Samarbeid med universets Organisator
«For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.» — 1. KORINTER 3: 9.
1. Hvilket uttrykk som ble brukt for over 60 år siden, begeistret dem som hørte det, og hvilken virkning hadde det på oppriktige bibelstudenter på den tiden?
«GUDS ORGANISASJON». Dette uttrykket ble brukt av et medlem av Selskapet Vakttårnets redaksjonsstab i Brooklyn i New York under den daglige bibelske drøftelsen i spisesalen på Betel for over 60 år siden. Så begeistret familien ved hovedkontoret ble! Dette enestående uttrykket, «Guds organisasjon», bidrog til å lede disse bibelstudentenes framtidige tankegang og tale og det de skulle komme til å skrive. Det gav dem et klarere syn på hele skaperverket og hadde stor innflytelse på deres holdning til universets uforlignelige Organisator, Jehova Gud.
2. Hvordan kan ordet «organisasjon» defineres, slik det fremgår av dets greske opprinnelse?
2 Dette kan virke merkelig i dag, ettersom ordet «organisasjon» brukes ofte blant Jehovas vitner, som setter stor pris på at de har den forrett å kunne samarbeide med universets Organisator. (1. Korinter 3: 5—9) Ordet «organisasjon» er avledet av det greske ordet órganon. Det kan blant annet bety et instrument eller et redskap som en bruker til å utføre et arbeid med. Det forekommer flere ganger i den greske oversettelsen Septuaginta og brukes der om musikkinstrumenter, for eksempel om Davids harpe. Rotordet er érgon, et substantiv som betyr «arbeid». En organisasjon er således en ordning hvor de enkelte deler skal sørge for at noe blir utrettet eller utarbeidet på best mulig måte og med minst mulig forbruk av tid og energi.
Tidlige synspunkter på organisering
3. Hva sa nummeret av dette bladet for mars 1883 om «vår organisasjon»?
3 For mange år siden hadde bibelstudentene imidlertid visse vanskeligheter med å anvende ordet «organisasjon». I Zion’s Watch Tower for mars 1883 stod det for eksempel:
«Men selv om det er umulig for det kjødelige menneske å se vår organisasjon fordi det ikke kan forstå det som hører Guds Ånd til, har vi tillit til at dere kan se at den sanne menighet er svært effektivt organisert og er innrettet på best mulige måte med tanke på arbeid. . . . Vi har ubegrenset tro på vår Leder. Og denne fullkomne organisasjonen, som er usynlig for verden, går fremad mot en sikker og herlig seier.»
4. Hvilket syn på organisering ble holdt fram i nummeret av dette bladet for 1. desember 1894?
4 Zion’s Watch Tower for 1. desember 1894 sa derimot:
«Men akkurat som arbeidet med å organisere menigheten under den nye, evangeliske ordning ikke var en del av innhøstningsarbeidet i den gamle jødiske ordning, er heller ikke dagens innhøstningsarbeid innenfor den evangeliske ordning en del av det arbeid som har å gjøre med milleniets nye ordning, som nå nærmer seg. . . . Det er klart at det ikke ville ha vært i harmoni med ånden i den guddommelige plan å danne en synlig organisasjon av slike innsamlede mennesker. Og om det ble gjort, ville det vise at menigheten hadde et ønske om å rette seg etter den nå så populære tanken om organisering eller sammenslutning. (Se Jes. 8: 12.) Det arbeid som utføres nå, går ikke ut på å organisere, men på å skape et skille, akkurat som under den jødiske innhøstningen. (Matt. 10: 34—36) . . .
Vi tror altså ikke at det er en del av Herrens plan for innhøstningsarbeidet å ha en synlig organisasjon av de innsamlede, som om vi ventet å bli værende her som en organisasjon og komme inn i en ny tidsalder. Men vi tror det er hans vilje at de som elsker Herren, ofte bør snakke med hverandre om sine felles håp og gleder eller om sine prøvelser og sin tvilrådighet og sammen fordype seg i de dyrebare ting i hans Ord.»
5. Hva ble sagt om organisasjon i boken Den nye Skabning?
5 Den kristne menighet ble følgelig ikke betraktet som en organisasjon på den tiden. Men en syntes det var bra å ha orden i menigheten eller ekklesiaen. Femte kapittel i boken Den nye Skabning, som ble utgitt på engelsk i 1904, het for eksempel «Den nye skapnings organisasjon». Det begynner slik: «Ettersom den nye skapning ikke vil nå fullkommenheten eller fullendelsen før i den første oppstandelse, vil heller ikke dens organisasjon bli fullendt før da. Tempelbildet belyser dette. Vi blir nå kalt som levende steiner eller innbudt til hver å innta en plass i det herlige tempel.»
