Seier for Guds kvinne over hennes gamle fiende

«Gled deg ikke over meg, o du min kvinnelige fiende. Selv om jeg har falt, skal jeg visselig reise meg igjen; selv om jeg bor i mørket, skal Jehova være et lys for meg.» — Mika 7: 8, NW.

 1. Hvilke to kvinner har i lang tid vært fiender, og hvilke spørsmål melder seg på grunn av dette fiendskapet?

I HELE 4200 år har Guds kvinne og hennes gamle fiende stått overfor hverandre. Det har sett ut som om den fiendtlige kvinnen i det meste denne tiden har hatt overtaket over Guds kvinne. Hvordan er forholdet mellom de to kvinnene i dag? Når vil det bli slutt på deres fiendskap? Og hvordan? Vil det opphøre ved at det blir inngått et kompromiss og sluttet en overenskomst om å samarbeide på fredelig basis, eller vil det ta slutt ved at den ene blir ødelagt og den andre vinner en evig seier? Dette er ikke bare kjekl om personlige saker mellom to kvinner, kjekl hvis utfall ikke angår oss andre. Utfallet berører virkelig oss alle sammen. Enten vi tror det eller ikke, har vi å gjøre med enten den ene eller den andre av disse kvinnene. Vi bør vite hvilken holdning vi bør innta til dem, og det bør vi vite snarest mulig! Men hvordan kan vi vite det?

 2. a) Hvor kan vi vende oss for å få opplysning om denne saken? b) Hvem vil komme til å seire, og hva vil det føre til for menneskene?

² Det finnes en bok som opplyser oss om hele saken. Hvilken bok er det? Det er den boken som forteller oss hvordan den jordiske kvinne ble til, og hvordan hun ble alle menneskers mor. Den inneholder flere gode og forstandige råd om kvinnen enn noen annen bok på jorden. Denne boken er Bibelen. Fra dens første bok, 1 Mosebok, til dens siste bok, Åpenbaringen eller Apokalypsen, har en kunnet følge utviklingen av dette fiendskapet mellom de to kvinnene, helt fra det begynte, og videre opp gjennom historien og gjennom de tider da det ga seg særlig kraftige utslag, og fram til dets store høydepunkt i og med Guds kvinnes strålende seier over sin gamle fiende. Derved kan vi på forhånd vite om vi kommer til å seire sammen med den ene eller tape sammen med den andre. Hvis vi kommer til å tape sammen med den fiendtlige kvinnen, betyr det at vi aldri mer vil få noe liv i framtiden. Hvis vi kommer til å seire sammen med Guds kvinne, betyr det at vi vil oppnå evig liv i fullkommen lykke som en del av Guds, den store Fars, universelle familie.

 3. a) Lar det seg nå gjøre å identifisere den fiendtlige kvinnen? b) Hvordan må vi ikke forestille oss «Guds kvinne»?

³ Hvem er så denne fiendtlige kvinnen? Det har i lang tid vært en hemmelighet, men nå lar det seg gjøre å identifisere henne. Og hvem er Guds kvinne? Sikter uttrykket «Guds kvinne» til en kvinne på samme måte som uttrykket «Guds mann» ble brukt om profeter i fortiden, for eksempel Moses, Elias og Elisa, eller uttrykket «Guds menneske» ble brukt om den kristne tilsynsmannen Timoteus? Nei, for denne spesielle kvinnen er Guds kvinne i den forstand at hun er hans hustru. Men når inngikk Gud i himmelen et ekteskap? Hvem er hans hustru? Og er hun en gudinne som vi bør tilbe? Disse spørsmålene fortjener et svar. Vi må imidlertid ikke forestille oss Guds kvinne eller hustru på samme måte som de forskjellige folkeslag i verden forestiller seg de guder og gudinne-hustruer som finnes i deres mytologier. Guds egen bok, Bibelen, viser at Guds hustru er noe helt annet.

 4. Under hvilke omstendigheter og med hvilke uttrykk omtalte Gud for første gang sin kvinne for menneskene?

⁴ Meget tidlig i menneskenes historie omtalte Gud sin kvinne eller hustru. Det var i paradiset, Edens hage. Det første menneskepar, Adam og Eva, hadde nettopp syndet etter å ha blitt tilskyndet til det av slangen, som løy for dem. Gud, den himmelske Far, tok sin ulydige jordiske sønn og datter i forhør. De innrømmet selv overfor ham at de hadde brutt den guddommelige lov. Den som fikk dem til å synde, var slangen, som løy for dem, men det var ikke bare denne slangen på marken, for bak den sto det en fornuftutstyrt, usynlig person. Gud sa til denne usynlige Løgneren, Bakvaskeren og Motstanderen, idet han benyttet uttrykk som passet på den bokstavelige slangen: «På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den [han, NW] skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 14, 15) Hvem er denne kvinnen?

