Hvordan menneskehetens helsetilstand kunne ha vært
1. Hvorfor er det behov for en verdenslege, og hvilket ordtak som Kristus siterte, får også sin anvendelse i dag?
DET står dårlig til med menneskehetens helsetilstand! Som aldri før er det behov for en verdenslege, for det dukker stadig opp nye lidelser som krever sine offer. Legestanden og helsemyndighetene har kommet til kort når det gjelder å være en verdenslege som er i stand til å helbrede alle jordens sykdommer. Vi kan ikke vente at det skal være annerledes, for ordtaket: «Lege, leg deg selv!» får med rette sin anvendelse på dem. Hvem var det som siterte dette? Det var en mann som helbredet alle slags sykdommer, en mann som til og med oppreiste en som hadde ligget fire dager i graven. Mannen med dette medisinske rulleblad var Jesus Kristus. (Luk. 4: 23; Mark. 6: 4—6) Hans egen død i år 33 skyldtes ikke naturlige årsaker. Han falt for morderes hånd. (Apg. 7: 52) Hvordan kunne menneskenes helsetilstand ha vært i dag hvis de hadde godtatt Kristus den gangen?
2, 3. a) Hvilket spørsmål stiller vi angående Jehova som Lege? b) Hva førte Jehova over det gamle Egypt for å utfri sitt folk, og hva advarte han israelittene om ville skje hvis de ikke hørte på ham?
2 Hvis vi går enda lenger tilbake i tiden, kan vi spørre: Hvordan ville det ha vært hvis folk hadde tatt imot tjenestene til ham som sa til sitt utvalgte folk på profeten Moses’ tid: «Jeg er [Jehova], din lege»? — 2. Mos. 15: 26.
3 Med tanke på utfrielsen av sitt utvalgte folk av trelldommen i det gamle Egypt hjemsøkte Jehova dette landet med mirakuløse plager. Senere fjernet han de første ni plagene. Han førte sitt utfridde folk inn i en nasjonal pakt som skulle bidra til å fremme deres fysiske, mentale og åndelige tilstand. Han benyttet Moses til å advare israelittene om hva som ville bli følgen hvis de fortsatte å bryte loven i denne pakten, og sa: «Også alle andre sykdommer og plager som ikke er nevnt i denne lovboken, skal [Jehova] sende over deg, inntil du blir utryddet. Mens dere før var tallrike som stjernene på himmelen, skal det bare bli en liten flokk igjen av dere, fordi du ikke adlød [Jehova] din Gud.» — 5. Mos. 28: 61, 62.
4, 5. a) Hvilket spørsmål kan vi stille angående Israels motbilde i vår tid, i betraktning av de plager som i dag rammer etterkommerne av de jøder som overlevde? b) Hvordan kunne det ha gått ifølge Jesaja 58: 9—12 hvis de hadde rettet på sin handlemåte?
4 I dag er det ikke bare millioner av overlevende jøder, men hele menneskeheten som lider på grunn av fysiske plager, og som også ikke minst har mentale, religiøse, sosiale og økonomiske problemer. Hva dette angår, har ikke kristenheten noen fordel framfor de kjødelige jøder. Kristenheten har i virkeligheten et større ansvar overfor Gud. Når det gikk så ille med israelittene i gammel tid fordi de ikke rettet på sin handlemåte, slik som Jehova gjennom Jesaja sa at de skulle gjøre, kan en spørre: Hvordan kan vi vente at det til slutt vil gå med kristenheten? Hvordan det kunne ha vært, gir profeten Jesaja uttrykk for på denne måten:
5 «Da skal [Jehova] svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: ’Her er jeg!’ Når du tar bort hvert tyngende åk, når du holder opp med å peke fingrer [i forakt eller som et uttrykk for fordømmelse] og tale ondskapsfullt om andre, når du deler ditt brød med dem som sulter, og metter den som lider nød, da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag. [Jehova] skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter. Du skal bygge opp igjen gamle ruiner og gjenreise grunnmurer fra svunne slekter. Da skal de kalle deg den som murer revnene igjen og setter veiene i stand, så folk kan bo i landet.» — Jes. 58: 9—12.
6. Hvilket spørsmål kan vi stille angående Israels motbilde i vår tid, i betraktning av de muligheter som ble lagt fram for Israel på Jesajas tid?