6. Hva identifiserte boken Komme dit Rige ’den nye skapnings’ «mor» som?
6 Det er interessant å merke seg hva boken Komme dit Rige, som ble utgitt på engelsk i 1891, sa om disse salvede medlemmer av «den nye skapning»: «Hva Es.54, 1—8 angår, har apostelen Paulus kastet et lys av overmenneskelig visdom derover og har anvendt det på det åndelige Sion, vår mor eller pakt, symbolisert ved Sara. Abrahams sæd etter kjødet er blitt forkastet fra å være forjettelsens arvinger, og den sanne sæd, Kristus (forbilledlig fremstilt ved Isak og Rebekka), er blitt annammet som forjettelsens eneste sæd. — Gal. 4, 22. 24. 26—31.»
7, 8. Hvem er ektemannen til den kristne menighets «mor», og hva sier Jesaja 54: 1—8 i denne forbindelse?
7 Denne uttalelsen hadde ikke noe å gjøre med den sionistiske verdensorganisasjon, som ble grunnlagt av Theodor Herzl i 1897. Denne organisasjonen beskjeftiget seg med det jordiske Jerusalem og ikke med «det Jerusalem som er der oppe», den kristne menighets «mor». (Galaterne 4: 26) Boken Komme dit Rige kom ikke inn på den kjensgjerning at ektemannen til den kristne menighets «mor» er Gud, som ble fremstilt ved Abraham. Jehova er verken gift med Abrahamspakten eller med den nye pakt, men med «det Jerusalem som er der oppe», fremstilt ved Isaks mor, Sara. «Det Jerusalem som er der oppe» må i likhet med henne og i egenskap av «mor» være noe levende, noe som har en personlighet.
8 Hvem er så «det Jerusalem som er der oppe»? For å finne ut det skal vi først se på Jesaja 54: 1—8, som lyder slik i utdrag:
«Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i jubel og fryd deg, du som aldri hadde fødselsveer! Den forlatte kvinne skal få flere barn enn hun som har mann, sier [Jehova]. . . . For han som skapte deg, er din ektemann, [Jehova], Allhærs Gud, er hans navn. Israels Hellige er din forløser, han som kalles hele jordens Gud. [Jehova] kaller deg tilbake som en forlatt og sorgfull kvinne. Kan hun som var hustru fra ungdommen av, bli forstøtt? sier din Gud. En liten stund forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet fører jeg deg hjem igjen. Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk. Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier [Jehova], din forløser.»
9. a) Hvem talte Jehova trøstende til i Jesaja 54: 1—8? b) Hvem er ifølge Galaterne 4: 25, 26 motbildet til den symbolske ’kvinnen’ som det ble snakket til?
9 Her snakker Jehova for det første ikke til noen pakt. Han talte til en nasjon, til sitt utvalgte folk, som stod i et paktsforhold til ham gjennom den mosaiske lovpakten. Sett fra Guds synspunkt utgjorde denne nasjonen en sammensatt «kvinne» som var som en hustru for ham. Ifølge apostelen Paulus’ brev til galaterne var denne symbolske ’kvinnen’ et forbilde på noe, men han sier ikke at hun er en pakt. En pakt kan ikke trøstes. Nei, Paulus viser at den motbilledlige ’kvinnen’ er levende, i likhet med en «mor», akkurat som ’ektemannen’, Jehova, er en levende person som har intelligens og evne til å gi trøst. Apostelen snakket om kvinner i gammel tid og skrev: «Navnet Hagar [tjenestepiken som trådte i stedet for sin matmor Sara og fødte Abraham sønnen Ismael] står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem [på Paulus’ tid], som lever i trelldom [under den mosaiske lovpakten] med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor.» — Galaterne 4: 25, 26.
Det Jerusalem som er i trelldom
10, 11. a) Hvilken viktig begivenhet som hadde med israelittene å gjøre, fant sted ved Sinai-fjellet? b) Hva skjedde med lovpakten i år 33?
10 Hagar er ikke et bilde på den mosaiske lovpakten. Denne pakten og dens ti bud er heller ikke fremstilt ved Sinai-fjellet, som Hagar svarer til. Gud sluttet naturligvis ikke noen pakt med Sinai-fjellet. Men det var der han førte israelittene, som han hadde utfridd av fangenskapet i Egypt, inn i et paktsforhold med seg, og han handlet med dem som en fri nasjon. Dette skjedde flere hundre år etter at Gud sluttet en ensidig pakt med Abraham og lovte at han skulle få en sønn.
