Spørsmål fra leserne

• Hva er det ’nye navn’ som er omtalt i Åpenbaringen 2: 17? Er det navnet «Jehovas vitner»? Og hva med de lignende uttrykk i Esaias 62: 2 og 65: 15? — M. N., U.S.A.

Esaias 62: 2 lyder: «Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som [Jehovas] munn skal nevne.» Som vist på sidene 210—213 i boken «Nye himler og en ny jord», ble Sions barn ført tilbake fra sitt fangenskap i det motbilledlige Babylon og lykkelig forent med sin «mor» i 1919. Fra da av lot Gud deres tilstand stadig bli herligere og deres «land» bli befolket. Det var på den tiden Gud ga sin «kvinne» eller himmelske organisasjon et nytt navn, som vist i Jeremias 33: 16, nemlig «[Jehova], vår rettferdighet». Det er et navn som passer på henne, et navn som Jehova selv har laget. Denne navneforandringen harmonerer med hennes forandrede tilstand og beskriver den på en treffende måte, særlig med hensyn til jordiske anliggender som har med hennes åndelige barn på jorden å gjøre.

Så var det profetien i Esaias 65: 15: «Og I skal etterlate eders navn til en ed for mine utvalgte, og Herren, [Jehova], skal drepe deg; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn.» Disse ordene er rettet til dem som forlater Jehova, og hvis navn blir et symbol eller bilde på den straff Gud fører over de ugudelige. Jehovas utvalgte, Sions åndelige barn som trofast tjener ham, kaller han derimot med et navn som er vidt forskjellig fra de onde, frafalne tjeneres navn (som det også blir vist i den bibelske hjelpeboken som er nevnt ovenfor). «Det er et navn som betegner Guds gunst og velsignelse, og viser at de er medlemmer av hans universelle teokratiske organisasjon og delaktige i det ærefulle privilegium å tjene ham.» — «Nye himler og en ny jord», side 212.

Vi ser således at disse skriftstedene i Esaias’ bok ikke spesielt hentyder til navnet «Jehovas vitner», men snarere til den velsignede tilstand og ærefulle stilling som Guds kvinne eller himmelske organisasjon og hennes åndelige barn har gledet seg over siden 1919. I harmoni med alt dette antok imidlertid levningen av Sions barn den 26. juli 1931 det nye navn «Jehovas vitner», for det viser at de avlegger vitnesbyrd om Jehovas storhet og støtter hans side i stridsspørsmålet om hvem som er universets overherre. Det at de gjorde dette, var i overensstemmelse med skriftstedet i Esaias 43: 10—12: «I er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener, som jeg har utvalgt, . . . og der var ingen fremmed gud blant eder. I er mine vitner, sier [Jehova], og jeg er Gud.»

Vi går nå videre til Åpenbaringen 2: 17, hvor det står at Kristus skal gi den som seirer, «en hvit sten og et nytt navn, skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det». I sine kommentarer angående denne lille hvite steinen, sier McClintock and Strong’s Cyclopædia at den ’er skiftevis blitt ansett for å ha forbindelse med den vesle steinen som ved greske domstoler ble benyttet for å vise at en var blitt frikjent, med de lodd grekerne kastet når de holdt valg, med steinene på yppersteprestens brystduk, og med skikken å skrive på steiner’.

Med hensyn til det å skrive på steiner, så var det alminnelig blant fortidens romere og grekere å benytte en hvit stein som tegn på vennskap. De delte den i to og skrev navnet sitt på hver sin del, og deretter byttet de del med hverandre. Det var tilstrekkelig å legge fram en av disse halve steinene for å bevise vennskapet og for å sikre seg hjelp om en trengte det, og det til og med for dem som tilhørte neste generasjon. Således ble den delte steinen et symbol på vennskap og et tegn på ens identitet.

Det nye navn som er omtalt i Åpenbaringen 2: 17, ser ikke ut til spesielt å gjelde navnet «Jehovas vitner». Hvorfor ikke? Legg for det første merke til at det blir gitt som en belønning til medlemmene av Kristi legeme fordi de seirer over Satan og hans verden. Det kan derfor bare hentyde til noe som de mottar når de blir oppreist i den første oppstandelse. Dette stemmer med de andre belønningene som blir omtalt i det samme og det følgende kapitel, som for eksempel at de skal få sitte med Kristus på hans trone, få livsens krone, få makt over folkeslagene osv. Dessuten er det ingen som kjenner det nye navnet uten dem som får det.

Det later derfor til at det nye navnet som er nevnt i Åpenbaringen 2: 17, hentyder til en ny stilling i et fortrolig forhold som de som får del i den første oppstandelse, kommer i, og som andre ikke kan danne seg noe bilde av, og som heller ikke de selv kan forstå før de mottar sin himmelske belønning for å ha seiret.

Står det til liv?

● I den åpenbaringen som Jesus ga til Johannes, kan vi lese: «Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vitne, opphavet til Guds skapning: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kald eller varm; gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» Hvordan er din temperatur? — Åpb. 3: 14—16.