En dom uten barmhjertighet

 1. a) Hva tenker en rettferdig dommer først og fremst på, men hva undersøker han også før han avsier dommen? b) Hva kan være et grunnlag for å vise barmhjertighet?

NÅR en rettferdig dommer skal avsi en dom i en sak, tenker han først og fremst på å håndheve rettferdigheten. Men selv om det blir bevist at den tiltalte er skyldig, vil en slik dommer alltid undersøke om det er noen mulighet for å vise barmhjertighet og idømme den skyldige en mildere straff og derved la nåde gå for rett. Det må imidlertid være et grunnlag for å vise barmhjertighet. Et slikt grunnlag er til stede hvis den skyldige ikke handlet med overlegg eller ut fra et ondsinnet motiv. Det kan være følgende formildende omstendigheter: Den skyldige kan være uheldig stilt på grunn av at han har en dårlig bakgrunn, eller han kan ha blitt utsatt for en plutselig og uventet provokasjon, eller det kan være den første forbrytelsen han har begått, og ikke noe han har gjort til en vane. Og hvis han angrer det urette han har gjort, og har et sterkt ønske om å gjøre uretten god igjen i den grad det er mulig, og om å avholde seg fra en slik uriktig handlemåte for alltid, vil det gi dommeren det ønskede grunnlag for å idømme ham en mildere straff.

 2. Når må en dommer dømme uten å vise barmhjertighet, og hvorfor?

² Hvis en grundig granskning ikke bringer for dagen noe grunnlag for å vise barmhjertighet, men i stedet viser at den skyldige er ondsinnet, at han ikke angrer, og at han med overlegg følger en fordervet handlemåte, ville dommeren på den annen side være ytterst forsømmelig hvis han unnlot å idømme ham den straff han fortjente. Det er ikke bare det at rettferdighetens krav ikke blir tilfredsstilt, men hvis dommeren viste barmhjertighet og tolererte den ondes handlinger, ville det reise tvil om hvorvidt han var kvalifisert til stillingen, og det ville utsette lovlydige mennesker for fare og svekke andres tillit til landets lover. Han må øve full rettferdighet uten å vise barmhjertighet.

 3. a) Hvor i Bibelen finner vi en beretning om en rettssak da det ikke ble vist barmhjertighet? b) Hvorfor avsa den barmhjertige Jehova en slik dom, og hva gjør Jehova gjennom Esaias’ profeti, kapittel 47?

³ Det finnes en beretning om en rettssak da dommen ble avsagt uten barmhjertighet av den øverste Dommer i universet. Den er nedskrevet i Bibelen i Esaias’ bok, kapittel 47. Noen vil kanskje spørre om hvordan en slik dom kunne bli avsagt av den Gud som sa følgende om seg selv til Moses: «[Jehova, Jehova] er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd.» (2 Mos. 34: 6, 7) Grunnen er at den forbryterske part i denne rettssaken, oldtidsbyen Babylon, var helt igjennom ondsinnet og ubarmhjertig og derfor ikke fortjente å bli vist nåde. Akkurat som enhver dommer ved en høyere domstol lar sin avgjørelse bli nedtegnet og understøtter den med sine argumenter og begrunner den, gjorde Jehova det samme gjennom sin profet Esaias.

 4. Hva vil det være bra for deg å gjøre når du tenker over denne profetien?

⁴ Når du har lest det 47. kapittel i Esaias’ bok og tenker over det som står der, vil du gjøre vel i også å lese det 18. kapittel i Åpenbaringen, som beskriver en lignende dom, en dom som har med vår tid å gjøre, nemlig dommen over vår tids falske religion, som skriver seg fra Babylon.

At det blir kunngjort på forhånd, er et uttrykk for miskunnhet

 5. a) Når ble Esaias’ profeti skrevet? b) Hvordan og hvorfor uttalte Jehova denne dommen endog før Babylon ble en verdensmakt og tok hans folk til fange? c) Hvorfor ville de tre første versene i denne profetien få det til å ringe for ørene på enhver kaldeer som hørte dem?