11 Da Moses, mellommannen for lovpakten, kom ned fra Sinai-fjellet, hadde ansiktet hans en overmenneskelig glans som var så sterk at han måtte legge et slør over det, så israelittene kunne se på ham. (2. Korinter 3: 12—16) Oppe på Sinai-fjellet var Moses ikke i direkte kontakt med Jehova, for det var ved hjelp av en engel at Gud inngikk pakten med israelittene. (Apostlenes gjerninger 7: 37, 38; Hebreerne 2: 2) På den måten ble Israels nasjon underlagt lovpakten. Men mange hundre år senere ble denne pakten satt ut av kraft idet den ble naglet til Jesu torturpæl i år 33. — Kolosserne 2: 13, 14.
12. a) Hvem var det jordiske Jerusalem «mor» til? b) Hvilken trelldom var det jordiske Jerusalem under for 1900 år siden, og hvorfor ble det aldri fritt?
12 Paulus skrev at Sinai-fjellet svarte til det jordiske Jerusalem på hans tid. Jerusalem var selvfølgelig ikke en pakt; det var en høyt skattet by med jødiske innbyggere. Som hovedstad stod den for selve nasjonen og var den symbolske ’moren’ til sine «barn», det vil si alle medlemmene av den jødiske nasjon. (Matteus 23: 37) I Jerusalem lå Jehovas tempel, templet til den Gud som israelittene stod i et paktsforhold til. Men det jødiske folk hadde på den tiden ikke et eget, uavhengig rike styrt av en etterkommer av kong David. Følgelig var de ikke frie, men var i trelldom under hedenske politiske myndigheter. De var dessuten i religiøs trelldom. Det var bare den lovte Messias, Jesus Kristus, som kunne utfri dem av denne trelldommen og av trelldommen under synden. Men dette Jerusalem tok ikke imot Jesus som Messias og Konge og ble aldri fritt. Byen ble i stedet ødelagt av romerne i år 70 e.Kr., til ulykke for dens «barn».
Det frie Jerusalem
13. Hva sa Paulus om det frie Jerusalem, og hvilken frihet skulle dets «barn» stå fast i?
13 Som en kontrast til det trellbundne jordiske Jerusalem holdt Paulus fram «det Jerusalem som er der oppe» og som er «fritt». Han siterte fra Jesaja 54: 1—8 og skrev:
«Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann. Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak. Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag. Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen. Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.» — Galaterne 4: 26 til 5: 1.
14. Hvordan kan det sies at Isak ble født «i kraft av Ånden»?
14 De kristne i Galatia, som dette ble skrevet til, var «Guds barn som følge av hans løfte». (Galaterne 4: 28, Today’s English Version) Som et forbilde på dette og som en oppfyllelse av Jehovas løfte fikk den 100 år gamle, trofaste patriarken Abraham og hans 90 år gamle hustru, Sara, sønnen Isak. Isaks fødsel var mirakuløs og skjedde absolutt ikke «på vanlig måte». (1. Mosebok 18: 11—15) Den skjedde følgelig «i kraft av Ånden». Ja, den større Abrahams, Jehova Guds, ånd måtte til for å gjenopplive både den frie kvinnen Saras og Abrahams forplantningsevne. (Romerne 4: 19) Det er verdt å merke seg at selve «løftet» ikke var gammelt da Isak ble født i 1918 f.Kr., for dette skjedde bare 25 år etter at Abraham kom inn i det lovte Kanaans land i 1943 f.Kr., da «løftet» trådte i kraft.
15. Hvor lenge var «det Jerusalem som er der oppe» barnløst, og når begynte det å få mange barn?
15 «Det Jerusalem som er der oppe» ’levde alene’ eller var barnløst mye lenger enn Sara var. «Det Jerusalem som er der oppe» var i virkeligheten i denne tilstanden fra 1943 f.Kr., da løftet til Abraham trådte i kraft, og til Jesus ble døpt i år 29. Det var da Jesus ble avlet av den større Abrahams, Jehovas, ånd og ble salvet med den til å være Kristus eller den salvede, Messias. Men «det Jerusalem som er der oppe» skulle ha flere enn ett åndelig barn. På pinsedagen i år 33, etter Jesu oppstandelse og himmelfart, ble derfor omkring 120 av hans trofaste disipler avlet av den større Abrahams ånd. De ble da salvet med denne ånd til å bli den større Isaks, Jesu Kristi, åndelige brødre. Senere samme dag ble omkring 3000 andre jøder døpt som Jesu disipler og salvet med den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 1—42) Den dagen ble «det Jerusalem som er der oppe» på denne måten «mor» til mange barn.
