Hvorfor en ikke skal frykte for dem som slår legemet i hjel
1, 2. a) Hvem er det Jesus oppfordrer sine etterfølgere til ikke å frykte, og hvilken tilstand er de i? b) Med hvilke ord gjorde Gud gjennom sin profet Esaias oppmerksom på dette da han oppmuntret sitt folk?
HVEM er de personer som Jesus Kristus i Matteus 10: 28 forteller sine etterfølgere at de ikke skal frykte? De er alle sammen dødelige mennesker, akkurat som vi selv. De er kanskje sterke i politisk, militær, materiell eller religiøs henseende, og de blir kanskje tilbedt som guder av de mennesker som er underlagt deres kontroll eller herredømme, men de er likevel bare mennesker som befinner seg i en døende tilstand. De kan ikke unnslippe døden som har spredt seg fra den første synderen, Adam, og videre til alle hans etterkommere, innbefattet alle oss som lever på jorden i dag. Den eneste levende og sanne Gud gjorde oppmerksom på denne kjensgjerning da han forutsa at folk i fortiden skulle bli utfridd fra den babyloniske verdensmakt som da holdt dem i fangenskap og hindret dem i å unnslippe. Jehova Gud sa til dem:
2 «Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress, og at du glemmer [Jehova], din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster deg for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede?»
3. a) På hvilket tidspunkt kunne disse ordene med rette sies til Jakobs folk? b) Til hvem kan de samme ordene med rette bli sagt i dag, og hvorfor?
3 Disse ordene i Esaias 51: 12, 13 kunne med rette sies til Jakobs folk etter at den babyloniske verdensmakt hadde falt i år 539 f. Kr., og etter at erobreren Kyros den store i år 537 f. Kr. hadde utstedt et dekret om at de undertrykte jødiske fanger skulle få vende tilbake fra Babylon til sitt kjære hjemland, Palestina. Men hvordan er det med vår tids Jehovas vitner? De erfarte selv en befrielse fra Babylon den store i 1919. Disse ordene i Esaias 51: 12, 13 kan derfor i prinsippet anvendes på dem med tanke på alle de politiske diktatorer som har oppstått siden det året, og som har forsøkt å stoppe den forkynnelse om Riket som Jehovas vitner utfører over hele jorden i lydighet mot Jesu ord i Matteus 24: 14. Hvor er de diktatorer som har vært ansvarlig for at legemet til tusenvis av Jehovas vitner er blitt slått i hjel?
4, 5. a) Hvor er de av vår tids diktatorer og undertrykkere som har hatt noe å gjøre med Jehovas vitner? b) Hva har slike undertrykkere vist seg å være, og hvilken innstilling bør vi ha overfor dem som ennå er igjen?
4 Hvor er Benito Mussolini, som var fascist-diktator fra 1922 til 1943? Han ble henrettet, og hans kropp ble vanæret av italienerne i 1945. Hvor er Adolf Hitler, som var nazi-diktator fra 1933 til 1945? Han skjøt seg selv for å unngå å bli tatt levende til fange. Hvor er il Tedesco (Tyskeren), pave Pius XII, som inngikk konkordat med de katolske diktatorer Mussolini og Hitler, og som var en ivrig forkjemper for Katolsk aksjon? Hans kiste har siden oktober 1958 stått i et gravkammer i Vatikanstaten. Hvor er Josef Stalin, som var kommunist-diktator i Sovjetunionen i 29 år, og under hvis styre Jehovas vitner vansmektet i fengsler og arbeidsleirer både i Sovjets européiske områder og i Sibir? Han døde av hjerneblødning den 5. mars 1953. Hvor er generalissimus Rafael Leonidas Trujillo, Den dominikanske republikks diktator siden 1930? Han ble snikmyrdet den 30. mai 1961 av offiserer fra sin egen hær, noe som avsluttet en beryktet tid i republikkens historie.
