’Jehova, Allhærs Gud’ kommer til unnsetning!
1. Hva vil innføringen av varig lindring for menneskeheten først bety?
EN UUNNGÅELIG verdenskatastrofe ligger foran oss! Men de globale virkningene av den vil bli leget. Gudfryktige menn og kvinner som er blitt betrodd det herlige budskap om en varig lindring for menneskeheten, har forkynt dette «gode budskap» over hele jorden. Det er et pålitelig budskap, for det kommer fra en som er mer interessert i menneskenes tilstand enn noen annen i himmelen og på jorden. Heldigvis er han også fullt ut i stand til å komme hele menneskeheten til unnsetning, og det er hans hensikt å gjøre det. Men det at han gjør det, vil bety en kamp mot dem som motstår hans hensikt, en kamp som vil bli den største som noen gang er blitt utkjempet.
2. Hvem er han som vinner seier i denne kampen, ifølge Jesaja 59: 15b?
2 Profeten Jesaja forteller under inspirasjon hvem han er: «[Jehova] så — og det var ondt i hans øyne — at det ikke var retten som rådde.» — Jes. 59: 15b.
3. Hva er jorden billedlig talt for Jehova, og viser han interesse for det som skjer der?
3 I vår tid regner ikke folk i sin alminnelighet med at himmelens og jordens Skaper følger nøye med i det som skjer på jorden. Men hvorfor skulle han ikke gjøre det? Noe av det siste profeten Jesaja skrev ned, var dette: «Så sier [Jehova]: Himmelen er min trone og jorden en skammel for mine føtter.» (Jes. 66: 1) Skulle da ikke denne Kongen, som troner over hele skaperverket, være interessert i sin jordiske fotskammel og det som skjer der? Han har vist at han er det. Hvordan?
4. Hvordan viste Jehova på den gudfryktige Noahs tid at han er interessert i hva som skjer på hans fotskammel?
4 Grunnen til at det i dag ikke finnes et stort vannsvøp ute i rommet som omslutter hele jorden og hindrer lysstråler fra solen, månen og stjernene i å trenge ned til jordoverflaten, er at Jehova i sin tid så hva som skjedde på hans jordiske fotskammel, og gikk til handling. Han lot dette vannsvøpet falle ned på sin fotskammel, ikke for å vaske føttene, men for å utrydde det onde blant menneskene. Den inspirerte beretningen lyder: «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang. . . . Han sa: ’Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, . . .’ Men Noah fant nåde for [Jehovas] øyne.» (1. Mos. 6: 5—8) Vi står alle i gjeld til denne gudfryktige Noah, for han og hans familie, i alt åtte mennesker, bygde en ark på Jehovas befaling. I den overlevde de den globale flommen, og vi er deres etterkommere.
5. a) Hva viser ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra? b) Hva var denne ødeleggelsen og vannflommen et forbilde på?
5 Det som senere skjedde med Sodoma og Gomorra, er velkjent. Ødeleggelsen av disse umoralske byene i Midtøsten viser at Jehova er interessert i det som skjer blant menneskene på hans fotskammel. (1. Mos. 18: 20, 21) Den rettferdige Lot og hans to døtre ble reddet fra det ildregn som utryddet Sodoma og Gomorra. Hvorfor? Det var fordi Lot, selv om han bodde i Sodoma, «led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der», og «pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel» på grunn av dette. (2. Pet. 2: 6—8) Det som er interessant, er at visse trekk i forbindelse med ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra ved ild og ødeleggelsen av den gamle verden ved vannflommen blir sammenlignet med den voldsomme enden på den nåværende, verdensomfattende tingenes ordning. — Luk. 17: 26—37; Matt. 24: 36—39.
6. Hvorfor bør Jehovas øyne og hans iakttagelsesevne ikke bagatelliseres?
6 Vår tids sodomitter, ja, også alle andre mennesker, forblinder seg selv når de bagatelliserer det Bibelen sier: «[Jehovas] øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.» Også: «[Jehovas] øyne når alle steder, de våker over onde og gode.» (2. Krøn. 16: 9; Ordsp. 15: 3) På grunn av Guds evne til å skille mellom godt og ondt kunne det sies om Israel: «Hadde ikke Herren, Allhærs Gud, latt en ætt bli igjen for oss, da var vi blitt som Sodoma, da lignet vi Gomorra.» — Rom. 9: 29; Jes. 1: 9.
7. Hva er det som i dag vekker undring fordi ingen mennesker makter å gripe inn, og hvorfor gjør ikke Jehovas vitner noe med det?