6 Ja, slike forhold kunne det ha vært i det gamle Israel hvis folket hadde fulgt den veiledning Jehova tydelig hadde gitt dem. Ettersom han er allmektig, kunne han lett ha frembrakt de forhold som han sa ville bli følgen hvis Israel sluttet å gjøre det som var forkastelig, og som var til skade, både for dem selv og for det paktsforhold de stod i til Gud. Fordi de ikke gjorde det, gikk det fra galt til verre. I det århundre som fulgte etter at Jesaja hadde kommet med sin profeti, opplevde Israel forferdelige ting. Når vi betrakter alt dette som en illustrasjon, kan vi spørre: Hva med Israels motbilde i vår tid, kristenheten? Hvordan ville dens sosiale, økonomiske, moralske og religiøse helsetilstand ha vært hvis den hadde tatt den store Leges, Jehova Guds, medisin og hadde tatt imot Rikets budskap, som hans kristne vitner nå har forkynt i over 100 år?
7. Hvem er i dag et levende vitnesbyrd om hvordan det kunne ha vært med kristenheten?
7 Hvordan det kunne ha vært med kristenheten, blir vist ved det som har skjedd i vår tid med dem som ble billedlig fremstilt ved Jesajas sønner, de «barn» som Jehova gav ham, og som han brukte som et forbilde på Jesu Kristi åndsavlede disipler. (Jes. 8: 18; Hebr. 2: 13) I over 65 år har de kunngjort for verden at Jehova Guds messianske rikes herredømme nå er lagt på skuldrene til hans Sønn, Jesus Kristus, som er innsatt på tronen som Fredsfyrsten. (Jes. 9: 6, 7) På den måten har de ført hundretusener av fortvilte mennesker ut av det stummende mørke som dekker hele verden. Ved hjelp av budskapet om Riket, som ifølge Jesu profeti i Matteus 24: 14 skulle bli forkynt, har de mettet åndelig sultne mennesker med noe som er mer livsoppholdende enn bokstavelig føde. For disse har dette resultert i åndelig legedom.
8. Hva gir de som er blitt åndelig helbredet, nå akt på angående sabbaten?
8 Alle som er blitt åndelig helbredet, gir nå akt på Jehovas videre veiledning, som fortidens Israel ikke gav akt på: «Hvis du holder foten tilbake på sabbatsdagen, så du ikke driver med ditt yrke på min hellige dag, men kaller sabbaten en lyst og glede og [Jehovas] helg en ærverdig dag, hvis du holder den høyt i ære så du ikke går dine egne veier, men avstår fra handel og tomt snakk, da skal du ha din glede i [Jehova]. Jeg lar deg dra fram over landets høyder, du får nyte arven etter Jakob, din far. Dette er ordet fra [Jehovas] munn.» — Jes. 58: 13, 14.
9. Er innviede, døpte kristne i dag forpliktet til å holde en ukentlig sabbat? Hvilken sabbatsperiode nærmer de seg raskt?
9 I dag er innviede, døpte kristne, slik Jehovas vitner er, ikke forpliktet til å holde en ukentlig sabbat som begynner ved solnedgang om fredagen og ender ved solnedgang om lørdagen, for de er ikke underlagt den lov som ble gitt ved Moses som mellommann. (2. Mos. 20: 1—11) Jesus Kristus, mellommannen for den nye pakt, gav heller ikke sine disipler påbud om å holde søndagen som en sabbatsdag. De vet at de lever på den sjuende dag i Jehova Guds skapelsesuke, den dagen han hviler fra sine skapergjerninger hva jorden angår. (1. Mos. 1: 1 til 2: 4) Verdensbegivenhetene så vel som Bibelens kronologi viser at vi nå raskt nærmer oss det tidspunkt da Jesu Kristi tusenårige styre skal begynne. Hans tusenårige styre, som vil bringe velsignelser til hele menneskeheten, utgjør de siste 1000 år av Jehovas hviledag eller sabbatsdag på 7000 år. Kristi styre vil være en sabbatsdag til stor glede for hele menneskeheten.
10. Er kristenhetens ukentlige ’sabbat’ bibelsk, og hva blir den hovedsakelig brukt til i dag?
10 I over 1500 år har kristenheten formelt holdt søndagen som en slags kristen sabbat. Men søndagen, solens dag, er verken kristen eller jødisk. Som navnet viser, er den i virkeligheten en hedensk helligdag som ble feiret til ære for solguden. I dag holder kristenheten ikke engang sin egen søndag som en hviledag til Jehovas ære og til gagn for menneskekroppen For det meste er det en dag som blir benyttet til sport og utflukter, til å gå på kino eller i teatret eller være opptatt med andre ikke-religiøse aktiviteter og fornøyelser. Noen bruker også denne dagen til å spille om penger og delta i forskjellige umoralske aktiviteter.