5 Hver og en av disse undertrykkere av menneskeheten viste seg å være akkurat det Jehova Gud sa, nemlig «et menneske, som skal dø», og «lik gress» som blir meiet ned av dødens sigd. Hvorfor skulle da Jehovas vitner som forkynnere av Guds himmelske rike være redde for de diktatoriske undertrykkere som ennå er igjen?
De forkynner trass i at de må underordne seg
6. Hvordan lever Jehovas vitner i samsvar med Romerne 13: 1 hva politiske, totalitære herskere angår, og når følger de det eksempel apostlene satte i Apostlenes gjerninger 5: 29?
6 Rikets forkynnere i vår tid gjør seg ingen anstrengelser for å framskynde politiske, totalitære herskeres død. De løfter ikke en hånd imot dem, men de lever samvittighetsfullt i samsvar med det påbud som ble gitt av apostelen i Romerne 13: 1 (NW): «Hver sjel må underordne seg under de høyere myndigheter.» Når totalitære herskere forsøker å ødelegge Jehovas vitners troskap mot Guds rike og stoppe deres forkynnelse av dette rike, følger de det eksempel Jesu Kristi apostler satte, da de sa: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» (Ap. gj. 5: 29) En slik gjennomført lydighet mot Gud bemyndiger imidlertid ikke Jehovas vitner til å gå til aksjon mot forfølgere og undertrykkere, hverken i politisk eller fysisk henseende.
7. Hvilken holdning som den forfulgte David inntok overfor kong Saul, inntar forfulgte vitner for Jehova overfor de politiske myndigheter?
7 Når Jehovas vitner blir forfulgt av de politiske myndigheter, inntar de samme holdning som David fra Betlehem. Han ble med urette erklært fredløs og forfulgt av den misunnelige Saul som var konge over Jakobs eller Israels folk. Den forfulgte David løftet imidlertid aldri sin hånd for å skade kong Saul eller for å kjempe mot det folk han hersket over. David husket alltid at kong Saul var «Jehovas salvede», og at det derfor var Jehovas sak å fjerne kong Saul fra hans stilling som hersker hvis han ønsket det. Da David ved en anledning hadde kong Sauls liv i sin hånd og hans nevø Abisai ba om tillatelse til å drepe Saul, sa han derfor: «Så sant [Jehova] lever: [Jehova] skal selv slå ham, enten nå hans dag kommer, og han dør, eller han drar i krig og blir bortrykket.» — 1 Sam. 26: 10.
8. Hvordan hadde det seg at David ikke hadde noe å gjøre med sin forfølger kong Sauls død?
8 Ikke lenge etter dro kong Saul i krig mot filistrene. Han ble dødelig såret av en av filistrenes piler, og for ikke å falle levende i deres hender styrtet han seg i sitt eget sverd. David, som var et hebraisk vitne for Jehova, la således ikke hånd på sin forfølger for å rydde ham av veien og selv bli Israels konge.
9. Hvem ga David æren for å ha befridd ham fra forfølgeren, og med hvilke ord?
9 David kunne derfor gi sin Gud, Jehova, æren for å ha befridd ham fra sin forfølger, kong Saul. I innledningsordene til Salme 18 som David skrev, leser vi følgende: «Av [Jehovas] tjener David, som talte denne sangs ord til [Jehova] den dag da [Jehova] hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa.» Sa hva? «[Jehova], jeg har deg hjertelig kjær, min styrke! [Jehova] er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.» (Sl. 18: 1—3; 2 Sam. 22: 1—3) Jehovas kristne vitner i vår tid venter i likhet med David på Jehova for å bli utfridd fra sine fiender og forfølgere.
