Nabonids krønikes vitnesbyrd
DET sterkt befestede Babylon falt så plutselig at det må ha overrasket den gamle verden. Erobreren, Kyros den store, ledet bort vannet i elven Eufrat, som fløt gjennom byen. Troppene hans marsjerte så gjennom elveleiet og inntok byen ved et overraskende angrep gjennom de åpne portene langs kaiene. I løpet av én natt falt Babylon, og dermed endte det semittiske herredømmet som hadde vart i århundrer, og Jehovas ord gjennom profetene Esaias og Jeremias ble oppfylt. — Es. 44: 27; 45: 1, 2; Jer. 50: 38; 51: 30—32.
Tidspunktet for denne begivenheten er av interesse for dem som studerer Bibelen. Grunnen til det er at tidspunktet for mange andre begivenheter som er omtalt i Bibelen, kan fastsettes ved at en finner ut hvor mange år før eller etter Babylons fall de inntraff.
Nabonids krønike (også kalt «Kyros-Nabonids krønike» og «Kyros’ krøniketavle»), som riktignok er meget kort, er det mest fullstendige kileskriftdokument angående Babylons fall en har. Denne fragmentariske leirtavlen er omkring 14 centimeter bred på det bredeste og omtrent like lang. På grunnlag av skriftformen har de lærde trukket den slutning at tavlen må datere seg fra selevkidenes tid (312—65 f. Kr.). Historikere sier imidlertid at denne innskriften sannsynligvis er en kopi av et tidligere dokument. Ettersom det ser ut til at innskriften forherliger Kyros, samtidig som den stiller Nabonid i et dårlig lys, er det blitt hevdet at den er blitt laget av en persisk skriftlærd, og den er til og med blitt omtalt som «persisk propaganda». De «utførlige data» den inneholder, blir imidlertid ansett for å være pålitelige.
Ifølge Nabonids krønike angrep Kyros i måneden tashritu (tisjri [september—oktober]) de babyloniske styrkene i Opis. Det heter videre i innskriften: «Den 14. dag ble Sippar inntatt uten kamp. Nabonid flyktet. Den 16. dag rykte Gobryas (Ugbaru), Gutiums stattholder, og Kyros’ hær inn i Babylon uten kamp. Senere ble Nabonid tatt til fange i Babylon da han vendte tilbake.» — Ancient Near Eastern Texts, redigert av James B. Pritchard, side 306.
Når det sies at Kyros’ hær trengte inn i Babylon «uten kamp», betyr det sannsynligvis uten noen ordinær kamp. Dette er i overensstemmelse med Jeremias’ profeti om at ’Babels kjemper skulle holde opp å stride’. — Jer. 51: 30.
Men sies det noe i Nabonids krønike som kan hjelpe en til å fastslå hvilket år denne begivenheten inntraff? Nei. Denne innskriften viser at Babylon falt for Kyros’ hær den 16. dag i måneden tisjri (som svarer til 11.—12. oktober [ifølge den julianske kalender] eller 5.—6. oktober [ifølge den gregorianske kalender] i år 539 f. Kr.), men henvisningen til Nabonids «17. år» (som historikerne tror var 539 f. Kr.) er blitt føyd til av oversetterne. Ettersom ingen av de kileskrifttavler en har, er datert etter Nabonids 17. år, har en gått ut fra at Babylons fall må ha funnet sted i dette året, og at hvis det ikke hadde vært for at skriften på tavlen var delvis utvisket, ville disse ordene ha stått på den delen som nå er ødelagt. (Det kan også nevnes at den jødiske historieskriveren Josephus [som siterer den babyloniske presten Berossos (som levde i det tredje århundre før Kristus)] forteller at Kyros inntok Babylon i det 17. år av Nabonids regjeringstid.) — Against Apion, bok I, avsnitt 20.
Også andre kilder, blant annet Ptolemaios’ kanon, antyder at Babylon falt i år 539 f. Kr. Historieskrivere i gammel tid, for eksempel Diodorus, Africanus og Evsebios, viser at Kyros’ første år som konge i Persia tilsvarte det første år i den 55. olympiade (560—559 f. Kr.), mens Kyros’ siste år blir tidfestet til det annet år i den 62. olympiade (531—530 f. Kr.). (Årene i olympiadene begynte omkring 1. juli og sluttet omkring 30. juni.) På kileskrifttavler blir det sagt at Kyros hersket i ni år over Babylon. Dette ville bety at han begynte å herske over Babylon i 539 f. Kr., slik det er alminnelig enighet om.
Selv om dette årstallet ikke finnes i Nabonids krønike, finnes det ikke desto mindre tilstrekkelig mange fakta til at en kan godta år 539 f. Kr. som det år Babylon falt. Dette vil naturligvis svekke verdien av Nabonids krønike som et dokument til å fastsette tidspunktet for denne begivenheten. Men innskriften har likevel stor verdi, for den tilveiebringer et bemerkelsesverdig vitnesbyrd om den måten Babylon falt på. Ettersom innskriften viser at Nabonid ikke var i Babylon på det tidspunkt da byen falt, forklarer dette også hvorfor Bibelen ikke nevner ham ved navn. Bibelen antyder imidlertid at han eksisterte, ettersom det blir vist at Belsasar tilbød Daniel stillingen som den tredje i riket, mens Nabonid var den første og Belsasar den annen i riket. — Dan. 5: 16.