«Omgjordet» med tanke på det arbeid som ligger foran oss
«Stå da omgjordet om eders lend med sannhet.» — Ef. 6: 14.
1. Hvorfor ville Herrens slaver være lykkelige?
DET var i Judea, sannsynligvis om høsten i år 32 e. Kr., at Jesus sa til sine disipler: «Salige [lykkelige, NW] er de tjenere [slaver, NW] som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå fram og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige [lykkelige, NW] er de.» (Luk. 12: 37, 38) Selv om deres første forventninger med hensyn til Herrens komme ikke ble innfridd, skulle de fortsette å våke helt til den tredje vakt — døgnets mørkeste time, den som går like forut for lysets frambrudd. — Jevnfør Matteus 25: 13.
2. Hvorfor er det nødvendig at slavene er årvåkne?
2 Selv om denne ventetiden før Jesus, Menneskesønnen, kommer, skulle bli lengre enn en først hadde regnet med, er det helt sikkert at han vil komme, og at han vil komme som en tyv! Ingen bør tro at hans komme blir utsatt, og at vi skal måtte vente i det uendelige. Han kommer til sin fastsatte tid! Som Jesus selv forsikrer oss: «Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han våke og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» — Luk. 12: 39, 40.
3. Hva kreves i tillegg til at de holder seg våkne? (1 Pet. 1: 13)
3 Jesu våkne slaver skal imidlertid gjøre mer enn bare å våke. Akkurat som Herren ’binder opp om seg’ for å tjene dem, venter han at de skal «binde opp om seg» eller være «omgjordet» med tanke på tjeneste. Han sier til dem: «La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I liksom folk som venter på sin herre.» (Luk. 12: 35, 36) Når vi nidkjært gjør det, vil vi være blant dem som er «lykkelige» når Herren kommer.
OMGJORDET MED TANKE PÅ TJENESTEN FOR GUD
4. Hvordan kan vi ’omgjorde’ oss med tanke på tjenesten for Gud? (Sl. 18: 32, 40)
4 Hva vil det så si at slaven skulle være «ombundet» eller «omgjordet» om sin lend? I gammel tid pleide krigere å binde et lærbelte om livet eller hoftene. Det ga dem støtte når de skulle ut i krig. De kristne i vår tid trenger likeledes å være «ombundet» eller «omgjordet» i den forstand at de er forberedt til å delta i en bestemt virksomhet. Apostelen Paulus sier at vi må ikle oss «Guds fulle rustning» for å kunne motstå «djevelens listige angrep». Dette krever for det første at vi ’omgjorder vår lend med sannhet’. Når vi fortsetter å studere Guds Ord og verdsetter dets sannhet, vil det hjelpe oss til å holde stand mot den onde. — Ef. 6: 11—14; se Kingdom Interlinear Translation.
5. Hvilken lære vil hjelpe oss til å ’omgjorde’ oss, og med tanke på hvilken virksomhet vil vi gjøre det?
5 Vår åndelige krigføring er høyst virkelig. Vi trenger derfor å være ’omgjordet om vår lend’ hele tiden. Vi må fortsette å studere Guds Ord og bygge opp en stadig sterkere tro, slik at vi kan være i stand til å motstå ethvert våpen som vår listige fiende, Satan, måtte bruke mot oss. Hvis vi er «lært av [Jehova]», vil ikke noe våpen som blir brukt mot oss, ha framgang. (Es. 54: 13, 17) Vår ’omgjording’ er et resultat av at vi forkynner det «gode budskap om Guds rike», og denne virksomheten fører til frelse både for oss selv og for dem som hører på oss. — Ap. gj. 8: 12, NW; 1 Tim. 4: 16.
6. Hva forsikret Jehova Jeremias om at det ville føre til at han ’omgjordet sine lender’? (Jevnfør 1 Kongebok 18: 46.)
6 Vi ’omgjorder oss’ på samme måte som profeten Jeremias, som tjente Jehova uten stans i over 40 år. Da Jehova første gang ga Jeremias et oppdrag, sa han til ham:
«Men du skal omgjorde dine lender og stå opp og tale til dem alt det jeg byder deg; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem! Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet. Og de skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg; for jeg er med deg, sier [Jehova], og vil redde deg.» — Jer. 1: 17—19.
7. Hvordan kan vi vise at vi verdsetter vårt forhold til Jehova?
7 For en enestående oppmuntring disse ordene utgjorde! De utgjør også en forsikring til oss om at uansett hva verdslige mennesker eller regjeringer vil prøve å gjøre mot Guds trofaste tjenere, vil Gud kjempe for oss, og vi vil seire. Men vi må alltid verdsette vårt nære, personlige forhold til Jehova som hans vitner, som har fått i oppdrag å forkynne hans budskap blant de dødsdømte nasjoner. Måtte vi alltid, så lenge det er tid til det, være «omgjordet» med tanke på denne tjeneste og nidkjært gjøre andre kjent med sannheten!
