Hva folkets fødsel har betydd for menneskeheten

1, 2. a) Besvarer Jehova direkte de spørsmålene han stiller i Jesaja 66: 9? b) Hvilken oppfordring kommer han med ifølge Jesaja 66: 10—14?

I STEDET for å besvare sine egne spørsmål i Jesaja 66: 9 med et enkelt nei fikk Gud Jesaja til å komme med denne triumferende oppfordringen:

² «Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som har henne kjær! Ta del i hennes glede og fryd, alle dere som sørger over henne! Så skal dere suge og bli mette ved hennes barm som gir trøst, ja, dere skal drikke og glede dere ved hennes herlige bryst. For så sier [Jehova]: Se, til Sion leder jeg lykke og fred som en elv, og dit skal folkenes rikdom komme som en flommende bekk. Hennes barn skal bæres på armen [hoften, MMM] og vugges på fanget. Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere, ja, i Jerusalem skal dere få trøst. Dere skal se det med glede i hjertet, dere skal gro som det grønne gress. [Jehovas] tjenere skal kjenne hans hånd, men fiendene får merke hans vrede.» — Jesaja 66: 10—14.

3. Hva ble således de hjemvendte jødiske fangene sammenlignet med, hva kunne de glede seg over, og hvis hånd skulle de kjenne?

³ De som vendte tilbake fra fangenskapet, ble således sammenlignet med nyfødte barn som tar til seg føde. For de jødiske fangene ved Babylons elver betydde det at de skulle suge og drikke seg mette ved Jerusalems bryst, at det skulle bygges et nytt Jerusalem der hvor hovedstaden hadde ligget. Det betydde også at Jerusalem skulle bli mor til mange innbyggere og til mange andre som bodde i byens område. (Jevnfør Lukas 13: 34.) I likhet med mødre i datidens Midtøsten skulle det gjenoppbygde Jerusalem bære sine barn på venstre eller høyre hofte, og når hun satt, skulle hun vugge dem kjærlig på fanget. De jødene som hadde Jehovas synlige organisasjon kjær den gang i det sjette århundre før Kristus, ville glede seg over dette, og de ville slutte å sørge over at Jehovas utvalgte folk ikke hadde hatt noen hovedstad i de 70 årene de hadde vært i landflyktighet i et hedensk land. De følte den samme glede som den som blir beskrevet i Salme 126, som en kontrast til den sorg som blir beskrevet i Salme 137. Jehovas tjenere så hans hånd da de ble utfridd.

4, 5. a) Hvordan reagerte den åndelige rest på å se hva Guds «hånd» gjorde til gagn for den, og hva satte den større pris på nå enn noen gang før? b) Hva var tiden nå inne til? c) Hvordan beskriver Jesaja dette?

⁴ Dette var ikke i mindre grad tilfelle med medlemmene av det åndelige «folk» som ble «født» i 1919. Etter at de overraskende var blitt befridd for de restriksjoner de var blitt pålagt under den første verdenskrig, og ikke lenger hadde truselen om å bli utslettet hengende over seg, følte de en grenseløs glede. Deres sorg forsvant. De satte større pris enn noen gang på å vite at Jehova er deres Gud, og at han har en synlig organisasjon, akkurat som han har en usynlig organisasjon i himmelen som er som en hustru for ham. For dem som er igjen av de salvede, er denne usynlige organisasjon en «mor», «det Jerusalem som er der oppe». (Jesaja 54: 1—6; Galaterne 4: 26) Da de kom sammen igjen etter å ha vært i en uorganisert tilstand under den første verdenskrig, gledet de seg derfor over å få ’drikke seg mette’, å bli ’båret’ og å bli ’vugget’ av denne åndelige «mor», deres Fars himmelske «hustru». Som «tjenere» innviet til ham gjennom sin eldre Bror, Jesus Kristus, ble de trøstet ved å vite at Jehovas «hånd» handlet til gagn for dem. Tiden var på den annen side også kommet til at Jehovas fiender skulle få «merke hans vrede». Blant disse fiendene er de som er fiendtlig innstilt til forkynnerne av det nyfødte riket, for de som er fiender av Jehovas innviede folk, er også fiender av ham personlig. Jehova forteller videre hvordan fiendene skal få merke hans vrede:

⁵ «For se, [Jehova] kommer som en ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs som en brann, sine truselord som flammer. For [Jehova] skal holde dom med ild, med sitt sverd skal han ramme hvert menneske; mange er de som [Jehova] feller. De som helger og renser seg når de går til hagene i følge med en som går i midten, de som spiser svinekjøtt, mus og annen styggedom, skal alle gå til grunne, lyder ordet fra [Jehova]. Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet.» — Jesaja 66: 15—18.

