Grunnlaget for troen på profetiene

 1. Hvordan betraktet Jesus og apostlene profetiene?

HVIS du leser Bibelen, kan du ikke annet enn innrømme at dens profetier, om de er sanne, er vidunderlige og av største betydning. Du vil si at de fortjener det mest inngående studium og den største oppmerksomhet. Jesus og hans apostler trodde fullt og fast på profetiene og hadde like sterk tro på alle profetiene i Bibelen. (Joh. 17: 17; 2 Tim. 3: 16; 2 Pet. 1: 19, 20) De lot seg lede av profetiene. Men ikke alle mennesker har en slik tro. Du kan imidlertid få en slik tro — ikke en blind godtroenhet, men en tro som har et sikkert grunnlag. (Heb. 11: 1) Hvordan kan du få en slik sterk tro på profetiene?

 2. a) Hvordan kan vi avgjøre om en profeti er sann eller ikke og venter Gud at vi skal gjøre det? b) Hva er de tre krav som stilles til sanne, pålitelige profetier?

² Den beste måten å få beviser for profetienes pålitelighet på er å prøve dem med hensyn til tid og omstendigheter. (1 Joh. 4: 1; Es. 45: 11) For å kunne foreta en slik undersøkelse må vi ha en målestokk, en rekke krav. I 5 Mosebok 18: 20—22 og 13: 1—3 fastsetter Bibelen selv den regel en må følge når en skal prøve en profeti: 1) Den må bli uttalt i Jehovas navn og på hans befaling, 2) den må gå i oppfyllelse, og 3) den må være i harmoni med Guds bud og derved fremme den rette tilbedelse.

 3. Hvilken virkning bør vårt studium av en av Bibelens profetier ha på oss?

³ I denne korte artikkelen skal vi undersøke en bestemt profeti og de kjensgjerninger som viser at den er pålitelig. Vi tror at du til å begynne med kommer til å bli forbauset, og at du så vil bli overbevist om at den er nøyaktig og uttalt under inspirasjon. Den vil tilskynde deg til også å studere de andre profetiene i Bibelen, som du vil finne like pålitelige, og som vil vise seg å være forfriskende og oppmuntrende og utgjøre en kraft som gir deg den rette likevekt i denne usikre tiden.

En verdenshersker som ble utnevnt før han ble født

 4. Hvilke forbausende ting forutsa Jehova om Jerusalem, templet og Judas byer?

⁴ La oss nå vende oss til Esaias, kapittel 44, versene 24 til 28. Der finner vi at Esaias taler i Jehovas navn og på Jehovas befaling: «Så sier [Jehova], . . . som stadfester sin tjeners ord . . . som sier om Jerusalem: Der skal bo folk, og om Judas byer: De skal bygges opp igjen, deres ruiner vil jeg reise, som sier til dypet: Bli tørt, dine strømmer vil jeg tørke ut, som sier om Kyros: Han er min hyrde; all min vilje skal han fullbyrde og si om Jerusalem: Det skal bygges opp igjen, og templet skal bli grunnlagt.»

 5. Nevn et av de bemerkelsesverdige trekk ved Jehovas profeti i Esaias 44: 24—28.

⁵ Hva er det som er så bemerkelsesverdig ved denne profetien? Du bør huske at den ble uttalt mens Jerusalem ennå var en blomstrende by og en makt som enhver nasjon som ønsket å oppnå verdensherredømmet, måtte regne med. Babylon var ennå ikke blitt den mektige verdensmakt som omtales i den hellige historiske beretning. På den tiden så det ut som om Assyria var en langt større trusel mot Jerusalems eksistens. Profetien forutsa at det skulle oppstå en perser som het Kyros, og dette ble forutsagt 150 år før han ble født. Den forutsa også at hans nasjon skulle bli den fjerde verdensmakt. Den viste at Jerusalem og templet skulle bli ødelagt, at jødene skulle bli ført i fangenskap av Babylon, den kommende tredje verdensmakt, at Kyros senere skulle befri jødene ved å beseire Babylon, og at templet skulle bli gjenoppbygd på Kyros’ befaling. — Se også Esaias 39: 3—7.

