som lot være å blande seg i livets sysler forat han kunne behage sin overordnede. Nei, Paulus drev ikke noen sakførerpraksis i Jerusalem eller noen teltfabrikk i Tarsus. All sin tid og kraft brukte han til den tjenesten som var tildelt ham, og han sa til sine brødre: «Men for meg selv akter jeg ikke mitt livet ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.» — Ap. gj. 20: 24.

 3. Hvem bygger den nye verdens samfunn, og i hvilken hensikt?

³ Ved sine tjenere utfører Jehova i dag i alle jordens land et arbeid som ble forutsagt for lang tid siden. (Es. 51: 15, 16; 61: 1—3; Matt. 24: 14, 15) Det stilles bestemte krav til de tjenere som tar opp det arbeidet. Jehova har opprettet og fortsetter uimotståelig å bygge opp en ny verdens samfunn, som omfatter hele jorden og skal bli til evig tid. Medlemmene av dette samfunn er alle Ordets tjenere, og utgjør den synlige kjerne til Jehovas «nye jord», som skal overleve hans Harmageddon-slag. Dette samfunn av Ordets tjenere består i dag av levningen av Jehovas salvede tjenere som fremdeles er på jorden, og av deres rettsindige medarbeidere som nå blir samlet fra «alle ætter og stammer og folk og tunger», og alle disse blir utrustet til å tjene som rette slags tjenere under Kristus Jesus. (Åpb. 7: 9) For effektivt å kunne hjelpe mange andre som er villige til å lære om Jehovas nye verden, må disse tjenere ha de nødvendige egenskaper. De må ta sin tjeneste alvorlig, og gjør det også, for det betyr liv for dem at den blir trofast utført, og døden hvis de unnlater å utføre den. Den er ikke en beskjeftigelse som man påtar seg en viss tid, og så setter til side for et annet arbeid. Jesus advarte: «Ingen som legger sin hånd på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» (Luk. 9: 62) Ja, dette arbeidet vil vare i de neste tusen år, og deretter vil Jehova selv gi alle trofaste tjenere andre oppgaver i sin universelle organisasjon. (1 Kor. 15: 24—28) For noen vidunderlige framtidsutsikter!

 4, 5. Hvilke krav oppfyller rette slags Ordets tjenere i vår tid, og med hvilket resultat?

⁴ Blant de egenskaper som kreves i vår tid, er dugelighet i å undervise andre og trang til å være med og lære dem opp på forskjellige måter til å tjene Jehova. Akkurat som tilfellet var med Jesus, kreves det også av Jehovas tjenere i dag at de flittig skal studere hans skrevne Ord, de hebraiske skrifter, og nå også den utfyllende del, de kristne greske skrifter. En annen plikt som påligger dem som bygger opp den nye verdens samfunn, er letingen etter Herren Jesu andre får, som nå er berettiget til å bli av den stadig voksende store skare som tilhører dette samfunn. (Åpb. 7: 9, 10) I alle jordens land finnes disse får-lignende menneskene i dag, isolert, undertrykt og utplyndret av kristenhetens falske hyrder, men nå blir de funnet og samlet sammen i en hjord under Jehovas rette Hyrde, slik at de kan få nærende føde på gode beitemarker. (Esek. 34: 1—15) «Andre får», sa Jesus, og da mente han andre «får» enn hans himmelske medarvinger, den «lille hjord» — og alle disse sa han at han måtte føre sammen i en hjord. Han mente ikke at han personlig skulle komme ned til jorden fra himmelen og utføre dette innsamlingsarbeidet. Nei, han har sendt og fortsetter å sende dem av sine brødre som er tilbake på jorden, forat de skal gjøre det. Han sa til Peter: ’Fø mine lam, fø mine får.’ Og nå i denne «endens tid» har Jesus selv utvidet denne befalingen til å gjelde alle som hører Jehovas Ord og er lydige. — Joh. 21: 15—17; Dan. 12: 8—12; Matt. 24: 14, 15; Åpb. 22: 17.