10. Hvor lenge kan det være nødvendig å vente, slik det er tilfelle med Jehovas vitner i det som nå kalles Øst-Tyskland?
10 Dette kan bety at de må vente i mange år slik David måtte. I Øst-Tyskland måtte Jehovas vitner først vente på at Hitlers nazistiske styre skulle ta slutt, og nå må de vente til det blir slutt på det totalitære styre som overtok etter nazismen, nemlig det kommunistiske styre som er under kontroll av Sovjet med dets nye leder, Bresjnev. Vi vet ikke hvor lenge de ennå må vente, men de er fast besluttet på å vente inntil Jehova utfrir dem.
11. a) Hvor lenge kan det ennå være nødvendig for Jehovas vitner å måtte lide urettferdig? b) Når vil forfølgelsen helt sikkert ta slutt?
11 En diktator kan dø en naturlig død eller dø på annen måte, men den totalitære styreformen kan likevel fortsette etter hans død, slik vi har sett det i Sovjetunionen. Men selv om det finner sted en forandring i styreformen, kan det hende at de nye styresmakter fortsetter forfølgelsen av Jehovas vitner og forbyr dem å forkynne om Guds rike og hjelpe andre mennesker å ’gå ut fra Babylon den store’ og ’komme til livets vann’. (Åpb. 18: 2—4; 22: 17, NW) Diktatorer eller undertrykkende styreformer vil kanskje ikke forsvinne i løpet av de måneder eller år som ennå er igjen av denne «endens tid», og Jehovas vitner i forskjellige land blir kanskje tvunget til å tilbe og forkynne under jorden med stor fare for å bli utsatt for en urettferdig straff, helt til denne endens tid er slutt. Men én ting vet vi, og det er at diktatorer, totalitære regjeringer og andre former for politiske regjeringer helt sikkert vil få sin ende innenfor vår generasjon, i Harmageddon-slaget, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag».
12. Hvis dårskap vil da bli åpenbart, og hvis visdom?
12 Den allmektige Gud vil føre en voldsom ende over dem ved hjelp av sine himmelske eksekusjonsstyrker, sine hellige engler under ledelse av Herren Jesus Kristus. Da vil det bli bevist hvilken dårskap disse herskerne har lagt for dagen ved ikke å gi akt på Guds rike og ved ikke å tillate en fri forkynnelse av det. Det vil også bli bevist at Rikets forkynnere har lagt visdom for dagen, for de vil overleve og bli befridd for evig. — Åpb. 19: 11—21; 16: 14, 15.
De kan ikke «slå sjelen i hjel»
13. Hva var grunnen til at Jesus sa at Rikets forkynnere ikke skulle frykte for dem som slår legemet i hjel?
13 Hvorfor sa Jesus Kristus til sine etterfølgere at de ikke skulle frykte for dem som slår legemet i hjel? Grunnen var ikke først og fremst den at de som slår legemet i hjel, selv er dødelige mennesker. Den grunnen Jesus selv nevnte, vår at de «ikke kan slå sjelen i hjel». (Matt. 10: 28) Disse ordene av Jesus har kristenhetens romersk-katolske og protestantiske presteskap brukt som et argument for at menneskesjelen ikke kan drepes, og at den er en «udødelig sjel», slik de gamle babylonierne og de hedenske grekerne hevdet. Det framgår imidlertid både av Bibelens hebraiske og greske skrifter at menneskesjelen er dødelig, ikke udødelig, at den er forgjengelig, ikke uforgjengelig. Det kan siteres over 88 forskjellige skriftsteder som viser at menneskesjelen dør, men ikke et eneste skriftsted som viser at den er udødelig.
14. Hvilke skriftsteder i Bibelen viser at menneskesjelen dør, og hvordan er det mulig for menneskesjelen å dø?
14 Esekiel 18: 4, 20 (eldre norsk overs.) sier for eksempel: «Den sjel som synder, den skal dø.» Jesus sa selv: «Min sjel er bedrøvet inntil døden.» (Matt. 26: 38) Åpenbaringen 16: 3 sier: «Hver levende sjel i havet døde.» Menneskesjelen er selve mennesket som består av legemet og den virksomme livskraft som opprettholdes ved hjelp av åndedrettet. (1 Mos. 2: 7) Når menneskekroppen blir drept, dør derfor sjelen; det fornuftutstyrte menneske dør.
