De som samarbeider i høsttiden
«[Jesus sa] til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» — Matt. 9: 37, 38.
1. Hvordan kan vi betrakte den motstand vi møter i vårt arbeid?
HØSTARBEIDET blir ikke alltid utført under lette eller gunstige forhold. Det krever utholdenhet og standhaftighet. Noen steder møter det kraftig motstand, men poenget er at innsamlingen fortsetter. Erfaringene viser at det ofte er på grunn av motstand at enkelte som ellers ikke var interessert i Jehovas vitner, føler seg tilskyndt til å undersøke situasjonen nærmere. Nederst i Jehovas vitners årsrapport for 1977 finner vi tallene for 18 land hvor motstanden er spesielt hard. Og i disse 18 landene var det 9673 som ble døpt bare i det året!
2. Hvilken motstand møtte Guds folk på Nehemias’ tid, og hvordan reagerte de på den?
2 Det er ikke noen ny opplevelse for Jehovas tjenere å måtte arbeide og arbeide hardt under hard motstand. Det er på samme måte nå som det var på Nehemias’ tid, da Guds tjenere var travelt opptatt med å bygge på Jerusalems mur og nabofolkene gikk så langt i sin motstand at de fikk i stand en sammensvergelse for å kjempe mot byen. Nehemias forteller: «De som bygde på muren, og bærerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene hånd på verket, og med den andre holdt de sitt våpen; hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygde; og basunblåseren sto ved siden av meg.» — Neh. 4: 17, 18.
3. a) Hva kom det av at «folket hadde godt mot på arbeide»? b) Hvilken oppmuntring finner vi i Esaias’ profeti?
3 I det samme kapitlet, i vers 6, står det at «folket hadde godt mot på arbeidet». Forstår vi grunnen til det? Det framgår av det som sies senere, i Nehemias 8: 10: «For glede i [Jehova] er eders styrke!» Er ikke det samme tilfelle i dag? Blir vi ikke minnet om det Jehova sa gjennom sin profet Esaias, som viste kontrasten mellom sanne og falske tjenere? Han sa: «Se, mine tjenere skal glede seg, men I skal skamme eder; se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.» Jehova sa så videre: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord . . . Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd.» — Es. 65: 13—18.
DET BRINGER GLEDE Å ARBEIDE MED GUDS ORD
4. Hvilke foranstaltninger har Jehova truffet for at vi skal kunne være glade arbeidere?
4 Vi har virkelig all grunn til å være glade arbeidere. Vi har Jehovas velsignelse. Vi har Jehovas ånd, og «glede» er en av denne ånds frukter. (Gal. 5: 22) Vi har også «Åndens sverd, som er Guds ord». (Ef. 6: 17) For en glede det bringer å kunne bruke Guds Ord når vi forkynner det gode budskap for andre! Følgende opplevelser fra det virkelige liv illustrerer dette.
5—7. Hvordan kom Jehovas velsignelse tydelig til uttrykk i den opplevelsen som er fortalt i disse avsnittene?
5 ’En dag mens jeg og en annen arbeidet i tjenesten fra hus til hus, traff vi en ung kvinne som hørte på vår bibelske presentasjon med en viss interesse og tok imot Den sannhet som fører til evig liv. Hun stilte flere spørsmål, og vi viste henne svarene i Bibelen. Hun lyttet oppmerksomt til hva Bibelen hadde å si. Ettersom hun og hennes mann skulle reise bort, avtalte vi å komme tilbake etter at de hadde kommet hjem. Idet vi gikk, kjørte mannen opp oppkjørselen. Jeg nølte et øyeblikk, men kom til at det beste ville være å snakke med ham med en gang og kanskje hindre at det senere oppsto problemer. Vi fortalte ganske kort hvorfor vi hadde kommet, og nevnte at hans kone hadde tatt imot et hjelpemiddel til studium av Bibelen, og at vi gjerne ville komme tilbake en annen gang for å drøfte Bibelen videre. Han virket svært vennlig og sa at han og hans kone ikke hadde noe særlig rede på Bibelen, men at de gjerne skulle ha hatt det!
6 Da min mann og jeg gikk tilbake, den første lørdagen i juni, fikk vi en hjertelig mottagelse og hadde en fin samtale. Da vi kom tilbake uken etter, forsto vi at begge hadde lest hele boken. De hadde et ark fullt av spørsmål. Uken etter begynte de å overvære det offentlige foredraget og Vakttårn-studiet. Kort tid etter begynte de å gå på bokstudiet, og måneden etter det meldte de seg inn på den teokratiske skole. Men allerede før de begynte å gå på alle møtene, hadde de begynt å foreta store forandringer i sitt liv. De sluttet å røyke og sluttet å ha verdslig omgang. De lærte toåringen sin å sitte stille på møtene, og måneden etter at de hadde begynt å komme på alle møtene, var de med oss ut i felttjenesten. Om lag tre måneder senere ble de døpt, og de får nå stadig flere privilegier i menigheten.