 5, 6. a) Hvorfor kunne ikke Eva med rette gå ut fra at hun var kvinnen? b) Når begynte det å bli gjort kjent for Eva at den himmelske kvinne eksisterte?

⁵ Den jordiske kvinnen Eva kan nok ha trodd at hun var kvinnen. Men kunne hun være en «Guds kvinne» etter at hun hadde syndet mot sin Gud og Far? Helt fra hun ble til, var hun Adams hustru. Hun var ikke på noe tidspunkt Guds hustru.

⁶ Eva var ikke klar over at det eksisterte en annen kvinne, for denne kvinnen var usynlig for henne. Hun var himmelsk, ikke jordisk eller kjødelig, slik Eva var. Det at denne andre kvinnen eksisterte, begynte å bli gjort kjent for Eva da hun og hennes mann ble drevet ut av Edens hage, og da hun så at det plutselig hadde kommet noen personer fra det usynlige som sto som voktere ved inngangen til hagen, og som hun aldri hadde sett før. Hvordan hadde dette foregått? Jo, ved et Guds mirakel. I 1 Mosebok 3: 24 sies det: «Og han drev mennesket ut, og foran [øst for, NW] Edens hage satte han kjerubene med [og, NW] det luende sverd som vendte seg hit og dit, for å vokte veien til livsens tre.» Disse kjerubene var representanter for Guds himmelske kvinne. Ifølge den bibelske beretning viste denne «kvinnen» seg å bli mor til den Ætten som virkelig skal knuse den store, usynlige Slanges hode.

 7, 8. Hvem presenterer Jehovas hustru for oss, og ved hvilke midler?

⁷ At Gud har en himmelsk hustru, er ikke noe vi har funnet på. Det er han selv som først forteller oss om sin ektestand og sin hustru og så å si presenterer sin hustru for oss. Han gjorde dette gjennom profeten Esaias i det åttende århundre før Kristus. Like etter at profeten Esaias først hadde forutsagt Kristi lidelser som Guds Lam og deretter hans herliggjørelse, henvendte han seg til Guds kvinne og sa:

⁸ «Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier [Jehova]. For din skaper er din ektemann, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller [Jehova] deg, og en ungdomshustru — skulle hun forskytes? sier din Gud. Du arme [o bedrøvede kvinne, NW] som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine steiner i blyglans og bygger din grunnmur med safirer; jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelsteiner og hele din ringmur av dyre steiner. Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» — Es. 54: 1, 5, 6, 11—13.

 9. Hvordan anvendte Jesus Kristus det han siterte fra Esaias’ profeti?

⁹ Jesus Kristus, Guds Lam, siterte fra denne profetien av Esaias og sa at alle disse barn av Guds kvinne ville komme til ham, Guds Sønn. Jesus sa til de jødene i Kapernaum som han på mirakuløst vis hadde bespist ved hjelp av noen brød og fisker: «Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, . . . Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag. Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» — Joh. 6: 24, 25, 41—45.

10. Hva blir i Esaias’ profeti brukt for å gi en symbolsk framstilling av Guds kvinne, og hva sies det om henne med tanke på denne symbolske framstilling?

¹⁰ De ord som Gud ifølge Esaias’ profeti sier til sin kvinne, viser at han taler om å legge hennes steiner med blyglans, bygge hennes grunnmur med safirer og gjøre hennes murtinder av rubiner, hennes porter av karfunkelsteiner og hennes ringmur av dyre steiner. Dette viser tydelig at Guds kvinne blir symbolsk omtalt som en by, og det sies at hun er bedrøvet, at hun er bortrevet av storm, at hun ikke har funnet noen trøst, at hun ikke har noen barn eller borgere, og at hun trenger å bli gjenløst, slik at hun igjen kan tilhøre sin Gud, Jehova. Legg merke til at disse ordene ikke er rettet til Israels folk, slik som ordene i Jeremias’ profeti (3: 14, 20; 31: 32), hvor det også tales om en ektemann. Nei, Guds ord ved profeten Esaias er rettet til en by som er blitt ført ut av en tilstand som gjør at den kan sammenlignes med en barnløs enke, og som i stedet blir fylt med barn eller borgere som Jehova Gud selv lærer fordi han er dens ektemann.