⁵ Nåtidens rette slags tjenere for Kristus Jesus er innvigd til personen Jehova, og hengir seg med flid til det arbeidet han tildeler dem. (Ordspr. 22: 29) De elsker hans får og gjør alt som står i deres makt for å hjelpe dem til å lære om den levende Gud og hans Kristus og til å bli modne forkynnere. Dette gjør de ved å komme sammen med andre som lovpriser Gud, på de møter som er arrangert av hans synlige organisasjon til gagn for hans tjenere. Man bør være til stede ved alle menighetens møter og ved område- og seksjonssammenkomstene og ved landskonventer. Hvorfor det? For på disse sammenkomstene lærer vi alle sammen hvordan vi bedre kan utføre våre tjenesteplikter, og vi er med på å opp bygge hverandre som aktive medlemmer av hans nye verdens samfunn. Der møter vi våre medforkynnere av Jehovas rike fra andre distrikter og får høre om deres erfaringer med hensyn til tjenesten, og således samler vi mange nyttige opplysninger og hjelper også andre ved selve vårt nærvær. På denne måten holder forkynnerne seg i nøye kontakt med alle tjenerne og i nært fellesskap med dem. Mindre modne og nye forkynnere får verdifull hjelp. Nettopp disse ting gjorde Jesus blant sine disipler, for han visste at fårene har stort behov for hjelp og trøst. Akkurat som i Jesu dager har fårene nå vært undertrykt og «klippet» av falske hyrder. Disse ofrene for undertrykkelse er helt klar over sitt åndelige behov; de trenger råd, ledelse og undervisning som kan hjelpe dem i deres tjeneste.

 6. a) På hvilke måter kan selv fysisk svake få en andel i tjenestegjerningen? b) Hvilke lignelser framsatte Jesus for å oppmuntre hver enkelt av sine etterfølgere til å være en flittig Ordets tjener?

⁶ Når vi stadig prøver å utføre alle disse ting, beviser vi at vi er de ’Kristi Jesu tjenere av rette slag’ som med glede deltar med Jehova i å bygge opp hans nye verdens samfunn, til evig pris for ham. Vi er fullt klar over at man ikke i sannhet kan tilbe Jehova i dag uten å ta del i det arbeid han nå bestemmer skal bli gjort for å fremme hans formål. Selv blinde og sengeliggende kan litt etter litt oppøve og styrke den vanen å forkynne taktfullt for besøkende eller skrive av og til til venner og fortelle dem greit og tydelig om den nye verden, dens fullkomne regjering og de velsignelser som er i vente for alle dem som nå velger å tjene og elske Jehova, dens Skaper. (Es. 9: 6, 7) Hvis det er lite man ellers kan gjøre i tjenesten på grunn av legemlige mangler eller skrøpeligheter, kan man be regelmessig til Jehova og bønnfalle ham på vegne av dem som er i stand til å arbeide. Paulus formante til denne rette handlemåten: «Også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.» «Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved åndens kjærlighet at I strider sammen med meg i eders bønner for meg til Gud.» (2 Kor. 1: 11; Rom. 15: 30) De av den nye verdens samfunn som mangler fysisk styrke og som derfor bare kan utføre en begrenset tjeneste, bør bli oppmuntret. Hvorfor det? De bør med rette fatte mot, for i Jesu lignelser om, pundene og talentene finner vi trøst. Jesus viser i sin lignelse om pundene at arbeiderne åpenbart hadde samme evner eller muligheter (for hver av dem fikk et pund), men at de var forskjellige i tjenesteiver; belønningen som hver enkelt fikk, var også forskjellig. I den andre lignelsen, den om talentene, hadde tjenerne forskjellige evner og muligheter (vist ved at de fikk et forskjellig antall talenter), men de var like i tjenesteiver, og belønningen var den samme hva dette angår: «Gå inn til din herres glede!» Legg merke til at i disse lignelsene var det ikke de naturlige evner eller muligheter som var bestemmende for belønningen, men tjenerens flid, hans aktpågivenhet for herrens interesser, den iver han la for dagen i sin herres tjeneste. Den ivrigste får den største belønningen. — Matt. 25: 15, 23; Luk. 19: 13; Ordspr. 22: 29.