 6. Når ble Kyros født, og hvordan ble han Jehovas salvede?

⁶ I det neste vers i profetien blir Kyros kalt Guds «salvede». (Es. 45: 1) Kyros ble sannsynligvis født omkring år 600 f. Kr. Før han ble født, var Jerusalem blitt ødelagt av babylonierne, og presteskapet var blitt ført i fangenskap. Hvordan kunne han så bli kalt den «salvede»? Jehovas yppersteprest salvet ham aldri med den hellige salvingsolje til å tjene Jehova i noen stilling. En salvelse betegner en utnevnelse, en innsettelse i et embete, og det at Jehova utnevnte Kyros på forhånd, kunne omtales som en salvelse. Det at profeten Elias og kong Hasael ble utnevnt til å utføre et bestemt arbeid for Jehova, ble omtalt som en salvelse, selv om de ikke ble salvet med hellig olje. — 1 Kong. 19: 15, 16, 19; 2 Kong. 8: 13.

 7. Hvordan beskriver Esaias 45: 1—3 hva Jehova ville gjøre for Kyros?

⁷ La oss nå lese fra kapittel 45 i Esaias’ profeti, hvor Esaias sier: «Så sier [Jehova] til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høyre hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og for at ingen porter skal holdes stengt: Jeg vil gå fram foran deg, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhogge. Og jeg vil gi deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er [Jehova], som kalte deg ved navn, Israels Gud.»

 8. a) Hvorfor gjør det at Jehova nevner Kyros ved navn, Esaias’ profeti enda mer bemerkelsesverdig? b) Hvordan ville Jehova holde Kyros’ hånd?

⁸ Med disse ordene i Esaias 45: 1—3 taler Gud til perseren Kyros som om han allerede var født og levde. Dette er i samsvar med det som blir sagt i Romerne 4: 17, nemlig at Gud «nevner det som ikke er til, som om det var til». Han lover å ta Kyros’ høyre hånd for å lede ham eller styrke ham med uovervinnelig militær dyktighet.

 9. a) Hvilke nasjoner ville Jehova kaste ned for Kyros? b) Hvor dro perserne under Kyros for å beseire disse nasjonene?

⁹ Noen nasjoner måtte bli undertvunget eller kastet ned for Kyros før han kunne vende sin oppmerksomhet mot det å omstyrte Babylon som den tredje verdensmakt, noe som var Guds viktigste hensikt med ham. Kyros omstyrtet først det mediske riket, som hadde underlagt seg Persia. Kong Krøsus av Lydia, som så at hans forbundsfelle Astyages av Media var blitt beseiret, skyndte seg å inngå et forbund med Egypt, Babylon og Sparta for å kunne stå imot Kyros. Kyros inntok så Lydias hovedstad, Sardes, i 546 f. Kr og fortsatte med å fullføre beseiringen av Lilleasia. Nå kunne Kyros vende sin oppmerksomhet mot Babylon. Han beseiret Babylonias fremste hersker, kong Nabonid, på slagmarken og dro så mot Babylon.

Babylon — en sterk festning

10. Hvorfor så det fra et menneskelig synspunkt ut som om det var umulig at Esaias’ profeti kunne bli oppfylt?

¹⁰ Et av de bemerkelsesverdige trekk ved oppfyllelsen av profetien om Babylons fall var det at byen Babylon tilsynelatende var uinntagelig. Nebukadnesar, dens mektigste konge, sparte ikke noen utgifter og anstrengelser for å gjøre den til den mest storslagne byen i verden på den tiden. Babylons innbyggere trodde at byen ikke kunne bli inntatt. Som Nebukadnesar skrytende sa i en innskrift: «En stor mur, som i likhet med et fjell ikke kan flyttes, har jeg laget av mørtel og murstein. Jeg la dens grunnvoller dypt nede i underverdenens skjød. Dens øverste kant var høy som et fjell.» Men elven Eufrat utgjorde et viktigere forsvar enn murene. Ja, den var byens viktigste forsvar. Ved hjelp av vann fra den ble det laget en dyp og bred festningsgrav. Langs hver bredd av elven, som rant gjennom byen, var det en sammenhengende brygge som var atskilt fra byen med en svær mur. I denne muren var det portåpninger som var forsynt med kobberdører, og fra hver port gikk det en skråning ned til vannkanten. Det er lett å forstå at Babylons fanger kunne oppgi alt håp om befrielse. — Es. 14: 17.