11. Hva er en «by», og hvilke spørsmål melder seg i denne forbindelse?

¹¹ En by er en organisasjon, og Guds kvinne er derfor ikke en person med en kvinnes egenskaper, men en organisasjon av personer, som alle sammen «er tett sammenføyd». (Sl. 122: 3) Hvor er så denne organisasjon? Er den på jorden, slik Israels nasjon var på Esaias’ og Jeremias’ tid?

Guds kvinne identifiseres

12, 13. Hvordan utelukker Paulus den jordiske byen Jerusalem fra å være Guds kvinne når han sammenligner en by med en kvinne?

¹² Guds skrevne Ord, Bibelen, forteller oss hvor Guds hustru-lignende organisasjon finnes. Den kristne apostelen Paulus siterer fra ovennevnte del av Esaias’ profeti og viser at denne organisasjon ikke er på jorden i form av det kjødelige Israels folk, den jødiske nasjon som i dag har sin hovedstad i byen Jerusalem, i byens nye del, for det muhammedanske landet Jordan er i besittelse av dens gamle del. Legg merke til hvordan apostelen Paulus sammenligner en by med en kvinne, og hvordan han utelukker den jordiske byen Jerusalem fra å være Guds kvinne. Paulus skriver til de oppriktige kristne, idet han benytter Sara, den hebraiske patriark Abrahams hustru, og hennes egyptiske trellkvinne Hagar som bilder:

¹³ «Abraham hadde to sønner, én med trellkvinnen og én med den frie kvinne; men trellkvinnens sønner født etter kjødet [ved hjelp av Hagar som fremdeles var ung nok til å få barn], den frie kvinnes [sønn] derimot ifølge løftet. I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trelldom; dette er Hagar. For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nå er; for det er i trelldom med sine barn. Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt [akkurat som Sara var fri], og det er vår mor; for det er skrevet [i Esaias 54: 1]: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. Men vi, brødre, er løftets barn, liksom Isak [Saras sønn]. Men liksom dengang han som var født etter kjødet forfulgte ham som var født etter Ånden, således og nå. Men hva sier Skriften? Driv ut trellkvinnen og hennes sønn! for trellkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. Derfor, brødre, er vi ikke trellkvinnens barn, men den frie kvinnes [det vil si barn av det Jerusalem som er der oppe].» — Gal. 4: 22—31; 1 Mos. 21: 1—10.

14, 15. Hvordan blir Jehovas hustru identifisert i et annet vitnesbyrd?

¹⁴ Dette identifiserer Guds kvinne, Jehovas hustru, som en himmelsk organisasjon som i Bibelen blir kalt «Jerusalem som er der oppe». Dette blir på to måter bekreftet for oss i det inspirerte brevet til de hebraiske kristne. I Hebreerne 12: 18—28 tales det først om fjellet Sinai i Arabia, det fjell hvorfra De ti bud, Guds lovpakt med Israels folk, ble gitt, og som trellkvinnen Hagar var et bilde på. Det heter der blant annet:

¹⁵ «I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær, . . . Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, til høytids-skaren og menigheten av de førstefødte, som er oppskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, og til Jesus, mellommann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels. . . . Hans røst rystet dengang jorden; men nå har han lovt og sagt: Ennå én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. Men det ord: Ennå en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt!»

16. a) Hvilke uttrykk i Hebreerne 12: 18—28 viser at Guds kvinne er en himmelsk organisasjon? b) Hva innebar Jehovas domsavsigelse over Satan for Jehovas kvinne og hennes Ætt?

¹⁶ Det Jerusalem som er der oppe, blir her kalt «den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem». Denne byen er Guds kvinne eller hustru. Den er den himmelske organisasjon som består av «englenes mange tusener», «høytids-skaren». Denne organisasjon av hellige engler var sammen med Jehova Gud i himmelen da han forkynte dommen over den store Slange i Edens hage for nesten 6000 år siden. Da Jehova talte om å sette fiendskap mellom Slangen og «kvinnen» og sa at kvinnens ætt skulle knuse Slangens hode, var derfor hans kvinne eller hustru sammen med ham i himmelen. Hun var den «kvinnen» som skulle skaffe til veie den Ætt som skulle gjøre dette. Den som hun direkte skaffet til veie som den som skulle utføre denne seierbringende handling, var den enbårne Guds Sønn, som ble Jesus Kristus på jorden, og som sa: «Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen.»

