Gjør Jehova til din glede

 1. Hvor finner vi den veiledning vi trenger for å kunne sette oss et rett mål i livet?

DET er mange uttalelser i Guds Ord, Bibelen, som tilskynder og hjelper oss til å sette oss et mål i livet som er i samsvar med Jehovas vilje. Hvis vi setter oss et slikt mål, kan vi være sikre på ikke å bli skuffet. Det gir oss ikke bare et sikkert håp for framtiden, men bidrar også til at vi blir lykkelige og oppnår fred i sinnet allerede nå, trass i de lidelser og prøvelser det kan medføre. Det gjør livet verdt å leve, for vi gjør da Jehova til vår glede.

 2. a) På hvilke to måter kan vi vise at vi ønsker å gjøre Guds vilje? b) Hvilken illustrasjon hjelper oss til å forstå dette?

² Vi kan vise at vi ønsker å gjøre dette, ved 1) å bringe vår personlighet og livsførsel helt i samsvar med Jehovas vilje og krav, og ved 2) å arbeide mot de mål og delta i de virksomheter som han har behag i. Vi må følge Jesu eksempel og ’alltid gjøre det som er ham [Jehova] til behag’. Vi må «gjøre [Guds] gjerninger» mens vi har anledning til det. (Joh. 8: 29; 9: 4) Vi kan illustrere dette: Tenk på en lege. Han må først og fremst være en mann med en ulastelig livsførsel og gode prinsipper. Hans holdning og opptreden må holde den standard som kreves i hans yrke. Videre må hans virksomhet som lege, enten i privat praksis eller ved et sykehus eller en offentlig institusjon, på beste måte fremme den sak hans navn er knyttet til. Det hender ofte at en person som har påtatt seg en ansvarsfull oppgave i forbindelse med en bestemt sak og er svært interessert i å fremme denne saken, setter oppgaven på førsteplassen i sitt liv. Ettersom den hellige sak Jehova selv fremmer, bør få samme prioritet, skal vi ta for oss denne saken først.

 3. a) Hva vil bli oppnådd ved hjelp av Guds rike? b) Hvor var regjeringssetet på Davids tid, og hvor er det i vår tid?

³ Bibelen viser tydelig at den rettferdige sak som Gud fremmer, er hans rike. Dette er uten sammenligning den mest betydningsfulle av alle saker, og den vil føre til at hans navn, Jehova, blir opphøyd og helliget. Kristus Jesus er av Gud utnevnt til å være konge i dette rike. Han ble innsatt på tronen i himmelen i 1914 e. Kr. Den forutsagte ventetiden hadde utløpt, og profetien i Salme 110: 2 ble nå oppfylt. Den lyder: «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! hersk midt iblant dine fiender!» Hvilket glederikt øyeblikk må ikke dette ha vært for kongen og alle de hellige engler som er sammen med ham! (Matt. 25: 31) Som det framgår av Salme 2: 6, er Sion det sted hvor kongen sitter på tronen, det sted som befalingene utgår fra. I Davids tilfelle betydde dette naturligvis den bokstavelige byen Sion eller Jerusalem, hvor han regjerte i 33 år. (1 Kong. 2: 11) Det var han som skrev disse to salmene, og de fikk en bokstavelig oppfyllelse mens han regjerte, idet hele det landområdet hans forfader Abraham hadde fått løfte om, ble lagt under hans styre. I den større oppfyllelsen er det imidlertid den større David, Kristus Jesus, Davids evige arving, som er konge. Han hersker på det himmelske «Sions berg», hvor han står sammen med de 144 000, som utgjør den kristne menighet. Som allerede nevnt er en levning av denne menigheten fortsatt på jorden. Denne levningen utgjør Sion-klassen, og på den får de mange storslagne løftene og profetiene om Sion sin oppfyllelse i vår tid. Vi har vært inne på noen av disse profetiene og skal nå se på noen andre, som i høy grad kaster lys over hvordan Jehovas hensikt i vår tid blir gjennomført, og viser hvordan vi kan bringe vårt liv i samsvar med den. — Åpb. 14: 1.

