Kapittel 3
En forvandlet Messias som politikerne vil bli konfrontert med
1. Hvem vil de politiske herskere i vår tid i likhet med de politiske herskere i år 33 en gang for alle måtte ta stilling til?
I DEN nærmeste framtid vil de politiske herskere blant alle folk og nasjoner en gang for alle måtte bestemme seg for hvordan de vil stille seg til Messias. Henimot midten av det første århundre av vår tidsregning ble denne Messias Jesus, kong Davids Arving, ført fram for to verdslige, politiske herskere. Kong Herodes Antipas, som var fjerdingsfyrste i Galilea, nektet å tro at Jesus var Messias, og gjorde narr av ham i rettssalen og sendte ham tilbake til den romerske landshøvdingen i Judea, Pontius Pilatus, for at denne skulle avsi den endelige dom over ham. Landshøvdingen Pilatus, som representerte keiser Tiberius i Roma, ga etter for press fra en antimessiansk pøbelflokk og dømte Jesus til å dø ved å bli naglet til en pel som en forbrytersk slave. (Lukas 23: 1—25) I vår tid må imidlertid de politiske herskere ta i betraktning en Messias som er helt annerledes enn den Messias som ofret sitt liv i år 33 e. Kr.
2. Hvorfor vil de politiske herskere bli forferdet når de om kort tid blir konfrontert med Messias?
2 De politiske herskere, spesielt de som tilhører kristenheten, er mer eller mindre kjent med evangelieberetningene om Jesu Kristi jordiske liv. Det bilde de i sitt sinn har dannet seg av ham, er i de fleste tilfelle sannsynligvis det mange religiøse kunstnere har gitt dem av ham — en Jesus med et fortrukket ansikt under en tornekrone og med hender og føtter naglet til et kors. Få eller ingen av de politiske herskere i vår tid gjør regning med å bli konfrontert med Jesus Kristus som en mektig, himmelsk konge rustet til å dra ut i kamp mot sine jordiske fiender. Til deres store forferdelse vil det være en forvandlet Messias de om kort tid blir konfrontert med.
3. Hvorfor er det nå passende og viktig å undersøke profetien i Esaias 52: 13
3 Den nye stilling og det oppdrag Messias skulle få, ble profetisk omtalt i Esaias 52: 13 til 53: 12. Det vil nå være passende å undersøke denne spesielle profetien og også de kjensgjerninger som viser hvordan den har gått i oppfyllelse. Det er noe som er av betydning for oss som lever nå.
4, 5. Hvem går Esaias plutselig over til å drøfte i Esaias 52: 13—15?
4 Etter at Esaias i kapittel 52 har fortalt om jødenes utfrielse av det fremmede landet Babylon i Mesopotamia, hvor de hadde vært i landflyktighet i mange tiår, går han i vers 13 plutselig over til et annet emne. Vi leser i de siste versene i dette kapitlet:
5 «Se, min tjener skal gå fram med visdom; han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. Liksom mange ble forferdet over ham — så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns — således skal han få mange folkeferd til å fare opp, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.» — Esaias 52: 13—15.
6. Hva er ifølge det ortodokse jødiske syn den Jehova omtaler som «min tjener», slik det framgår av en fotnote til dette uttrykket?
6 Hvem er det Jehova Gud her profetisk omtaler som «min tjener»? Ifølge den ortodokse jødiske oppfatning sikter ikke dette uttrykket til en enkeltperson. En fotnote til dette uttrykket i boken Isaiah av dr. I. W. Slotki, utgitt av The Soncino Press i 1949, sier: «Tjeneren er det ideelle Israel eller den trofaste levning. At han ikke er en enkeltperson, er den oppfatning alle jødiske og de fleste moderne ikke-jødiske kommentatorer har. ’Hva som enn kan ha bidratt til å stimulere utbredelsen av denne fortolkningen (dvs. den kristologiske), er det viktig at kristne fortolkere erkjenner at den linje de jødiske fortolkere har fulgt, stort sett er riktig, og at den linje de kristne fortolkere fulgte fram til Rosenmüllers tid (dvs. 1820), stort sett var feilaktig.’ (Whitehouse).» Men er den «linje de jødiske fortolkere har fulgt», riktig?
