21, 22. a) Hvilken forsikring kommer Jehova med? b) Hvordan kan vi si at Jehovas vitner som folk betraktet ’suger folkenes melk’? c) Hvilket interessant spørsmål skal vi drøfte neste gang?

²¹ Jehova vil aldri forlate sin hustru-lignende hjelper, uansett hvor mye motstanderne måtte spotte hennes ’sønner og døtre’ her på jorden. Han sier til sin lojale organisasjon: «Nå gjør jeg deg stor for alltid, til en glede fra slekt til slekt. Da skal du få suge folkenes melk.» I overført betydning vil dette si at Guds organisasjons jordiske representanter bruker alle tilgjengelige midler for å fremme den sanne tilbedelse. De gjør bruk av moderne midler når det gjelder kommunikasjon, transport og trykking, for at det gode budskap skal bli forkynt. Jehova har ført tilsyn med sine vitner og rettledet dem i dette arbeidet. Disse vitnene, som også tjener på vegne av Jehovas himmelske organisasjon, gleder seg over å se oppfyllelsen av hans løfte: «Du skal kjenne at jeg, [Jehova], er din frelser, at Jakobs Veldige er din forløser.» — Jesaja 60: 15, 16.

²² Hvordan oppmuntrer Jehova oss videre, i Jesaja 60: 17—22? Det er dette interessante spørsmålet vi skal drøfte i den neste artikkelen.

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilken motsetning kan vi se mellom lys og mørke i dag?

◻ Hvordan strålte lyset etter hvert tydeligere fra 1919 til 1938?

◻ Hvordan blir Jesaja 60: 8 oppfylt i vår tid?

◻ Hvordan går «konger» og «fremmede» inn gjennom ’vidåpne porter’?

Jehova ’lar det skje i hast’

«Når tiden kommer, vil jeg la dette skje i hast.» — JESAJA 60: 22.

1. Hvilken motsetning er det mellom Jehovas folk og Satans verden, og hvorfor?

I DAG er det ikke bare i Jehovas himmelske organisasjon det hersker jubel og glede, men også i hele Jehovas vitners organisasjon her på jorden. Vår lykke står i skarp motsetning til den dysterhet som preger Satans verden. (Salme 144: 15) Vi har overflod av åndelig mat og drikke, slik at vi kan «juble av hjertens lyst». (Jesaja 65: 13—19) Vi er ikke uvitende om grunnen til den krisen verden nå befinner seg i. Vårt håp om en snarlig utfrielse ved hjelp av Guds rike blir styrket etter hvert som vi ser at Bibelens profetier blir oppfylt, nå som vi ubønnhørlig nærmer oss Harmageddon. Vi vet at denne «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» vil komme nøyaktig til «sin tid», for synet «jager mot enden og slår ikke feil». — Åpenbaringen 16: 14, 16; Habakkuk 2: 3.

2. Hvilken tilstand befinner Jehovas organisasjon seg i, og hvilket spørsmål kan det få oss til å stille?

² Jehovas teokratiske organisasjon på jorden består, akkurat som den teokratiske organisasjon i himmelen. Og ettersom Jehova er kilden til all kraft, ’gir han stor styrke til dem som venter på ham’. (Jesaja 40: 29—31) Hans organisasjon er i full aktivitet og går stadig framover. (Jevnfør Esekiel 1: 15—21.) Jehovas vitners 47 869 menigheter i 203 land rundt om på jorden er godt organisert og kan derfor nidkjært påskynde Rikets arbeid. (Matteus 24: 14) Hvordan ble denne dynamiske, verdensomfattende organisasjonen dannet?

3. a) Hvordan er Jesaja 60: 17 blitt oppfylt i vår tid? b) Hvilke lignende ordninger førte til fremgang i bibelsk tid?

³ «Organisasjon» var tittelen på studieartiklene i Vagttaarnet for 1. og 15. august 1938. De redegjorde for Jesaja 60: 17, hvor Jehova sier til sin himmelske organisasjon: «Jeg bringer deg gull istedenfor kobber og sølv istedenfor jern; jeg gir deg kobber istedenfor tre og jern istedenfor stein. Jeg lar freden rå over deg og rettferdigheten styre hos deg.» Ved å gjenspeile denne forbedrede tilstand ble Jehovas organisasjon på jorden styrket. Akkurat som gull er mer verdifullt enn kobber (og det forholder seg på lignende måte med de andre materialene som blir nevnt), er den teokratiske ordning i Guds folks menigheter langt å foretrekke framfor tidligere demokratiske fremgangsmåter. Selskapet Vakttårnet forklarte dette for menighetene i 1938, og de godtok helhjertet denne fremgangsmåten. Den er bibelsk. Den bidrar til at Guds arbeid blir organisert på en god måte, slik at det kan bli fullført, akkurat som lignende ordninger førte til fremgang på Moses’ tid og på den første kristne menighets tid. — 2. Mosebok 18: 25; Apostlenes gjerninger 6: 3—7; Titus 1: 5; 1. Peter 5: 1—3.

