Guds rikes tjenere tar imot utfordringen
«Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro!» — 1. KORINTER 3: 5.
1. a) Hva blir det reist tvil om i dag, og hvorfor? b) Hvilket rike er truet i dag? Hva kommer til å skje med det?
ALLE Ordets tjenere står i dag overfor en utfordring — det blir reist tvil med hensyn til deres bemyndigelse. Også kristenhetens prester blir utfordret. Dette gjør seg mer og mer gjeldende etter hvert som denne verdens politiske elementer vender seg mot religionen, ettersom de betrakter den som et bedrag som er ute etter profitt. Ikke engang de som er uteksaminert fra presteskoler, blir anerkjent, men de blir rammet av forbud i land som vender seg mot religionen. Ja, den falske religions verdensrike blir angrepet og er truet av et verdensomspennende angrep som kommer til å bety at det blir utslettet. Gud, den sanne tilbedelses opphav, har forutsagt dette og har selv fastsatt tiden da denne profetien skal oppfylles. Hans skapninger i hele universet vil ha gagn av denne høyst betydningsfulle begivenheten.
2. Hvilken form for religion vil fortsette å eksistere?
2 Likevel vil ikke antireligiøse krefter få herske lenge over jorden. Den opphøyede universets Skaper vil imidlertid fortsette å eksistere. Dessuten vil tilbedelsen av denne udødelige og høyeste Gud fortsette. Ja, selv om jordens milliarder benekter kjensgjerningene, finnes det noen som utøver den rene tilbedelsen av Gud, på jorden i dag, og de er svært aktive. Denne gamle uttalelsen har sin gyldighet den dag i dag: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.» — Romerne 1: 20.
3, 4. a) Hvordan kan vi vise at Jehova har sine tjenere på jorden? b) Hvordan vet vi at prestene i Babylon den store snart kommer til å miste sine stillinger?
3 Da disse ordene ble skrevet i det første århundre etter Kristus, hadde Jehova Gud sine tjenere på jorden. Derfor kunne apostelen Paulus skrive: «Hva er da Apollos, og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet; men Gud gav vekst.» — 1. Korinter 3: 5—9.
4 Jehova må også ha sine tjenere på jorden i dag. Men han bruker ikke prestene i Babylon den store, den falske religions verdensrike. De kommer snart til å miste sine stillinger. Det kommer til å skje når Babylon den store blir fjernet. Åpenbaringen 16: 19 forutsier dette på denne måten: «Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkenes byer raste sammen. Gud husket på det store Babylon, så det fikk overrakt begeret med hans harmes og vredes vin.»
5. Hva skjedde i det gamle Babylon i år 539 f.Kr., og hva kommer til å skje med presteskapet og andre som støtter religionssamfunnene i Babylon den store?
5 Hva så med dem som fortsetter å være lojale overfor det religiøse system som blir betjent av dem som er utdannet som prester i Babylon den store? Tenk over det som skjedde den kvelden i år 539 f.Kr. da kong Belsasar og hans inviterte stormenn lovpriste babylonske guder under et stort gjestebud trass i at byen var beleiret av mederne og perserne. Først fikk de tøylesløse festdeltagerne en advarsel da de så den mirakuløse skriften på veggen i festsalen og hørte den tolkningen som Jehovas profet Daniel gav. Ettersom Babylon falt den samme natten, ble kongen og sannsynligvis også de andre festdeltagerne som lovpriste falske guder, slått i hjel av de inntrengende erobrerne. (Daniel, kapittel 5) En lignende katastrofe skal ramme presteskapet og dem som fortsetter å være lojale overfor det religiøse systemet Babylon den store.
Stort behov for Guds tjenere
6. a) Hva slags budskap har Gud til den menneskelige familie nå i denne vanskelige tiden? b) Når endte hedningenes tider? Hva sa Jesus om dette?
6 Ingen kan med rette betvile det faktum at vi nå lever i den vanskeligste tiden i menneskehetens historie siden den verdensomspennende flommen på Noahs tid. (2. Timoteus 3: 1—5) Det er derfor av største betydning at det er noen sanne tjenere for Noahs Gud i dag. Jehova advarte folk på Noahs tid og svirebrødrene i Belsasars gjestebud. På samme måte har han hatt et presserende budskap til den menneskelige familie siden 1914, da den første verdenskrig brøt ut. I fire tiår før dette tidspunkt hadde Guds tjenere i stor utstrekning henledet offentlighetens oppmerksomhet på at dette året skulle avmerke slutten på hedningenes tider, som Jesus sa følgende om: «Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» — Lukas 21: 24, NTM.