6. Hvordan brøt israelittene på Jesajas tid sin pakt og besmittet seg selv?

⁶ På den tiden da Jesaja skrev disse ordene, over 100 år før Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr., krenket israelittene på det groveste den pakt de som folk betraktet hadde inngått med Jehova, lovpakten med profeten Moses som mellommann. De helliget og renset seg med tanke på avgudsdyrkelse i spesielle hager og overtrådte Guds forbud mot å spise visse ting. De besmittet og tilsmusset seg selv overfor sin paktsgud og gjorde ikke noe for å opphøye hans herlighet.

7. a) Hva gjorde Jehova i samsvar med de betingelser pakten var blitt inngått på? b) Hvem har Jehova en lignende sak med i vår tid?

⁷ I samsvar med de betingelser pakten var blitt inngått på, fullbyrdet derfor Jehova sine brennende dommer over disse paktsbryterne. Han tok opp henrettelsens «sverd» for å avgjøre striden mellom seg og hvert eneste menneske blant jødene. Det er ikke rart at bare noen få tusen overlevde den nådeløse ødeleggelsen av Jerusalem, bare for å bli ført i fangenskap til det hedenske, avguderiske Babylon. Alle de omkringliggende folkeslag og språkgrupper ville være vitne til denne tilkjennegivelsen av Jehovas herlighet. De ville få se at han er en Gud som ikke lyver, men som holder sin pakt. Alt dette minner oss om at den sanne Gud i langt større målestokk vil gå i rette med kristenheten i vår tid, som hevder at den har erstattet det gamle Israel som Jehova Guds folk. Han kommer til å ramme den fullstendig med sitt hevnens «sverd» og dermed tilkjennegi sin herlighet.

Et «tegn» blant folkene

8, 9. a) Hva erfarte Jehovas folk under den første verdenskrig, men hva frembrakte Jehova? b) Hvordan gjorde han sin hensikt kjent i Jesaja 66: 19, 20?

⁸ Den allmektige Gud har sørget for at hans herlighet er blitt kjent blant folkeslagene. Det har han gjort ved å gjennomføre sin uforanderlige hensikt med hensyn til hva som skulle skje etter at han hadde latt «et land bli til på en eneste dag» og «et folk bli født på et øyeblikk». Når vi leser det han sier i Jesaja 66: 19, 20, kan vi huske hva han har gjort til ære for seg selv siden 1919. Under den første verdenskrig hadde resten av de åndelige israelitter ikke vært noe organisert folk, og de hadde hatt lite håp om å overleve konflikten. Men i 1919 ble de, som vi har sett, født som et «folk». Jehova sa:

⁹ «Jeg gjør et tegn [hebraisk: oth; den latinske Vulgata: signum] iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene — Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan — og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene. Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til [Jehova] — til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier [Jehova], som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til [Jehovas] hus.»

10. Hva har det «tegn» som Gud gjorde blant folkeslagene, vist seg å være?

¹⁰ Hva har vist seg å være det «tegn» som Jehova har ’gjort’ blant folkeslagene siden den første verdenskrig? Det var et levende «tegn». Tidligere i Jesajas profeti sa Jehovas talerør: «Se, jeg og de barn som [Jehova] har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra [Jehova], Allhærs Gud, som bor på Sion-fjellet.» (Jesaja 8: 18) I Hebreerne 2: 11—13 siterer den kristne apostelen Paulus disse profetiske ordene og anvender dem på Jesus Kristus og hans åndsavlede disipler. Han sier: «Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre. Han sier: . . . Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.»