7 De fleste av oss har opplevd at folk er svært positive de første gangene, men så mister interessen, så vi tenkte først at det kanskje ville skje denne gangen også. Men etter det andre besøket, da det var tydelig å se at de virkelig ønsket å tjene Gud, sa min mann og jeg til hverandre at det ikke kunne være noen tvil om at englene leder Jehovas arbeid under overoppsyn av Jesus. Da vi spurte om hvorfor de straks reagerte så positivt på vår presentasjon av det gode budskap, svarte de: «Det var Bibelen.» Da de så at det sto i Bibelen, visste de at det var sant. De tenkte derfor: Hvorfor vente? De ønsket å engasjere seg, og de kastet ikke bort tiden. Jesus sa: «Jeg kjenner mine og kjennes av mine.»’
BIBELENS TEMA FRAMHEVES
8, 9. Hvordan kan vi gjøre god bruk av Bibelen når vi forkynner?
8 ’Et annet vitne og jeg arbeidet sammen fra hus til hus. En dame inviterte oss inn, og vi begynte å snakke med henne om det gode budskap og ba henne om å hente sin egen bibel. Ettersom hun sa at hun hadde lest Bibelen mange ganger og gikk i kirken, spurte vi om hun hadde lagt merke til hva som er Bibelens tema. Vi leste en rekke skriftsteder sammen, deriblant Esaias 9: 6, Daniel 2: 44 og Matteus 6: 10. Vi spurte så om hun nå kunne se hva som er Bibelens tema, og hun svarte: «Ja, det er Riket!» Vi leste så noen skriftsteder som forklarer hvilke velsignelser Rikets styre vil medføre for jorden. Vi må ha vært der i over en time. Da vi inviterte henne til foredraget i dag, søndag, sa hun at hvis hun bestemte seg for å gå, kunne hun komme selv.
9 Jeg kunne simpelthen ikke tro mine egne øyne da hun kom på møtet i formiddag. Hun hadde gått nesten fem kilometer for å komme til Rikets sal. Hun overvar hele programmet og sa at hun ville ha en drøftelse. Vi ordnet det slik at hun skulle få et studium ved hjelp av en av de nye bøkene. Men det mest interessante ved denne damen er at hun alltid hadde vært en motstander av sannheten. Ja, da vi nærmet oss døren hennes, hadde den forkynneren jeg var sammen med, tenkt at her kom vi virkelig til å treffe en bitter motstander. Men folk forandrer seg!’
MED GUDS ÅNDS HJELP
10. Hvordan beskriver Bibelen hvor mektig Jehova er? (Es. 46: 9—11)
10 Jehovas ånd er mektig og kan utrette store ting. Jehova sier om seg selv som Skaperen av alt det vi ser når vi løfter våre øyne mot himmelen: «På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke en.» Apostelen Paulus viser også hvor mektig Jehovas kraft er, når han taler om «virksomheten av hans veldige kraft, som han viste på Kristus da han oppvekte ham fra de døde [fra ikke-eksistens] og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over . . . [alt annet], ikke bare i denne verden, men også i den kommende». — Es. 40: 26; Ef. 1: 19—21.
11. Hvordan er Åpenbaringen 11: 7—12 blitt oppfylt i vår tid?
11 Tidlig på sommeren 1918 ga det politiske «dyret» som er omtalt i Åpenbaringen 11: 7, den salvede levning, symbolisert ved de «to vitner», dødsstøtet og satte en stopper for deres organiserte forkynnelse. De ledende medlemmer av Jehovas vitners styrende råd ble idømt 20 års fengsel på falske anklager. I deres fienders øyne var de som lik som ble liggende på gaten. Hva skjedde så? Som vi tidligere har nevnt, skjedde det noe uventet. Etter en kort tidsperiode, «tre [symbolske] dager og en halv», kom det våren 1919 «livsånde fra Gud [den samme livsånde som den som oppreiste Kristus fra de døde] i dem [de to vitner], og de reiste seg opp på sine føtter . . . Og de hørte en høy røst fra himmelen si til dem: Stig opp her! Og de steg opp til himmelen». De fikk igjen Guds gunst og et nytt åndelig liv og ny virksomhet for alles øyne. — Åpb. 11: 7—12.