7. Kan ortodokse jøder og de jøder som tilhører reformjødedommen, nå, etter at det har gått så lang tid siden Esaias kom med denne profetien, peke på noe som utgjør et bevis for at det finnes et slikt ’ideelt Israel’ blant jødene i vår tid?
7 Når vi undersøker det ovennevnte jødiske syn på hvem «min tjener» er, må vi spørre: Hvem i vår tid utgjør det dr. Slotki kaller «det ideelle Israel», eller hvor befinner det seg? Finner vi det i vår generasjon av kjødelige jøder, blant dem som overlevde nazidiktatoren Hitlers styre i Europa og kommunistenes undertrykkelse, og som nå teller omkring 14 443 925 personer? Finner vi det «ideelle Israel» eller denne den høyeste Guds «tjener» i det som i våre dager utgjør republikken Israel, spesielt blant dens jødiske befolkning, som står bak regjeringen i landet? Hvilken jøde, enten han nå tilhører den ortodokse jødedom, eller han er tilsluttet reformjødedommen, ser i hele det jødiske samfunn eller i en hvilken som helst del av det «det ideelle Israel» i vår tid, over 2700 år etter at profeten Esaias uttalte denne profetien? Jødene har følgelig ikke noen beviser for at denne «tjener» i Esaias’ profeti er det «ideelle Israel» bestående av kjødelige jøder.
8. Hvor kan vi finne den inspirerte beskrivelsen av det sanne, «ideelle Israel» og hvordan blir det beskrevet der?
8 Hvis vi ønsker å vite hvem som utgjør det sanne, «ideelle Israel», kan vi finne den inspirerte beskrivelsen av det i den åpenbaring som Johannes, Sebedeus’ sønn, en jøde som tidligere hadde drevet fiske på Den galileiske sjø, fikk da han var fange og var landsforvist til den romerske fangeøya Patmos i Egeerhavet. Johannes fikk denne åpenbaringen etter at byen Jerusalem og dens tempel var blitt ødelagt av romerne i år 70 e. Kr. Dette var etter at keiser Nero hadde satt ild på Roma, noe som førte til forfølgelse av de kristne som falskelig ble anklaget for å stå bak brannen. I et av de synene Johannes fikk, så og hørte han en engel si til de fire engler som holdt jordens fire vinder: «Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner!» (Åpenbaringen 7: 1—3) Johannes skriver så videre:
Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og førtifire tusen beseglede av alle Israels barns stammer:
av Juda stamme tolv tusen beseglede,
av Rubens stamme tolv tusen,
av Gads stamme tolv tusen,
av Asers stamme tolv tusen,
av Naftali stamme tolv tusen,
av Manasse stamme tolv tusen,
av Simeons stamme tolv tusen,
av Levi stamme tolv tusen,
av Issakars stamme tolv tusen,
av Sebulons stamme tolv tusen,
av Josefs stamme tolv tusen,
av Benjamins stamme tolv tusen beseglede. — Åpenbaringen 7: 4—8.
9, 10. Hva er det ved disse beseglede israelitter som gjør dem til det «ideelle Israel»?
9 Tallet på disse beseglede israelitter er virkelig et ideelt tall, det vil si 12 ganger 12 000 eller 144 000, et fullkomment avbalansert tall. Men det er ikke bare antallet av dem som gjør dem til det «ideelle Israel», men snarere deres moralske og religiøse egenskaper. Johannes skriver under inspirasjon om disse egenskapene:
10 «og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunne lære sangen uten de hundre og førtifire tusen, de som er kjøpt fra jorden. Disse er de som ikke har gjort seg urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte.» — Åpenbaringen 14: 1—5.
11. a) Hva slags israelitter er disse, og hva slags omskjærelse har de gjennomgått? b) Når ble Jesus Kristus selv en åndelig israelitt?