15. Hva vil det si at mennesker som slår legemet i hjel, ikke kan slå sjelen i hjel?
15 Hva var det da Jesus Kristus mente da han sa: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel»? Han mente at slike som motstår og undertrykker forkynnelsen av Guds rike, ikke kan hindre at sjelen til trofaste Rikets forkynnere blir oppreist fra hades, den døde menneskehets felles grav.
16. Hvordan ble det vist i forbindelse med Jesus at de ikke kan slå sjelen i hjel, og hvilken profeti var dette en oppfyllelse av?
16 Jesus Kristus var den største forkynner av Guds rike. Hans himmelske Far, Jehova Gud, tillot at Jesu fiender slo hans legeme i hjel. Etter at Jesus var blitt gravlagt og således kom til hades, forsøkte fiendene å hindre at han fikk en oppstandelse fra de døde. De jødiske yppersteprestene og fariseerne sørget derfor for å få den romerske landhøvdings tillatelse til å forsegle den steinen som lukket gravstedet, og fikk satt en vaktpost utenfor for å hindre at Jesu legeme ble stjålet. Men den allmektige Gud oppreiste på den tredje dag sin trofaste Sønn, Jesus Kristus, fra de døde. (Matt. 27: 57 til 28: 7) På denne måten ble ordene i Salme 16: 10 oppfylt på Jesus: «Du skal ikke overlate min sjel til dødsriket [sheol, NW], du skal ikke la din hellige se forråtnelse.»
17. a) Hvem anvendte apostelen Peter Salme 16: 10 på, når og hvordan? b) Hvorfor kan det sies at Gud ikke lot Jesu sjel bli i hades eller sheol?
17 På den 50. dag etter Jesu oppstandelse fra de døde ble apostelen Peter inspirert av Guds utgytte ånd og anvendte Salme 16: 10 på Jesus idet han sa: «David sier om ham: du skal ikke forlate min sjel i dødsriket [hades, NW], ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; . . . [det var] om Messias’ oppstandelse han framsynt talte det ord at han ikke ble forlatt i dødsriket [hades, NW], ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. Denne Jesus oppreiste Gud, som vi alle er vitner om.» (Ap. gj. 2: 25—32) Med Guds tillatelse var Jesu jordiske fiender således i stand til å slå hans legeme i hjel, men de kunne ikke slå hans sjel i hjel; de kunne ikke gjøre det av med hans rett til et framtidig liv gjennom en oppstandelse fra de døde. Da Jesu fiender slo i hjel hans legeme, ble profetien i Esaias 53: 12 oppfylt: «Han uttømte sin sjel til døden og ble regnet blant overtredere.» Men på den tredje dag ga den allmektige Gud Jesus Kristus liv igjen som en sjel ved å oppreise ham fra de døde, og han lot således ikke hans sjel bli i hades eller sheol.
18. a) Hva var Jesu ord i Matteus 10: 28 en sterk oppfordring til apostlene til å tro på? b) Hva var det som ble krevd og blir krevd av Kristi etterfølgere, hvis de skal kunne fortsette å forkynne om Riket?
18 Jesu ord til sine apostler om ikke å frykte dem som slår legemet i hjel, men «ikke kan slå sjelen i hjel», var derfor en sterk oppfordring til dem om å tro på oppstandelsen. Hva var det som dengang ble krevd av Jesu Kristi etterfølgere for at de skulle kunne fortsette å forkynne Guds rike trass i at fiender av Rikets budskap drepte dem? Hva er det som kreves av hans etterfølgere i dag? Dengang ble det krevd det samme som kreves i dag, nemlig en sterk tro på, ja, et sterkt håp om at det vil finne sted en oppstandelse fra de døde ved den allmektige Guds kraft. Apostlene som Jesus sa de ordene til som står nedskrevet i Matteus 10: 28, hadde et pålitelig grunnlag for å kunne tro på Guds makt og vilje til å oppreise mennesker fra døden.
