rette. Det er fremdeles mange som vil komme, og de skal være i tjeneste hos Gud en lang tid — minst tusen år. Den gjenopprettede levning ønsker dem derfor nå velkommen til den eneste ’trygge bolig’. «Se på Sion, våre høytidsstevners by! Dine øyne skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes opp, og hvis snorer aldri brister. Men der skal vi ha [Jehova], den Veldige.» (Es. 33: 20, 21) Dette kommer til å bli et evigvarende telt, som aldri blir fjernet av noen fiendtlig makt. Byer vil bli oppbygd, og ørkenen skal blomstre. Byene er de rettferdiges menigheter, som er opprettet til pris for Jehova. Ørkenområdene er de golde tilstander som trenger å bli vannet av sannhetens forkynnelse, slik at det kan bli vekst. Det skal mye vann til, og de golde steder får det, og legg merke til den storartede økningen! Tenk på enkelte land hvor misjonærer og andre har holdt på å arbeide i de siste ti årene, land som før var helt uten sann religion, og se nå de blomstrende byer (menigheter), se hvordan ørkener blomstrer som rosen, hvordan vinrankene bærer rettferdighets frukter og hvordan trær blir plantet og vokser seg ranke.

²⁵ Den sanne religion er blitt gjenopprettet, og dens store arbeid med å bære frukt pågår. Fremmede kan ikke gå seg vill. «Men han har sin lyst i Jehovas lov; og på hans lov grunner han dag og natt. Og han skal være som et tre plantet ved vannstrømmer.» (Sl. 1: 2, 3, AS) «Den rettferdiges frukt er et livsens tre.» (Ordspr. 11: 30) «De skal bygge opp igjen det som ble ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt.» (Es. 61: 4) For et vidunderlig arbeid som i dag blir utført av den salvede levning og den «store skare», og enda er dette bare begynnelsen av gjenreisningsprogrammet, for den nye verdens byggearbeid skal vedvare i tusen år!

26. Hvem er i dag med på det arbeid som blir utført av den store ’nedbrutte murers gjenreiser og gjenoppretter av veier til bosteder’, og hvordan?

²⁶ Herren Jesus har brukt sine trofaste salvede til å lege det store bruddet og gjennom en rekke år med kamp og lidelse gjenopprette den rene, sanne religion, som opphøyer hans Fars hellige navn. Veien er nå fri og klar til å ferdes på for alle som unnslipper Babylon, den store. Derfor heter det at «du skal bli kalt nedbrutte murers gjenreiser, gjenoppretteren av veier til bosteder». Det er kunnskapen om Jehova og om vår Herre Jesus Kristus som frambringer den sanne religion, og den er til pris og opphøyelse for dem idet den bevirker en fullstendig, villig og glad lydighet overfor det å gjøre Guds vilje i tro. De som gjør dette, vil ha håp, og håpet om liv vil knytte oss nær til Jehova og hans Sønn. Vær derfor delaktig i den sanne religion, og hjelp alle andre til å bli det samme. Det vil for evig tjene dem til gode og være til ære for Jehovas navn.

«Vandre ydmykt med din Gud»

Mange mennesker vender det døve øre til det gode budskap om Guds rike på grunn av fordommer, andre på grunn av selviskhet, etter som de ikke kan forstå hvordan de kan få noen øyeblikkelige fordeler av det. Noen er fullstendig likegyldige fordi de mangler tro, og mange forkaster det på grunn av stolthet. Det later til å være det siste som ligger til grunn for den forholdsvis sparsomme framgangen som er gjort i lovsangen av Jehova i India. Dette kommer tydelig fram av nedenstående rapport fra det veldige landet.

Selv om de fleste vet at India er hinduismens land, er det få i den vestlige verden som har noe særlig begrep om hva hinduismen virkelig er, eller hvordan en alminnelig hindu er innstilt, og særlig hvilke tanker han har om Bibelen. De fleste hinduer er overmåte stolte — stolte over sine religiøse forestillinger. Bibelen sier: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde,» og dette gjelder likså vel i India som i alle andre land.

Enkelte synes kanskje det er merkelig at et folk som er så dypt nede i fattigdom og har så lav levestandard, er så stolt, men slik er det. En hindu er i alminnelighet så stolt av sin religion at han tror at han vet alt som kan vites om livets mysterier. Han nærer en fullstendig forakt for den tanken at den allmektige Gud skulle åpenbare sine hensikter for menneskene gjennom en bok, og det en bok som etter hans formening først begynte å bli skrevet for 1900 år siden av Jesus Kristus. Å nei, Gud har bare brukt hinduismens hellige menn til å lære verden om livets opprinnelse og menneskenes endelige skjebne. For ham er Bibelen bare et mindre heldig forsøk, fra enkelte kristne oppkomlinger på å påtvinge et gammelt kulturfolk Vestens sivilisasjon. De spotter den tanke at frelsen bare kan vinnes gjennom Jesus Kristus, og i India kan man ofte oppleve at hinduene lytter med glede til det gode budskap om den nye verden, og deretter vender seg vekk i avsky når en viser fram skriftsteder som viser at denne nye verden skal komme ved Kristi Jesu bistand.

Det finnes imidlertid unntagelser til denne regelen. Enkelte er ikke for stolte til å akseptere den sannhet at alle ting er fra Gud, men ved Kristus Jesus. I det siste har det for eksempel vært en ung mann av sikhenes religion som har begynt å lese bibelstudieboken «Gud er sanndru» og studere Bibelen sammen med Vakttårnets misjonærer. Alle menn som tilhører sikhenes religion lar håret vokse langt, og de barberer seg aldri. De ruller opp sitt lange hår, som de forresten er meget stolte av, og samler det i en ball midt oppe på hodet. Den dekker de så med en turban. Forestill deg derfor misjonærenes forbauselse da denne herren en dag kom vandrende inn i deres Rikets sal i Bombay med kortklippet hår som var kjemmet på vesterlandsk vis, og glattbarbert ansikt!

Det er tydelig at han var ydmyk nok til å la seg lære, og han var ikke redd for å følge sannhetens vei da han først fikk øynene opp for den. Han innvigde seg til Jehova Gud, og virker nå regelmessig sammen med Jehovas vitner i alle grener av forkynnelsesarbeidet. «Hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.