⁵ Esaias skrev ned denne profetien på Jehovas befaling da Assyria hersket som den annen verdensmakt som blir omtalt i Bibelen, det vil si over 100 år før Babylon ble en verdensmakt, og Gud kunne med rette la ham gjøre dette, for byen Babylon hadde allerede vist seg å være en uforsonlig fiende av Gud. Den hadde vært det fra den tiden Nimrod grunnla den. Gud kjente dens forherdede handlemåte. Det at dommen ble uttalt på forhånd, var i virkeligheten et uttrykk for miskunnhet, for alle de av Babylons innbyggere som ønsket å følge en annen handlemåte, kunne derved gi akt på profetien og unngå å bli rammet av den ubarmhjertige dommen. De av kaldeerne som hørte eller leste denne profetien, må ha følt at det ringte for deres ører. Jehova talte som om hans folk allerede var fanger i Babylon, og han sa:

«Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett deg på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg den fine og kjælne. Ta fatt på kvernen og mal mel, slå opp ditt slør, løft slepet opp, gjør beinet bart, vad over elver! Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett: hevn vil jeg ta og ikke spare noe menneske.» — Es. 47: 1—3.

 6. a) Hvorfor blir Babylon kalt «kaldeernes datter», og i hvilken betydning er det en «jomfru»? b) Hvordan skulle Babylon ’sette seg i støvet’ og ’male mel’? c) Hvorfor skulle det bli nødt til å ’løfte opp slepet’ og ’gjøre beinet bart’ for å avdekke sin blusel? d) Hvem skulle de mennesker være som Gud ikke ville «spare»?

⁶ Ja, du som sitter på tronen og hersker over rikene, du «datter», Babylonias hovedstad, den herskende by i kaldeernes land, stig ned av den tronen nå og sett deg i støvet akkurat slik du fikk Judas hovedstad, «Sions datter», Jerusalem, til å gjøre i 607 f. Kr. I din høye og mektige stilling har du holdt deg for god, for vakker og fin, til å tjene noen annen. Selv om din religion har berøvet dine unge, gifteferdige piker deres jomfruelighet i den umoralske tilbedelsen av Venus, betrakter du deg som jomfru i politisk henseende fordi du aldri er blitt inntatt eller ranet av fremmede erobrere siden den dag du ble den tredje verdensmakt. Men hvor er din skjønnhet og finhet nå når du er blitt en fange, en slave? Ta fram kvernen og gjør deg klar til det tunge arbeidet å male mel for dine herrer. Ta av deg sløret. Fjern det kongelige slep, gjør ditt bein bart opp til hoften og trekk din drakt opp mellom dine bein når du som fange vader barføtt over elvene som dine beseirere trekker deg igjennom. Din blusel skal bli avdekket for alle, og din skam som skyldes den ondskap du har lagt for dagen overfor folkene og særlig overfor Guds by Jerusalem med dens tempel for Jehova, skal bli sett. Se ikke etter hjelp utenfra, for jeg vil sørge for at det blir tatt hevn, og jeg vil tilintetgjøre enhver som forsøker å komme deg til hjelp.

 7. a) Hvordan avbryter Guds folk Jehovas domsavsigelse nå, og hvorfor? b) Hvilken stilling skulle snart Babylon få, og hva skulle det ikke mer bli kalt?

⁷ Jehovas folk, Israel, gleder seg over denne hevnen, for Jehova bereder derved veien for deres gjenløsning. Han vil benytte Kyros den store til å gjenløse dem, og til gjengjeld vil han gi Kyros’ dynasti Egypts land som en løsepenge. De gleder seg slik at de avbryter Guds domsavsigelse ved å si: «Vår gjenløser — hans navn er [Jehova], hærskarenes Gud, Israels Hellige.» (Es. 47: 4) Jehova tillater nådig at hans folk på denne måten gir uttrykk for sin takknemlighet, og så fortsetter han:

Grunner for ikke å vise barmhjertighet

«Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mer kalle deg rikenes dronning. Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og ga dem i din hånd: du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hardt. Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la deg dette på hjerte og ikke tenkte på hva enden på det skulle bli.» — Es. 47: 5—7.