’OMGJORD DINE LENDER’
8. Hva er det, akkurat som i tilfellet med Jeremias, som driver oss framover i tjenesten for Gud?
8 I likhet med profeten Jeremias må vi ’omgjorde våre lender’ med tanke på å forkynne om Riket og gjøre disipler i en lengre periode. «Endens tid» har allerede vart i over 62 år, og mange av oss har delt kunnskapen om Gud med andre i 20, 30 eller 40 år og kanskje enda lenger. (Dan. 12: 4) Noen ganger har vi kanskje følt det på samme måte som Jeremias følte det da han sa: «Jeg vil ikke komme ham [Jehova] i hu og ikke tale mer i hans navn.» Men fordi vi er omgjordet om vår lend med sannhet, blir vi tilskyndt til å gå på i tjenesten for Gud. Hans ord viser seg å være ’som en brennende ild, innestengt i våre bein’, slik at vi ikke kan la være å gjøre kjent Jehovas herlige navn og rike. — Jer. 20: 9; Sl. 96: 2, 10.
9. Hva er det som viser at Jehova fortsatt har omsorg for sitt folk? (Sl. 3: 9)
9 De rapportene som er blitt mottatt fra Jehovas vitner over hele verden i forbindelse med deres virksomhet i tjenesteåret 1976, viser tydelig at Jehova fortsetter å hjelpe oss til å ’stå omgjordet’ med tanke på denne livsviktige tjeneste. I verden som et hele har det vært stor framgang. Tallet på forkynnere av Riket i hele verden nådde et nytt høydepunkt — 2 248 390. Til sammen 196 656 nyinnvigde ble døpt, og tallet på menigheter økte til 40 155. Selv om antall timer gikk ned med 23 millioner, var det rosverdig at vitnene likevel brukte 359 258 019 timer til å forkynne det «gode budskap om Guds rike», og de ledet gjennomsnittlig 1 339 466 bibelstudier i folks hjem. (Se Apostlenes gjerninger 2: 46, 47.) Tabellene på sidene 156—159 gir nærmere opplysninger.
10. Hva opplevde Guds tjenere i Nord- og Mellom-Amerika i 1976, i harmoni med Ordspråkene 10: 22?
10 Begeistrede rapporter har kommet inn fra Jehovas vitner i mange land. Fra Canada rapporteres det: «Vi nådde to høydepunkter i antall forkynnere i 1976 — det siste i mai, da 62 880 forkynte det gode budskap.» Costa Rica skriver: «Nesten hver eneste Rikets sal er overfylt av interesserte. Som følge av dette ble det opprettet ti nye menigheter i løpet av året.» Honduras forteller: «Over halvparten av alle våre forkynnere er blitt døpt i løpet av de siste tre årene.»
11. a) Hvordan har våre brødre i Argentina hatt en andel i oppfyllelsen av Romerne 10: 18, trass i at deres arbeid er forbudt? b) Fortell ved hjelp av tabellene litt mer om økningen i Amerika.
11 I Argentina er Jehovas vitners arbeid nå forbudt, og noen brødre har sittet i fengsel. Men «Guds ord er ikke bundet». (2 Tim. 2: 9) Vitnene i Argentina fortsetter å la det «gode budskap» lyde, og de har sendt inn mange oppmuntrende opplevelser, blant annet denne:
«Folk i alle aldere og folk med forskjellige handikap følger Jehovas oppfordring om å lovprise ham. (Sl. 148: 12, 13) En pionersøster gikk nesten ti kilometer til fots for å studere med en 105 år gammel kvinne. Etter hvert som studiet gikk framover, forsto denne gamle kvinnen at hun måtte forkynne, og støttet til stokken sin gikk hun rundt til sine naboer og fortalte dem om de vidunderlige ting hun lærte. Som følge av hennes forkynnelse ble det opprettet to studier, og det ene av disse var med en mann som før hadde bedt pionersøsteren om å komme seg vekk fra hans eiendom.»
Det har vært mange uroligheter i Chile, men tallet på aktive vitner økte med 18 prosent, slik at det nå er 16 862 aktive forkynnere der i landet. Brasil rapporterer at 212 441 var til stede på de 24 områdestevnene med mottoet «Guds overherredømme».
12. a) Hva viser tabellene om den glede de europeiske vitnene erfarer, i harmoni med Romerne 15: 10, 11, 13? b) Hvilke interessante rapporter kommer fra Spania og Portugal?