16. Hva er «det Jerusalem som er der oppe»?
16 Apostelen Paulus viser at den kvinnen som det blir snakket til i Jesaja 54: 1—8, er «det Jerusalem som er der oppe». Jehova Gud er både hennes «ektemann» og hennes skaper. Hun er billedlig talt hans «kvinne», hans «hustru» eller hustru-lignende organisasjon i himmelen. Han er den som i likhet med en ektemann gjør henne fruktsommelig, slik at hun kan frembringe den sanne «ætt», som det ble gitt løfte om på Abrahams tid. — Galaterne 3: 16, 26—29.
17. Hvordan ble «det Jerusalem som er der oppe» «mor» til den primære delen av den større Abrahams «ætt»?
17 Guds enbårne Sønn utgikk fra Jehovas hustru-lignende, himmelske organisasjon for å bli den primære del av den større Abrahams «ætt». Slik ble denne himmelske organisasjonen som en «mor» for Guds Sønn. Jesus Kristus var ikke det jordiske Jerusalems symbolske sønn da han var på jorden, for denne byen var da i trelldom med sine «barn», noe Jesus aldri var. (Galaterne 4: 25) Det jordiske Jerusalem var «mor» til de kjødelige jøder som forkastet Jesus Kristus som den lovte «ætt» — ikke bare som patriarken Abrahams ætt, men også som den større Abrahams, Jehova Guds, ætt. — Matteus 23: 37—39.
Samarbeid med den store Organisator
18. Hvorfor tiltrakk det jordiske Jerusalem seg så stor oppmerksomhet på kong Salomos tid?
18 Jesus Kristus, som hadde Guds himmelske organisasjon som sin «mor», var større og visere enn kong Salomo, Davids navngjetne sønn som hersket i det gamle, jordiske Jerusalem. Salomos herlighet og visdom tiltrakk seg i høy grad de ikke-israelittiske nasjonenes oppmerksomhet, slik Jesus viste da han sa: «Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom — og her er mer enn Salomo.» (Matteus 12: 42; Lukas 11: 31) Salomos enestående visdom kom blant annet til uttrykk i den måten han styrte på, den måten han så viselig organiserte alt på. Det var noe som vakte forundring.
19. Hva var det ved kong Salomos styre som forbløffet dronningen av Saba?
19 I 1. Kongebok 10: 4, 5 leser vi dessuten: «Nå fikk dronningen av Saba se hvor vis Salomo var. Hun så også huset han hadde bygd, rettene på hans bord, hoffmennene der de satt, tjenerne som vartet opp, og deres klær, kongens munnskjenker og brennofrene som han bar fram i [Jehovas] hus. Hun ble rent fra seg av undring.» (Se også 2. Krønikebok 9: 4.) Dronningen av Saba hadde grunn til å være imponert over den måten Salomos hoff var ordnet på. Og ved å ha god orden i tingene var han i harmoni med Ham som er ordens Gud. — 1. Korinter 14: 33.
20. a) Hva gav Jehova Salomo som svar på hans bønn? b) Hva gjør Jesus Kristus ettersom han er «mer enn Salomo», og hvilken kurs følger hans etterfølgere?
20 Jehova gav Salomo ’et vist og forstandig hjerte’ i samsvar med hans ydmyke bønn. (1. Kongebok 3: 5—14) Universets store Organisator gav Salomo evnen til å organisere tingene med tanke på god orden og effektivitet. Kongen over Jehovas paktsfolk ble derved forpliktet til å samarbeide med Ham som organiserer alt det skapte i himmelen og på jorden. Og den herliggjorte Jesus Kristus, som er «mer enn Salomo», gjør i sin visdom det samme. Derfor må hans trofaste etterfølgere på jorden også gjøre dette, og det gjør de.
Hva vil du svare?
◻ Hvordan vil du definere ordet «organisasjon»?
◻ Hvem var det jordiske Jerusalem «mor» til, og hvilken trelldom ble det aldri utfridd av?
◻ Hva er «det Jerusalem som er der oppe», og hvem er dets «barn»?
◻ Hvordan brukte Salomo sin gudgitte visdom, og hva gjør den større Salomo og hans etterfølgere?
[Bilde på side 12]
Hvordan var det jordiske Jerusalem i trelldom?
[Bilde på side 14]
Dronningen av Saba ble forbløffet da hun besøkte Salomo. Han samarbeidet med universets Organisator. Samarbeider du også med Jehova Gud?