Dra i hast «til fjellene»!

 1. Hva er det nå på høy tid å gjøre, og hvor kan man nå bli skjult fra å bli ødelagt av de himmelske skarprettere?

DET er nå ingen tid å miste. Det er på høy tid å flykte til sikkerhet. Guds ordspråk sier: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg! Den kloke ser ulykken og skjuler seg; de uerfarne går videre og må bøte.» (Ordspr. 27: 11, 12). Hvor kan så den vise og tenksomme flykte og skjule seg så han unngår å bli ødelagt av de himmelske skarprettere som utfører Guds vilje med hans fiender? Ikke til private og isolerte tilfluktsgårder på noen bokstavelige fjell eller andre avsidesliggende steder. Ingen steder er avsidesliggende for Guds skarprettere, og selv om man kan skjule seg for hærene til den «avskyelige ting» som bringer ødeleggelse over nåtidens motstykke til Jerusalem, vil man ikke kunne gjemme seg fra å bli eksekvert av Guds styrker under ham Konge Jesus Kristus i Harmageddon. For de kristne som så hærene til stattholder Gallus og øyeblikkelig flyktet fra Judea før Jerusalem ble ødelagt i år 70 e. Kr., var Gileadfjellene omkring Pella et sted hvor de kunne fortsette å være en teokratisk organisasjon under sitt styrende organ, og hvor de kunne fortsette å forkynne det gode budskap fra Guds Ord og vende menneskenes forhåpninger og tillit vekk fra det dødsdømte Jerusalem og til Guds lovte rike, det nye Jerusalem. Med tanke på de kristne og mennesker utenfor kristendommen som ønsker å flykte og være skjult når Harmageddon bryter løs, har fjellene utenfor det fordømte Judea i dag sitt motstykke i den beskyttede nye verdens teokratiske tingenes ordning som Jehova Gud har skapt nå i endens tid. Det er i denne tingenes ordning Jehova Gud bevarer sitt nye verdens samfunn i trygghet, forat de skal kunne fortsette med sin teokratiske virksomhet og forkynne Guds nye verdens rike.

 2. Hvordan kan de som befinner seg i kristenheten, flykte fra den, og sammen med hvem er det nå trygg tilflukt å finne?

² De av oss som bokstavelig talt er i kristenhetens område, kan ikke gå ut av det fysisk sett. Det vil ikke by på noen større sikkerhet under Harmageddon å ha dratt til landene i den såkalte hedenske verden, som er like dypt sunket i babylonisk demonreligion. Men vi kan flykte fra kristenheten åndelig talt ved å forlate dens verdslige, uteokratiske tingenes ordning og således komme oss vekk fra dens faresone, overlate den til sin skjebne og ikke ha noen del med den i dens utuktige forbindelser med De Forente Nasjoner og andre politiske og kommersielle systemer av denne gamle verden. Bare på den måten kan vi oppnå frihet til å kunngjøre hevnens dag fra vår Gud over kristenheten og hele resten av denne babyloniske verden. Det er bare ett sted man kan gå til for å finne sikker tilflukt, og det er inn under Jehovas teokratiske nye tingenes ordning i lag med hans nye verdens samfunn. I Guds øyne er de som befinner seg i hans nye verdens samfunn, ikke lenger i de fordømte og dødsdømtes land, men de er i det land han godkjenner. Han har grunnlagt en «ny jord» å flykte til!

 3. Hvordan er Jehovas tilbedere i dag i et nytt land, og hvordan betyr dette at deres tilstand er fullstendig endret siden slutten av den første verdenskrig?

