Nyheter som gir grunn til ettertanke
Blodgivning et offer?
● «Philippines Daily Express» for 11. april 1977 melder: «De som skrifter i Negros Occidental, har funnet på en spesiell måte å få syndsforlatelse på. En aksjonskomité organiserte et blodgivningsprogram som erstattet piskingen og korsbæringen.» Det ble meldt at omkring 100 menn hadde «gitt blod som offer».
Noen vil kanskje synes at det er humanitært å gi blod som vil bli brukt ved blodoverføringer. Det er tydeligvis også noen som mener at det har en religiøs og åndelig verdi å gjøre det. Men når en betrakter det fra et bibelsk synspunkt, har blodgiveren ikke gagn av et slikt «offer», og det er i virkeligheten en overtredelse av Guds lov.
Den vise kong Salomo i det gamle Israel sa med rette i en bønn til Gud at «det er ikke noe menneske som ikke synder». (1 Kong. 8: 46) Intet ufullkomment og syndig menneske kan tilveiebringe et «offer» som vil ta bort dets egne eller andre menneskers synder. Det er bare Jesu Kristi gjenløsningsoffer som har denne rensende kraft. Som den kristne apostelen Johannes skrev til sine trosfeller: «Jesu . . . blod renser oss fra all synd.» — 1 Joh. 1: 7; Sl. 49: 7—9.
I Guds lov til sitt folk i fortiden ble det dessuten uttrykkelig sagt at blod ikke skulle brukes til noe: det skulle helles ut på jorden. (5 Mos. 12: 16) Senere ble det spesielt krevd av de kristne at de skulle ’avholde seg fra blod’. (Ap. gj. 15: 28, 29) Å ’gi blod som et offer’ har derfor ingen virkning, og det blir heller ikke godkjent av Gud.
Salg av prekener
● Bladet «Parade» melder: «Prester som er syke eller dovne, eller som ikke har evnen til å lage aktuelle søndagsprekener, kan benytte seg av en tjeneste som har vært drevet i mange år, og som går ut på å selge prekener.» Denne prekentjenesten er det mulig å abonnere på, og den blir ledet av Eric Thomas, som er prest ved St. Mary’s anglikanske kirke i Alverstoke i England. Han forteller at han har solgt omkring 1000 prekener til mennesker som tilhører «alle slags religiøse samfunn over hele verden».
Det finnes sikkert prester som synes det er en utmerket ordning å abonnere på ferdig utarbeidede prekener som de mottar regelmessig og kan bruke på prekestolen. Og det er ingen tvil om at de sparer både tid og krefter. Men hvordan kan slike prekener gjenspeile deres bibelkunnskap eller deres egne følelser? Det er lite trolig at de kan det. En kan heller ikke vente at de prester som bruker dem, kan vise den samme store aktelse for andre som den kristne apostelen Paulus viste. Han kunne si til de eldste i menigheten i Efesos at mens han var sammen med dem, hadde han tjent «Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser», og han hadde ’ikke holdt noe tilbake, men forkynt dem hele Guds råd’. (Ap. gj. 20: 17—20, 26, 27) Ja, Paulus talte med en inderlighet og oppriktighet som var til ære for Jehova Gud og til hjelp for andre.
En dobbelt moral
● Bladet «Christianity Today» for 15. april 1977 melder: «De 4500 medlemmer ved mennonittenes konferanse i Ontario, som fordømmer lotterispill av moralske og religiøse grunner, tok imot et bidrag på 250 000 dollar fra Wintario, et kanadisk lotteri. De delegerte til konferansen godtok at bidraget ble mottatt, etter at de hadde fått vite at hvis de avslo det, ville det bli nødvendig å utsette byggingen av et kultursenter for eldre til 3,4 millioner dollar som mennonittene hadde planlagt. De samtykket i å ta imot pengene på betingelse av at konferansen forsøkte å finne en måte å betale dem tilbake på.»
«Hvis vi ikke tar imot pengene,» skal en av konferansens delegerte ha sagt, «vil noen andre få dem og ikke bruke dem på en forsvarlig måte. Som kristne er vi forpliktet til å sørge for at pengene blir brukt på rette måte.»
Det finnes nok noen som vil resonnere på samme måte, men en kan ikke komme utenom det faktum at lotterier er en form for spill om penger, som Guds Ord ikke godkjenner. De som følger Bibelen, setter ikke sin lit til lykkeguder. (Es. 65: 11, 12, NW) De er ikke ivrige etter å skaffe seg midler og verdifulle ting uten å arbeide for dem. (2 Tess. 3: 10) Gudfryktige mennesker er dessuten klar over at havesyke eller griske personer ikke skal arve Guds rike. De skyr derfor alle former for spill om penger på grunn av den griskhet det kan frambringe i et menneskes hjerte. (1 Kor. 6: 9, 10) Den kristne menighet benytter seg derfor ikke av spill om penger og forsøker heller ikke på noen måte å dra fordeler av det.