4. a) Hvordan ble Jehovas vitner styrket før de prøvelsene som kom fra 1939 til 1945? b) Hva var det som viste at Jehova velsignet denne teokratiske ordningen?

⁴ I 1938, året før den annen verdenskrig brøt ut, begynte altså «freden» og «rettferdigheten» å «rå» og «styre» i alle menighetene. Denne sterke og forenende organisasjonsmessige ordningen førte til stor vekst. Jehova velsignet sine forente vitner. Fra 1939 til 1945 ble antallet av dem nesten fordoblet. Til tross for nød og forfølgelser i disse krigsårene økte de i antall fra 71 509 til 141 606.

’Ingen skal høre om vold’

5. Hvordan skiller Jehovas folk seg ut fra verden når det gjelder ’fred’?

⁵ Men hva med tiden etter den annen verdenskrig? Det har ikke vært fred blant jordens nasjoner. Det er faktisk blitt meldt at over 30 millioner mennesker har mistet livet i de «mindre» krigene som er blitt utkjempet siden 1945. Det har rast hele 40 «småkriger» rundt om på jorden på én gang. Hvor lykkelige er vi derfor ikke over å tjene sammen med en organisasjon som har tatt avstand fra vold! (Jesaja 2: 4; Ordspråkene 20: 22) Som en verdensomfattende organisasjon gleder vi oss dessuten over at det hersker fred innen våre rekker. Fordi vi vandrer med «fredens Gud», har vi erfart «Guds fred, som overgår all forstand». — Filipperne 4: 7—9.

6, 7. a) Hva er det som gjør at Guds folk skiller seg så sterkt ut? b) Hvordan er Jesaja 60: 18 blitt oppfylt på oss? c) På hvilken spesiell måte skiller vi oss ut fra dem som utøver falsk religion?

⁶ Ettersom det hersker ’fred’ og ’rettferdighet’ blant Jehovas folk, skiller vi oss sterkt ut fra Satans verden. Noen som har lagt merke til dette, har sagt: ’Vi beundrer dere som mennesker, men vi liker ikke religionen deres.’ Men er det ikke vår religion som har gjort oss til de menneskene vi er? Vi har ikke noe med de motstridende ideologiene og det hat som splitter nasjonene, å gjøre. Det vi er interessert i, er isteden 1) å vise saktmodige mennesker hvordan de kan oppnå frelse gjennom Kristi rike, og 2) å prise Jehova ved å gjøre hans navn kjent for alle folkeslag. Vi «er ikke av verden». — Johannes 17: 14, 16.

⁷ Vi har erfart oppfyllelsen av Jehovas løfte: «Ingen skal høre mer om vold i ditt land, om herjing og ødeleggelse innenfor dine grenser. Du skal kalle dine murer Frelse og dine porter Lovsang.» (Jesaja 60: 18) La oss lovprise vår Gud, Jehova! Kristenhetens religiøse ledere (og alle deres frafalne medarbeidere) vanærer dette navnet — til og med så langt at de hyklersk forsøker å fjerne det fra bibeloversettelsene. «Men vi skal for evig og alltid vandre i [Jehova] vår Guds navn.» — Mika 4: 5.

8. a) Hvordan oppmuntrer Jehova sitt folk i Jesaja 60: 19—21? b) Hva slags ’spiring’ er til ære for Jehova, og hvordan?

⁸ Jehova oppfordrer oss til å vandre i hans navn. I Jesaja 60: 19—21 forsikrer han sin himmelske organisasjon om at han skal være dens «lys for evig», et lys som overstråler solens og månens lys. Åndelig talt blir han dens pryd og oppfyller også dette løftet, som han har gitt sitt folk: «I ditt folk skal det bare være rettferdige, de skal eie landet til evig tid. De er en plante [spiren av det jeg har plantet, NW] i min hage, et verk jeg har gjort til min ære.» Jehova har virkelig velsignet sine vitners ’land’ eller virkeområde. Det ’spirer’ der, og det bærer stadig mer frukt etter hvert som alle de nye som blir samlet inn, stiller seg på Rikets side og blir hjulpet til å ta på den kristne personlighet. (Kolosserne 3: 10, 12—14) Dette bringer ære til Jehovas dyrebare navn.

9. a) Hvordan velsigner Jehova sine vitner i Mexico, og hvorfor? b) Hva stod det i en avis angående deres standhaftighet?