Min lyst er i henne

 4. Hva er Guds salvede konges viktigste oppgave, og hvilken advarsel blir gitt?

⁴ Salme 110 viser, i likhet med Salme 2, på en slående måte hva som er Guds salvede konges viktigste oppgave. Jehovas fiender har nå lenge nok ført stor vanære over hans navn. I trass «rådslår [de] sammen mot [Jehova] og mot hans salvede». Den tid har kommet da disse fiendene skal undertvinges. «[Jehova] ved din [Kristi Jesu] høyre hånd knuser konger på sin vredes dag. Han holder dom iblant hedningene, fyller opp med lik.» Men før alle opprørerne blir knust, blir de en siste gang oppfordret til å underkaste seg under Jehova og ’kysse Sønnen [som et tegn på troskap], for at han [Jehova] ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes [når hans tid har utløpt]’. — Sl. 2: 2, 12; 110: 5, 6.

 5. Hvordan betrakter Jehovas vitner sitt oppdrag, og hvorfor?

⁵ Jehovas vitner synes det er et stort privilegium og en glede å delta i dette arbeidet. For det første blir det derved helt klart at de står på Jehovas side som motstandere av hans fiender. Det er et bevis for at de, i likhet med Guds Sønn, elsker rettferd og hater urett. (Heb. 1: 9) For det annet vekker det velvilje hos dem som «sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer» i kristenheten og overalt ellers i Satans tingenes ordning. (Esek. 9: 4) Vi har ikke noen lett oppgave, men vi skal se hvordan Jehova har bygd opp, styrket og dyktiggjort sine tjenere med tanke på denne gjerningen. Jehovas fiender har nå lenge nok undertrykt Sion og dets barn, men nå er dets ’strid endt og dets skyld betalt’. — Es. 40: 1, 2.

 6. Hvilke oppmuntrende ting fikk Esaias se i et syn, og hvilken oppfordring ble gitt?

⁶ Meget tidlig i Esaias’ profeti finner vi et oppmuntrende syn av Sion, det «himmelske Jerusalem», som nyter Guds gunst. Sion blir omtalt som «fjellet der [Jehovas] hus står», og det sies at det skal være «grunnfestet på toppen av fjellene». Hva skulle dette føre til? «Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til [Jehovas] berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og [Jehovas] ord fra Jerusalem.» Hvilket herlig syn er ikke dette! Kunne du tenke deg å slutte deg til denne lykkelige skaren av mennesker som går opp til Jehovas hus (hans åndelige tempel), og oppfordre andre til å gå sammen med deg? — Es. 2: 1—3.

 7. a) Hvilket oppmuntrende budskap inneholder Esaias 51: 3? b) Hvilket oppildnende rop hører Sion, og hvordan reagerer byen? c) På hvilken måte kan du reagere på «vekternes» budskap? Hvor blir budskapet forkynt?

⁷ Mot slutten av Esaias’ bok finner vi mange profetier hvor Sions rolle blir skildret på en levende måte. «For [Jehova] trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik [Jehovas] hage; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang.» (Es. 51: 3) Vi ser et innbydende bilde av Sion, som igjen opplever framgang og velstand, og dette er i sannhet tilfelle med Guds innvigde folk i dag. Vi oppfordrer deg til å søke sammen med Jehovas vitner, som opplever dette og derfor fryder og gleder seg. Det neste kapitlet inneholder dette oppildnende budskapet: «Våkn opp, våkn opp, ikle deg din styrke, Sion! Kle deg i ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige stad!» Byen hører den «som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!» Hvordan er reaksjonen? «Hør! Dine vektere har oppløftet sin røst. I forening fortsetter de å rope av glede; for det vil være ansikt til ansikt de skal se når Jehova samler Sion tilbake.» Våre dagers «vektere», de «eldste» i menigheten av salvede kristne, forkynner likeledes i forening «hele Guds råd» ved å forklare de verdifulle sannheter i Guds Ord og vise hvordan de får sin anvendelse i dag. Hvorfor ikke gi akt på den gode veiledning som disse eldste gir, og sammen med dem med glede rope ut det gode budskap om Guds rike, som nå er blitt opprettet? Arbeidet med å forkynne Rikets budskap foregår ikke bare innenfor bymurene; det blir ikke forkynt bare for dem som allerede er i Guds organisasjon. Profetien sier videre: «[Jehova] avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.» — Es. 52: 1, 7—10, vers 8 fra NW; Ap. gj. 20: 27; Matt. 24: 14.