19. Hvilket pålitelig grunnlag hadde Kristi apostler for å tro på Guds makt til å oppreise de døde?
19 Fra Bibelen visste apostlene at flere hundre år før Jesu tid hadde Jehovas profeter Elias og Elisa oppreist døde til liv igjen. De hadde også vært øyenvitner til at Jesus oppreiste den jødiske synagogeforstander Jairus’ datter til liv igjen. (1 Kong. 17: 17—24; 2 Kong. 4: 32—37; Matt. 9: 18—26; Luk. 8: 40—56) I den samme talen, før Jesus sa til dem at de ikke skulle frykte for dem som bare kan slå legemet i hjel, sa han til de 12 apostler: «Når I går av sted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! Helbred syke, oppvekk døde.» — Matt. 10: 7, 8.
20. Hvorfor skulle apostlene ikke være redd for å miste livet i tjenesten for Gud, og hva oppmuntrer denne kjensgjerning alle Rikets forkynnere til?
20 Hvorvidt noen av apostlene oppreiste døde under denne første forkynnelseskampanjen, sier Bibelen ikke noe om, men senere vekte apostelen Peter den døde disippelinnen Tabita eller Dorkas til live igjen. (Ap. gj. 9: 36—41) Da Jesus derfor sa til apostlene at de ikke skulle slutte å forkynne Rikets budskap på grunn av frykt for morderiske mennesker, forsto de fullt ut at de ikke skulle være redd for å miste livet når de var opptatt i tjenesten for Gud, for det skulle finne sted en oppstandelse fra de døde, og når den tiden kom, ville de få sin belønning. For en oppmuntring dette er for Rikets forkynnere til å være trofaste selv om det skulle koste dem livet!
Hvem vi bør frykte
21. Hvilket godt budskap har Kristi etterfølgere nå fått i oppdrag å forkynne, og hvorfor må de gjøre det uten å frykte for dem som slår legemet i hjel?
21 Innvigde og døpte etterfølgere av Jesus Kristus har fått i oppdrag og blir nå sendt ut for å forkynne «dette gode budskap om riket». I likhet med de 12 apostler har også de fått påbud om ikke å frykte for dem som har makt til å slå i hjel, for hvis de gjør det, vil de ikke kunne utføre det oppdrag å forkynne Guds rike som menneskehetens eneste håp.
22. Hvilken frykt bør oppmuntre dem til å forkynne?
22 Men som en oppmuntring til å utføre forkynnelsesarbeidet uten å ta hensyn til morderiske mennesker må Jesu Kristi etterfølgere frykte en annen. Jesus identifiserte ham ved å si hva han kunne gjøre: «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW].» (Matt. 10: 28) Ved en annen anledning sa Jesus noe lignende til sine disipler: «Jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel og deretter ikke kan gjøre mer; men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå i hjel og til deretter å kaste i helvete [Gehenna, NW]! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte.» (Luk. 12: 4, 5) Den det tales om her, er ikke Satan Djevelen, selv om Djevelen på det nåværende tidspunkt er «den som har midlene til å volde døden». (Heb. 2: 14, NW) Nei, den vi skal frykte, er den allmektige Gud, Jehova.
23. Hvis menneskesjelen er uforgjengelig slik kristenhetens presteskap hevder, hvilke spørsmål vil det da være logisk å stille?
23 De romersk-katolske og de protestantiske prester i kristenheten sier at vi mennesker har en udødelig sjel som er uforgjengelig. Hvis dette var tilfelle, da kunne ikke Gud slå sjelen i hjel, like lite som mennesker som slår legemet i hjel, kan gjøre det. Og om det var slik, hvorfor skulle vi da frykte Gud mer enn vi skulle frykte dødelige mennesker? Hvorfor skulle vi gjøre det hvis Gud ikke kunne tilintetgjøre oss dersom vi ikke trofast utfører det forkynnelsesoppdrag vi har fått av ham?