12 Hvordan går det så med Jehovas vitners virksomhet i Europa? Finland forteller at det nå blir avlagt et så omfattende vitnesbyrd om Riket at hver eneste husstand i landet får hvert nummer av traktaten Rikets budskap. Fjellene i Østerrike er virkelig et vakkert syn, men et enda vakrere syn er de skarer av mennesker som nå strømmer til kristne møter der i landet, slik at det ble nødvendig å innvie 17 nye Rikets saler der i det siste året. I Spania er det blitt innvigd seks nye Rikets saler i uken. De 614 menighetene der i landet har nå over 440 Rikets saler foruten to stevnehaller som de bruker til kretsstevner. Portugal skriver at i løpet av de to første årene etter regjeringsskiftet 24. april 1974 økte tallet på forkynnere med 41 prosent, og antall menigheter av Jehovas vitner økte fra 172 til over 300.
13. Hvordan viser rapportene fra Asia (ta også med noen fra tabellene) at Apostlenes gjerninger 2: 39 er blitt oppfylt?
13 Det kommer også oppmuntrende nyheter fra Asia. Flittige misjonærer i Pakistan gledet seg over et nytt høydepunkt i antall forkynnere, nemlig 192. Fra det krigsherjede Libanon kommer denne typiske rapporten:
«Bombene traff husene like ved oss — en av dem falt ned i huset ved siden av, og en annen cirka 30 meter borte, det var for tre dager siden. I går hadde vi den glede å kunne [forkynne] fra hus til hus i to og en halv time. Vi måtte naturligvis være taktfulle for ikke å forårsake uroligheter. Vi gledet oss over dette privilegiet.»
India skriver at budskapet om Riket nå har nådd nye distrikter i Punjab og i det nordøstlige Assam. Trass i store vanskeligheter ble det utført et begrenset arbeid blant de millioner som bor i Afghanistan, Nepal og Bangladesh. Til Betel-hjemmet i Seoul i Korea kom det så mange for å overvære minnehøytiden at det ble nødvendig å holde fem møter, noen i spisesalen og i vestibylen foruten i Rikets sal. Alt i alt var det over 60 000 som overvar minnehøytiden i Korea.
14. Hvilke oppmuntrende nyheter og tall kommer fra det urolige Afrika?
14 Forandringens vinder blåser over Afrika, og en rekke forskjellige steder har det blusset opp forfølgelse. Fra ett land fortelles det at vitnene må stå opp midt på natten for å kunne lese dagsteksten uten å bli forulempet. I et annet land hvor Jehovas vitners arbeid er forbudt, ble det opprettet 19 nye menigheter, og 195 symboliserte sin innvielse til Jehova ved å bli døpt i vann. Enda et land hvor arbeidet er forbudt, rapporterer:
«Noe som virkelig forbauset oss, var antall til stede på minnehøytiden. Det var nemlig 94 prosent flere til stede enn det foregående års gjennomsnittlige antall forkynnere.»
Zaïre skriver at det der i landet er flere som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner enn noen gang. Kongo forteller at landet i desember hadde et høydepunkt på 580 hjelpepionerer — omtrent en tredjedel av det totale antall forkynnere den måneden. I Sierra Leone er nå 25 prosent av forkynnere opptatt i heltidstjenesten som «pionerer». I Zambia ble det opprettet mange nye menigheter, og landet hadde et nytt høydepunkt i antall forkynnere — 57 885. Det svarer til én forkynner for hver 89 innbyggere.
15. Gleder øyene seg, slik det sies i Salme 97: 1? Hva viser tabellene?
15 Fra Australia fortelles det at dette store landet nå har så mange fremmedspråklige menigheter at gresk- og italiensktalende kretstilsynsmenn vil tjene der i flere måneder hvert år. En rapport fra De britiske øyer forteller at 157 070 overvar minnehøytiden, og at 75 prosent av de britiske vitnene fra og med i år vil overvære kretsstevner i sine egne stevnehaller. Island gleder seg over at 19 ble døpt. Det er det høyeste antall som noen gang er blitt døpt der i landet, og alle disse var islendinger. På Formosa (og også i Hongkong) har det vært stor framgang blant kineserne, og de to menighetene i Taipei rapporterte 31 prosents økning. Sri Lanka skriver: «Førtitre ble døpt her i år. De fleste av dem har tidligere vært katolikker.» Fra Tahiti i Fransk Polynesia kommer denne rapporten: «Budskapet om Riket ble forkynt på 15 nye øyer med en samlet befolkning på 7700, og det ble tegnet 610 abonnementer på Vakttårnet og Våkn opp! på tahitisk.» Republikken Kapp Verde forteller: «Det som skjer på disse øyene, er helt fantastisk! Antall forkynnere har økt med 125 prosent, til et høydepunkt på 60.»