 8. a) Hvordan tiltaler Jehova Sion i Esaias 54: 1—8, og hvilket løfte gir han? b) Hvilke ytterligere løfter blir gitt?

⁸ I Esaias, kapittel 54, får Sion ytterligere oppmuntring, men nå fra en annen synsvinkel. Jehova tiltaler Sion som en kvinne og omtaler seg selv som hennes «mann». Han forteller henne hva det at hun igjen får hans gunst, vil bety for hennes levning på jorden. «Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! . . . For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, . . . For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer.» Så får vi vite grunnen til denne drastiske forandringen: «For din skaper er din ektemann, [Jehova], hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, . . . Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede løp over, skjulte jeg et øyeblikk mitt åsyn for deg, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg.» Den salvede levning opplever nå en slik stor og spennende forandring i tingenes tilstand, idet stadig større skarer av «andre får» strømmer til den teokratiske organisasjon. Levningen får del i følgende løfte: «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» Denne opplæringen ved hjelp av Jehovas Ord og hans organisasjon fører til at et annet løfte blir oppfylt: «Intet våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt.» — Es. 54: 1—8, 13, 17; se også Esaias 49: 14—21.

 9. Hvilket privilegium kan du få del i, selv om du er en ’fremmed’ og ikke en åndelig israelitt?

⁹ Høster du gagn av dette? Det kan du gjøre, for det er ikke forbeholdt de åndelige israelitter, som ’har sitt borgerskap i himlene’, i det himmelske Sion. Hvorfor ikke slutte deg til de «fremmede» ved å være med på å oppfylle det som står om dem i Esaias 56: 6, 7: «Og de fremmede som holder seg til [Jehova] for å tjene ham og for å elske [Jehovas] navn, for å være hans tjenere, . . . dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, . . . for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.» — Fil. 3: 20, NW.

10. a) Hvordan får Sion sin rettmessige stilling, og hvordan blir dette uttrykt? b) Hvordan blir de mange goder dette fører til, beskrevet?

¹⁰ Det som sies videre, gjør Sions framtidsutsikter enda lysere. Jehova kommer først med følgende forsikring: «Min Ånd, som er over deg, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn . . . fra nå av og til evig tid.» Det han så sier, er som en trompetfanfare for Sion. Det er dette Sion har lengtet etter å høre; det betyr virkeliggjørelsen av noe som langt overgår alle forventninger. Det ringer i Sions ører: «Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer, og [Jehovas] herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal [Jehova] oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg, og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg.» Til slutt får Sion sin rettmessige stilling som den ’administrasjon som skal samle alle ting sammen igjen i Kristus. (Ef. 1: 10, NW) «Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle sammen, de kommer til deg.» Det kommer ikke bare mennesker, men også rikelig med andre ting: «Da skal du se det og stråle av glede, . . . for havets rikdom skal vende seg til deg, folkenes gods skal komme til deg.» Igjen blir det talt om «fremmede» som «skal bygge dine murer» og «være eders akerdyrkere og vingårdsmenn». Forbedrede forhold som er mer i samsvar med teokratiske prinsipper, blir innført i den synlige, jordiske organisasjon som representerer Sion: «I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, . . . og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer.» Det blir gitt løfte om økning: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, [Jehova], jeg vil la det skje hastig, i sin tid.» — Es. 59: 21; 60: 1—5, 10, 17, 22; 61: 5.

11. a) Hvilket stort høydepunkt skildrer Esaias så? b) På hvilken måte får Jehovas vitner erfare disse tingene?