11 Disse er åndelige israelitter som har gjort det profeten Moses oppfordret Israels folk i gammel tid til å gjøre: «Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mer så hårdnakkete!» «Og [Jehova] din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine etterkommeres hjerte, så du elsker [Jehova] din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve.» (5 Mosebok 10: 16; 30: 6) Selv om noen av disse åndelige israelitter er kjødelige jøder, må de bli omskåret på hjertet og bli jøder i det skjulte i likhet med hele den øvrige delen av det åndelige Israel. (Romerne 2: 28, 29) Til og med den som de følger, «Lammet», Jesus Kristus, ble en åndelig israelitt. Det skjedde da han ble salvet med Guds ånd like etter at han var blitt døpt i Jordan-elven av døperen Johannes. — Matteus 3: 13—17.
12, 13. a) Hvordan identifiserer Åpenbaringen 21: 2, 9—14 det «ideelle Israel» med «Lammets hustru»? b) Hvilken rolle spiller ’grunnsteinene’ i denne himmelske byen når vi skal finne ut hvem som utgjør det «ideelle Israel»?
12 At det «ideelle Israel» i virkeligheten er det åndelige Israel, framgår også av Åpenbaringen 21: 2, 9—14. Der blir de 12 Israels stammer som består av de 144 000 beseglede «Guds tjenere», omtalt som det nye Jerusalem, «bruden, Lammets hustru». Angående dette himmelske, åndelige, nye Jerusalem står det skrevet: «[Han] viste meg den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste stein, som krystallklar jaspis. Og den hadde en stor og høy mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot sør tre porter, mot vest tre porter. Og stadens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.»
13 Det kjødelige Israel var grunnlagt på patriarken Jakobs 12 sønner, men det åndelige Israel, det kristne Israel, er grunnlagt på Lammets, Jesu Kristi, 12 apostler. (Efeserne 2: 20) Det kan derfor ikke være tvil om at det er dette åndelige Israel som er «det ideelle Israel». Men det er på ingen måte noe bevis for at det er den «tjener» som blir beskrevet i kapittel 53 i Esaias’ profeti.
DEN INSPIRERTE FORKLARING PÅ HVEM «MIN TJENER» ER
14. Hvilken kilde vil vi gå til for å få en riktig forklaring på hvem den Gud omtaler som «min tjener», er?
14 Hvem er så den Gud omtaler som «min tjener», ikke bare i Esaias 52: 13, men også i Esaias 53: 11? I stedet for å godta slike oppfatninger som den dr. I. W. Slotki ga uttrykk for i 1949, og den som den tyske orientalisten Ernst F. K. Rosenmüller ga uttrykk for i 1820, bør vi godta den sikre forklaring på hvem «min tjener» er, som vi finner i de inspirerte hellige skrifter. Denne fortolkningen av Guds ord «min tjener» ble gitt til en jødisk proselytt, en etioper, som hadde dratt opp til Jerusalem i det første århundre for å tilbe i templet der. Den inspirerte beretningen sier:
15, 16. Hvilken samtale utspant seg mellom Filip og en etiopisk hoffmann i forbindelse med Esaias’ profeti?
15 «En Herrens engel talte til Filip og sa: Stå opp og gå mot sør, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. Han sto da opp og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høy embetsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbe, og han var nå på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias. Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold deg nær ved den! Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg hos ham. Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; i hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden.
16 Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber deg: om hvem sier profeten dette? om seg selv eller om en annen? Da opplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. Og som de dro fram på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hva er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asdod, og han dro omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea.» — Apostlenes gjerninger 8: 26—40.
17. a) Hvilken del av Esaias’ profeti leste den etiopiske hoffmannen fra? b) Hvordan fikk han vite hvem den ’tjeneren’ som omtales i denne profetien, er?