⁹ Et eksempel på dette er Mexico. I løpet av de to siste årene økte antall forkynnere i dette landet fra 113 823 til 151 807. Det er en økning på hele 33 prosent! (Ved feiringen til minne om Jesu død i 1984 var det 695 369 til stede.) Våre meksikanske brødre er svært ivrige i felttjenesten. En avis som kommer ut i Monterrey, la også merke til hvor standhaftige de er i nøytralitetsspørsmålet. Den sa blant annet: «For en dyp respekt deres standhaftighet og deres meningers mot inngyter oss med! Selv om barna deres blir utvist fra skolen, foretrekker de å forbli lojale mot sin tro, sin overbevisning. Hvordan hadde det vært om alle vi kristne var slik og det ikke fantes noe skille mellom grupper og kirkesamfunn? Da hadde Mexico vært himmelens avdelingskontor.»

10. a) Hva er det som viser at Jehovas vitner bærer frukt også når deres arbeid er forbudt? b) Hvilket spørsmål blir her stilt?

¹⁰ Jehovas vitner fortsetter å frembringe frukt ved å lovprise Jehova, til og med i land hvor det er stor forfølgelse. Hvor oppmuntrende er ikke tjenesterapporten for 1984! Den viser at det i 28 land hvor arbeidet er forbudt eller er underlagt andre restriksjoner, var en økning på 3,1 prosent i det samlede antall forkynnere, slik at det kom opp i godt og vel en kvart million, og at antall pionerer i disse landene økte med 23 prosent! Kunne du tenke deg å være pioner under slike forhold? Gjennomsnittlig 6905 av våre brødre og søstre i disse landene har vært det hver måned! Hvis du har forholdsvis stor frihet der hvor du bor, kan du da ha som mål å bli alminnelig pioner eller i det minste hjelpepioner? — Jevnfør Lukas 17: 5, 6.

«En ætt på tusen»

11, 12. a) Hva er den første delen av det løftet Jehova nå gir? b) Nevn et par eksempler på at ’den minste er blitt til en ætt på tusen’. c) Hvorfor har det vært en slik rask vekst?

¹¹ Jehova gir når et trefoldig løfte angående sitt eget dyrebare navn. (Jesaja 60: 22) Først sier han: «Den minste skal bli til en ætt på tusen.» Når du har lest Jehovas vitners årbok, har du da lagt merke til at det i noen land begynte med bare én Rikets forkynner, eller med et par stykker, men at det nå er tusener av vitner der? Ett eksempel er Chile. Den pionerbroren som var den første som forkynte der, leide en leilighet og inviterte folk til et møte om søndagen. Til slutt kom det en som var interessert. Denne mannen spurte: ’Og de andre, når kommer de?’ Pioneren svarte: «De kommer.» Og det gjorde de. Noen og femti år senere er denne «minste» blitt til 23 985.

¹² I Italia ble Jehovas vitner forfulgt av Mussolinis fasciststyre. I etterkrigsåret 1946 var det bare 120 som rapporterte tjeneste. Men husk at det bare var omkring 120 til stede på pinsedagen i år 33. Og tenk bare på hva som begynte den gangen! (Apostlenes gjerninger 1: 15; 2: 1—4, 41) Nå er Jehovas ånd i en annen forstand blitt utøst i Italia. På 38 år har antall forkynnere økt til et høydepunkt på 119 408, slik den siste rapporten viser. Det er nesten tusen ganger så mange som det var til å begynne med. Som i så mange andre katolske land rundt om på jorden erfarer Jehovas vitner i Italia en fenomenal vekst. — Jevnfør Salme 69: 10; Jesaja 63: 14.

«Et mektig folk»

13, 14. a) Hvordan er den andre delen av Jehovas løfte blitt oppfylt? b) Hvordan får 1. Peter 2: 9 og Jesaja 59: 21 sin anvendelse i denne forbindelse? c) Hva har satt større fart i forkynnelsesarbeidet?

¹³ Den andre delen av Jehovas trefoldige løfte lyder: «Den ringeste [skal bli] til et mektig folk.» Den spredte rest av salvede som vendte tilbake til Jehovas «land» og gjenvant hans gunst i 1919, var virkelig ’ringe’. Men den vokste, til hele det åndelige Israel — alle de 144 000 Rikets arvinger — var kommet inn. (Romerne 11: 25, 26) Den salvede rest på jorden, som er en del av Guds ’hellige folk’, er virkelig blitt kalt fra mørket til hans underfulle lys. De har med glede forkynt de storverk deres Gud, Jehova, har gjort. (1. Peter 2: 9) Selv om de er forholdsvis få i antall, er de blitt mektige ved hjelp av Guds ånd. «Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier [Jehova]: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier [Jehova].» — Jesaja 59: 21.

¹⁴ Ved denne uttalelsen forsikrer Jehova oss om at vår forkynnelse av et «godt budskap» helt sikkert vil lykkes, og det ber vi inderlig om nå på ’Jehovas dag’. Det er blitt satt fart i forkynnelsesarbeidet, ettersom den salvede rests symbolske ’barn’ — de som tilhører den ’store skare’, og også deres ’barn’ (nye som de har ledet til