¹¹ Og nå kommer høydepunktet! «Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som [Jehovas] munn skal nevne. . . . Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land ikke mer kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst [Hephzibah; «Min lyst er i henne», NW], og ditt land skal kalles ektehustru; for [Jehova] har sin lyst i deg, og ditt land skal tas til ekte.» (Es. 62: 2—4) Dette nye navnet betegner at Sion kommer i et nærmere og mer inderlig forhold til Jehova. Det er vidunderlig at han kan glede seg slik over sitt folk. Dette er ikke bare ønsketenkning. Selv om det nesten er for godt til å være sant, erfarer Jehovas vitner nettopp disse tingene. De sier, slik som det er blitt forutsagt: «Da [Jehova] lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblant hedningene: Store ting har [Jehova] gjort imot disse. Store ting har [Jehova] gjort imot oss; vi ble glade.» De gir Jehova all ære for dette, og, som forutsagt, ber de til ham om fortsatt framgang: «Av [Jehova] er dette gjort, det er underfullt i våre øyne. Dette er dagen som [Jehova] har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den! Å [Jehova], frels dog! Å [Jehova], la det dog lykkes!» — Sl. 126: 1—3; 118: 23—25.

12. Hvilket ønske bør de foregående skriftsteder framkalle hos oss, og hvordan bør vi reagere?

¹² Kan du, etter å ha lest disse skriftstedene, tenke deg noen kraftigere tilskyndelse til å søke til det himmelske Sion og hjelpe til med å fremme Rikets hellige sak? Tiden er kort, og arbeidet er presserende, men du blir ikke pålagt å ta del i det. Når Sions konge får befaling om å ’herske midt iblant sine fiender’, skjer følgende umiddelbart etterpå: «Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød.» (Sl. 110: 2, 3) Det er en sann glede å høre med til dette folket og møte villig fram. Ønsker du det?

Ditt innerste ønske oppfylt

13. Hvordan ga David uttrykk for sitt hjertes ønske og viser hans ord hvor sterkt dette ønsket var?

¹³ Kong David hadde et stort ønske, og han lengtet inderlig etter å få det oppfylt. Han sa selv om det: «Én ting har jeg bedt [Jehova] om, det stunder jeg etter, at jeg må bo i [Jehovas] hus alle mitt livs dager for å skue [Jehovas] liflighet og grunne i hans tempel.» (Sl. 27: 4) New World Translation gjengir den siste delen av dette verset slik: «. . . se med verdsettelse på hans tempel.» Det hebraiske verbet som blir brukt her, baqar, betyr egentlig «spalte»; «dele». Det gikk over til å bety «granske».a Salmisten bruker det i betydningen å se med velbehag på noe. Følgende eksempel kan illustrere dette: Hvordan reagerer måker når de ser at det blir pløyd på et jorde? Hvis jordet ligger nær kysten, kan det være en hel flokk av opphissede måker som følger etter plogen, uten å la seg skremme av bråket fra traktoren. Luften gjenlyder av skarpe skrik og flaksende vinger. Det er ingen tvil om at fuglene ’ser med verdsettelse’ på hver mark og larve som kommer til syne.

14. Bør alle sanne kristne ha et lignende ønske, og hvordan kan de få det oppfylt?

¹⁴ David viste den samme iver. Fordi han var av Juda stamme, kunne han aldri utføre prestetjeneste ved templet. Templet ble ikke engang bygd under hans styre, men det ser ut til at det telt hvor arken ble oppbevart, fra tid til annen ble omtalt som et tempel. (1 Sam. 1: 9) Han fant imidlertid alltid glede i å slutte seg til dem som sa: «Vi vil gå til [Jehovas] hus.» (Sl. 122: 1) Også du kan ha og vise den samme hengivenhetens ånd. Jehova vil oppfylle ditt ønske. Han har gjort det mulig for deg å slutte deg til den ’store skare’ av mennesker som har «tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel». — Åpb. 7: 9, 14, 15.

15. Hvorfor oppfordrer Jehovas vitner deg til å slutte seg til dem?

¹⁵ Jehovas teokratiske organisasjon er sentret for ren tilbedelse; det beviser den hengivne tjeneste som blir utført der. Du blir oppfordret til å slutte deg til denne organisasjonen, som Jehovas vitner representerer. Du vil få hjelp til å forstå og verdsette «[Jehovas] liflighet». Du vil bli oppfordret til å lære hvordan du kan gjøre ham til din glede. Hvis du blir boende i hans åndelige hus alle ditt livs dager og gjør det til ditt åndelige hjem, vil du få del i og glede deg over det sterke tillitsforhold som eksisterer mellom Jehova og alle hans teokratiske tjenere. Du vil i likhet med David si: «Nå skal mitt hode oppløfte seg over mine fiender rundt omkring meg, og jeg vil ofre jubeloffer i hans telt, jeg vil prise og lovsynge [Jehova].» — Sl. 27: 6; Heb. 13: 15.