17. a) Når og hvordan ble Jesus det himmelske Jerusalems førstefødte åndelige sønn? b) Når ble han frambrakt som en fullbåren åndelig sønn?

¹⁷ Det første skritt i denne retning var Jesu fødsel i år 2 f. Kr. Men det var først 30 år senere, i 29 e. Kr., at det himmelske Jerusalem virkelig frambrakte ham som sin førstefødte åndelige sønn. I det året ble Jesus døpt i vann, og hans himmelske Far utgjøt hellig ånd over ham og erklærte at han hadde avlet ham som en åndelig Sønn, ved å si: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» Tre og et halvt år senere frambrakte det himmelske Jerusalem ham som sin fullbårne åndelige Sønn da Gud helbredet det såret som den store Slange hadde påført ham, og oppreiste Jesus Kristus fra de døde til åndelig liv i himmelen. Det himmelske Jerusalem tok ham da opp til seg og satte ham inn i sin organisasjon av åndesønner i himmelen, men som den fremste av dem, som den som skulle inneha stillingen som Erkeengel. — Matt. 3: 13—17; 27: 27 til 28: 10; 1 Pet. 3: 18, 19.

18. Hvordan kunne det himmelske Jerusalem på det tidspunkt fryde seg på samme måte som Sara frydet seg?

¹⁸ Ved denne storslagne begivenhet hadde det himmelske Jerusalem stor grunn til å glede seg og rope med fryd. Hennes barnløshet, som hadde vart fra løftet om at hun skulle få en Ætt, ble gitt i Edens hage, hadde endt med den fullstendige fødsel av hennes herligste Sønn. Hun frydet seg, akkurat som den gamle Sara frydet seg over å føde sin eneste sønn Isak.

19. Hvilke andre barn skulle det himmelske Jerusalem få?

¹⁹ Apostelen Paulus sa imidlertid til sine kristne brødre: «Men vi, brødre, er løftets barn, liksom Isak. Derfor, brødre, er vi . . . den frie kvinnes [barn].» (Gal. 4: 27, 28, 31) Av dette framgår det at det himmelske Jerusalem som en oppfyllelse av Jehovas løfte i 1 Mosebok 3: 15 angående kvinnens Ætt skulle få flere barn.

20. Når begynte disse andre åndelige barn å bli frambrakt, noe som ga Jehovas kvinne enda større grunn til å rope med fryd?

²⁰ Akkurat som det ble forutsagt i Esaias 54: 1, skulle hun få åndelige barn i et større antall enn den symbolske trellkvinnen, som i form av Israels kjødelige folk for en tid hadde vært forent med Jehova Gud. Disse andre åndelige barn som ifølge løftet i 1 Mosebok 3: 15 skulle frambringes, begynte å bli frambrakt på pinsedagen, 50 dager etter Jesu Kristi oppstandelse, da den hellige ånd ble utgytt over 120 trofaste Jesu disipler som ventet i Jerusalem. (Ap. gj. 2: 1—39) Der avlet Jehova dem ved sin ånd. Ved dette hadde Jehovas kvinne, det himmelske Jerusalem som så lenge hadde vært ufruktbar, enda større grunn til å glede seg og rope med fryd. Nå i 1964 har hun fremdeles på jorden en levning av denne åndelige ætt som ser fram til å bli fullstendig født i himlene.

Den fiendtlige kvinnen

21. a) Siden når var Guds kvinne blitt symbolsk framstilt ved den jordiske byen Jerusalem? b) Når viste den kvinnelige fienden seg?