³ Som Jehovas tilbedere er vi i et nytt land. Et nytt land er blitt født nå i «endens tid», ikke ved hjelp av et jordskjelv på havbunnen som har skjøvet opp en ny øy eller et nytt kontinent, men ved Guds allmektige ånd som har gitt hans folk en ny posisjon på jorden. Han har endret deres stilling fullstendig siden slutten av den første verdenskrig. Denne gangen kom den salvede levning av Jehovas vitner i fangenskap under filendens makt som en følge av de handlinger kristenheten gikk til da den forkastet Jehovas Sønns rike og valgte å være keiserens venn og overgi Kristi trofaste etterfølgere til keiseren, forat de skulle bli henrettet ved statens sverd. For en tid var de forvist fra Guds gunst og ble holdt i fiendens land, hvor de var berøvet for sitt rettmessige privilegium fritt å kunne tilbe sin Gud og gjøre hans arbeid. Deres tilstand var blitt forbilledlig framstilt ved den tilstand den jødiske levning befant seg i da den ble holdt i fangenskap i det avgudsfylte Babylons land langt borte fra sitt hjemland, som Gud hadde erklært skulle ligge øde uten mennesker og tamme dyr i sytti år. I den tiden skulle det heller ikke være noen hovedstad der, og intet tempel som bar Jehovas navn. De var spredt omkring i et fremmed land, og var ikke lenger en nasjon under en regjering som var deres egen. Deres fjerne hjemland var ikke lenger et oppdyrket land hvor det myldret av mennesker, men en ødemark, et jungelland hvor skrekkinnjagende villdyr og urene fugler herjet. I 1918 var likeledes levningen av Jehovas vitner som et undertrykt folk som ikke var noen nasjon, og som ikke hadde noe eget land, noe gudsgivent land som han hadde lovt. Hvordan kan det da ha seg at de i dag utmerker seg som et forent, organisert folk som fritt beveger seg omkring i teokratiets kongelige område?

 4. Hvilket ønske om å frigjøre oppfylte Gud for dem liksom han oppfylte det for sitt folk i fortiden?

⁴ Det kommer av at Gud åndelig sett har gjort det samme for dem som han gjorde for sitt folk i fortiden etterat de var blitt holdt i fangenskap i Babylon i den fastsatte tiden de skulle holdes i trelldom der. Gud oppfylte sitt løfte om å frigjøre, som han hadde uttalt ved sin profet med disse ord: «Så skal [Jehovas] forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly. . . . Og jeg er [Jehova] din Gud, som rører opp havet så dets bølger bruser — [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn. Og jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden [legge jordens grunnvoller, AS] og for å si til Sion: Du er mitt folk.» (Es. 51: 11—16) Da den allmektige Gud i 537 f. Kr. på denne måten forløste sitt folk fra den mektige verdensmakt Babylon etter nesten trekvart århundre, vakte det forundring i datidens verden. Slik er det også nå.

 5. Når begynte frigjøringen av den salvede levning, og bare takket være hva befinner de seg i en fri, organisert tilstand i dag?

⁵ Ved slutten av den første verdenskrig i 1918 e. Kr. vendte kristenheten seg til Folkeforbundet for å oppnå sikkerhet i etterkrigstidens verden. Den salvede levning av Jehovas vitner vendte seg til Jehovas rike ved Kristus som den rettmessige regjering over den nye verden, og avga høytidelig løfte om at hvis de bare ble forløst fra fiendens knugende makt, så ville de kunngjøre det for hele menneskeheten, og det med fryktløshet. Derfor begynte deres frigjøring fra fiendens makt i 1919, og det kan bare tilskrives Jehovas makt ved hjelp av hans Konge Kristus. Det er bare takket være hans makt at de i dag er et folk som bærer hans navn. Som han selv har sagt i sin profeti: «For å si til Sion: Du er mitt folk.» Det er han som ved sin ånds virksomme kraft og ved sitt åpenbarte sannhetsords frigjørende styrke har brutt menneskefryktens hemmende bånd og de lenker som skyldes religiøse løgner, menneskelagde overleveringer og uteokratiske systemer og skikker. Han har reorganisert dem til atter å være underkastet hans salvede Konge. Han har ordnet deres liv teokratisk og gitt dem en hensikt å leve for, et ærefullt oppdrag til å tjene i Hans navn.