16. a) Hvilken veiledning og advarsel kommer Esaias med angående det å finne glede i å holde hviledagen? b) Hvordan svikter kristenheten i denne henseende?

¹⁶ Legg i denne forbindelse merke til den gode veiledning som blir gitt i Esaias’ profeti angående vår glede. Hvis vi følger denne veiledningen, vil vi nå vårt mål. Esaias sier: «Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller [Jehovas] hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk — da skal du glede deg i [Jehova], og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv; for [Jehovas] munn har talt.» (Es. 58: 13, 14) Kristenheten mener i likhet med fortidens troløse Israel at den holder hviledagen hellig, men den vier ikke hviledagen stor oppmerksomhet for tiden. I denne som i alle andre henseender finner kristenheten glede i å gå sine egne veier. Den ånd menneskene i kristenheten legger for dagen, viser at de ikke har sann kjærlighet til og hengivenhet overfor Jehova. I mange tilfelle tror de ikke engang på en personlig Gud. De viser heller ikke sann nestekjærlighet. Det store flertall finner bare glede i å gå sine egne veier, samtidig som de kanskje «har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft». Paulus sier: «Disse skal du vende deg fra.» (2 Tim. 3: 5) Kristenheten utgjør den mest fremtredende del av «Babylon, den store», og befalingen lyder klart og tydelig: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — Åpb. 18: 4.

17. Hvor bør de som forlater «Babylon», flykte, og hvorfor bør de flykte snart?

¹⁷ Ja, vend deg bort fra Babylon den store, Guds fiendes by, den falske religions verdensrike, og flykt til sikkerhet i Sion. Mist ingen tid, for snart vil Jehova ’fullbyrde sin vilje mot Babel’. (Es. 48: 14) Babylon har allerede falt og vil om kort tid bli ødelagt. (Åpb. 18: 2, 21) Tiden er nå inne til å gjøre noe positivt, for «hver den som påkaller [Jehovas] navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av unnkomne, således som [Jehova] har sagt, og blant de unnslopne skal de være som [Jehova] kaller». — Joel 3: 5.

18. Hvordan bør vi vise at vi finner glede i å holde den sanne hviledag, og hvilke velsignelser oppnår de som gjør det?

¹⁸ Hold Jehovas sanne hviledag. Du bør ikke vie bare hver sjuende dag, men hele ditt liv, ja, deg selv, til å gjøre Guds vilje, slik som Jesus gjorde. Gå inn til Guds hvile, ikke ved å sette din lit til dine egne gjerninger, men til Kristi Jesu gjenløsningsverk. Følg Jesu eksempel. La Guds Ord være i ditt hjerte og grunn på hans lov dag og natt. Du vil da være «lik et tre, plantet ved rinnende bekker», som alltid bærer frukt og alltid er grønt, og ’alt hva du gjør, skal du ha lykke til’. — Heb. 4: 10; Gal. 3: 10—14; Sl. 1: 1—3; 40: 9

19. Hva bør vi be Jehova om, og hvilken forsikring får vi?

¹⁹ Unnlat ikke å gi uttrykk for ditt hjertes ønsker. Bønnfall Jehova i tro, slik som David gjorde: «Lær meg, [Jehova], din vei, og led meg på den jevne sti for mine fienders skyld!» Bring hele ditt liv i full overensstemmelse med Skaperens storslagne hensikt. Da handler du i samsvar med din bønn, og du kommer ikke til å bli skuffet. «Gled deg i [Jehova]! Så skal han gi deg hva ditt hjerte attrår.» — Sl. 27: 11; 37: 4; se også Filippenserne 4: 6, 7.

[Fotnote]