11. Hvordan holder Jehovas kristne vitner virkelig ’sabbat’?
11 Det Jehovas kristne vitner holder, er en vedvarende ’sabbat’ for Jehova Gud. Hvordan? Ved å hvile eller avholde seg fra gjennom egne gjerninger å forsøke å rettferdiggjøre seg overfor Gud og på den måten gjøre seg fortjent til evig frelse. Ved tro hviler de i forvissningen om verdien av Kristi gjenløsningsoffer som det som skal gjøre soning for dem og danne grunnlaget for deres evige frelse. På den måten tilpasser de seg den store sjuende «dag» i Jehovas skapelsesuke, den billedlige «dagen» som han selv har hvilt på.
12. Hva er den nåværende «hviledag» som er «i vente» for Guds folk, og hvordan bruker derfor Jehovas vitner den jødiske sabbat og kristenhetens søndag?
12 Angående de kristnes hvile ved tro på Jehovas 7000 år lange ’sabbat’ leser vi: «Et sted står det om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dagen etter at han hadde fullført hele sitt verk. . . . Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.» (Hebr. 4: 4—10) Jehovas vitner hviler i troen på Kristi offer som det middel Gud har tilveiebrakt for å frelse menneskene. De kan derfor med god samvittighet bruke den jødiske sabbatsdag og kristenhetens søndag til å forkynne det gode budskap om Guds rike fra hus til hus.
Et skille mellom kristenheten og den nødvendige lege
13. Hva slags handlemåte har ifølge Jesaja 59: 1—4 skapt et skille mellom dem som gir seg ut for å være Guds folk, og Gud?
13 Det skyldes ikke manglende evner fra den allmektige Guds side at kristenheten ikke er i en annen tilstand enn den den er i i dag. Hvorfor kom frelsen ikke til det gamle Israel, og hvorfor har den ikke kommet til kristenheten eller til resten av verden? Grunnen til dette fremgår av disse ordene: «Se, [Jehovas] hånd er ikke så kort at han ikke kan frelse, og hans øre er ikke døvt så han ikke kan høre. Nei, det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så han ikke hører dere. Hendene deres er tilsølt med blod og fingrene flekket med skyld, leppene taler løgn, og tungen mumler svikefulle ord. Ingen stevner en annen med rette, og ingen fører sak på ærlig vis. De stoler på tomhet og taler løgn, de unnfanger urett [uro, NW] og føder ondskap.» — Jes. 59: 1—4.
14. Hvorfor kan det 20. århundres kristenhet i likhet med Israel på Jesajas tid ikke renvaske seg overfor Guds domstol?
14 Dette innblikket i hva Israel var på Jesajas tid, avslører en mengde detaljer. Hvordan kunne Jehova holde seg nær til folket i en slik nasjon eller velsigne dem? Det var nasjonen som skapte kløften mellom ham og den. Det samme er tilfelle med kløften mellom ham og kristenheten, som gir seg ut for å være hans folk. Deres hender, fingrer, lepper og tunge har del i det som er ondt, til skade for kristenheten selv. Det er ikke bare det at kristenhetens hender allerede drypper av menneskeblod etter at den har utkjempet to verdenskriger, men den planlegger å utgyte blod i enda større målestokk, neste gang sannsynligvis ved å gjøre bruk av atombomber og kjernefysiske våpen i tillegg til andre djevelske midler som kan forårsake en voldsom død for utallige mennesker. Å legge fram internasjonale problemer for De forente nasjoner eller for Den internasjonale domstol i Haag er naturligvis ikke det samme som å legge sakene fram for Guds rettferdige domstol «på ærlig vis» for hele himmelen og jorden. Overfor Guds domstol ville kristenheten aldri kunne renvaske seg.
15, 16. Hva er det naturlig å vente vil bli født i betraktning av det som blir unnfanget internasjonalt, og hva er all den diplomatiske tale mellom nasjonene?