 6. Hvordan er dermed et nytt land blitt født, og hva er dets hovedstad?

⁶ Ved denne Guds handling er en nasjon eller et folk blitt frambrakt. Et nytt land er blitt født, ikke ved fredskonferansen i Versailles etter den første verdenskrig da verdenskartet ble oppstykket og forskjellige folk som det polske, det tsjekkoslovakiske osv. fikk sitt eget landområde. Nei, men ved at himmelens og jordens Skaper ga sine befridde vitner på jorden en stilling som intet annet folk har, stillingen som hans gjenopprettede, godkjente folk som lever og arbeider i en teokratisk sfære. Den har sine bestemte grenser som de ikke vil overskride for å gå på akkord og gjøre felles sak med denne verden. Den har en hovedstad. Dens hovedstad er ikke borte i Brooklyn på den elvebredd som ligger like overfor De Forente Nasjoners verdenshovedstad. Den har ingen jordisk by som sin hovedstad, for dens samfunn er universelt og har en guddommelig hovedstad i himmelen, det nye Jerusalem.

 7, 8. Hvordan kan man si at Sions veer under den første verdenskrig ikke var forgjeves, og hvordan er verden som en oppfyllelse av profetien blitt forundret?

⁷ De veer Guds universelle organisasjon Sion gjennomgikk under den første verdenskrig, har ikke vært forgjeves, men ved sin Ektemann Jehova Guds makt har den frambrakt et lutret, renset og teokratisk folk som sine synlige barn på jorden. Således ble et folk frambrakt til overraskelse for alle. Hvis denne kjempemessige internasjonale sammenkomsten her på Yankee stadion nå i det ellevte år av atomalderen vekker undring i New York by, så er det bare en del av den forbauselse hele verden føler når de ser at et nytt land blir født på en uvanlig og uventet måte, og at Guds kvinne Sion frambringer et folk i oppfyllelse av hans 2700 år gamle profeti:

⁸ «Før hun var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne, har hun født et guttebarn til verden. Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på én dag, eller fødes et folk på én gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner. Skulle jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier [Jehova]. Eller skulle jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud.» — Es. 66: 7—9.

 9. På hvilken dag blir disse forbløffende ting frambrakt, hvordan åpnet Gud Sions modermunn, og hvorfor kunne han ikke deretter lukke den igjen?

⁹ Det er på én uforlignelig dag disse nye og forbløffende ting er blitt frambrakt til hevdelse av Jehovas ord. Denne dagen er Jehovas dag, da hans teokratiske regjering trer i forgrunnen. Den 2520 år lange dagen de uteokratiske hedningefolkene har hatt til å øve herredømme over hele jorden, har endt. Da deres dag endte i 1914, begynte Jehovas dag over hele universet, og hans regjering, representert ved hans salvede Konge Jesus Kristus, ble frambrakt av hans himmelske organisasjon Sion. For å frambringe det messianske rike som blir symbolisert ved guttebarnet, åpnet han sin organisasjon Sions modermunn. Han kunne ikke deretter lukke dens modermunn og ikke la den frambringe mer, og særlig ikke etterat han lot den gjennomgå en periode med smertefulle veer som følge av forfølgelsen av Rikets forkynnere på jorden. De var i fangenskap under fienden og i landflyktighet i fiendens land, og var på den måten som begravet eller gjemt vekk av syne. Det gikk ikke an å identifisere dem som representanter for det himmelske Sion. Denne forfølgelsen av dem måtte slås tilbake og føre til noe ved Guds makt. De ting som angikk Jehovas folk på jorden, måtte bringes i overensstemmelse med Rikets triumfaktige fødsel i himlene, og det ble de også. Hvordan det?

10. Hvordan ble et folk frambrakt av Sion og et land født ved Jehovas Tjener, og hva står landet nå åpent for?

¹⁰ Da veene var på sitt høydepunkt og tiden var inne til fødselen, forårsaket Jehova at hans himmelske Sion frambrakte levningen av sine åndelige barn på jorden som et folk underlagt Guds nyfødte rike. Lang tid forut hadde han sagt følgende til sin store Tjener, Kongen Jesus Kristus: «Jeg vil bevare deg og gjøre deg til en pakt for folket, forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder og si til de fangne: Gå ut! — til dem som er i mørket: Kom fram!» (Es. 49: 8, 9) Jehova har nå ved sin Tjener, Herskeren i det nyfødte rike, gjenreist landet ved å få sine salvede vitner til å arve de arvelodder som tidligere var øde, og by dem å gå ut fra trelldommen under denne babyloniske verden og ikke lenger drøye i babylonisk mørke, men komme fram i lyset av Jehovas dag. Han bevirket derfor at et land ble født ved at han atter lot dem få nyte hans gunst og komme inn under hans teokratiske herredømme, befridd for trelldommen under Rikets fiender. I likhet med det israelittene erfarte ved slutten av de sytti årene da Jerusalem og Juda land lå øde, ligger heller ikke dette nyfødte land av i dag nå lenger under noe guddommelig bann. Det er som om det er forbi med de sytti år lange restriksjoner som har påhvilt landet, og det nå er full adgang til det. Tiden er nå inne til at Jehovas folk bør strømme inn i det nyfødte teokratiske land og hver især gi seg i kast med sin teokratiske oppgave i dette landet. La nå velvillige mennesker strømme. . . . inn i landet!