 7. Hva er blitt resultatet av den stadige kunngjøring av Jehovas rike i de siste førti år?

⁷ Både Bibelen og de håndgripelige kjensgjerninger viser at Kristus Jesus ble satt på tronen i Jehovas rike i 1914. Dette betydningsfulle året avmerket enden på de «tider for folkeslagene» som Jesus forutsa. (Luk. 21: 24, NW) Etter det året har han som herrers herre og kongers konge hersket midt iblant sine fiender. (Sl. 2; 110: 2; Åpb. 17: 14; 19: 11—16) Denne kjensgjerning er blitt forkynt og blir fortsatt forkynt for alle jordens beboere i lydighet mot Jesu befaling. (Matt. 24: 14) Som følge av dette har tusener på tusener valgt å ta standpunkt for og tale for Jehova og hans Konge, og denne virksomheten vil fortsette inntil alle de enkelte medlemmer av den store skare i Åpenbaringen 7: 9, 10 er blitt funnet, samlet, forsynt med mat og opplært til å ta del i lovprisingen av Jehova. Når den store innsamling er slutt, kommer Jehovas vrede til uttrykk i Harmageddon. (Sef. 2: 1—3) Denne store skare kommer til å forøke den nye verdens samfunn av i dag når de forlater vanskelighetene og sorgene i denne gamle døende tingenes ordning, som er hjemsøkt av ungdomsforbrytelser, tenåringsbander, uærlighet i forretningslivet, religiøs vantro, vanstyre og omfattende korrupsjon. I den nye verdens samfunn finner alle de innsamlede Jehovas, den levende Guds, glede. Denne glede skyldes hans forsikring om at i ganske nær framtid skal hans erkefiende, Satan Djevelen, få se alle sine jordiske horder bli ødelagt, mens Djevelen selv skal bli kastet i avgrunnen for tusen år, den tiden da Kristus regjerer. Da skal hele jorden bli fylt av Jehovas herlighet.

Guds Ord i vår munn i tjenesten

 8. Hvilket håp og hvilken forsikring tjener til støtte og oppmuntring for rette slags Ordets tjenere i vår tid? Hvorfor?

⁸ For hver dag vokser den nye verdens samfunn i antall og i styrke. Mange, mange tusener av rådville mennesker finner i dets omsorg noe som de aldri før har kjent til. Her finner de et fast håp som sann tro kan forankres til. Jehovas, den sanne Guds, hensikt og ubegrensede makt danner grunnlaget for dette faste håp. Derfor taler ikke hans sanne tilbedere om noe menneskelig prosjekt, men de taler nå frimodig ord som forklarer og beskriver Jehovas fullkomne og varige prosjekt, hans endeløse, nye verden. (Ef. 3: 20, 21) Den forsikring Jehova ga for lenge siden, gjelder i virkeligheten dem som villig lovpriser ham i dag: «Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk.» (Es. 51: 15, 16) Da Kristus var fart opp fra jorden til himmelen og der betalte gjenløsningsprisen til Jehova for å frigjøre lydige mennesker fra dødens forbannelse og gjøre dem til sine rette tjenere, ble han Jehovas nye verdens grunnvoll. Mange hundre år senere, nemlig etterat han var satt på tronen som Jehovas Konge i det himmelske Sion (i 1914), begynte den synlige kjerne eller jordiske grunnstamme i den nye verdens samfunn å danne seg og tre fram. Som følge av det begynte og fortsetter Jehovas tjenere den verdensomfattende forkynnelse av det «gode budskap» om at Riket er opprettet i himmelen. Disse sine talsmenn beskytter han, for han holder dem under sin hånds skygge eller sin uimotståelige makt når de trofast går omkring blant mange mennesker i alle land i sin herlige misjon. — Esek. 9: 2—4; 40: 2.

 9, 10. Hvordan og i hvilken hensikt blir nå de villige opplært på grunnlag av Jehovas Ord?