 8. a) Ene og alene av hvilken grunn hadde Babylon vært i stand til å oversvømme og avfolke Juda land? b) Hvordan handlet Babylon overfor Guds folk da det hadde det i sin makt, og hvorfor handlet det slik? c) Hvilket prinsipp må derfor Jehova anvende på det? d) Hvilke to ting skulle plutselig komme over Babylon, og hva sier det om seg selv? e) (fotnote) Hva kan en si om dets skrytende påstand: «Jeg er»?

⁸ Du, Babylon, synes kanskje at du er en klar, strålende stjerne i de hedenske nasjonenes øyne, og din by kan nok bokstavelig talt være godt opplyst som følge av at dine innbyggere har lært hvordan de kan få jordolje fra Mesopotamias jord. Men nå er det mørke over deg. Ditt lys er sloknet, og i stedet for å betrakte deg som rikenes dronning skal andre nå si hva du skal gjøre. Grunnen til at jeg avsier denne strenge dom over deg, er at jeg ga mitt folk i din hånd og solgte dem til deg uten å ta noen betaling, for de hadde syndet mot meg, men i stedet for å erkjenne dette faktum og respektere mitt navn og det folk som bar mitt navn, bestrebet du deg på å vise all din ondskap og alt ditt hat i den hensikt å opphøye dine guder og vanære mitt navn. Selv på de gamle og svake fangene la du åk som de ikke kunne bære, og hvor meget tyngre åk la du ikke på de unge og sterke! I stedet for å erkjenne at Israel er min sønn, min førstefødte, og i stedet for å være rede til å bli brukt av meg som et midlertidig tuktens redskap og la mitt folk dra til min fastsatte tid fortsatte du å si: ’Nå som de er i min makt, skal jeg alltid være dronning både over dem og de andre folkene.’ Du glemte å vise rettferdighet, og du glemte å vise barmhjertighet. Du forherdet ditt hjerte, og du trodde ikke det ville bli noen slutt på ditt undertrykkende styre. Jeg vet alt nå at du ikke vil dra fordel av denne advarselen som jeg gir deg. På grunn av din hardhjertethet vil følgende prinsipp helt sikkert få sin anvendelse på deg: «Dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har gjort barmhjertighet.» — Jak. 2: 13.

«Så hør nå dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hva det er å være barnløs [føle tap av barn, NW]! Men begge disse ting skal komme over deg i et øyeblikk, på en dag, både barnløshet [tap av barn, NW] og enkestand: i fullt mål kommer de over deg tross [på grunn av, NW] dine mangfoldige trolldomskunster, tross [på grunn av, NW] dine mange besvergelser [trylleformularer, NW]. Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, så du sa i ditt hjerte: Jeg [jeg er,a NW] og ingen annen! Så skal det da komme over deg en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme deg, som du ikke skal makte å avvende ved noe sonoffer [avverge, NW], og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over deg.» — Es. 47: 8—11.

 9. a) Hva roser Babylon seg av, og hvem stoler det på? b) Hva tenker det om seg selv? c) Hvordan skal det bli en enke og miste sine barn?

⁹ Babylon, jeg vet godt at du føler deg så sikker og trygg at du kan hengi deg fullstendig til dine lyster og under drikkelag vanære mitt folk og mitt navn. Du stoler på at du er den mektigste, og at det ikke er noen annen på jorden som deg eller noen som kan ta fra deg din stilling. Du mener at du nå er en trygg og framgangsrik «kvinne», som har en ektemann, og at du som følge av at du har Nabonid som din høyeste hersker og Belsasar som din nest høyeste hersker på tronen, aldri vil bli berøvet det semittiske dynasti som ble grunnlagt av Nebukadnesar. Men du er ikke klar over at du plutselig skal miste dine herskere når mederne og perserne slår dine hærer, og bli en enke som er berøvet mange av sine barn, og som til slutt mister dem alle. Ja, i tidens løp vil hele din befolkning forsvinne som en fullstendig straff for dine synder.