7. a) Fram til når var det jordiske Jerusalem blitt nedtrådt av ikke-jødiske nasjoner? b) Hva siktet Jesus til da han sa at Jerusalem skulle «ligge nedtrådt av hedninger»?
7 I om lag 53 år etter 1914, fram til seksdagerskrigen i 1967, fortsatte det jordiske Jerusalem å være nedtrådt av ikke-jødiske nasjoner. Men Jesus siktet tydeligvis ikke til vår tids jødiske Jerusalem, men til det som denne byen representerte fram til år 607 f.Kr. Hva var det den representerte? Jo, Jehova Guds rike ved hans salvede konge av Davids kongehus. — Lukas 1: 32; 1. Krønikebok 29: 11.
8. Hvem ville Jehova gi Davids rike til? Hvorfor ville ikke mennesker kunne se den forutsagte innsettelsen av kongen?
8 Jesus Kristus var den som Jehova Gud ville gi hans forfader Davids rike. Da Jesus stod til doms for Pilatus, sa han at hans rike ikke var av denne verden, og med det mente han at det skulle være himmelsk. (Johannes 18: 36) Det er derfor logisk at Jesu framtidige innsettelse som konge i Riket etter at hedningenes tider hadde utløpt, skulle finne sted i de usynlige himler. Av den grunn ville det ikke være mulig for mennesker å se at han ble satt på tronen. Så verken vi eller de hedenske nasjonene har med bokstavelige øyne sett at han er blitt satt på tronen i sitt rettmessige, gudgitte rike i 1914. Disse nasjonene trodde absolutt ikke at denne begivenheten fant sted, trass i at Jehovas folk helt siden 1870-årene hadde forkynt at den skulle inntreffe da.
9. a) Hva gjorde nasjonene uten å ta hensyn til Rikets budskap? b) Hva ble det nødvendig å gjøre i betraktning av det nasjonene gjorde i 1914?
9 Nasjonene tok ikke hensyn til Rikets budskap, og om høsten i 1914 ble de styrtet ut i krig. Som forutsagt i Salme 2: 1—12 viste de seg å være Jesu fiender. De nektet å ’kysse Sønnen’ (EN), den nyinnsatte kongen, som et tegn på underkastelse og troskap. Derfor ble det nødvendig å gjøre alvor av det som står i Salme 110: 1, 2: «[Jehova] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!»
10. a) Under hvilke omstendigheter begynte Jesus å herske i 1914? b) Hvem har representert Jehova nå i det 20. århundre?
10 Jødiske motstandere inntok en fiendtlig holdning til Jesu apostler da Jesus satte seg ved Guds høyre hånd og begynte å vente på det tidspunkt da han skulle begynne å herske blant sine fiender. (Apostlenes gjerninger 4: 24—26) Det samme var tilfellet da den herliggjorte Jesus Kristus begynte å herske blant sine fiender etter utløpet av hedningenes tider i 1914. De som er Jehovas sanne tjenere, hans rikes tjenere, har nå i det 20. århundre måttet kunngjøre Jehovas budskap blant fiender. Disse Guds tjenere er hans vitner. — Jesaja 43: 10—12.
Kvalifisert til å være Ordets tjenere
11. Hvem har reist tvil om hvorvidt Jehovas vitner er utnevnt til å være Ordets tjenere?
11 Det har alltid vært nødvendig for Guds rikes ordinerte tjenere å forsvare at de har vært bemyndiget til å utføre tjenesten. Det har i høy grad vært tilfellet for Jehovas vitner nå i det 20. århundre. Det er blitt reist tvil om hvorvidt de med rette har vært kvalifisert til å være ordinerte Ordets tjenere. Hvem har reist tvil om dette? Særlig de som er blitt uteksaminert fra kristenhetens teologiske skoler, og som blir ordinerte og lønnede prester. De ser det slik at de er de eneste som har den nødvendige utdannelse og er tilstrekkelig kvalifisert til å være prester eller Ordets tjenere for Bibelens Gud.
12. Hvilken framstående kristen i det første århundre ble også utfordret? Hvordan skulle de kristne se på noen som forkynte et annet evangelium?