⁹ Det er Jehova som planter de nye himler og legger grunnvollen til den nye jord. Men Jehovas vitner har fått hans ord i sin munn, og de forkynner derfor at den allmektige Guds rike er det eneste håp for mennesker som ønsker å overleve i disse stadig mørkere dager, da alt som kan rystes, blir rystet. De oppfordrer overalt dem som er villige og hører, til å innvie seg til Jehova og derpå tjene trofast under ledelse av hans nye verdens Konge, som nå er satt på tronen. Jehovas vitner innprenter litt etter litt menn, kvinner og barn de nedskrevne sannheter om de nye himler og den nye jord. På grunnlag av Jehovas skrevne Ord kunngjør de også hans bestemte foranstaltninger for den nye verden, som skal ha all kontroll over jordens affærer når hans Harmageddon-krig for alltid fjerner den nåværende onde tingenes ordning som tilhører hans erkefiende Satan. I alle jordens land blir nå lydhøre mennesker undervist i Jehovas nedtegnede prinsipper, regler og forskrifter for den nye verden, og blir rådet til å leve i harmoni med dem nå.

¹⁰ Vi vil nevne et eksempel. Du har sikkert ofte hørt uttrykket «Øst, vest, hjemme best.» Blant de grunnvoller som ufullkomne mennesker i alle tider har bygd nasjonene på, er hjemmet. Hjemmene skapes ved ekteskap. Satans tingenes ordning har gjort ekteskapet til en farse. For verdens mennesker i dag er ekteskapet i stor utstrekning blitt en bekvemmelighetssak. På grunnlag av Guds skrevne Ord lærer Jehovas vitner som sant er, at ekteskapet er en guddommelig institusjon, og at det må holdes purt og rent hvis det skal ble vellykket. I den nye verden vil det bli praktisert på rette måte. De prinsipper Jehova har fastsatt for den nye verden, blir således allerede nå grunnfestet i sinnet hos trofaste og rettskafne mennesker som håper å få del i de lykkelige forhold som framtiden vil bringe.

11, 12. Hvordan tar slike «fyrster» som er, nevnt i Esaias 32: 1, nå del i tjenesten, og med hvilke resultater?

¹¹ Det arbeid som skal gjøres før Harmageddon, beskriver Jehova ved sin trofaste skribent Esaias: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været [vinden, AT] og et ly mot regnskyll [stormen, AT], som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» (Es. 32: 1, 2) Vi har allerede identifisert Kristus Jesus som Jehovas innsatte Konge for den nye verden. Han regjerer nå i sannhet med rettferdighet, ’midt iblant sine fiender’. (Sl. 110: 1; 2: 1—12; Åpb. 19: 11—16) Men hvem er disse ’fyrster som styrer etter rett’? Det er så visst ikke noen av de store i denne onde verden eller i de mektige, falske religionssystemer, selv om noen av dem titulerer seg selv som «kirkefyrster». Og heller ikke er disse fyrster som styrer etter rett, sønnene til noen av de få gjenværende jordiske monarker.

¹² Det hebraiske ordet som i dette skriftstedet er gjengitt med «fyrster», er sar·imʹ, som betyr ledere eller førere som er i Kongens tjeneste. Det blir brukt nøyaktig på denne måten i mange andre deler av de hebraiske skrifter. «Fyrstene» er menn på jorden som er innvigd til Kongen. De er utrustet med de egenskaper som kreves for det arbeid de gjør under ledelse av Kongen. De vokter Kongens andre får, som det allerede er en stor skare av, og som regelmessig skal bringes sammen, gis føde og bli gjort skikket til å få en plass i den nye verdens samfunn. Satan prøver nå å forvirre fårene ved sine ’vinder’ av falske læresetninger og propaganda, og han kunne sikkert volde stor skade blant dem hvis det ikke var for Jehovas foranstaltning med «fyrster» eller ledere som har de egenskaper som kreves for den tjenesten å hjelpe de rådville fårene. Den «stormen» som omtales, er de angrep som Satan i dag gjør på den sanne religions samfunn når han prøver å framkalle vår ødeleggelse. (Es. 32: 2, AT) Kongens får er beskyttet ved den tjenesten som utføres av «fyrstene», som bringer forfriskende strømmer av sannhet som! kan lede og styrke disse ydmyke mennesker, og således kommer de under skyggen av det veldige fjell, Jehova, den levende Gud.

