til en billedlig «kvinne» som skulle bli mor til noen «barn». Denne «kvinne» er den som det snakkes til i Jesaja 54: 1, hvor det sies: «Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i jubel og fryd deg, du som aldri hadde fødselsveer! Den forlatte kvinne skal få flere barn enn hun som har mann, sier [Jehova].»

20. Hva må innviede kristne fortsette å gjøre i betrakning av det som står i 2. Korinter 13: 5? Hvilken betydning har det for deres kvalifikasjoner som Guds rikes tjenere?

²⁰ Siden Jehova er den som snakker til denne «kvinne», og som skal undervise hennes «barn», må han være hennes billedlige ektemann, og hun må være hans kvinnelignende, himmelske organisasjon. Hennes «barn» er elever av «den største av alle lærere». Det er naturligvis av største betydning at disse «barn» — Jesu salvede etterfølgere — og deres medarbeidere, som tilhører den ’store skare’, hele tiden anvender den undervisning Jehova gir dem. (Åpenbaringen 7: 9) Dette er én måte å følge Paulus’ formaning på: «Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv!» (2. Korinter 13: 5) Hvis innviede, døpte kristne fortsetter å gjøre dette og fortsetter å være flittige elever av den største Lærer, vil de være tilstrekkelig kvalifisert som Guds rikes tjenere som er bemyndiget av Jehova. I den neste artikkelen skal vi se på hvordan Guds tjenere beviser at de er kvalifisert.

Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?

◻ Hvordan kan du bevise at Jehova har sine tjenere på jorden?

◻ Hva representerte det Jerusalem som lå «nedtrådt av hedninger»?

◻ Hva har Jesus måttet gjøre fordi nasjonene har ringeaktet Riket?

◻ Hvorfor er det ikke merkelig at noen tviler på at Jehovas vitner er Guds tjenere?

◻ Hva overså de jødiske religiøse lederne, som tvilte på Jesu evne til å undervise?

Guds tjenere beviser at de er kvalifisert

«Og hvem er tilstrekkelig kvalifisert?» — 2. KORINTER 2: 16, NW.

1. Hvilket spørsmål kan vi stille i all oppriktighet i denne religiøst splittede verden?

I BETRAKTNING av hvor splittet verden er i dag i religiøs henseende, kan vi i all oppriktighet spørre: Hvem er egentlig Guds bemyndigede tjenere? Apostelen Paulus spurte på lignende måte: «Hvem er tilstrekkelig kvalifisert til dette?» Når Paulus’ og hans medarbeideres bemyndigelse ble dratt i tvil, kunne de si: «Vi er det!» (2. Korinter 2: 16, NW) Men hvem er det i dag som har rett og mot til å svare: «Vi er det»?

2. Hva er hovedtanken i Paulus’ ord i 2. Korinter 2: 14—17?

² Før vi besvarer dette spørsmålet, kan vi se litt nærmere på disse ordene som Paulus skrev til de kristne i Korint: «Men lovet være Gud! . . . [han] bruker oss overalt vi kommer til å fortelle andre om Herren og til å spre evangeliet som en deilig ange. Så langt det står til Gud, står det en frisk, sunn ange av vårt liv. Det er Kristi vellukt i oss, en aroma både for frelste og ufrelste mennesker omkring oss. For dem som ikke er frelst, synes vi å være en fryktelig lukt av død og dom, mens de