11. a) Hvilket håp hadde de jødiske fanger i Babylon i motsetning til Babylons andre fanger? b) Hvordan kom Kyros’ soldater inn i byen?

¹¹ De jødiske fanger i Babylon hadde derimot et strålende håp, for de sanne profetiers Gud hadde forutsagt at de skulle bli befridd. Hvor lett var det ikke for Jehova å oppfylle denne profetien! Babylons viktigste forsvar, Eufrat, ble ledet bort fra sitt løp av Kyros’ hær, slik at elveleiet ble liggende forholdsvis tørt. Og Jehova sørget for at de todelte portene langs Eufrats bredd sto åpne den natten som ble så skjebnesvanger for Babylon, mens Belsasar holdt et drikkelag sammen med tusener av sine stormenn og lovpriste Babylons guder av tre og stein. — Dan. 5: 1—4.

12. I hvilken forstand ble dører sprengt, jernbommer sønderhogd og bakker jevnet?

¹² Dørene eller portene av kobber ble ikke sprengt bokstavelig talt, og de jernbommene som en stengte disse portene med, ble ikke sønderhogd i bokstavelig forstand, men Jehovas usynlige ledelse i forbindelse med disse portene og bommene innebar det samme som om han hadde gjort det. Babylons murer var ikke til noen nytte. Kyros’ tropper behøvde ikke storme disse murene for å komme inn i byen. Jehova gikk foran Kyros og jevnet ’bakkene’, det vil si hindringene

13. Hva var noen av de skatter som Kyros fikk som følge av at han inntok Babylon?

¹³ Kyros’ hær fikk fullstendig kontroll over byen, palasset og citadellet, og de skattene som var der, ville naturligvis komme i hendene på Kyros, ja, selv de skattene som var gjemt på lønnlige steder. Blant disse skattene ville de skattene være som skrev seg fra de nasjoner som Babylon hadde plyndret, for eksempel de karene som ble tatt fra Jehovas tempel i Jerusalem. Babylon var dessuten et rikt bytte, for det var et lagersted for handelen mellom den østlige og vestlige verden på den tiden. De skatter som var opphopet der, innbefattet også de rikdommer som ble innbrakt av den religiøse forretningsvirksomhet som ble drevet i templene for Babylons falske guder. Herodotos forteller at enhver innfødt kvinne var forpliktet til en gang i sitt liv å besøke templet for Mylitta (Istar), fruktbarhetsgudinnen, som ble kalt «himmelens dronning» og «gudenes mor», kilden til den kvinnelige forplantningsevnen. Der på gudinnens område ventet piken på å bli omfavnet av den første fremmede som kastet en sølvmynt i hennes fang — prostitusjon i religionens navn.a

Æren for oppfyllelsen tilskrives Jehova

14. a) Av hvilken grunn nevnte Jehova Kyros ved navn, og hvorfor ga han ham seier? b) Hvordan ga Jehova ’lykken og skapte ulykken’ på den tiden?

¹⁴ Jehova gjorde det helt klart hvilken perser han ønsket, akkurat som han sa til Moses i forbindelse med byggingen av tabernaklet: «Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme.» (2 Mos. 31: 1, 2) Jehova gjorde alt dette med Kyros, ikke for å opphøye en mann, men for å herliggjøre seg selv som den sanne Gud som uttaler profetier, og som universets Overherre og for å gjennomføre sin hensikt, nemlig å befri Israels folk. Han sa videre til Kyros: «For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg deg ved navn, ga jeg deg hedersnavn, enda du ikke kjente meg. Jeg er [Jehova], og det er ingen annen; foruten meg er det ingen Gud [Elohim’]. Jeg omgjordet deg, enda du ikke kjente meg, for at de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten meg; jeg er [Jehova], og det er ingen annen, jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som [likeledes] gir lykken [til sitt folk som er i landflyktighet] og skaper ulykken [for Babylon]; jeg, [Jehova], gjør alt dette.» — Es. 45: 4—7.