11. Hva har de som utgjør dette «tegn», forkynt verden over siden 1914, og hvorfor trengte de å samles inn?

¹¹ I overensstemmelse med dette er det «tegn» som Jehova har gjort blant folkeslagene på jorden, det åndelige «folk». De som tilhører dette folket, har forkynt over hele verden om Guds rike, som ble født i himmelen i 1914, da «folkeslagenes tid» eller «nasjonenes fastsatte tider» (NW) utløp. (Lukas 21: 24; Matteus 24: 14) Det var for dette formål Jehova samlet resten av de åndelige israelitter, som var blitt spredt på grunn av den voldsomme forfølgelsen under den første verdenskrig.

12. a) Hvem skulle føyes til den rest som hadde overlevd den første verdenskrig? b) Spesielt når begynte de som var «berget», å bli utsendt?

¹² Det var også andre som skulle føyes til de åndelige israelitter som overlevde den første verdenskrig, slik at det fulle antall av resten av Kristi åndelige «brødre» ble nådd på denne tiden. (Matteus 25: 40) Spesielt siden de internasjonale bibelstudenter holdt sitt første store stevne i Cedar Point i Ohio, sommeren 1919, begynte Jehova å sende ’noen av dem som var berget’ av den opprinnelige rest, «ut til folkene». Han gjorde det på en enda mer iøynefallende måte på de internasjonale bibelstudenters stevne samme sted i 1922. På dette stevnet holdt Selskapet Vakttårnets president et ansporende foredrag som han avsluttet med de dramatiske ordene: «Forkynn, forkynn, forkynn Kongen og Riket!» Menighetene av resten av de åndelige israelitter forberedte seg deretter på å forkynne om Guds opprettede rike «til vitnesbyrd for alle folkeslag». Alle medlemmene ble oppfordret til å gå ut på feltet og forkynne offentlig og «fra hus til hus». Alle var ambassadører for Riket! — Apostlenes gjerninger 20: 20, NW.

13. Hvem blir som en oppfyllelse av Jesajas profeti samlet inn fra alle folkeslag, og hva er det som viser at dette skjer hurtig?

¹³ Som en oppfyllelse av Jesajas profeti førte dette til at det fant sted en storslagen innsamling av resten av de åndelige brødre ved hjelp av alle transportmidler, for å si det på den måten; innsamlingen foregikk mye hurtigere enn den ville ha gjort hvis de skulle ha kommet gående. Jehova hadde sagt at han skulle sende «noen av dem som er berget» til fjerne land. Han gjorde det ved å sende ut dem som var «berget» fra den første verdenskrig og denne vanskelige periodens hungersnød, pest og jordskjelv og i særdeleshet fra den forfølgelse som da raste mot innviede bibelstudenter verden over som nidkjært samarbeidet med Selskapet Vakttårnet. Denne forfølgelsen førte også til at noen led en åndelig død. De var derfor ikke med på gjeninnsamlingen av den overlevende rest etter den første verdenskrig. De reagerte ikke positivt da oppfordringen til forent virksomhet begynte å lyde gjennom Selskapets trykte publikasjoner og gjennom reisende representanter, som besøkte menighetene.

14. Om hva forkynte de ’bergede’ som ble utsendt, og hvilke steder ble de sendt til?

¹⁴ Men de trofaste gjorde som Jehova hadde forutsagt. De ’forkynte hans herlighet blant folkeslagene’. (Jesaja 66: 19) Disse lydige ’bergede’ drog ut til alle land og ’folkeslag’ som de fikk adgang til, til og med «til de fjerne kyster». De forkynte om Jehovas herlige rike, som nå var blitt opprettet i himmelen med Jesus Kristus som den regjerende Konge. Mange av disse folk og fjerne kyster hadde aldri hørt om den sanne Gud, Jehova. De var ikke klar over at hans herlige rike var blitt født i himmelen i samsvar med de forutsagte tidenes tegn. — Åpenbaringen 12: 1—5, 10.

