etter å ha studert med oss i fem måneder. Selv om det er vanskelig å finne interesserte fordi menneskene er så redde for hverandre, må vi likevel ha en positiv innstilling. Med en negativ innstilling kan man ikke være utholdende, og blir lettere trett. Hvis man ikke er tålmodig nok, vil man snart tape sitt formål av syne.» Ja, menneskefiske krever utholdenhet.

Jakt etter velvillige mennesker

På grunn av kristenhetens hyrders utroskap og likegyldighet med hensyn til velvillige menneskers åndelige behov, sies det om disse at de er atspredt på hvert fjell og hver haug og at de har gjemt seg i bergkløftene. Nå, før Harmageddon bryter løs og det blir for sent å flykte, må de letes fram og tilskyndes av jegerne til å komme fram og vise at de er for Jehova Gud og hans rike.

Når man skal på jakt, må man være modig, utholdende, våken, rask til å handle og stadig holde seg på sporet og jage etter viltet; man må lete grundig i isolerte og fjerntliggende strøk og ikke gå forbi noe sted uten å undersøke der, spesielt ikke de stedene der dyrene pleier å komme for å finne mat og drikke eller hvile i trygghet, og man kan til og med legge ut noe mat som dyrene liker, som de vil få teften av og bli tiltrukket av, slik at de blir lokket til å vise seg. Når man er på jakt, må man stadig være vaktsom og vente i håp. Når mange jegere arbeider sammen, omringer de et bestemt område som de har avdelt, og så beveger de seg jevnt og rolig inn mot midten og slår i buskene eller krattskogen etter som de nærmer seg hverandre for å jage opp sitt bytte, Slik arbeider de sammen i enhet og forsøker i fellesskap ikke å la noe unnslippe, og de hjelper og støtter hverandre. De bærer sitt utstyr med seg, holder sine øyne og ører åpne, frykter ikke for skapninger, og de handler raskt når de skal bruke noe av utstyret sitt.

Alle de ovennevnte trekk ved jakt har sitt motstykke i vår tids jakt på velvillige mennesker. I en slik jakt må man også være modig, slik at man kan la være å bry seg om menneskenes hån og spotten fra sine kjenninger og slektninger og dem som gir seg ut for å være ens venner, og fortsette jakten. Man må også da gå til de fjerneste og mest utilgjengelige steder i sitt distrikt, reise til isolert distrikt og gjennomarbeide distriktet så grundig at det ikke blir stående igjen noe hus hvor vitnesbyrdet ikke er avlagt. I denne jakten er det også nødvendig at noen reiser ut som misjonærer til distrikter hvor det aldri er blitt avlagt noe vitnesbyrd, akkurat slik som apostelen Paulus gjorde, og det er dessuten påkrevet at forkynnelsen noen steder blir utført under jorden, slik det i dag blir gjort av Jehovas vitner i slike totalitære land som Den dominikanske republikk, Spania og landene bak jernteppet.

Ifølge Jehovas vitners årbok for 1955 er det nå over 580 000 kristne vitner for Jehova som er med på å drive jakt og fiske for å finne velvillige mennesker. De åtti millioner timer som de brukte i denne virksomheten i fjor, representerer meget hardt arbeid, men samtidig også stor lykke og en strålende framgang. Fordi dette arbeidet er så viktig, setter de det foran alt annet, akkurat som Jehova befalte Jeremias og Kristus Jesus befalte sine disipler å gjøre. Og akkurat som Jesu og hans apostlers og andre disiplers liv var rikt og lykkelig på grunn av deres tjeneste for Gud og til beste for deres medmennesker, på samme måte vil Jehovas tjenere i vår tid få nyte et rikt og lykkelig liv i samme utstrekning som de tar del i jakt- og fiske-gjerningen. Snart vil Jehovas hevn komme til uttrykk, noe som også Jeremias forutsa, og da vil det ikke lenger bli drevet jakt og fiske for å finne velvillige mennesker. Gjør du alt hva du kan før det blir for sent?

Spørsmål fra leserne

• I Esaias 54: 1 står det: «Den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann.» Hvem er den gifte kvinne som blir omtalt her? — M. F., U.S.A.

«Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier [Jehova].» Beretningen fortsetter med en oppfordring til den enslige kvinne om at hun skal gjøre sitt telt større og forberede seg på økning fordi hennes ungdoms og enkestands skam skal glemmes: «For din skaper er din ektemann, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn.» I vrede hadde Jehova for et øyeblikk skjult sitt åsyn for henne, og han hadde forlatt henne et lite øyeblikk, men i stor barmhjertighet og miskunnhet forbarmer han seg nå over den enslige som var som en enke, og velsigner henne med tallrikt avkom og gjør henne i denne henseende mer velsignet enn henne som har mann. — Es. 54: 1—8.

Paulus omtalte disse to symbolske kvinner og sammenlignet dem med Sara og Hagar: «Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne; men trellkvinnens sønn er født etter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet. I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom; dette er Hagar. For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er; for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, liksom Isak. Men liksom dengang han som var født etter kjødet, forfulgte ham som var født etter ånden, således og nå. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! for trellkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. Derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes.» — Gal. 4: 22—31.

Hagar representerte lovpaktordningen som ble innstiftet på Sinai berg og som frambrakte det naturlige Israel som en nasjon, et folk for Jehovas navn, og som førte til byggingen av Jerusalem med dens tempel hvor det skulle frambæres offer i overensstemmelse med paktens bestemmelser. Lovens krav minnet til stadighet dette naturlige, jordiske Jerusalem om at det var i trelldom under synd og død. De barna som denne ordningen frambrakte, var i trelldom, akkurat ’som trellkvinnen Hagars sønn var. Likevel var de lenge de eneste barna som ble født. Sara hadde ikke noe avkom trass i at hun var den frie kvinne og var blitt lovt en sønn. Til slutt fikk hun denne sønnen,