7 Hva var det som var ondt i Jehovas øyne da han på Jesajas tid så på Juda rike og dets hovedstad, Jerusalem? Det var dette: «Troskapen [sannheten, NW] er blitt borte, og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret. [Jehova] så — og det var ondt i hans øyne — at det ikke var retten som rådde. Han så at ikke én trådte fram, og undret seg over at ingen førte hans sak [grep inn, NW].» (Jes. 59: 15, 16a) Det var dessverre «ikke én» som maktet å gjøre det som var nødvendig, ingen som var i stand til å gripe inn og sette en stopper for løgnen, uredeligheten og urettferdigheten, selv ikke «på torget», hvor det ble ført rettssaker for å bringe orden i tingene. (Jes. 59: 14) Også i dag er ringeakt for Guds lov og det at den i stadig større utstrekning blir overtrådt, noe som vekker undring, særlig i betraktning av at kristenheten nå har eksistert i over 1650 år. Jehovas vitner har ikke fått i oppdrag å bringe orden i dette. De kan ikke gripe inn og gjøre det selv om de skulle ønske det. Hva vil så skje?
8. Hvem må derfor kjempe mot ugjerningsmennene på jorden, og hvilken passende tittel har han hatt siden det 12. århundre før Kristus?
8 Jo, «[Jehova], Allhærs Gud» skal utkjempe en kamp. Han må kjempe for rettferd! Han er ikke avhengig av Den internasjonale domstol, og han har heller ikke opprettet en slik menneskelig domstol for internasjonal voldgift. I den kommende «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon vil det ikke være første gang han har innlatt seg i kamp med sine fiender på jorden. Allerede i det 12. århundre før Kristus ble han tilbedt som «[Jehova], Allhærs Gud». (1. Sam. 1: 3, 11) Da profeten Jesaja fikk et syn av «[Jehova], Allhærs Gud» i hans hellige tempel, satt han på en høy og mektig trone, og omkring ham stod serafer som hver hadde seks vinger. De ropte: «Hellig, hellig, hellig er [Jehova] Sebaot.» (Jes. 6: 3, 5) I dette synet var han ikke kledd som en hærfører som drar ut foran sin hær. — Jevnfør Åpenbaringen 4: 1—3.
9. For hva og med hva ruster han seg, ifølge Jesaja 59: 16b—19?
9 I betraktning av utviklingen i verden siden den første verdenskrig brøt ut, i 1914, kan hele jordens Dommer ikke unngå å vise seg som «[Jehova], Allhærs Gud». I lys av det han har sett skje nå i det 20. århundre etter Kristus, ruster han seg til krig. Jesaja viser billedlig hvordan han gjør dette, med disse ordene: «Da var det hans egen arm som hjalp ham, hans egen rettferd som støttet ham. Han tok rettferd på seg som brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Så kledde han seg i hevnens drakt og hyllet seg i brennende iver som en kappe. Han gjengjelder folk etter det de har gjort, med harme mot uvenner, hevn over fiender, selv mot fjerne kyster [øyene, EN] gjør han gjengjeld. De skal frykte [Jehovas] navn i vest og hans herlighet i øst. For den [han, NW] kommer lik en veldig flom som drives fram av [Jehovas] storm [ånd, NW].» — Jes. 59: 16b—19.
10. Hva vil den kampen som Jehova skal utkjempe, bli høydepunktet i, og hva består den åndelige rustningen av?
10 Den kamp som Jehova skal utkjempe, vil bli høydepunktet i den vedvarende kamp som Jehovas vitner har måttet føre, og som de har fått påbud om å ruste seg til. Deres rustning er åndelig, og den består av sannheten, som er som et belte om livet, rettferd, som bæres som en brynje, og den «utrustning som hører med til fredens gode budskap», og som de har på føttene. Rustningen innbefatter dessuten «troens skjold», «frelsens hjelm» og «åndens sverd, som er Guds ord». — Ef. 6: 11—17, vers 15 fra NW.
11, 12. a) Hva viser det at Jehova har på seg «frelsens hjelm»? b) Hva viser det at han har på seg ’rettferd som brynje’, og hva gir dette løfte om?
11 Med tanke på den kommende, universelle krigen tar Jehova på seg «frelsens hjelm» og ’rettferd som brynje’. Han trenger naturligvis ingen slik beskyttelse, ettersom han er allmektig og udødelig. Dette er derfor billedlig tale som blir brukt for å illustrere noe. Ved at han tar på seg «frelsens hjelm», viser han at han har sin sak, særlig sitt messianske rikes interesser, i tankene. Fienden vil ikke kunne angripe hans sak på noen måte som vil få ham til å slå tanken om dens frelse ut av hodet. De vil ikke kunne slå ham bevisstløs og få ham til å glemme den. Det at han har på seg ’rettferd som brynje’, viser at han har en ubrytelig kjærlighet til rettferdigheten. Intet angrep mot hans teokratiske sak kan gjøre det av med hans fullstendige hengivenhet til det som er rett.