15. Hvordan må den åndelige tilstand være blant de åndelige «brødre» som blir gitt som en ’gave’ til Jehova, og hvorfor?

¹⁵ Alle de som de ’bergede’ kom med som sine åndelige «brødre», ble ført fram «som en offergave til [Jehova]». De ble ikke ført fram for en menneskelig leder av en religiøs sekt eller for en politisk verdensmakt på jorden som arbeidet for å få støtte hos folket. Denne ’gaven’ måtte være ren for at Jehova skulle kunne ta imot den. Det er derfor profetien sier at denne levende ’gave’ blir båret fram «som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til [Jehovas] hus». (Jesaja 66: 20) Det er derfor disse åndelige «brødre» som utgjør ’gaven’, ikke må være av verden. De må «ikke la seg flekke til av verden». (Jakob 1: 27) De må innta en helt nøytral holdning til denne urene tingenes ordning og dens fordervelige politikk. Det er derfor Jehova sa at de skulle komme til hans «hellige fjell, Jerusalem» (NW). Han sikter ikke dermed til vår tids Jerusalem, hovedstaden i den politiske staten Israel. Det landet som den er hovedstad i, er 85 prosent jødisk, og det er medlem av De forente nasjoner, en organisasjon som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet i verden.

16. Hvorfor har ikke Jehova noe i Midtøsten i vår tid som kan kalles hans «hellige fjell»?

¹⁶ Vår tids Jerusalem i Midtøsten har ikke noe ’hellig fjell’ som Jehova kan kalle sitt i religiøs forstand. Hvorfor ikke? Fordi det nå står en muhammedansk helligdom, Klippemoskéen, på det som en gang var hans «hellige fjell» der. Denne moskéen er ikke viet tilbedelsen av Jehova, men av Allah, en gud som ikke har noe personlig navn.

17. Hva er det «hellige fjell» som de åndelige «brødre» er blitt ført til siden 1919?

¹⁷ Når vi tar alt som angår saken, i betraktning, er det én ting som er helt klar: I vår tids oppfyllelse av Jesaja 66: 20 sikter «mitt hellige fjell» til en mor-lignende organisasjon for åndelige israelitter, nemlig «det Jerusalem som er der oppe», og som er omtalt i Galaterne 4: 26. Det er det Sion som ifølge Jesaja 66: 8 har ’født sine barn’. Disse «barn» utgjør det «folk» som ble «født på et øyeblikk», i etterkrigsåret 1919. Disse åndelige «brødre» som de ’bergede’ hentet etter at ’folket’ var født, ble derfor ført fram «som en offergave til [Jehova]». De ble satt i forbindelse med Jehovas kongelige organisasjon, «det Jerusalem som er der oppe», som det gjenoppbygde jordiske Jerusalem i gammel tid var et bilde på. Ettersom de ble ført fram som Jerusalems «barn», ble de ført inn i den synlige, jordiske del av Jehovas universelle organisasjon for å være åndelige jerusalemitter.

Gjenopprettelsen av den rene tilbedelse av Jehova

18. Hva var det på sin plass at ’folket’ gjorde i sitt virkeområde, ettersom Jehova hadde lovt å ta noen av dem «til prester og til levitter»?

¹⁸ Tok dette nyfødte ’folket’ i full utstrekning opp tilbedelsen av den ene levende og sanne Gud, Jehova, i sin åndelige virksomhets område etter krigen? Det var absolutt på sin plass at de gjorde det, ettersom de nå var blitt utfridd av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Og de gjorde det også. Det var i harmoni med det Jehova hadde lovt at han skulle gjøre med det nyfødte «folk». Han sa i Jesaja 66: 21: «Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier [Jehova].» Vi må huske at i de 70 årene israelittene var i fangenskap i det gamle Babylon, fra 607 til 537 f. Kr., nøt de ikke godt av den tjeneste som normalt ble utført av den aronittiske øversteprest og underprestene og deres tjenere, levittene. Templet, som de hadde tjent i, var jo ødelagt. Jehova hadde forutsagt dette i Hosea 3: 4, 5:

19. Hvordan hadde Jehova forutsagt gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i Hosea 3: 4, 5?

¹⁹ «I lang tid skal israelittene sitte der . . . uten offer og steinstøtte, uten efod og husguder. Siden skal israelittene vende om og søke [Jehova] sin gud, og David, sin konge [Messias]; og skjelvende skal de komme til [Jehova] og hans gode gaver, i de siste dager.»