10. a) Hva er det som villeder Babylon og får det til å synde mot Gud? b) Hvorfor er det en falsk trygghetsfølelse Babylons religion har gitt det?

¹⁰ Hvorfor skal du ikke lenger få være mor? Hvorfor skal du bli lagt fullstendig øde? Jo, fordi du er en trollkvinne. Trollmenn er bannlyst hos mitt folk. De må bli drept. Du har befattet deg med trolldom til overmål. Dine presters trylleformler, deres hemmelige språk som forhekser og trollbinder dine offer, er rett og slett demonisme. Jeg har gjort ende på den assyriske hovedstad, Ninive, som ble kalt den «trollkyndige skjøge». Hvor meget mer vil jeg da ikke gjøre ende på deg! Du stoler på din djevelske religion og din våpenmakt. Mens du tilber dine guder, tenker du at det er ingen andre som kan se deg eller dømme deg. Ja, du har fått meget av denne verdens visdom gjennom dine prester og de mange leirtavler du har i dine skriftsamlinger, men de har ledet deg vill, og du har satt din lit utelukkende til noe som vil føre til fangenskap og ødeleggelse for deg. De har fått deg til å tro at på grunn av den kunnskap, viten og makt som du har, kan ingen annen bli din rival eller etterfølger som verdensmakt. For en falsk trygghet! Dine guder er ingenting, og de er fullstendig maktesløse når det gjelder å avverge den ødeleggelse som skal komme over deg, en slik ulykke som det ikke har vært maken til i din historie.

Religionens alder er intet vern

11. a) Hvilket spørsmål oppstår i betraktning av Babylons religions alder? b) Hvordan vil det ikke kunne avverge ødeleggelsen?

¹¹ Men kan noe slikt skje med en stor religion som har vært til i over 1500 år, helt siden din grunnleggers, Nimrods, dager, og som har påvirket alle jordens folk? Ja, mange folk har sett hen til deg som verdens religiøse senter! Lytt til den fordømmelse jeg vil uttale til slutt:

«Stå fram med dine besvergelser [trylleformularer, NW] og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort deg møye med fra din Ungdom av! Kanskje du kunne hjelpe deg med dem, kanskje du kunne skremme ulykken bort. Du har trettet deg ut med dine mange råd [rådgivere, NW]; la dem stå fram og frelse deg, de som har inndelt himmelen [tilbederne av himlene, NW]; stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over deg! Se, de er som halm, ilden brenner dem opp, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme seg ved, ingen ild å sitte omkring. Således går det for deg med dem som du har strevet for; de som drev handel med deg [som du har strevet med som dine trollmenn, NW] fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser deg.» — Es. 47: 12—15.

12. a) Hva utfordrer Jehova Babylon til å gjøre for å frelse seg? b) Hvem var Babylons grunnlegger? c) Hvilket råd har Babylon avvist, men til hvilke rådgivere har det vendt seg? d) Hva støtter dets rådgivere seg til når de kommer med forutsigelser? e) Hva slags overraskelse har disse rådgiverne i vente?