13. Hvorfor har tjenestegjerningen nå framgang i mange land?

¹³ Disse «fyrster» eller ledere er blitt godt opplært i den nye verdens samfunn ved slike redskaper som Vakttårnets bibelskole Gilead, eller en av de mange teokratiske tjenesteskoler som Jehovas vitner arrangerer over hele verden i sine menigheter. Dette arbeidet blir nå drevet med gode resultater i mange land. Resultatet er at tusener på tusener, unge og gamle, søker sikkerhet og trygghet fra verdens veer. De falske religionssystemer kan ikke gi noe håp, men i den nye verdens samfunn finnes et folk som fryder seg ved kunnskapen om Jehovas gode hensikter, og som er forvisset om at hans rike, som menneskene så lenge har bedt om og håpet på, nå er opprettet i himlene og snart vil befri jorden for Satan og hans tingenes ordning, som så lenge har undertrykt menneskene og forhånet Jehovas, vår rettferdige Guds navn.

14. Hvilket bibelsk råd understreker betydningen av den rette forberedelse til tjenesten?

¹⁴ På en hvilken som helst tid siden Abels dager har det vært en stor forrett å være et vitne for Jehova. Men det er en særlig stor forrett nå fordi vi ser oppfyllelsen av så mange av Bibelens profetier. Les for eksempel Esaias 60: 1—3, 8: «Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og [Jehovas] herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg. Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag?» Denne befalingen kommer fra Jehova, og det betyr at den nye verdens samfunn har et stort arbeid å gjøre før hans vrede kommer til utbrudd i Harmageddon. Dette burde fryde deres hjerter. Bare tenk på det — «konger» og «folkeslag» skal komme og søke trøst og lys hos Jehovas tjenere, som han har utnevnt til å tjene! I denne tjenesten er det nødvendig for hans vitner å ha visse egenskaper. Tiden er nå inne til å forberede seg til dette arbeidet, for i alle land trengs det mange forkynnere. Er du interessert i dette livreddende arbeidet? Hvis du er det, så forbered deg til det. Jesus sa at «den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han ville, han skal få mange slag». (Luk. 12: 47) Alle som ønsker å forberede seg til denne store tjenesten, vil finne at Jehova har skaffet til veie all tenkelig hjelp gjennom sin organisasjon. Unngå å stelle deg slik at du vil «få mange slag». Du vil ha større glede av å forberede deg til tjenesten enn av å få mange slag. Nå er det ingen tid å miste. Det er av livsviktig betydning å gå raskt og grundig til verks.

Et enestående arbeid er nå i gang

15, 16. Hvilket enestående arbeid gjør de rette slags Ordets tjenere nå? Hvorfor?

¹⁵ Det arbeid som skal gjøres av Jehovas tjenere i denne tiden, er enestående. Det består i å gå til menneskenes hjem og lede hjemme-bibelstudier med alle som er interessert. Denne metoden tiltaler ærlige mennesker, for de kan studere sin bibel i ro i sine hjem og lære meget om Guds nye verden og de velsignelser som er i vente for alle som adlyder Jehovas Ord. Spørsmål fra Bibelen blir besvart på en måte som de kan forstå og huske, og alt dette oppnår de uten å bruke mye tid på å «gjøre seg i stand til å gå i kirken». De nyinteresserte blir gjort oppmerksom på betydningen av å fortelle andre om det de lærer, og de får hjelp av tjenere som er modne forkynnere og som har de egenskaper som kreves for deres tjeneste: Således blir på kort tid andre mennesker «dugelige til å lære» andre igjen, og lærer hurtig hva som kreves av dem i deres stilling som Ordets tjenere.