12 En lignende situasjon gjorde seg gjeldende i det første århundre etter Kristus. I den romerske provinsen Galatia stod han som skrev omkring halvparten av bøkene i de kristne greske skrifter, overfor en situasjon hvor det ble reist tvil om hvorvidt han var kvalifisert til å være en av Jesu Kristi apostler. Riktigheten av det han lærte som kristendom, ble dratt i tvil. Derfor ble han nødt til å skrive dette til galaterne: «Det undrer meg at dere så snart har vendt dere bort fra ham som har kalt dere ved Kristi nåde, og er gått over til et annet evangelium. Men det finnes ikke noe annet evangelium; det er bare noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium. Men om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet! Vi har sagt det før, og jeg gjentar det nå: Hvis noen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har mottatt, skal han være forbannet!» — Galaterne 1: 6—9.
13. Hvorfor burde ikke galaterne ha reist tvil om Paulus’ myndighet?
13 Da denne skribenten — apostelen Paulus — fikk kjennskap til den kristne lære, ble han riktignok ikke undervist personlig av Jesus Kristus eller hans 12 apostler. På et senere tidspunkt var Paulus en tid sammen med apostelen Peter eller Kefas. (Johannes 1: 42; Galaterne 1: 18, 19) Men da Paulus forsvarte sin stilling som en kvalifisert Ordets tjener — en tjener for det gode budskap fra Gud ved Kristus — kunne han si til de ustabile kristne i Galatia: «Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, de anerkjente den nådegave jeg har fått, og gav meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene.» (Galaterne 2: 9) Galaterne burde derfor ha spurt seg selv: Hvis Jesu apostler Peter, Jakob og Johannes anerkjente Paulus som en som forkynte det sanne evangelium, hvilket grunnlag har da vi for å dra hans budskap i tvil og vende oss bort fra det?
14. Hvorfor er det ikke underlig at folk tviler på at Jehovas vitner er Guds rikes tjenere?
14 Men hva med Jehovas folk i dag? Når Paulus ble tvunget til å forsvare sine kvalifikasjoner som en tjener for Gud og Kristus, bør vi da bli overrasket over at vi som innviede, døpte vitner for Jehova blir utfordret og må forsvare oss og vise at vi er Guds rikes tjenere? Selvsagt beviser ingen noe ved grunnløst å så tvil, noe de heller ikke gjorde i Paulus’ tilfelle.
Også Jesus ble utfordret
15. Hvem ble også utfordret med hensyn til den myndighet han hadde til å undervise? Hvem sa han at han hadde fått sin myndighet fra?
15 Herren Jesus Kristus ble også utfordret. Hans eget folk var ikke villig til å godta ham som en bemyndiget tjener for Gud. Vi leser for eksempel: «Det var alt midt i høytiden da Jesus gikk opp på tempelplassen og begynte å undervise. Jødene undret seg og sa: ’Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke selv har fått noen opplæring?’» Jesus tok straks imot utfordringen og sa: «Min lære er ikke min egen, den er fra ham som har sendt meg. Den som vil gjøre hans vilje, skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg har den fra meg selv. Den som taler ut fra seg selv, søker sin egen ære. Men den som søker ære for ham som har sendt ham, taler sant, og det er ikke urett i ham.» — Johannes 7: 14—18.
16. Hvorfor mente jødedommens religiøse ledere at de hadde grunner til å tvile på Jesu evne til å undervise?
16 Jødedommens religiøse ledere så på Jesus Kristus som bare en galileer. De trodde selvfølgelig ikke at han ikke kunne lese fordi han ikke hadde fått opplæring på noen skole, for eksempel en teologisk læreanstalt. Jesus hadde tross alt vist at han kunne lese teksten i de hebraiske skrifter. (Lukas 4: 16—21) Det som slike jøder i Judea og Jerusalem ikke kunne godta, var at denne tidligere tømmermannen ikke var teolog og ikke kunne regnes med blant de skriftlærde, fariseerne og saddukeerne. Hvorfor skulle han offentlig driste seg til å forklare hva de hebraiske skrifter betydde, og hvordan de fikk sin anvendelse, ved å snakke med en slik myndighet som han gjorde? Det var dette som gjorde disse jødene for døve åndelig sett til at de kunne høre at det var sannheten fra Gud han forkynte. De var for stolte til at de ville godta det som kom fra en mann som ikke var blitt uteksaminert fra en teologisk skole.