24. Hvilket bokstavelig Gehenna fantes på Jesu tid, og hva brukte han det som et symbol på?
24 Jesus Kristus sa at Gud har makt til å ødelegge både legeme og sjel i Gehenna. På Jesu tid fantes det et bokstavelig Gehenna utenfor den vestlige og sørlige delen av muren rundt Jerusalem. Ordet Gehenna er gresk og betyr «Hinnoms dal». Denne Hinnoms dal ble brukt som et forbrenningssted for søppel fra Jerusalem, og av og til ble også likene av særlig onde forbrytere kastet dit og brent. Ikke noe som var levende, ble pint ved ild i denne Hinnoms dal eller Gehenna. Det som ble kastet dit, ble tilintetgjort på den mest effektive måten en kjenner til, nemlig ved ild. Jesus brukte derfor Hinnoms dal eller Gehenna som et symbol på fullstendig tilintetgjørelse, en ødeleggelse av noen for alltid. Får dette deg til å grøsse?
25. Hva var Gehenna ikke et symbol på? Begrunn svaret.
25 Gehenna er således ikke navnet på et sted hvor menneskesjeler som er ved full bevissthet, blir pint med ild og svovel i all evighet under overoppsyn av djevler. Menneskesjelen er ikke udødelig og kan derfor ikke pines for evig. Gehenna er den tilstand å være ødelagt for bestandig.
26. Hvordan ødelegger Gud menneskesjelen i Gehenna?
26 Hvordan ødelegger Gud menneskesjelen i Gehenna? Han gjør det ved ikke å gi den dødelige menneskesjel en oppstandelse under Guds rike. Når legemet dør, dør også sjelen eller den bevisste, fornuftutstyrte personen. Legemet går i oppløsning og forsvinner, det vender tilbake til jordens støv. (1 Mos. 3: 19) Hva sjelen angår, så lar Jehova Gud ikke uverdige døde sjeler få høste gagn av det gjenløsningsoffer som Jesus Kristus tilveiebrakte for 1900 år siden. Gud lar slike uverdige døde sjeler forbli døde ved aldri å oppreise dem fra døden.
27. Hva kan mennesker ikke utslette ved bare å slå legemet i hjel, og hvis oppstandelse kan de ikke hindre?
27 Et dødelig menneske kan ikke utslette et annet menneske for bestandig bare ved å slå vedkommendes legeme i hjel. Mennesker kan ikke hindre ’en oppstandelse av de døde personer som Jehova Gud har til hensikt å anvende sin Sønns, Jesu Kristi, livreddende, fullkomne menneskelige offer til gagn for. De gudløse kommunister og andre ateister kan ikke forhindre at følgende profeti i Bibelen får sin oppfyllelse: «En oppstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.» (Ap. gj. 24: 15) De materialistiske kommunister i Sovjet og dets vasall-stater kan ikke hindre Gud i å oppreise de trofaste Jehovas vitner som de har drept fordi disse nektet å gi avkall på Bibelens sannheter og slutte å forkynne om Guds rike som den eneste regjering som kan bringe frelse.
28. Hvorfor bør de som slår legemet til Rikets forkynnere i hjel, ta seg i akt?
28 Den allmektige Gud kan imidlertid med rette bestemme at enhver som blir rammet av hans ugunstige dom, ikke skal få noen oppstandelse. De mennesker som forsøker å slå Jehovas vitners legemer i hjel fordi de nekter å slutte å forkynne Guds rike, bør derfor ta seg i akt. Hvis «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» plutselig kommer over disse forfølgerne, og Gud eksekverer sin endelige dom over dem, betyr det en ødeleggelse av deres sjel i Gehenna og ikke bare en ødeleggelse av deres legeme. — Åpb. 16: 14, 16; 19: 15—21.