11. Når og hvordan var det Jehova plantet himlene og la grunnvollene til jorden, og hva svarer denne jord til i Jesu profeti om den avskyelige ting?

¹¹ Dette betyr grunnleggelsen av den nye jord. Skaperen hadde allerede i 1914 plantet den nye verdens nye himler da hans messianske rike ble født, for Riket skal være den rettferdige nye verdens herskermakt. Skaperen begynte å legge grunnvollene til den nye jord i 1919 i og med at levningen i det året ble forløst fra de babyloniske bånd og ble gjeninnsatt i Guds gunst, tjeneste og tilbedelse. Fødselen av dette den nye verdens samfunns land er virkelig ensbetydende med grunnleggelsen av den nye jord, for den åndelige levning kommer til å bli bevart gjennom Harmageddon, og deres teokratiske jordiske organisasjon vil til slutt smelte sammen med den nye verdens blivende nye jord, som utelukkende blir befolket av velvillige jordiske mennesker. Dette nyfødte land, som nå er opptatt av Sions åndelige barn, det folk som nylig er frambrakt, er et sted hvor man kan finne sikkerhet. Det svarer til de fjellene Jesus advarende bød sine etterfølgere å flykte til når de fikk se den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, og særlig når de fikk se det illevarslende syn at dens ødeleggende hærer omga kristenheten, som utgir seg for å være hellig og så sterk at den ikke kan ødelegges av mennesker. — Luk. 21: 20, 21.

12. Hva har Jehova lagt i munnen på sin gjenopprettede levning, og i hvilken hensikt?

¹² Den åndelige levnings og dens styrende organs flukt til dette nyfødte land langt vekk fra kristenhetens faresone, betyr ikke slutten på saken. Guds barmhjertighet og frelsende makt nå på Jehovas dag, skal ikke bare føre til deres sikkerhet. Han har angitt hva hensikten var med å dekke den gjenopprettede levning med sin beskyttelse i gjenopprettelsens land, for han har sagt: «Jeg har lagt mine ord i din munn, og har dekket deg i skyggen av min hånd, forat jeg kan plante himlene og legge grunnvollene til jorden.» (Es. 51: 16, AS) Disse ord i levningens munn er ikke noe de skal holde for seg selv, men noe de må fortelle videre til den nye verdens oppvoksende generasjon, som kommer til å tilhøre den «nye jord» for bestandig. «Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier [Jehova]: Min ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarna munn, sier [Jehova], fra nå av og til evig tid.» — Es. 59: 21.

13. Hvordan har det seg at Jehovas ord aldri vil vike fra deres munn?

¹³ De ord Jehova har lagt i sitt folks munn, er det meningen at de skal si fram fryktløst og med myndighet. Det at hans ord aldri skal vike fra deres munn, betyr at de aldri skal holde opp med å tjene som hans talerør og nå forkynne det gode budskap om Riket i hele verden som et vitnesbyrd for alle folkeslag. Hvis de er villige til å benytte sin munn i hans vitnegjerning, så vil han alltid sørge for at de har hans budskap å kunngjøre. Dette vil ikke bare være til frelse for dem selv, men også til frelse for mange andre.

14. Hvorfor må de som alt har flyktet til «fjellene», interessere seg for mer enn sin egen frelse og hvordan reiser de «et signal»?