¹⁶ Det gode budskap om Jehovas opprettede rike blir nå forkynt i over hundre og førti forskjellige land, og forkynnelsen øker stadig. I land hvor det ikke er blitt undervist i Bibelen, hungrer menneskene etter Rikets sannheter. Noen steder er det mennesker som ikke kan lese, men når budskapet blir lest for dem, forstår de at det er sannheten, og de husker det og får det straks travelt med å fortelle det til andre i nærheten. For en forrett det er å hjelpe disse menneskene til å få vite om Jehova og hans rike! Denne delen av det arbeid som Jehova har tildelt sitt folk, er imidlertid snart slutt, og det blir ikke noen annen anledning til å lide for Kristus og for sannhetens skyld, det som hans apostler frydet seg over å gjøre. Husk hans påminnelse: «Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv.» (Joh. 4: 35, 36) Forat Mesterens befaling om å forkynne det gode budskap om Riket for alle folkeslag, skal bli utført, trengs det mange misjonærer og «fyrster» som har de egenskaper som kreves for denne tjenesten. Disse må være godt organisert i alle land. «Høsten er stor, men arbeiderne få,» sa Mesteren i sin tid, og i dag er det nettopp slik, for hele verden er arbeidsmarken. Esaias talte øyensynlig om det forkynnelsesarbeidet som skulle gjøres nå i denne tiden, da han skrev om at det skulle samles sammen vitner for Jehova fra alle folkeslag, og at de skulle lære hvordan de skulle arbeide. «Og nå, så sier [Jehova], som skapte deg, . . . Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.» — Luk. 10: 2; Es. 43: 1, 5—7.

17, 18, Hvilke trekk ved verdenssammenkomsten i 1953 illustrerer den forutsagte forening av dem som nå tar del i tjenesten?

¹⁷ Dette betyr selvfølgelig ikke at Jehova vil samle alle sine vitner på ett sted på jorden og bare la dem forkynne der. Det tyder snarere på at han vil samle dem i enhet med hverandre for å instruere dem. Hans uttalelse «som jeg har skapt» må da bety dem som således er ført sammen til en enhet eller en organisasjon forat de skal framvise Jehovas herlighet. Legg merke til hvordan dette ble gjort i begrenset grad på Yankee stadion i New York i tiden 19. til 26. juli 1953. Onsdagen under denne åtte dagers verdenssammenkomst for Jehovas vitner talte Selskapet Vakttårnets president til de forsamlede områdetjenere, seksjonstjenere og avdelingstjenere over emnet «Alle tjenernes viktigste arbeid». Det veldige stadion var fylt til trengsel, og alle fulgte med stor interesse planene for å fremme forkynnelsesarbeidet i alle land, i den hensikt å samle Kongens andre får inn til den nye verdens samfunn. Taleren pekte på hvor nødvendig det er at alle arbeider på samme måten under ledelse av den organisasjon som Jehova har opprettet på jorden forat den skal forkynne hans håpets budskap for alle folkeslag, slik som Jesus befalte: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrde de ende komme.» — Matt. 24: 14, NW.

¹⁸ I denne store tilhørerskare på Yankee stadion var de fleste nasjoner på jorden representert, og de fikk høre hvor viktig det er å fullføre dette arbeidet så snart som mulig. Det ble gitt en detaljert oversikt over organisasjonens forskjellige virksomhetsgrener, og det ble kraftig understreket hvor nødvendig det er at alle samarbeider i enhet for å fullføre arbeidet med å vitne for alle nasjoner. Arten av det arbeid disse tjenerne må utføre, kommer også fram i Jehovas uttalelse: «Alle nasjonene er samlet sammen, og folkene er forsamlet; men hvem iblant dem kunne forutsi dette, kunne kunngjøre oss det på forhånd? La dem bringe sine vitner så de kan bevise at de har rett; høre deres forsvar og si: ’Det er sant.’» — Es. 43: 9, AT.

19. a) Hvilke forgjeves anstrengelser fra verdens lederes side ble forutsagt av Jehova? b) Hvilket ansvar betror han sine vitner?