15 I De forente nasjoner finnes det allerede flere ikke-kristne nasjoner enn nasjoner fra kristenheten. Likevel ser kristenhetens presteskap og religiøse ledere hen til denne erstatningen for Guds rike som «verdens eneste håp» og handler som om den er det. Hvis ikke det er å ’stole på tomhet’, hva er det da? Har ikke alle de offentlige og private uttalelser om å sette sin lit til De forente nasjoner og andre menneskelagde organisasjoner for verdensfred og sikkerhet også vært å ’tale løgn’, særlig fra kristenhetens side? Hva har ellers all denne palaver vist seg å være?
16 Ettersom det bare er «uro» og ikke et fredelig forhold til Jehova Gud som blir unnfanget internasjonalt, er det naturlig å vente at det som blir født, er «ondskap». Hvilket «problembarn» må ikke dette bli! Fra Jehovas synspunkt har all den diplomatiske tale mellom nasjonene, både kristne og ikke-kristne, bare vært ’løgn og svikefulle ord’.
17. Hva er de som gir seg ut for å være Guds folk, forgiftet av, og hvorfor er den veien de har tatt, ingen trygg vei?
17 I dag blir folk både i og utenfor kristenheten forgiftet, ikke bare kjemisk, men også åndelig. Ifølge Jesaja 59: 5—8 kan anklagerne tre fram for Gud, alles Dommer, og si: «De klekker ut orme-egg og vever spindelvev. Den som eter av eggene, må dø; knuser du et, kommer det fram en orm. Det de vever, duger ikke til klær, ingen kan kle seg med det de lager. Det de gjør, er ondskaps gjerning, fra deres hender kommer voldsverk. De er raske på foten til det som er ondt, og snare til å utøse uskyldig blod. De tenker bare onde tanker, der de ferdes, er herjing og ødeleggelse. De kjenner ikke fredens vei, det finnes ingen rett i deres spor. De går krokveier, og den som ferdes der, kjenner ikke fred.»
18. Hva slags eksempel har kristenheten satt med hensyn til å bevare freden?
18 Hvis kristenheten ikke kan holde fred i sine egne rekker, hvordan kan vi da vente at resten av verden skal gjøre det? Den har vært et dårlig eksempel og i høy grad gitt en feilaktig fremstilling av hva virkelig kristendom er. Den har høyrøstet oppfordret til fred og sikkerhet, men når den selv ruster seg til krig av mistro til sine verdslige naboer, er ikke dette å bane vei for fred.
19. Hva resulterte det gamle Israels hyklerske tilstand i når det gjaldt rettferdighet og den rette vei å gå på?
19 «Derfor er retten langt borte fra oss,» sier Jehovas profet Jesaja videre, «rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørkt, på lysning, men vi går i stummende mørke. Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som folk uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var i skumringen, i vår beste alder er vi som døde.
20. a) Var det lett å se Israels opprør, overtredelser og synder? b) Hvordan var det med rett, rettferdighet og sannhet under disse forholdene?
20 Vi brummer alle som bjørner, vi klynker og klager som duer. Vi venter på rettferd, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss. Du ser at våre synder er mange, våre overtredelser vitner imot oss. Ja, våre synder vet vi om, våre misgjerninger kjenner vi: Vi har gjort opprør mot [Jehova], har fornektet ham og vendt oss bort fra vår Gud. Vi har talt om vold og frafall, og mumlet svikefulle ord som var avlet i hjertet. Derfor er retten drevet tilbake, rettferdigheten står langt borte. På torget er sannheten falt, og det som er rett, kommer ingen vei. Troskapen [sannheten, NW] er blitt borte, og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret.» — Jes. 59: 9—15; Rom. 3: 15—18.
21. Hva passer denne beskrivelsen av forholdene i Israel på Jesajas tid godt på, og hvordan kunne menneskeheten ha hatt lysere framtidsutsikter?
21 Hvor godt passer ikke denne beskrivelsen av forholdene i det gamle Israel på forholdene i kristenheten i dag! Til tross for hard forfølgelse har Jehovas vitner gjort seg sterkt gjeldende siden den første verdenskrig sluttet, i 1918. Hva om menneskene hadde tatt imot budskapet om Jehovas rike med den herliggjorte Kristus som konge i stedet for å motstå det ved å behandle Jehovas vitner urettferdig og forfølge dem over hele jorden? Hvor mye bedre ville ikke menneskehetens og spesielt kristenhetens helsetilstand i alle henseender da ha vært! Hvor mye lysere framtidsutsikter ville ikke menneskene da ha hatt!