¹⁴ De som alt har flyktet til sikkerhetens fjell sammen med den nye verdens samfunn, må uselvisk være interessert i mer enn sin egen frelse. Utallige andre mennesker står i fare for å bli ødelagt i Harmageddon, som kommer til å begynne med at den gamle verdens religion blir ødelagt. Vi som viser klarsyn når vi leser profetien, kan se ødeleggelsens hærer leire seg tett i tett omkring nåtidens motstykke til det utro Jerusalem. Vi kan se hvor truende situasjonen er. Det er et tegn på at ødeleggelsen nærmer seg for det verdslige religiøse system som har antatt Guds Sønns navn, men som har spottet det og hopet opp hån over Jehovas navn, og er dermed også et tegn på at vi nærmer oss begynnelsen til «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». I de dager kommer Jehova til å ta hevn for å herliggjøre seg selv og sitt messianske rike. (Åpb. 16: 14, 16; Luk. 19: 22) Det påligger levningen å handle som en vekterklasse og rope ut en advarsel til alle velvillige mennesker av alle folkeslag om at de må flykte til fjellene. Hvis de befinner seg i kristenheten, må de flykte ut av den. Hvis de er utenfor og befinner seg i den hedenske verden, må de ikke gå inn i den og bli en del av den. Nasjonene i vestblokken prøver febrilsk å bevare kristenheten som noe hellig og som om verdens sikkerhet beror på den, men det er ikke tilfelle, sier Guds Ord. De som alt har flyktet til det nyfødte land med den nye verdens samfunn, har Jehovas ord i sin munn, og de må overalt kunngjøre at hans rike er den eneste regjering som det kommer til å gå godt, og som skal medføre ubegrensede velsignelser for alle jordens slekter. På den måten ’reiser de et signal over folkene’, forat de skal kunne se hvordan de skal flykte og samles for å oppnå sikkerhet under skyggen av Guds hånd. — Es. 62: 10, AT.

15. Betyr det ovenstående at vi ikke lenger må forkynne i kristenhetens område? Og hvor lenge skal vi forkynne?

¹⁵ Man kan nå se at nåtidens motstykke til Jerusalem blir omringet av ødeleggelseshærer, og de som befinner seg i det dødsdømte system, får befaling om å flykte ut av det hvis de ønsker å være Kristi etterfølgere. Dette betyr imidlertid ikke at vi må slutte med å forkynne i kristenheten. Det vi må flykte fra, er kristenhetens system, som er i forbund med denne verden imot Riket, men i kristenhetens område må vi fortsette å forkynne. Hvor lenge? Hvis vi har sagt: «Her er jeg, send meg!» da må vi oppfatte det svar Esaias fikk fra Jehova i templet, som en antydning om hvor lenge vi må gjøre det. Hans svar er: «Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker; og landet er ødelagt og blitt til en ørken. Og [Jehova] skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.» (Es. 6: 8—12) Det vil si inntil bristen i kristenhetens forbund med den avskyelige ting som forårsaker ødeleggelse, blir til et fullstendig brudd, og hornene til den dyriske ting vender seg imot den og gjør den øde. Det betyr inntil Harmageddon-slaget begynner og skrider fram mot fullførelsen av ødeleggelsen av den gamle verden, som Satan Djevelen er gud for. Ingen må holde opp før. Vi må framsi Guds ord, som er blitt lagt i munnen på hans levning og på den oppvoksende generasjon av velvillige mennesker. Vi må forkynne det gode budskap om Riket til alle folkeslag som et vitnesbyrd, og det innbefatter nødvendigvis også bekjentgjørelsen av hevnens dag fra vår Gud. — Es. 61: 2.

16. Hvordan kan vi vise at vi ønsker flyktningene velkommen til den nye verdens samfunns land, og hva må vi gjøre for å øke landets befolkning i høy grad?