¹² Babylon, nå må du stå fram på det du har bygd opp og satt din lit til i århundrer. Du har drevet med trolldomskunster og forøkt dem helt fra din onde grunnleggers, Nimrods, tid av. La oss nå når din verdensmakt er truet, få se om du med dine trolldomskunster kan skremme mederne og perserne som kommer imot deg, og stanse deres framrykning. Du har avvist Jehovas råd og trettet deg selv ut ved å lytte til dine verdsligvise menn, særlig til dine astrologer, som iakttar himmelen fra toppen av Babels tårn, som er vigd til din gud Marduk. De har ikke ledet deg til Jehova Gud, Visdommens kilde, men de har i stedet fått deg til å tilbe himmelen, skaperverket, og ikke Skaperen. La dem som forsøker å knytte en profetisk betydning til stjernenes stillinger og bevegelser, komme med forutsigelser som vil bidra til å frelse deg. Hvordan er det med dem som spår ved hver nymåne? Kan de si deg hvordan du kan unngå ulykker, og hva du skal gjøre på spesielle dager for å ha framgang? Nei, de er ikke noe verdt, og de kommer selv til å bli overrasket. De kommer ikke til å skremme mederne og perserne, men de kommer i stedet til å bli som halm for ødeleggende ild, som kommer over deg, Babylon. Ja, den ilden som du skal få føle, skal ikke være bare en behagelig varme av glør eller av et fyrfat som du kan sitte behagelig og hyggelig foran og varme deg ved, men en ild som skal fortære deg fullstendig.

13. a) Kan Babylon bli kalt en frafallen organisasjon, eller hva kan det bli kalt? b) Ville trollmennene være trofast mot Babylon når deres forutsigelser og trylleformler slo feil, eller hva ville de gjøre?

¹³ Du fortjener ikke å bli vist hensyn, Babylon, for du har aldri tjent meg så lenge du har vært til. Du er ikke en frafallen organisasjon, for du har aldri hatt sannheten. Fra begynnelsen av er du blitt ledet av demoner og har vært Djevelens synlige organisasjon. Når ulykken kommer over deg, skal dine templer, dine avguder og dine ziggurater ikke gagne deg noe, og når dine trollmenn med sine trylleformler og besvergelser ser at alt dette er til ingen nytte, vil de forlate deg og dra til den kant eller det sted hvor de mener de kan finne størst sikkerhet. Ja, du skal bli en forlatt enke som ingen kommer til unnsetning!

Vår tids Babylon er også ledet av demoner

14. a) På hvilken måte påvirker babylonisk, falsk religion i vår tid mennesker, til og med innen kristenheten? b) Hva vil du gjøre hvis du oppriktig leser Esaias’ profeti, kapittel 47, og Åpenbaringen, kapittel 18, og hvilken lønn vil du få for det?

¹⁴ Var ikke Jehova rettferdig da han uten å vise barmhjertighet uttalte denne dommen over det ubarmhjertige Babylon, denne dommen som han fullbyrdet ved å legge Babylon fullstendig øde, slik det nå er? Hva så med babylonisk religion i dag? I vår tid spiller astrologi en større rolle enn noensinne når det gjelder å gi statsmenn, politikere, forretningsmenn og alminnelige mennesker veiledning hva deres problemer angår. Aviskioskene blir stadig fullere av bøker som gir råd som sies å være basert på himmellegemenes bevegelser. Hundrevis av mennesker som hevder at de er kristne, ser derved hen til demoner i stedet for til Guds Ord, som fordømmer dette. Det er en falsk veiledning som blir gitt av den falske religion som stammer fra Babylon, og den blir ikke nå bare godkjent av de hedenske religioner, men også av kristenhetens presteskap, som dessuten følger mange andre babyloniske skikker. Jehovas dom over vår tids Babylon vil derfor være uten barmhjertighet. Hvis du har sammenlignet beretningen i Esaias 47 med Åpenbaringen 18, og hvis du ønsker at den høyeste Dommer skal vise deg sin gunst og barmhjertighet, bør du så snart som mulig vende deg bort fra slik falsk religion. Du bør slutte å søke råd hos Guds fiende Satan Djevelen og hans demon-organisasjon. Du bør søke barmhjertighet ved å lære mer om barmhjertighetens Gud, slik han åpenbarer seg i sitt Ord, Bibelen, og ved å tjene ham. Hvis du gjør det, vil du unngå den ødeleggende ild som skal fortære vår tids Babylon. — Åpb. 17: 16—18; Es. 8: 19, 20; Åpb. 22: 15.

[Fotnote]