17 De ordene som den etiopiske hoffmannen leste høyt, finner vi i dag i Esaias, kapittel 53, versene 7 og 8. De sikter til den som Gud omtaler som «min tjener» i Esaias 52: 13 og 53: 11. Jødene, som tilba i templet i Jerusalem, hadde ikke vist denne etiopiske mannen, som var blitt omvendt til jødedommen, hvem denne «tjener» var. Hvem var så bibelsk sett kvalifisert til å identifisere denne «tjener» for den etiopiske hoffmannen i år 34 og for oss som lever nå? Filip, «evangelisten», som Jehovas engel hadde ledet til den etiopiske bibelstudentens vogn, var virkelig det. Og hvem sa Filip at denne «tjener» var? Han må ha sagt at det var Jesus Kristus, for Apostlenes gjerninger 8: 35 sier: «Idet han [Filip] gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus.» Det er sant at denne Jesus er det himmelske overhode for det åndelige Israel, men Filip anvendte ikke Esaias’ profeti om Jehovas «tjener» på menigheten av åndelige israelitter, men bare på dens hode, Jesus Kristus. — Apostlenes gjerninger 21: 8; Kolossenserne 1: 18.
18. Hvordan blir vi hjulpet til å identifisere den «tjener» som blir omtalt i denne profetien?
18 Filip var ikke alene om å anvende profetien på denne måten. Andre skribenter kom, som vi skal se, med den samme forklaringen. Når vi nå har fått den rette forståelse av hvem denne spesielle Jehovas «tjener» er, kan vi gå videre og undersøke de enkelte detaljer i profetien. Dette vil hjelpe oss til å få større verdsettelse av den Messias som denne verdens politikere vil bli konfrontert med i den nærmeste framtid.
19, 20. a) Hvordan framgår det av ordlyden i Esaias 52: 13—15 at oppfyllelsen av profetien ville berøre politikerne nå i det 20. århundre? b) Hvordan gikk Jesus fram «med visdom» i det første århundre, og siden når har han vært «oppløftet»?
19 Hvis vi utelukker den siste delen av vers 14, som er skilt ut ved hjelp av tankestreker, ettersom det som står der, utgjør en parentetisk bemerkning, begynner profetien slik: «Se, min tjener skal gå fram med visdom; han skal bli oppløftet og opphøyd og være meget høy. Liksom mange ble forferdet over ham . . . således skal han få mange folkeferd til å fare opp [vekke undring hos mange folkeslag, UGT], for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.» — Esaias 52: 13—15.
20 Høres det ikke ut som om oppfyllelsen av profetien vil komme til å berøre alle politikere nå i det 20. århundre? Det kan ikke være tvil om at den vil det! Nasjonene og deres politiske herskere vil i den nærmeste framtid måtte ta i betraktning en forvandlet Messias, en Messias som har en annen stilling og et annet oppdrag enn den Messias som det jødiske Høye råd, hedningenasjonene, kong Herodes Antipas og den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus ble stilt overfor i år 33. Den gangen gikk Jesus, Messias, «fram med visdom» ved å handle i samsvar med de bibelske profetier som fikk sin anvendelse på ham, idet han lot seg lede av dem og gjorde det som var Jehova Guds vilje. Etter at han ble oppreist fra de døde og fór opp til himmelen, er han blitt «oppløftet». Er han også blitt «opphøyd» og «meget høy»? Som svar på det spørsmålet kan vi henvise til det den kristne apostelen Peter sa til flere tusen jøder som feiret pinsefestens dag ti dager etter at Peter så Jesus Kristus fare opp til himmelen:
21, 22. Hvordan viser Bibelen at Jesus, Messias, er blitt «opphøyd» og «meget høy»?
21 «For David fór ikke opp til himmelen, men han sier selv: Herren [Jehova, NW] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet [pelfestet, NW].» — Apostlenes gjerninger 2: 34—36.
22 Flere år senere skrev Peter i et inspirert brev: «Han . . . er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.» (1 Peter 3: 22) Apostelen Paulus skrev om hvor høyt Messias, Jesus ville bli opphøyd: «[Han fornedret] seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død [døden på en torturpel, NW]. Derfor har og Gud høyt opphøyd ham og gitt ham det navn som er over alt navn, så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» — Filippenserne 2: 8—11.