¹⁶ La oss gjøre dette i kjærlighet til vår neste og vårt medmenneske, som befinner seg i fare, og la oss på den måten hjelpe så mange vi kan, til uten ytterligere nølen å flykte fra hele den fordømte verden som tilhører Djevelen. Vi må gå til dem. Liksom de englene som advarte Lot og hans døtre i Sodoma og inntrengende oppfordret dem til ikke å fortsette å være på sletten, men heller fly for sitt livs skyld til fjelltraktene, så må vi ta dem ved hånden og hjelpe dem til å framskynde flukten. (1 Mos. 19: 15—17; Luk. 17: 28—30) Det vi nå kan se i lyset av Jesu profeti, må vi ta alvorlig, og vi må handle med forståelse av at det hele er høyst presserende når det gjelder å hjelpe alle velvillige mennesker som nettopp lengter etter et lykkelig liv i en rettferdig, ny verden. Ved slike bestrebelser viser vi at vi ønsker dem velkommen til den nye verdens samfunns velsignede land, hvor de kan nyte de liflige goder som består i Guds miskunnhet og trygghet under hans vinger, og hvor hans folk erfarer evig glede. Det er allerede kommet rapport om at det er over en halv million mennesker som tjener som vitner i det nyfødte land sammen med den nye verdens samfunn. Er vi villige til å fortsette å arbeide inntil Jehova Gud har fått det teokratiske lands velsignede befolkning til å utgjøre, la oss si, millioner, som på grunn av at de har flyktet dit og levd der i trofasthet, vil overleve Harmageddon og aldri bli nødt til å dø bort fra den nye jord? Hvis vi er villige, må Guds evangelium om Riket og hans advarsel om hevn over fiendene være vårt budskap helt fram til Harmageddon, og vi vil ikke la disse Guds ord vike fra vår munn før ødeleggelsen av Satans gamle verden er fullstendig og jorden er ren liksom himmelen. Denne altoverskyggende begivenhet er nær!

17. Hva står vi på treskelen til, og hvilke forberedelser må vi treffe i den forbindelse?

¹⁷ Vi står nå på treskelen til en ny verden som aldri skal gå til grunne eller bli gammel, men som den guddommelige Skaper sier følgende om: «For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid. (Es. 66: 22) For et usigelig privilegium det nå er å leve i sikkerhetens land med den nye verdens samfunn og delta i forberedelsene til den kommende verden som skal ånde av ro og tilfredshet med gudsfrykt, hvor intet kan skade oss eller gjøre oss redde! Det er Jehova Gud som bygger den rettferdige, nye verden ved sin Konge Jesus Kristus; og våre forberedelser til den går derfor hovedsakelig ut på forberedelsen av oss selv som en ny verdens samfunn, at vi lærer hvordan vi kan arbeide sammen i kjærlighet, blir organisert teokratisk og sørger for at det vedvarer. Det kan godt være at våre forskjellige materielle eiendommer, hjem, Rikets saler og materielle eiendeler blir ødelagt under Harmageddons herjinger, men ved himmelsk beskyttelse fra Jehovas eksekusjons-hærskarer kommer vi til å overleve med det vi trenger, som først og fremst er hans godkjennelse for å ha bevart vår rettskaffenhet overfor ham og hans rike.

18. Hvordan og med hvilken forventning bør vi nå oppføre oss som en ny verdens samfunn, og hva har Jehova i overensstemmelse med dette forsynt oss med gjennom sin nye verdens samfunn?

¹⁸ Etter som vi ser fram til å leve evig sammen etter Harmageddon, er det nå meget om å gjøre å vite hvordan man skal leve sammen og tjene Gud i forening. La Jehovas ånd få virke fritt og uhemmet blant oss, slik at vi kan unngå å bli formet i samsvar med menneskers tanker og planer, og slik at han kan gjøre oss til noe som han kan bruke for bestandig. Den gamle verdens samfunn jamrer, hyler, hungrer og tørster religiøst sett, og haster mot en brennende ødeleggelse, men la oss fortsette med å glede oss, synge og feste sammen åndelig talt, og alltid huske disse Peters ord: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) I full overensstemmelse med vår forventning og for å hjelpe oss til fortsatt å feste sammen og arbeide sammen som en ny verdens samfunn, har den lykkelige Gud Jehova gjennom sin nye verdens samfunn forsynt oss med denne nye, 384-siders engelske boken med navnet «NYE HIMLER OG EN NY JORD».

Reis deg, o Jehova, la ikke mennesket få makten, la nasjonene bli dømt for ditt åsyn. Gjør dem redde, o Jehova, la nasjonene få kjenne at de bare er mennesker. — Sl. 9: 20, 21, AS.