12 Som det står skrevet: «Han er en klippe, fullkomment er hans verk, rettferdige er alle hans veier. En trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.» (5. Mos. 32: 4) Ifølge «det han har lovt», vil han kjempe inntil det er blitt opprettet «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». — 2. Pet. 3: 13.
13. a) Hva viser det at Jehova kler seg i «hevnens drakt»? b) Hva betyr det at han hyller seg i «brennende iver som en kappe»?
13 Jehova skal kjempe som Hevneren. Det er derfor han blir billedlig fremstilt som en som kler seg «i hevnens drakt». Hans vitner på jorden har fått i oppdrag å «forkynne . . . en hevnens dag fra vår Gud». (Jes. 61: 1, 2, EN) Det at han hyller seg i «brennende iver som en kappe», er et uttrykk for at hans nidkjærhet vil føre ham framover, ikke på en vanvittig eller forrykt måte, men med den verdighet som en gammel «kappe» gav den som hadde den på seg. Sine motstandere og fiender vil han behandle på samme måte som de har behandlet dem som kompromissløst stod fast for hans teokratiske sak. Selv små, isolerte organisasjoner, som er som ’øyer’, vil han gi det som tilkommer dem.
14. a) Hvilken virkning vil Jehovas seier ha på jordens innbyggere? b) Hvorfor vil ikke noe kunne stanse Jehovas frammarsj mot seier i Harmageddon?
14 Jordens innbyggere, fra øst til vest, fra soloppgang til solnedgang, vil komme til å frykte ham på grunn av den krigen han utkjemper. Ikke noe vil kunne stanse hans frammarsj mot seier. «For den [han, NW] kommer lik en veldig flom som drives fram av [Jehovas] storm [ånd, NW].» (Jes. 59: 19) Det vil bli som på dommeren Baraks og Deboras tid, da Jehova fylte «Kisjon-bekken» med frådende vannmasser, som skylte bort hele hærstyrken til Sisera, Jabins hærfører. (Dom. 4: 7, 13; 5: 21) I «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon vil Jehova benytte sin hærfører, sin regjerende Sønn, Jesus Kristus, slik Åpenbaringen 19: 11—21 viser. I denne krigen vil Jehovas ånd vise seg å være kraftigere enn alle de atombomber eller kjernefysiske våpen som er blitt sprengt eller lagret på jorden.
Forløseren og hans pakt
15. For hvem presenterer Jehova seg gjentatte ganger som Forløseren?
15 Gjentatte ganger kaller «[Jehova], Allhærs Gud» seg selv sitt utvalgte folks Forløser eller Go’elʹ. Gjennom Jesaja sa Jehova til dette forbilledlige folk, som Jesaja selv tilhørte: «Frykt ikke, Jakob, du arme kryp, og dere, Israels menn! Jeg hjelper deg, lyder ordet fra [Jehova], Israels Hellige er din forløser.» Og videre: «Og nå, så sier [Jehova], han som skapte deg, Jakob, og formet deg, Israel: Frykt ikke, jeg har løst deg ut; . . . dere er mine vitner, sier [Jehova], og min tjener som jeg har utvalgt, . . . Så sier [Jehova], Israels Hellige, han som løser dere ut: For deres skyld sender jeg bud til Babylon og bryter ned alle bommene.» — Jes. 41: 14; 43: 1, 10—14; 44: 6, 24; 48: 17; 49: 26; 54: 5, 8; 60: 16; 63: 16.
16. Hvor siterer apostelen Paulus deler av Jesaja 59: 20, 21, og hva knytter han den fullstendige oppfyllelsen av denne profetien til?
16 Omkring 23 år etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart siterte apostelen Paulus deler av Jesaja 59: 20, 21 og viste at det som stod der, fikk en oppfyllelse i den kristne tid. Han sier: «Slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.» (Rom. 11: 26, 27, i samsvar med den greske oversettelsen Septuaginta) Apostelen Paulus tidfester den fullstendige oppfyllelsen av denne profetien til en gang i framtiden, når den himmelske Rikets klasse under Jesus Kristus er fulltallig og teller 144 000 medlemmer. Disse er motbilledlige israelitter, åndelige israelitter, som er ført inn i en ny pakt med Jehova Gud. De kan sammenlignes med et bestemt antall grener på et symbolsk oliventre. (Rom. 11: 17—26) Vi opplever nå den tid Gud har fastsatt for denne endelige oppfyllelse.