15. Hvordan fikk så Kyros «hedersnavn», slik som det er innrisset på «Kyros’ sylinder»?

¹⁵ Det var ikke Kyros’ tapperhet, men det var Jehova som ifølge det han selv sier, styrket Kyros uten at denne visste om det, til å gjennomføre Guds ønske angående Babylon og hans folk, og som ga Kyros «hedersnavn». Det var bare som følge av at Jehova Gud utvalgte og styrket ham, at Kyros etterpå kunne si i «Kyros’ sylinder»: «Jeg er Kyros, konge overalt, den store konge, den mektige konge, konge av Babylon, konge av Sumer og Akkad, konge av de fire hjørner (verdenshjørner).»b

16. Hva befalte Jehova sine himler og sin jord å frambringe, og hvem skulle dette være til gagn for?

¹⁶ Ved å bruke sin tjener Kyros på denne måten kunne Jehova oppfordre sine himler til å sende ned rettferdige innflytelser eller krefter. Han kunne oppfordre sin jord til å åpne seg og frambringe rettferdige begivenheter og frelse for hans folk som var i landflyktighet. «Drypp, I himler, fra oven, og fra skyene strømme rettferdighet ned! Jorden skal åpne seg og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire fram. Jeg, [Jehova], skaper det.» (Es. 45: 8) I hans rette tid adlyder hans himler og jord denne befalingen for å oppfylle profetien.

Gagnlige resultater for dem som tilber profetienes Gud

17. Hva sverget Jehova på hva tilbedelse angår, og hvorfor kunne israelittene «rose seg» etter Kyros’ seier?

¹⁷ Da israelittene kom i fangenskap i Babylon, hadde de ikke makt til å utfri seg selv av Babylons hånd. Den eneste de kunne vende seg til, var Jehova. «Vend eder til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud [El], og ingen annen. Ved meg selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For meg skal hvert kne bøye seg, meg skal hver tunge sverge troskap. Bare i [Jehova], skal de si om meg, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham. Ved [Jehova] skal de få sin rett, og av ham skal de rose seg, hele Israels folk.» (Es. 45: 22—25) Ja, israel kunne virkelig rose seg, for i og med det Jehova gjorde for dem, ble det bevist at det var rett av dem å tilbe den rette Gud og stole på at hans profetier var pålitelige.

18. Hva viser det som hendte i forbindelse med Kyros, angående profetiene?

¹⁸ Det som hendte i forbindelse med Kyros, utgjør derfor et sikkert grunnlag for troen på profetiene. Det viser at vi kan ha gagn av å gi akt på Guds profetier. Denne profetien var virkelig til gagn for de trofaste jødene som ga akt på den. Den forhindret at de ble fullstendig fortvilte og motløse. Den fortalte dem ikke bare hva som skulle skje, men den tjente også som en advarsel og veileder for dem som stolte på den, og det var til beste for dem.

19. Hva viser Guds profeti om Babylons fall angående hva som’ er den rette handlemåte å følge nå?

¹⁹ Ved å gi akt på profetiene kan vi vente å oppnå gagnlige resultater og kan unngå å begå den samme feil som babylonierne, som stolte på materielle ting og på sin militærmakt. Dette eksemplet viser oss at det å tilbe Gud og sette sin lit til at han skal utfri en i denne farlige tiden, er den eneste forstandige og trygge handlemåte en kan følge, og at en ikke kan oppnå beskyttelse ved hjelp av militærmakt, selv om forsvaret i likhet med Babylons murer kan se ut som om det når opp til himmelen, og kan se ut som det er så sterkt at ingen jordiske styrker kan overvinne det.

20. Hvilken ytterligere oppmuntring og opplysning kan vi få av profetien om Kyros?

²⁰ Vi blir også oppmuntret ved det at Kyros ble kalt Jehovas salvede. Som en som var salvet eller utnevnt av Jehova, var han en messias (på hebraisk) eller en kristus (på gresk, LXX). I denne egenskap og i det arbeid Kyros utførte for Jehova Gud, ble han brukt som et forbilde eller et profetisk bilde på den lovte Messias eller Kristus, Guds ’kvinnes’ ætt. Det at Kyros omstyrtet Babylon som en verdensmakt, var derfor et profetisk bilde på at Messias eller Kristus skal ødelegge Babylon den store av det 20. århundre, noe som er forutsagt i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, kapitlene 17 og 18.

21. Ble kampen mot Babylon utkjempet bare for å befri jødene?

²¹ Denne kampen mot det gamle Babylon ble ikke utkjempet bare for å befri jødene. Det var også en kamp mellom guder, noe vi skal redegjøre for i vårt neste nummer.

[Fotnoter]