23. Hvordan bør de politiske herskerne ikke reagere på det at Jesus nå er blitt opphøyd og befinner seg i himmelen?
23 Hvilken virkning burde alt dette ha på den holdning politikerne inntar i denne verden? Tro ikke for et øyeblikk at det at Jehovas «tjener», Jesus Kristus, blir «oppløftet» og «opphøyd» og gjort «meget høy» som en oppfyllelse av Esaias 52: 13, vil være uten virkning for nasjonene på jorden og deres politiske herskere! Politikerne burde ikke trekke på skuldrene og si: ’Jaså, Jesus Kristus er blitt opphøyd til himmelen! Hva så?’ De burde ikke tenke: ’Ettersom han nå er i himmelen, er han ikke i veien for oss. La ham ta hånd om tingene oppe i himmelen, så skal vi ta hånd om tingene her på jorden, det er vårt ansvar. Han vil ikke komme til å blande seg opp i hvordan vi styrer jorden!’
24. Hvordan viser den rett til et kongelig herredømme som Jesus hadde da han fór opp til himmelen, at hans opphøyelse vil få alvorlige følger for de politiske herskerne?
24 En slik holdning er fullstendig feilaktig. Det at Jehovas «tjener» er blitt opphøyd, vil få høyst alvorlige følger for dem og for deres muligheter til å fortsette i sine stillinger på jorden. De må huske at da Jesus Kristus vendte tilbake til Jehova Gud i himmelen, var han fortsatt i besittelse av retten til kong Davids rike, som omfattet hele det område i Palestina som hans forfedre Abraham, Isak og Jakob hadde fått løfte om. — Lukas 1: 31—33; 2 Samuel 7: 11—16; 1 Krønikebok 17: 10—14; Lukas 22: 29, 30; Salme 89: 28—38.
25. Hvordan viser virkningen av Jesu gjenløsningsoffer at Jesus Kristus vil kreve politikerne til regnskap for hvordan de hersker?
25 Da han fór opp til himmelen, var han dessuten i besittelse av verdien av sitt menneskelige offer, som gjorde det mulig for ham å kjøpe hele menneskeslekten, alle som nedstammet fra Adam og Eva. (1 Timoteus 2: 5, 6) Da han framstilte verdien av sitt gjenløsningsoffer for Gud i himmelen, kjøpte han tilbake menneskeslekten, som var blitt underlagt synd, fordømmelse og syndens straff, døden. (Hebreerne 9: 24—28; Matteus 20: 28) Menneskene i sin alminnelighet, som alle politikerne hersker over, tilhører følgelig Jehovas «tjener», Jesus Kristus, ettersom han har kjøpt dem, og han vil kreve politikerne til regnskap for hvordan de hersker.
26. I hvilken tidsperiode som Gud hadde fastsatt, fikk hedningenasjonenes politiske herskere lov til å ha herredømme over jorden, men siden når har de menneskelige regjeringer befunnet seg i sin «endens tid»?
26 La oss i den kritiske tid i menneskenes historie som vi nå lever i, ikke glemme eller unnlate å ta i betraktning at Jesus Kristus, Davids kongelige Arving, har visse juridiske rettigheter i forbindelse med jorden. Disse kan ikke ignoreres for bestandig. De nasjonale regjeringer og deres politiske herskere fikk bare en bestemt, avgrenset tidsperiode da de kunne utøve politisk herredømme over jorden. Jehova Gud bestemte at det skulle komme en «endens tid» for menneskelagde regjeringer og deres konger, keisere, presidenter, sjaher, sjeiker og andre herskere. De 2520 år som begynte å løpe da Jerusalem ble ødelagt første gang, i 607 f. Kr., og som blir omtalt som «hedningenes tid» eller «hedningefolkenes tider» (NTM), utløp om høsten i 1914. Siden det året har alle menneskelige regjeringer på jorden befunnet seg i sin «endens tid». Deres ende står nå for døren. — Lukas 21: 24; Daniel 12: 4.
27. a) Hva begynte om høsten i 1914 for Guds «tjener», Jesus Kristus? b) Hva skulle nå finne sted som en oppfyllelse av Salme 2: 8, 9?