16. Hvordan viser vitnene i de landene hvor arbeidet er forbudt, at de ’gleder seg over sine lidelser’? (Kol. 1: 24)
16 De rapportene som er gjengitt ovenfor, forteller bare litt om det verdensomfattende forkynnelsesarbeid Jehovas vitner utfører. Men en fullstendig rapport fra hele verden følger med denne artikkelen. I over 40 land er Jehovas vitners arbeid forbudt eller pålagt strenge restriksjoner. Noen av disse er det ikke forstandig å nevne ved navn i den detaljerte rapporten. Men virksomheten i disse landene er tatt med i den samlede rapporten. Vi gleder oss sammen med alle trofaste vitner over at Jehova så rikt har velsignet forkynnelsen av budskapet om hans rike i det året som har gått.
LA OSS SE FRAMOVER
17. Hvilke ord av Jesus bør vi ha i tankene, og hvilket eksempel bør vi følge?
17 Etter hvert som enden kommer nærmere, kan vi gjøre regning med at vanskelighetene vil øke på jorden. Vår tro kan bli stilt på en hard prøve. Men vi bør huske Jesu ord: «Først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.» (Mark. 13: 10) Jesus sa også: «Du skal tilbe Herren din Gud, og ham alene skal du tjene.» (Luk. 4: 8) Jesus satte selv et enestående eksempel hva dette angår. (Luk. 8: 1; 10: 1) Når vi følger hans eksempel og er travelt opptatt med å forkynne om Guds rike, vil tiden gå fort. Det gjør oss glade, og vi vet at enden hurtig nærmer seg.
18. Hvorfor bør Paulus’ innstilling og hans ønske om tjene være til oppmuntring for oss?
18 Apostelen Paulus tjente ofte under vanskelige forhold, men han hadde alltid denne innstillingen: «Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!» (1 Kor. 9: 16) Vi ville også måtte si ’ve oss’ hvis vi som enkeltpersoner skulle begynne å ta det med ro i tjenesten for Jehova nå når de «siste dager» nærmer seg sitt høydepunkt. (2 Tim. 3: 1, 14) Etter mange års prøvelser var Paulus fremdeles fast besluttet på å fortsette å bruke alle sine krefter i tjenesten. Som han sa i Filippenserne 3: 13, 14: «Brødre! jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet [belønningen]. Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker meg ut etter det som er foran, jager jeg mot målet.»
19. Hvordan har Jehovas tålmodighet ført til frelse og økning? (Es. 42: 8—10)
19 La oss derfor være sterke og fortsette å tjene mens vi tålmodig venter på Jehova. Hans tålmodighet har allerede betydd frelse for mange. Sett at den annen verdenskrig hadde utviklet seg til den «store trengsel». I Tyskland ville bare noen få tusen — deriblant dem som trofast holdt ut i Hitlers konsentrasjonsleirer — ha overlevd, mens det i dag er 102 044 som går på frelsens vei bare i Vest-Tyskland, foruten at mange andre tjener i Berlin og i Øst-Tyskland. I det katolske Italia var det så sent som i 1951 bare 1741 forkynnere som rapporterte tjeneste, mens landet nå har et høydepunkt på 60 156 vitner. I Japan var det bare en håndfull vitner som forkynte det gode budskap da krigsherrenes og shintoistenes lenker ble fjernet i 1945. I dag blir hele landet regelmessig gjennomarbeidet, og det har vært et høydepunkt på 38 367 vitner. Nesten 25 prosent av disse utfører heltidstjeneste som «pionerer». Denne enestående økningen har altså funnet sted etter den annen verdenskrig.
20. Hva bør vi ha full tillit til, og hvordan bør vi vise at vi har det?
20 Hvem vet hvor mange Jehova vil samle inn før den «store trengsel» kommer til hans fastsatte tid? (Sl. 86: 8—10) La oss fortsette å være «omgjordet» med tanke på tjenesten for ham, uansett hva som måtte være hans vilje for den tiden som ligger like foran oss. La oss alltid ha tillit til at «Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine». (2 Tim. 2: 19) Måtte vi, idet vi gjør vårt ytterste i tjenesten for Riket, bli brukt av Jehova til å finne mange flere av dem han regner som «sine», slik at vi alle sammen kan få glede oss over hans ufortjente godhet ved Kristus Jesus både nå og i all evighet!
[Oversikt på sidene 156 til 159]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 1976
(Se årgangen)