’Opplært av Jehova’
17. Hvilken lærer overså jødenes religiøse ledere i forbindelse med Jesus Kristus? Hva slags elev var Jesus?
17 Disse verdenskloke jødene overså ham som egentlig hadde undervist Jesus Kristus. Jesus selv hadde nemlig lært å undervise av «den største av alle lærere», Jehova Gud. (Job 36: 22, Today’s English Version) Jesus sa med tanke på Gud i denne egenskap: «Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at ’jeg er Ham’, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.» (Johannes 8: 28) Jesus viste altså at han var den beste elev i den største Lærers universelle skole. Dette var til ære for ham som underviste ham. Det var derfor ikke noe rart at nasareerne sa om sitt tidligere bysbarn: «Hvor har han denne visdommen fra, og hvordan kan han gjøre slike mektige gjerninger?» — Matteus 13: 54.
18. a) Hva slags lærer bør vi ønske å ha? b) Hva sa Jesus om den største lærer og dem som blir undervist av ham?
18 For å forstå Bibelen ønsker vi og trenger vi å ha den beste lærer som det er mulig å ha. Og denne læreren er Gud, som har inspirert denne uovertrufne boken. Da Jesus snakket til dem som tilhørte denne lærerens synlige, jordiske organisasjon mens Jesus levde på jorden, sa han: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Faderen og lærer av ham, kommer til meg.» (Johannes 6: 44, 45) Jesus siterte her fra Jesaja 54: 13, hvor det står: «Alle dine barn skal bli opplært av [Jehova], og stor blir freden for dine sønner.»
19. Hvem skulle ha «barn» som skulle bli opplært av Jehova?
19 Vi spør imidlertid: Hvem var det som skulle ha «barn» som skulle bli «opplært av [Jehova]»? Dette profetiske løftet ble gitt til en billedlig «kvinne» som skulle bli mor til noen «barn». Denne «kvinne» er den som det snakkes til i Jesaja 54: 1, hvor det sies: «Rop av glede, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i jubel og fryd deg, du som aldri hadde fødselsveer! Den forlatte kvinne skal få flere barn enn hun som har mann, sier [Jehova].»
20. Hva må innviede kristne fortsette å gjøre i betrakning av det som står i 2. Korinter 13: 5? Hvilken betydning har det for deres kvalifikasjoner som Guds rikes tjenere?
20 Siden Jehova er den som snakker til denne «kvinne», og som skal undervise hennes «barn», må han være hennes billedlige ektemann, og hun må være hans kvinnelignende, himmelske organisasjon. Hennes «barn» er elever av «den største av alle lærere». Det er naturligvis av største betydning at disse «barn» — Jesu salvede etterfølgere — og deres medarbeidere, som tilhører den ’store skare’, hele tiden anvender den undervisning Jehova gir dem. (Åpenbaringen 7: 9) Dette er én måte å følge Paulus’ formaning på: «Ransak dere selv om dere er i troen, prøv dere selv!» (2. Korinter 13: 5) Hvis innviede, døpte kristne fortsetter å gjøre dette og fortsetter å være flittige elever av den største Lærer, vil de være tilstrekkelig kvalifisert som Guds rikes tjenere som er bemyndiget av Jehova. I den neste artikkelen skal vi se på hvordan Guds tjenere beviser at de er kvalifisert.
Hvordan vil du besvare disse spørsmålene?
◻ Hvordan kan du bevise at Jehova har sine tjenere på jorden?
◻ Hva representerte det Jerusalem som lå «nedtrådt av hedninger»?
◻ Hva har Jesus måttet gjøre fordi nasjonene har ringeaktet Riket?
◻ Hvorfor er det ikke merkelig at noen tviler på at Jehovas vitner er Guds tjenere?
◻ Hva overså de jødiske religiøse lederne, som tvilte på Jesu evne til å undervise?
[Bilde på side 17]
I gammel tid brukte Jehova Daniel til å advare de tøylesløse festdeltagerne under Belsasars gjestebud. I vår tid har han Ordets tjenere som forkynner et presserende budskap
[Bilde på side 19]
De religiøse lederne var til og med for stolte til at de ville godta Jesus Kristus som en Guds tjener