20. Hva ville det derfor være behov for å bygge, og hvor, og hvilke viktige behov ble dermed dekket?

²⁰ Foruten at Jehova utfridde dem av Babylon, ville han således også dekke deres viktigste behov, deres åndelige behov. Han ville gjeninnsette en lovmessig øversteprest og underprester, og disse skulle få assistanse av en gruppe levitter. For at dette skulle kunne skje, måtte templet i Jerusalem gjenoppbygges, for det var der de kunne utføre sin tjeneste, som var så viktig for det «folk» som skulle bli født «på et øyeblikk». Dette skulle skje i det «land» som skulle «bli til på en eneste dag», deres elskede hjemland. Ja, det virket utrolig, men det skulle skje! — Jesaja 66: 8.

21. Hva fant på lignende måte sted i åndelig forstand fra 1919 av når det gjaldt det nyfødte «folk»?

²¹ Det samme har i åndelig forstand vært tilfelle med resten av de åndelige israelitter siden Jehova Gud utfridde dem av Babylon den store (den falske religions verdensrike) i etterkrigsåret 1919. Han dekket først deres åndelige behov. Han klargjorde deres forståelse av den stilling den messianske konge, Jesus Kristus, har som Guds Øversteprest. Han renset dem for alle religiøse urenheter som hang fast ved dem etter samværet med Babylon den store og trelldommen under henne. Som medlemmer av «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom» begynte de å forstå tydeligere enn noen gang hvordan og hvorfor de trengte å innta en helt nøytral holdning til denne verdens politiske anliggender. De så at tiden var inne til at den ene levende og sanne Gud skulle ’skape seg et navn’. Og de ble klar over at de var forpliktet til å opphøye Guds personlige navn, Jehova, over alle andre navn. De innså at de var forpliktet til å være vitner for denne Gud, hvis navn var blitt stilt i skyggen i århundrer. I det minneverdige året 1931 antok de derfor med rette navnet «Jehovas vitner». — 1. Peter 2: 9; Jesaja 43: 12; 63: 12.

22. Hva er det viktigste spørsmålet, den viktigste lære, i Bibelen, og hva er derfor den høyeste Guds fremste hensikt?

²² Menneskehetens frelse fra synd og død og fra trelldommen under Satan Djevelen og hans organisasjon fortjener riktignok å vies tilbørlig oppmerksomhet i Bibelen, men dette er ikke hovedsaken, Bibelens viktigste lære. Vagttaarnet for 1. februar 1942 inneholdt en hovedartikkel med tittelen «Ustraffelighet», og der het det blant annet: «Jehovas beslutning om å la sitt rettferdige herredømme styre verden fremholdes gang på gang med ettertrykk i Bibelen. Hans herredømme er Teokratiet, over hvilket han har gjort Kristus Jesus til Konge. . . . Hva stridsspørsmålet, som Satan reiste ved sin trassige utfordring, først og fremst gjaldt og stadig gjelder, er herredømmet over universet.» (Avsnittene 1, 19) Den høyeste Guds fremste hensikt er følgelig å opphøye det universelle overherredømme, som han alene utøver. Han kommer om kort tid til å gjøre det i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» på Harmageddons slagmark. (Åpenbaringen 16: 14—16) Det er både en plikt og et privilegium og en ære for det ’hellige folk’ av åndelige israelitter å bevare sin ulastelighet overfor Jehovas universelle herredømme eller overherredømme og dermed bevise at Djevelen er en løgner.

23. Hvilke bestrebelser fra fiendens side har mislykkes, som en oppfyllelse av Jehovas ord i Jesaja 66: 22?

²³ Alle de bestrebelser som de verdslige nasjoner i Satans synlige organisasjon fram til denne dag har gjort seg for å utslette Jehovas «folk», som ble «født» i 1919 i sitt nye «land», har mislykkes. Dette er i samsvar med den forsikring universets Overherre kommer med i Jesaja 66: 22: «For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier [Jehova].»