29. a) Hvorfor bør Jehovas kristne vitner som Rikets forkynnere også ta seg i akt? b) Hvem bør de derfor frykte, og hva bør de gjøre?
29 De kristne vitner for Jehova som forkynner hans rike, bør også ta seg i akt. Hvorfor? Fordi den allmektige Gud også med rette kan bestemme at en innvigd, døpt kristen ikke skal få noen oppstandelse hvis han ikke fullt ut handler i samsvar med sin innvielse til Gud, og hvis han gir etter på grunn av frykt for morderiske mennesker og slutter å ta del i den forkynnelse av Guds rike som er påbudt i Matteus 24: 14. Jehova Gud kan således ødelegge både sjel og legeme i Gehenna, noe som betyr en evig ødeleggelse. Er ikke dette en grunn for innvigde, døpte kristne til å frykte Gud mer enn mennesker og til å fortsette å adlyde hans påbud om å forkynne det gode budskap om riket? Er ikke dette en tvingende grunn for dem til i frykt for Gud å adlyde ham mer enn mennesker?
30. a) Hvorfor bør det verste mennesker kan gjøre mot oss, ikke skremme oss fra å være trofaste mot Gud? b) Hva er det verste Gud kan gjøre mot oss?
30 Hvis det at en adlyder Gud, fører til døden for menneskers hånd, står Guds løfte om at trofaste mennesker skal få en oppstandelse fra de døde, fast. Hvorfor da frykte mennesker? Hvorfor ikke heller frykte Gud og være trofaste og holde fast på håpet om en oppstandelse? Gud kan gjøre noe som er verre enn det verste mennesker kan gjøre mot oss. Det verste mennesker kan gjøre mot oss, er å bevirke at vi kommer til hades ved at de urettferdig slår vårt legeme i hjel. Det verste mennesker kan gjøre mot oss, kan Gud motvirke ved å oppreise oss fra de døde til liv i hans evige, rettferdige, nye ordning. Men Gud kan ødelegge de onde fullstendig i Gehenna som uverdige til å få del i hans nåde gjennom Kristus, og dette er det ingen som kan motvirke. La oss derfor være vise og unngå å gjøre oss fortjent til noe slikt.
31. Hvordan vil den oppstandne Jesus Kristus belønne sine etterfølgere som var trofaste til døden, med livets krone?
31 For 1900 år siden forsikret den oppstandne Jesus Kristus fra himmelen sine etterfølgere om at de ville få en oppstandelse hvis de forble trofaste trass i at de måtte lide en urettferdig død for menneskers hånd. Han sa: «Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste noen av eder i fengsel, for at I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager [alle dager]. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livsens krone! . . . Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død!» (Åpb. 2: 10, 11) Fiendene ville slå dem i hjel, men den oppstandne Jesus som er i besittelse av «nøklene til døden og til dødsriket [hades, NW]», ville belønne sine trofaste etterfølgere ved å gi dem livets gave. Hvordan ville han gjøre det? Ved å oppreise dem fra døden i hades. De kristne sjeler ville således ikke bli ødelagt i Gehenna, det vil si i «den annen død». — Åpb. 1: 17, 18; 21: 8.
32, 33. a) Hvorfor var Paulus ikke redd for dem som slo legemet i hjel, og hvilken virkning hadde dette på hans forkynnelse? b) Hva oppfordret den fengslede Paulus Timoteus til å gjøre, og hva rettet han i den forbindelse oppmerksomheten mot?
32 Apostelen Paulus var også et enestående eksempel på en som hadde tro på en oppstandelse. Derfor var han aldri redd for mennesker som slo legemet i hjel. Han forsøkte aldri å tekkes mennesker, men var en Kristi tjener. Han fryktet Gud i stedet for mennesker og fortsatte å forkynne. (Gal. 1: 10) Derfor sørget Djevelen for at han ble kastet i fengsel flere ganger.