27 Den tid da Jesus Kristus, ’tjeneren’, skulle vente ved Guds høyre hånd i himmelen, endte om høsten i 1914. (Salme 110: 1, 2; Hebreerne 10: 12, 13) For ham avmerket året 1914 innledningen til en ’begynnelsens tid’ hva utøvelsen av hans kongelige myndighet angikk. Da, til fastsatt tid, ble Guds messianske rike født i himmelen, altfor høyt over hedningenes føtter til at de kunne nedtrå det og på den måten trosse Gud. (Åpenbaringen 12: 1—5; Lukas 21: 24; Esekiel 21: 25—27) Tiden var da inne til at Jesus, Messias, som nettopp var blitt innsatt på tronen som konge, skulle handle i samsvar med den profetiske oppfordringen i Salme 2: 8, 9: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav, som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» — Åpenbaringen 2: 27; 12: 5; Daniel 2: 44.
POLITIKERNES FORFERDELSE
28. Hvorfor vil alle jordens politikere når den endelige konfrontasjon mellom dem og Jesus Kristus finner sted, bli «forferdet over ham»?
28 I lys av disse profetiske uttalelsene som Jehova har kommet med angående sin «tjener», forstår vi at det virkelig vil bli en forvandlet Messias alle jordens politikere vil bli konfrontert med i den nærmeste framtid. Forvandlingen vil være så stor at de vil bli forferdet. Når den endelige konfrontasjon mellom dem og ham om kort tid finner sted, vil de bli «forferdet over ham». Ikke slik å forstå at de vil se ham bokstavelig, med det blotte øye, men de vil se de synlige beviser for hans makt som Jehova Guds stridsmann, og de vil vite at det de ser, skriver seg fra den opphøyde Messias. Dette vil på ingen måte være i harmoni med den framstilling kristenhetens presteskap har gitt av Jesus Kristus.
29, 30. a) Hvilken framstilling av Jesus Kristus har kristenhetens presteskap gitt verdens politiske herskere? b) Hvordan ble Messias allerede i det første århundre «ille tilredt», slik det var forutsagt i Esaias 52: 14?
29 Ved sine krusifikser og sine messer har kristenhetens presteskap fått politikerne i verden til å betrakte Jesus Kristus som en ille tilredt person. De hevder til og med at han fór opp til himmelen i det menneskelige legeme han hadde da han ble naglet til pelen, at han da fortsatt hadde riftene etter tornekronen i pannen, de blodige naglegapene i hendene og føttene og et stort, gapende sår etter spydet i siden. Det er sant at Jesus Kristus av visse grunner led en uhyre pinefull og nedverdigende død. Men før det skjedde, ble han fullstendig feilaktig framstilt og anklaget for å være en lovbryter, en som brøt sabbaten, vanvittig, demonbesatt, en gudsbespotter, en falsk Kristus, en bedrager, en trusel mot den jødiske nasjon og en oppvigler som satte seg opp imot det hedenske Roma. Ja, han kom i vanry. Det bilde hans falske anklagere ga av ham, var fullstendig feilaktig, og det er spesielt dette vi skal legge i ordene i Esaias 52: 14:
30 «Så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns.»
31, 32. a) Hvordan er Jesus Kristus annerledes i dag enn han var den gang han var et menneske på jorden? b) Hvordan vil Esaias 52: 15 snart få sin oppfyllelse på politikerne?
31 Denne forvrengning av kjensgjerningene, denne ondskapsfulle baktalelse og feilaktige framstilling av Jesus Kristus in absentia, har fortsatt helt fram til vår tid. Men i dag, 1900 år senere, er han ikke lenger «barnet Jesus» (bambino Gesù). Han er ikke lenger en ’lidende tjener’ på jorden som ikke kan gjøre motstand mot sine ondskapsfulle fiender. Han er nå den opphøyde «tjener», Guds godkjente Messias. Uansett hva politikerne, som er blitt villedet av presteskapet, tidligere kan ha sagt imot Jehovas «tjener» og i forakt for ham, vil de lukke munnen og ikke lenger tale foraktelige ord når de blir konfrontert med den «tjener» som en gang ble ydmyket, i den forestående maktprøven i forbindelse med spørsmålet: Hvem skal herske over jorden? Da vil nemlig politikerne få se en tilkjennegivelse av det deres religiøse ledere ikke har fortalt dem; de vil bli tvunget til å ta i betraktning noe deres høyt ansette religiøse ledere ikke har advart dem om. Som Esaias 52: 15 sier:
32 «Således skal han få mange folkeferd til å fare opp [vekke undring hos mange folkeslag, UGT] for ham skal konger lukke sin munn, for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet.»