24. a) Hva utgjør den nye himmel og den nye jord en forsikring om for resten av det åndelige Israel? b) Hva kommer den åndelige rest til å bli en del av når tiden er inne til det?

²⁴ Trass i alt det Satan Djevelen og hans usynlige demoner og hans synlige, jordiske organisasjon vil prøve å gjøre mot resten av de åndelige israelitter i den nærmeste framtid, kommer de og deres navn aldri til å bli utslettet. Men den synlige, jordiske ætt som Satans organisasjon har, og dens navn kommer ikke til å bestå stort lenger. Den ætt som Jehovas universelle organisasjon har, resten av det åndelige Israel, kommer derimot til å bestå. Dens navn kommer ikke til å bli utslettet av dens fiender og bli glemt. Likeså sikkert som at den nye himmel og den nye jord som universets Overherre, Jehova, skaper, alltid skal bestå, kommer resten av det åndelige Israel og det navn den med rette bærer, til å bestå. Dette betyr ikke at resten av de åndelige israelitter kommer til å bli værende på jorden for bestandig. Nei, når tiden er inne til det, kommer de til å bli tatt bort og bli forent med sin Øversteprest, Jesus Kristus, i «den nye himmel». Der skal de tjene som underprester i det åndelige tempel.

25. a) Når begynte Jehova å ’skape’ den «nye himmel»? b) Særlig siden når har de framtidige medlemmer av den «nye jord» stått fram?

²⁵ Jehova Gud begynte å skape «den nye himmel» da «folkeslagenes tid» utløp i 1914. Han satte da sin herliggjorte Sønn, Jesus Kristus, på den himmelske trone for at han skulle herske som Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han er «Davids sønn», og da han var et fullkomment menneske på jorden, inngikk universets Overherre, Jehova, en pakt med ham om et evig rike. (Matteus 21: 15) Fra sin himmelske trone hersker kongen Jesus Kristus over jorden. Det er ikke nødvendig å tilintetgjøre vår bokstavelige jord for å skape «den nye jord», og det er heller ikke meningen. Nei, planeten jorden «står alltid ved lag». (Forkynneren 1: 4) Guds rike med Kristus som konge kommer til å gjøre jorden til et evig paradis. Det at Jehova skaper en «ny jord», betyr at han frembringer et nytt menneskelig samfunn, som er fullstendig i harmoni med ham og hans rettferdige «nye himmel». (2. Peter 3: 13) Millioner av framtidige medlemmer av den ’nye jords’ samfunn lever allerede på jorden. De har særlig stått fram siden året 1935.

26. a) Hvordan blir det at den ’store skare’ slutter seg til resten av det åndelige Israel, omtalt i Jesaja 66: 12? b) Hvor tjener nå denne «skare» Jehova?

²⁶ De har kommet fra alle nasjoner, raser, folkeslag og språkgrupper og har innviet seg til Jehova Gud gjennom Øverstepresten, Kristus, og de har symbolisert sin innvielse ved å bli døpt i vann. Dermed har de etterlignet sin gode hyrde, Jesus Kristus. (Johannes 10: 14, 16) Tidligere, i Jesaja 66: 12, hadde Jehova sagt at «folkenes rikdom» skulle komme «som en flommende bekk» til resten av det åndelige Israel, som representerer «det Jerusalem som er der oppe». «Folkenes rikdom», den ’store skare’ av «andre sauer» som følger den gode hyrde, den regjerende kongen Jesus Kristus, er blitt ledet til den åndelige rest siden 1935. (Åpenbaringen 7: 9—17) Fordi de har vært lojale mot Jehovas teokratiske regjering ved Kristus, har den gode hyrde gjort dem til «én hjord» med resten av de åndelige israelitter. De blir ført til Jehovas åndelige tempel, som kalles «et bønnens hus for alle folk». (Jesaja 56: 7; Markus 11: 17) Denne ’store skare’ tjener Gud «dag og natt i hans tempel», i hans åndelige tempel og «bønnens hus for alle folk». — Åpenbaringen 7: 15.

27, 28. Hvor ofte kommer den ’store skare’ av «alle mennesker» sammen med den åndelige rest, og hvilke resultater blir oppnådd som følge av deres forkynnelsesarbeid?