²¹ Hvem er så den andre kvinnen, det himmelske Jerusalems fiende? Og når ble Guds kvinne første gang stilt overfor denne fiendtlige kvinnen? Helt siden kong David inntok Jerusalems borg og gjorde byen til sin hovedstad i det 11. århundre før Kristus, var Guds kvinne blitt symbolsk framstilt ved den jordiske byen Jerusalem. Hun ble i virkeligheten kalt med det samme navn som denne byen. (2 Sam. 5: 1—9) Det jordiske Jerusalem hadde sine røtter i byen Salem, hvor kong Melkisedek var «prest for den høyeste Gud» på patriarken Abrahams tid, det vil si i det 20. århundre før Kristus. (1 Mos. 14: 17—20) Men Guds kvinne, det himmelske Jerusalem, eksisterte naturligvis før den tiden. På det gamle Salems tid eksisterte allerede den fiendtlige kvinnen, og patriarken Abraham dro omkring i deler av det riket som hun hadde herredømmet over. Det var om lag 200 år før Abrahams fødsel at den fiendtlige kvinnen viste seg.

22. a) Hvordan gikk det til at den fiendtlige kvinnen fikk sitt navn etter den gamle byen Babylon? b) Hva er det som viser at den fiendtlige kvinnen er noe som er større enn den bokstavelige byen?

²² Ifølge Bibelens siste bok kom den fiendtlige kvinnen til å få samme navn som en jordisk by. Hennes hemmelighetsfulle navn, Babylon den store, leder våre tanker hen på byen Babylon som ble bygd ved bredden av elven Eufrat i landet Sinear i det 23. århundre før Kristus. Denne byen ble et bilde på Babylon den store. Det at den fiendtlige kvinnen er kalt Babylon den store, viser imidlertid at hun er noe større enn den bokstavelige byen Babylon ved Eufrat. Denne fiendtlige kvinnen eksisterer fremdeles etter at det gamle Babylon har ligget i hensmuldrende ruiner i over 1000 år. (Åpb. 14: 8; 17: 5, NW) Babylon den store har riktignok sine røtter i fortidens Babylon, men den er større og eldre enn fortidens Babylon og utøver større verdslig makt enn denne byen noen gang gjorde.

23. Hvem bygde Babylon og hvilken hensikt hadde de som bygde på byen?

²³ I løpet av det århundre som fulgte etter vannflommen på Noahs tid, ble denne byen ved elven bygd, ikke av den gudfryktige Noah, men av en sønnesønns sønn av ham, av en ærgjerrig, opprørsk etterkommer av ham, nemlig Nimrod. Hans by er den første byen Bibelen nevner navnet på etter vannflommen, og den ble begynnelsen til Nimrods rike. (1 Mos. 10: 8—12) Den ble bygd i den hensikt å hindre at det som var Guds vilje angående jorden som menneskenes hjem, skulle bli gjennomført. Den ble gjort til et sete for falsk religion, noe som framgår av den kjensgjerning at de som bygde på byen, begynte å oppføre et ’tårn som skulle nå opp til himmelen’. Hele dette foretagendet ble ikke planlagt og satt i gang for å hellige Noahs Guds navn, men for at de som bygde på byen, skulle gjøre seg selv et navn, særlig Nimrod, dens konge, som ble kalt «Nimrod, en mektig jeger i opposisjon til Jehova» (NW).

24. På hvilken måte tilkjennega Jehova at han ikke syntes om dette foretagendet og hvilken forvirring førte dette til?

²⁴ Jehova Gud og hans kvinne i himmelen syntes ikke om dette foretagendet. Jehova kunne ikke velsigne byen. For å tilkjennegi sitt mishag og hindre foretagendet i å bli utført forvirret han derfor byggearbeidernes tungemål. Ettersom byggearbeiderne ikke lenger kunne forstå hverandre og arbeide sammen, ble det til at de som talte samme språk, slo seg sammen i grupper, som så spredte seg utover, og det ble bare et lite mindretall tilbake i Nimrods by. Fordi byggearbeidernes språk ble forvirret i dette religiøse sentret og det for en tid hersket forvirring i byen, ble byen kalt «forvirring». Det er hva navnet Babel betyr på hebraisk, som var det språket Noah og hans trofaste sønn Sem talte. I den første greske oversettelse av de hebraiske skrifter blir byen kalt Babylon. — 1 Mos. 11: 1—10.

25. a) Hva tok de byggearbeiderne som dro ut til andre steder med seg? b) Når og hvordan framsto Babylon den store som en fiendtlig kvinne som et resultat av dette?