17. Når var det at levningen av de åndelige israelitter solgte seg selv og kom i trelldom, og hvilket sted kom Forløseren til for å utfri dem?
17 I likhet med israelittene på Jesajas tid solgte de åndelige israelitter seg selv ved å følge en urett handlemåte og kom i trelldom under Babylon den store, den falske religions verdensrike, og hennes verdslige elskere. (2. Kong. 17: 17; 1. Kong. 21: 20, 25) Dette var i høy grad tilfelle under den første verdenskrig, fra 1914 til 1918. For at de fangne, åndelige israelitter skulle gjenvinne sin frihet til å tjene den sanne Gud fritt og uten frykt, måtte det stå fram en Forløser til gagn for dem. Det gjorde det; Jehova stod selv fram. I rette tid gikk han til handling og utfridde dem for at de skulle tjene ham. På Jesajas tid var Sion det mest fremtredende av fjellene, og det var der Jerusalem lå som rikets hovedstad. Jehova kom til det motbilledlige Sion for å utfri Rikets klasse. (Åp. 14: 1; Jes. 24: 23; 52: 7) Den utfridde levning av åndelige israelitter vendte seg da bort fra sine overtredelser mot Jehova og brøt enhver forbindelse med Babylon den store. — Åp. 18: 4.
18. Hvem bruker Jehova i denne forbindelse som sin representant, og i hvilken kamp blir han billedlig fremstilt som den som kjemper?
18 I sin virksomhet brukte Jehova sin Sønn, Jesus Kristus, som sin representant eller «budbærer». (Mal. 3: 1) Som den større Kyros utfridde Jesus Kristus først levningen av åndelige israelitter og deretter deres medarbeidere av Babylon den store. (Jes. 44: 28 til 45: 7) I Åpenbaringen 19: 11—21 blir han billedlig fremstilt som den som kjemper i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon.
19. Hvordan lyder den «pakt» som Jehova slutter med den større Jesaja, Jesus Kristus, til gagn for den utfridde levning av åndelige israelitter?
19 Som den større Jesaja er Jesus Kristus den profeten som Jehova slutter en pakt med til gagn for den utfridde levning av åndelige israelitter. Denne pakten svarer til det løfte som blir gitt i Jesaja 59: 21: «Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier [Jehova].» — Jevnfør Apostlenes gjerninger 3: 22, 23.
20. Hva har Jehova gitt den større Jesaja, og hva er det som i dag viser at Jehovas ord ikke har veket fra hans åndelige «barns» munn?
20 Profeten Jesaja og hans kjødelige ’barn og barnebarn’ er borte fra den jordiske skueplass for lenge siden. Den større Jesaja, Jesus Kristus, lever imidlertid, ettersom han nå er udødelig og sitter ved Guds høyre hånd i himmelen. Jehovas ånd er over ham. (Jes. 61: 1—3; Luk. 4: 16—21) Jehovas «ord» er også lagt i hans munn for at han spesielt skal la dem lyde over hele jorden. Han har derfor lagt disse ordene i munnen til de åndelige ’barn’ som Jehova har gitt ham. Dette har resultert i forkynnelsen av det gode budskap om Guds opprettede rike over hele jorden. — Matt. 24: 14.
21. a) Hvem har siden 1935 tatt vår tids budskap i sin munn? b) Når vil «[Jehova], Allhærs Gud» komme til unnsetning, og hva vil han da opphøye seg selv som?
21 Siden 1935 har en ’stor skare’ sluttet seg til levningen av de åndelige israelitter. De som tilhører denne skaren, har med høy røst forkynt budskapet om Riket og latt advarselen lyde om Guds hevn over sine fiender. (Åp. 7: 9—17) Fiendene forsøker fortsatt å få satt en stopper for forkynnelsen av budskapet om Riket. Når de ikke greier dette, vil de bli rasende og rette sitt siste angrep mot alle som lojalt støtter Guds rike med Kristus som konge. Da vil «[Jehova], Allhærs Gud» komme til unnsetning som aldri før. Dette vil han gjøre ved hjelp av sin hærfører, Jesus Kristus, «Kongenes Konge». Ja, kom «[Jehova], Allhærs Gud», og måtte din herlige seier ved Kristus bli stående i hele himmelens og jordens uutslettelige historie, til evig opphøyelse av deg som universets ubestridelige Overherre!