12. Hvilken foranstaltning fra Jehovas side kan hans tjenere alltid sette sin lit til, og hvordan virker den?
12 Den samme mektige, virksomme kraft fra Gud er med Jehovas innvigde tjenere til enhver tid. Jesus sa at hans himmelske Far vil «gi dem den Hellige Ånd som ber ham», og det er denne ånd som får oss til å fortsette å tjene som glade arbeidere. (Luk. 11: 13) Og Jesus sa: «Be, og I skal få, for at eders glede kan bli fullkommen!» (Joh. 16: 24) Samarbeid med den hellige ånd og stol på den. Som Paulus skrev: «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» (Fil. 4: 13) Og husk hvordan han argumenterte i Romerne 8: 11: «Men dersom hans Ånd som oppvekte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som oppvekte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.» Hvilken enestående forsikring er ikke dette!
13. Hvem, foruten dem som har et himmelsk håp, kan dra nytte av Jehovas foranstaltninger? (Es. 61: 5—7)
13 Noen av disse skriftstedene får naturligvis spesielt sin anvendelse på dem som har et himmelsk håp, de åndelige israelitter. Men Guds Ord taler også om en «stor skare» av andre og kaller dem «fremmede» i forhold til de åndelige israelitter. Også disse blir oppfordret til å være glade arbeidere. «Og de fremmede som holder seg til [Jehova] for å tjene ham og for å elske [Jehovas] navn, for å være hans tjenere [og arbeide for ham] . . . dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, . . . for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk.» — Es. 56: 6, 7.
GUDS OG KRISTI MEDARBEIDERE
14. Trenger vi noen gang å føle at vi arbeider alene?
14 Hvor oppmuntrende er det ikke å vite at vi ikke arbeider alene! Jesus har innbudt oss til å arbeide sammen med ham. Han sa: «Kom til meg, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! Ta mitt åk på eder [fotnote i NW, 1950-utgaven: Kom under mitt åk med meg] og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 28—30.
15. På hvilken måte bør tilsynsmennene blant Guds folk ta ledelsen?
15 Vi bør alle ha denne samme ånd. Vi må samarbeide med Jehova og hans Sønn. De eldste ser hvilket eksempel Kristus Jesus har satt, og bør ta ledelsen i å arbeide sammen med andre, spesielt i tjenesten fra hus til hus. Hvilken glede er det ikke når denne ånd blir lagt for dagen! Paulus skrev til filippenserne: «Gjør min glede fullkommen, så I [alle sammen] har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og . . . ikke gjør noe av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høyere enn eder selv.» De skulle ha et mildt sinn og være ydmyke. — Fil. 2: 2, 3.
16, 17. Hvilken oppmuntrende opplevelse hadde en forkynner som tjente på en varm dag?
16 Hvor rikt blir ikke Guds tjenere velsignet når de tjener med den samme selvoppofrende ånd som Jesus! Ja, de blir glade arbeidere, noe følgende opplevelser illustrerer:
PÅ EN VARM DAG
17 ’Min kone og noen andre vitner var ute i felttjenesten en svært varm dag. De hadde bare ett hus igjen, og min kone tok det. En ung pike åpnet, og min kone innledet med å si noe om forholdene i verden og spurte om hun trodde at noen kunne løse verdens problemer. Den unge piken sa at det var merkelig at min kone skulle stille et slikt spørsmål, for hun og hennes mor hadde akkurat snakket om nettopp det emnet. Min kone startet et studium der og da, og ettersom vi bare var på besøk i det distriktet, overga hun studiet til et annet vitne. Siden har vi hørt at ikke bare denne unge piken, men også fire andre som hun har kommet i kontakt med, har innvigd sitt liv til Jehova som følge av et besøk som ble foretatt en svært varm ettermiddag.’
GLEDEN VED Å VÆRE PIONER
18—22. Hvilke gleder oppnår heltidsforkynnerne, og hvilke egenskaper må de særlig legge for dagen? (Fil. 3: 16)
18 ’Jeg er simpelthen nødt til å skrive om hvor fint jeg har det i felttjenesten. Det har virkelig vært en glede å være pioner, særlig i de siste månedene. Jeg betrakter [forandringen med hensyn til timekrav] som en stor velsignelse fra Jehova . . . Mange av vennene ordner seg slik at vi kan samarbeide i tjenesten. Jeg trenger ikke å bekymre meg for timene. Jeg gleder meg ved tanken på gjenbesøkene og bibelstudiene.