²⁷ Denne utviklingen stemmer overens med det Jehova videre sier gjennom Jesaja, i Jesaja 66: 23: «På nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra [Jehova].» — Haggai 2: 7—9.

²⁸ Ifølge de rapportene som kommer inn, holder den ’store skare’ av «alle mennesker» regelmessige møter sammen med resten av det åndelige Israel, «på nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke», for å si det på den måten. De har lojalt sluttet seg til den salvede rest ved å forkynne offentlig og fra hus til hus for at Jesu ord om «avslutningen på tingenes ordning» (NW) skal bli oppfylt: «Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matteus 24: 3, 14) De som reagerer positivt på forkynnelsen, ’kommer og bøyer seg’ for Jehova.

29, 30. a) Hvordan antyder Jesaja 66: 24 at den ’store skare’ av «alle mennesker» skal overleve den «store trengsel»? b) Hva kommer de til å danne grunnvollen for, og hvem kommer de deretter til å lede i tilbedelsen av Ham som har skapt alt i himmelen og på jorden?

²⁹ De kommer til å overleve den «store trengsel», som ligger like foran verden. De kommer da til å være vitne til at Jehova opphøyer sitt universelle overherredømme ved å tilintetgjøre sine og deres fiender i denne verdensomfattende «trengsel». Jesaja avslutter derfor sin profeti med ordene: «Og når de [de som har overlevd trengselen] så drar bort igjen, ser de likene av de menn som gjorde opprør mot meg. Marken som eter dem, skal ikke dø, og ilden skal ikke slokne. De skal være en gru for alle som lever.» — Jesaja 66: 24.

³⁰ De som gjør opprør mot Herren Jehova, kommer til å «gå bort til evig straff», evig tilintetgjørelse, i likhet med «geitene» i Jesu profetiske lignelse, som får sin oppfyllelse nå i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3, NW; 25: 31—46) De som blir sammenlignet med sauer, får arve den paradisiske jord. De kommer til å utgjøre den ’nye jords’ grunnvoll og vil kunne ta imot alle dem som blir oppreist fra de døde til liv som mennesker på jorden. De kommer til å lede alle som kommer opp i oppstandelsen, i den forente tilbedelse av den herliggjorte Skaper av den «nye himmel» og den «nye jord». — Jesaja 65: 17; 2. Peter 3: 13.

Hvordan vil du besvare følgende spørsmål basert på Jesaja 66: 8—20?

Vers 8: Hvordan ble Jehovas åndelige «folk» «født» i sitt åndelige «land» i 1919?

Versene 9—14: Hvordan gav Jerusalem sine «barn» næring og omsorg? Hvordan kan dette anvendes på de åndelige barn i vår tid?

Versene 15—18: Hva var årsaken til at Jerusalem ble ødelagt i 607 f. Kr og hva varsler det for vår tid?

Versene 19, 20: Hvilket «tegn» har Jehova gjort «blant folkeslagene»? Hva er hensikten med det?

Hvordan vil du besvare følgende spørsmål basert på Jesaja 66: 19—24?

Vers 19: Hvordan er noen av dem som «er berget», blitt sendt ut til «folkene»? Hva har det ført til?

Vers 20: På hvilken måte har «israelittene» kommet med en ’gave’ til Jehovas hus?

Vers 21: På hvilken måte er noen blitt tatt til å tjene som «prester»?

Vers 22: Hvilken forsikring kommer Jehova med angående sitt gjenreiste folk, idet han henviser til «den nye himmel og den nye jord»?

Vers 23: I hvilken forstand ser vi «alle mennesker» bøye seg for Jehova «på nymånedagen fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke»?

Vers 24: Hva kommer de som får overleve den «store trengsel», til å bli vitne til når det gjelder dem som har gjort opprør mot Jehova?

[Bilde på side 17]

Jerusalem viste sine «barn» kjærlig omsorg i likhet med en vanlig mor

[Bilde på side 23]

Etter at Jehovas vitner er blitt «berget» fra «Babylon den store», har de gått ut med Rikets budskap