33. Hva er grunnen til at politikerne ’ikke har hørt’, og derfor blir «forferdet over ham», enda Jehovas kristne vitner offentlig har fortalt sannheten om Jesus, Messias?
33 Det er ikke det at de trofaste kristne vitner for Jehova ikke har fortalt slike ting til nasjonene og deres konger og forsøkt å få nasjonene og deres politiske herskere til å ta slike ting i betraktning. Det har de. Men disse har stort sett vendt det døve øre til og nektet å gi akt på det disse trofaste etterfølgere av Jehovas «tjener» har kunngjort verden over og beskrevet på en levende måte. Nei, det er de lønnede prestene som har unnlatt å fortelle nasjonene og deres politiske ledere kjensgjerningene, som har unnlatt å fortelle at Jehovas «tjener» vil gå til krig mot dem og derved fullbyrde Jehovas dommer over dem. Det er de lønnede religiøse ledere som har unnlatt å gjøre nasjonene og kongene oppmerksom på hvordan det vil gå med dem når Jehova ved sin «tjener» går til handling mot dem for å avgjøre spørsmålet: Hvem skal herske over jorden og menneskene på den? De vil derfor bli «forferdet over ham» og «lukke sin munn» når de blir stilt overfor noe helt annet enn det de hadde ventet.
34. Hvordan advarer Salme 2 de politiske herskere, men hvorfor har de ikke gitt akt på denne advarselen?
34 Det er ikke kristenhetens presteskap Jehova Gud har brukt til å forkynne dette advarselsbudskapet etter at «endens tid» begynte i 1914: «Og nå, I konger, gå viselig fram! La eder advare, I dommere på jorden! Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes. Salige [lykkelige, NW] er alle de som tar sin tilflukt til ham.» (Salme 2: 7, 10—12) Fordi de jødiske politiske ledere og de politiske ledere i kristenheten har satt sin lit til sine lønnede rabbinere og prester, har de ikke ’kysset Sønnen’. De har med andre ord ikke gitt uttrykk for noen hengivenhet overfor Jehovas «tjener», hans himmelske Sønn, Jesus, Messias, som Jehova har innsatt på det himmelske Sions berg, og som han har gitt «hedningene til arv og jordens ender til eie».
35. a) Hvem har Jehova latt kunngjøre denne inspirerte advarselen til herskerne og dommerne på jorden? b) Hvordan betrakter menneskene disse vitnene ettersom vitnene ’kysser Sønnen’, og hvilken stilling befinner vitnene seg i overfor Gud?
35 Jehova har brukt sine kristne vitner til å kunngjøre dette advarselsbudskapet for de politiske herskere og dommere. Disse vitnene ’kysser’ selv Sønnen, og på grunn av det er de blitt hatet av alle folkeslag, og de er blitt stilt i et dårlig lys. (Matteus 24: 9) Jehova vil ikke bli vred på sine trofaste, lydige vitner. Han vil ikke bli vred på dem og la dem gå til grunne på veien. Han vil ikke vende seg mot dem som har tatt sin tilflukt til ham, og hans vitner er derfor de lykkeligste mennesker som finnes på jorden i vår tid, trass i at de blir hatet av verden og brakt i vanry. De gir med økende interesse akt på utviklingen og er spent på å få se hvordan ’kongene’ eller nasjonenes politiske herskere vil bli forferdet og lukke sin munn ved den ærefryktinngytende tilkjennegivelsen av en forvandlet Messias, Jehovas opphøyde «tjener».
[Bilde på side 36]
Filip forklarer Esaias’ profeti for en etiopisk hoffmann
[Helsides bilde på side 40]