19 Jehova har også gitt meg en spesiell velsignelse i form av et bibelstudium som det går veldig fint med. Jeg har lyst til å fortelle denne opplevelsen. En lørdag formiddag i juli arbeidet jeg fra hus til hus. Et sted ble jeg bedt inn, og mens vi satt der og snakket om Bibelen, kom Carol, som bodde ved siden av. Da hun hørte at vi var Jehovas vitner, ville hun straks vite hva vi trodde, for, som hun sa, hun hadde lett etter den sanne religion og hadde ennå ikke funnet den. Da jeg så hvor oppriktig hun var, avtalte jeg at jeg skulle besøke henne og vise henne hvordan vi studerer Bibelen.
20 Det gikk over en måned før jeg traff henne igjen; denne gangen var det i butikken. Jeg tilbød meg å kjøre henne hjem og spurte om hun fremdeles var interessert i å studere Bibelen, og om når jeg i så tilfelle kunne treffe henne hjemme. Flere uker senere traff jeg henne hjemme, og vi studerte sammen i to timer; hun hadde mange spørsmål. Etter noen få studier til inviterte den forkynneren som var sammen med meg, Carol til Rikets sal, og siden 10. oktober har hun ikke gått glipp av et eneste møte. . . . Hun forstår hvor nødvendig det er å stå i et nært forhold til Jehova og tilhøre hans folk. Hun sier at sannheten har ført til at hun og barna hennes er blitt nærere knyttet til hverandre. Den har gjort henne roligere og lykkeligere. Hun sier at hun vet at dette er sannheten, for vi har støtte for alt det vi sier, i Bibelen.
21 Jeg kan ikke få takket Jehova nok for at han har latt meg få det privilegium å studere med en som har gjort så fine framskritt i sannheten. Jeg forstår virkelig verdien av å ha et bibelstudium. Det har styrket meg i min beslutning om å fortsette som pioner, slik at jeg kan få flere muligheter til å finne slike som tørster etter sannheten.’
GLEDEN VED Å STARTE NYE BIBELSTUDIER
22 ’Jeg ble døpt i august 1960. Dette er det femte året jeg er alminnelig pioner, og jeg har hatt det privilegium å hjelpe over 50 til å lære sannheten å kjenne. Jeg leder som oftest gjennomsnittlig seks bibelstudier, men denne måneden kan jeg rapportere åtte. Jeg har kommet til at den beste måten å starte studier på er å forkynne fra dør til dør. Først finner jeg interesse, og så foretar jeg gjenbesøk og oppretter et bibelstudium.’
INNHØSTINGEN MÅ FORTSETTE!
23. Hvordan utgjør Jesu ord i Matteus 28: 20 både en advarsel og en oppmuntring?
23 Er det fremdeles noen som må samles inn før høsttiden er omme? Rapporter fra alle verdens kanter viser at det er det. Hva skal vi gjøre ved det? Vil vi fortsette å arbeide sammen med Kristus Jesus under hans åk? Vi er blitt forsikret om at han vil være med oss helt til avslutningen på tingenes ordning. La oss derfor fortsette å arbeide helt til alle er samlet inn. La oss samarbeide med Kristus og glede oss i dette arbeidet. Det er dette arbeid Jehova vil at hans folk skal utføre i dag.
24, 25. a) Hvorfor har vi større grunn til å glede oss enn Paulus hadde? b) Hva bør tilskynde oss til å delta i Jehovas gjerning? (1 Kor. 3: 9)
24 Paulus gledet seg fordi han var blitt betrodd det «herlige gode budskap om den lykkelige Gud». (1 Tim. 1: 11, NW) Vi har enda større grunn til å glede oss, for vi er blitt betrodd det gode budskap om Guds opprettede rike, som «skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag» før enden kommer. (Matt. 24: 14) Når Jesu fødsel fikk en engel til å forkynne ’en stor glede, som skulle vederfares alt folket’, vil naturligvis den begivenhet at Jesus ble innsatt på tronen i himmelen som konge, gi langt større grunn til glede. Da ble det sagt: «Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Luk. 2: 10; Åpb. 11: 15) Det er dette arbeid, å forkynne det gode budskap, Jehova ønsker at hans folk skal utføre i dag. Når vi stiller oss på hans rikes side og lojalt arbeider for å fremme dets interesser, vil vi glede hans hjerte. «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» — Ordspr. 27: 11.
25 For et enestående privilegium vi har! Tilskynder ikke dette oss til å delta med glede i Jehovas gjerning sammen med Jesus Kristus?