33 Paulus skrev til Timoteus fra fengslet like før han ble henrettet av dem som slår legemet i hjel, og oppfordret ham inntrengende til å fortsette å forkynne Guds Ord og rettet oppmerksomheten mot den endelige belønning i forbindelse med hans eget trofaste eksempel. Han sa: «Jeg påbyr deg høytidelig framfor Gud og Kristus Jesus, som skal dømme de levende og de døde, og ved hans tilkjennegivelse og hans rike: Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, . . . utfør din tjeneste fullstendig. Jeg har kjempet den gode kamp, jeg har løpt løpet til slutten, jeg har bevart troen. Fra denne tid av ligger rettferdighetens krone ferdig for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på hin dag, og ikke bare meg, men også alle dem som har elsket hans tilkjennegivelse.» — 2 Tim. 4: 1, 2, 5, 7, 8, NW.
34. Hvordan skulle Paulus få denne «rettferdighetens krone»?
34 Belønningen for å ha gjort det som var rettferdig, skulle han få ved en oppstandelse fra de døde etter ’den rettferdige dommers’, Herren Jesu Kristi, tilkjennegivelse i sitt rike.
35. Hvilket arbeid er siden 1914 utelukkende blitt tildelt Jehovas vitner, og hva er blitt åpenbart og gjort kjent for dem?
35 Nå siden året 1914 er vi som Jehovas innvigde, døpte, kristne vitner blitt tildelt et forkynnelsesarbeid. (Matt. 24: 14; 25: 31—34) Det er bare til oss Gud i sin nåde har betrodd den spesielle oppgave å forkynne om hans opprettede rike i alle land. Det finnes ikke noen annen religiøs organisasjon på jorden som utfører dette forkynnelsesarbeidet. «Talentene» og «pundene» i form av tjeneste for Riket er blitt fratatt de fryktsomme, de late og de troløse. (Matt. 25: 24—30; Luk. 19: 20—26) Ved at Guds Ord er blitt åpenbart, har vi mottatt Rikets budskap. De åndelige ting som har vært holdt skjult for andre, er blitt åpenbart for oss. De ting i Guds Ord som har vært holdt hemmelige, er blitt gjort kjent for oss. Hva bør vi da gjøre?
36. Hva bør vi derfor gjøre ifølge Matteus 10: 26, 27?
36 De ting den regjerende Konge Jesus Kristus har fortalt oss «i mørket», uten at verdslige mennesker i første omgang har kunnet legge merke til dem, må vi «si i lyset». De ting som vår regjerende Konge gjennom Bibelen har ’hvisket’ oss i ørene, må vi som hans trofaste, betrodde disipler gjøre kjent vidt og bredt, ja, vi må billedlig talt «forkynne på takene».
37. Hva skal vi gjøre hvis mennesker gir andre et falskt bilde av oss og truer oss med døden, og hvorfor?
37 Men hva skal vi gjøre når menneskene spotter oss og gir andre et falskt bilde av vårt arbeid? ’Frykt ikke for dem’ er var Konges befaling. Hva skal vi gjøre hvis de motstår vårt budskap og truer oss med døden? Frykt ikke for dem, men frykt heller for den allmektige Gud som kan ødelegge de onde i Gehenna og oppreise de trofaste og gudfryktige til liv i sitt herlige rikes område. (Matt. 10: 26—28) Ja, frykt ham og etterlign hans største forkynner, Jesus Kristus, og fortsett å forkynne til du fullt ut har bevist din trofasthet mot Gud til evig ære for ham. Hans rike som har makt til å bevirke en oppstandelse, vil vinne en evig seier.
[Kart på side 111]
(Se den trykte publikasjonen)
KART OVER JERUSALEM i det første århundre
TEMPELOMRÅDET
HINNOMS DAL (GEHENNA)
[Bilde på side 111]
Likene av onde forbrytere kastes i Gehenna