²⁵ Kong Nimrod opprettet sitt eget rike. Det hadde åtte byer, og hovedstaden var Babel eller Babylon. Hans falske religion, som var i opposisjon til Jehova, var naturligvis framherskende i hans rike. Babylons falske religion bredte seg imidlertid lenger utover. Byggearbeiderne, hvis tungemål var blitt forvirret, og som derfor måtte dra ut til fjerne steder, tok Babylons religion med seg, men de utøvde den naturligvis på sine nye språk. Deres religiøse oppfatning var fremdeles den samme, men den ble uttrykt på forskjellige språk. Hva førte dette til? Jo, det førte til at det ble opprettet et verdensrike som besto av falsk religion basert på babylonisk religion, med en mangeartet og komplisert organisasjon, men med læresetninger og skikker som i alt vesentlig stammet fra det opprinnelige Babylon. Her framsto Babylon den store på stridens arena. Her ble Guds kvinne, det himmelske Jerusalem eller Sion, stilt overfor den fiendtlige kvinne, nemlig det verdensrike som besto av falsk religion basert på det gamle Babylons religion.

26. Hvem utøver herredømmet over den babyloniske religions verdensrike?

²⁶ Den store Slange, løgneren Satan Djevelen, sto bak byggingen av byen Babylon og dens religiøse tårn og dens falske religion. Han var i virkeligheten byen Babylons og dens falske religions usynlige gud. Han ble det som de hellige skrifter kaller ham, nemlig «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) Han utøver herredømmet over den babyloniske religions verdensrike.

27. a) Hva er Guds kvinnes religion? b) Hvem utøvde hennes religion på jorden og hvorfor ble de i religiøs henseende møtt med motstand?

²⁷ Guds kvinnes, det himmelske Jerusalems, religion er på den annen side tilbedelsen av den eneste levende og sanne Gud, Jehova, hennes ektemann. Hennes religion ble møtt med kraftig motstand på jorden. Striden mellom religioner tok nå til etter vannflommen. Guds kvinne, det himmelske Jerusalem, ble ikke direkte berørt av den motstand som hennes religion ble møtt med på jorden. Men på jorden fantes det mennesker som utøvde hennes religion, for eksempel Noah, Sem og patriarken Abraham, som var en etterkommer av Sem, og disse gudfryktige menn og deres familier ble direkte berørt av den religiøse motstand de ble møtt med fra Babylon den store. Det denne fiendtlige kvinnen gjorde mot Noah, Sem, Abraham og hans gudfryktige etterkommere, var som om det ble gjort mot Guds kvinne, særlig i betraktning av at det var gjennom denne ættelinje av trofaste menn at Guds kvinnes Ætt skulle komme.

28. I hvilken ættelinje ble Abraham født og hvilket løfte ga Jehova ham?

²⁸ Noahs velsignelse av sin sønn Sem gjorde det klart at kvinnens Ætt hva dens jordiske, menneskelige forhold angikk, skulle komme gjennom Sem, ikke gjennom Jafet eller Kam. (1 Mos. 9: 24—27) Mens Sem ennå levde, kalte Jehova Gud hans etterkommer Abraham ut fra et sted som lå i nærheten av Babylon i landet Sinear. Da Jehova oppfordret Abraham til å dra ut, sa han til ham: «Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! Og . . . i deg skal alle jordens slekter velsignes [velsigne seg selv, NW].» Og etter at Abraham hadde kommet inn i det lovte land, som lå flere hundre kilometer vest for Babylon, sa Jehova: «Din ætt vil jeg gi dette land.»

29. a) På hvilken måte gjorde Jehova det klart at den lovte Ætt skulle komme gjennom Abraham og Isak? b) Av hvilken grunn var Babylon den store fiendtlig innstilt overfor Abrahams etterkommere?

²⁹ Da Abraham over 30 år senere adlød Jehova og skulle til å ofre sin elskede sønn Isak som et menneskelig offer, stoppet Jehovas engel Abraham og sa: «[Jeg vil] storlig velsigne deg og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes [velsigne seg selv, NW], fordi du lød mitt ord.» (1 Mos. 12: 1—3, 7; 22: 1—18) Dette gjorde det klart at Guds kvinnes lovte Ætt skulle komme gjennom Abraham og hans sønn Isak som den jordiske kanal. Når denne Ætten fikk makten, ville det bety vanskeligheter for den store Slange, Satan Djevelen, Babylon den stores gud. Guds kvinnes kvinnelige fiende var av den grunn fiendtlig innstilt overfor denne Ætten og den slektslinjen Ætten skulle komme gjennom.

[Bilde på side 200]

Abraham sender bort trellkvinnen Hagar og hennes sønn, Ismael