¹⁹ Verdens nasjoner lever i stor frykt for framtiden, og med god grunn, for de oppfinner stadig nye og mer dødbringende våpen, som er kraftige nok til å ødelegge hele menneskeheten. Det ser også ut som de er innstilt på å bruke slike våpen. Deres vitner, den falske religions prester og de forskjellige nasjoners herskere, har ikke noe trøstende budskap å tilby menneskene. De advarer dem nok om de farer som truer, og ber dem gi sitt rikelige bidrag til rustninger slik at de kan mestre den alvorlige situasjon som verden står overfor, men de kan ikke fortelle hva det er som er i vente for nasjonene. Jehova innbyr dem til å fortelle hvilke planer de har for å beskytte og redde menneskene, men de har ingen. De blir derfor rådet til å tie stille med sine fruktesløse planer for verdensfred og framgang, og lytte til Jehova Gud, som gjennom sine vitner på jorden har et trøstende budskap fra Bibelen for hele menneskeslekten. Og til sine tjenere sier Jehova: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme. Jeg, jeg er [Jehova], og foruten meg er det ingen frelser.» — Es. 43: 10, 11.

20. Hvorfor kan nå alle bli oppfordret til å lytte til Jehovas vitner?

²⁰ Når vi undersøker omhyggelig, finner vi at Jehovas trofaste profet Esaias fastslår tiden for oppfyllelsen av denne profetien. Det er den tiden da jordens nasjoner er forsamlet for å prøve å finne en måte å skaffe verden fred på og bevare freden. Men under den forutsagte rystelse som Jehova setter i verk, vil forholdene bli verre og verre. Nå formaner denne profet, Esaias, under inspirasjon disse forsamlede nasjoner til å låne øre til Jehovas vitner, for disse vitnene kjenner hans hensikter og er blitt utvalgt til å gi nasjonene de opplysninger de trenger for å bli ledet nå i denne kritiske tiden. Jehova er den eneste som kan frelse sitt folk, og alle blir inntrengende oppfordret til å vende seg til hans Ord for å få trøst og håp. Jesus hentydet også til dette da han sa: «Hvem er virkelig den tro og kloke slave som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt det han eier.» — Matt. 24: 45, 16, NW.

21. Hvilke plikter hadde den tro og kloke slave som illustrerer det ansvar de rette slags Ordets tjenere har nå i vår tid?

²¹ Jehovas «tro og kloke slave», Kristi Jesu gjenværende, salvede brødre, har nå i over tretti år tjent Guds folk med sannheten fra hans Ord etter hvert som forståelsen av det er blitt klarere og klarere. Nå blir denne slave oppfordret til å gi et sannhetens og trøstens budskap til nasjonene som er i nød «på grunn av det som kommer over jorderike». Ja, de ser at det går mot total ødeleggelse hvis ikke noe snart blir gjort for å fri menneskene fra deres egne djevelske oppfinnelser. Legg merke til at Jesus sa at han ville sette sin tro og kloke slave over alt det han eier. «Det han eier» sikter her delvis til sannheter som nå skal forkynnes for nasjonene, og det at slaven blir satt over denne hans eiendom, viser at han har ansvar som utdeler. Jehova Gud krever av alle som har innvigd seg til ham og hans forkynnertjeneste, at de skal ta del i dette store utdelingsarbeidet. Av den grunne bør alle gjøre sitt ytterste for å utvikle de egenskaper som kreves for denne verdensomfattende tjeneste blant nasjonene. Når dette arbeidet er fullført, vil Harmageddon-slaget kommer. Det vil fullstendig knuse Satans onde organisasjon, både den usynlige og den synlige del, og kaste denne Slangen i avgrunnen og rydde veien for Jehova Guds varige herredømme ved hans Kristus. Uten motstand fra noen kant vil da dette rettferdige styre bringe fred og lykke til alle troende som overlever, til ære og pris for Jehova. Studer derfor din bibel, fyll de krav som stilles i forbindelse med tjenesten, ta del i de virksomheter som drives av den nye verdens samfunn av Ordets tjenere, og lev for evig i Jehovas nye verden som nå er nær!