Beviser for årets riktighet

 1, 2. Beskriv den «nasjonenes familie» som framsto etter 1648.

HVILKE håndgripelige vitnesbyrd er det da som viser at 1914 var et merkeår hva angår slutten på de «fastsatte tider» for folkeslagene? Først er det nødvendig å se litt på den historiske bakgrunn. Da det gamle romerske keiserrike gikk i oppløsning, og det hellige romerske rike som var fast knyttet til den katolske kirke, ble stykket opp, oppsto det en «nasjonenes familie» etter freden i Westfalen i 1648. Dette hedenske hus av nasjoner var en løs sammenslutning hvor store og små nasjoner prøvde å komme overens som store og små brødre, med en og annen trette (krig) mellom de enkelte medlemmer av og til. Det var ingen stor mor eller far som kunne holde styr på dem. Hverken den katolske kirke eller levningene av det gamle romerske keiserrike var lenger sterke nok til å holde disse nasjonene i ørene og derved holde orden på sitt politiske avkom, som de før gjorde i kraft av at de var sterkere diktatorer. «Nasjonenes familie» opprettholdt likevel en viss internasjonal orden i den tiden da de var opptatt med å legge jorden under seg, og de holdt seg til en internasjonal lov. Men «familien» hadde ikke noe politisk fellesorgan eller noen over-organisasjon. Det skulle de senere komme til å prøve under Folkeforbundet i 1919, for å lappe det hele sammen.

² Her følger en autoritativ beskrivelse av denne «nasjonenes familie»: «Romas verdensrike hadde en felles politisk overhøyhet som fjerne områders handlinger kunne reguleres ved; kirkens verdensreligion i middelalderen kom med tanken om et felles bånd som bandt menneskeheten sammen. .... Familien var først en ’européisk kristen nasjonenes familie’, og dens lov var européisk. Sambandsstatene var den første utenfor Europa som kom til. .... I 1856 lot de fem stormakter Det tyrkiske rike få adgang til å ’nyte fordelene ved den europeiske offentlige lov og enighet’. Ved at Japan ble gitt adgang til ’nasjonenes familie’ i 1899, kom en annen ikke-européisk stat inn i den internasjonale familie, som hadde opphørt å være ’européisk’ og ’kristen’.»a

 3, 4. a) Hvilke håndgripelige kjensgjerninger avmerker slutten på folkeslagenes «syv tider»? b) Hva er bemerkelsesverdig i samband med de datoer dette gjelder?

³ Det som hendte dette løst sammenbundne hus av hedenske nasjoner i 1914, er nå vel kjent og er blitt historie. De hedenske staters hårfine maktbalanse, som satte dem i stand til å utvikle seg til kjempestore krigsmaskiner i førkrigstiden, ble fullstendig ødelagt i 1914. Hele deres hus ble sprengt, og nasjonene ble vanvittige. Når man ser hvordan dette hedningenes hus styrtet sammen, og hvordan deres nasjonale overhøyhet og uavhengighet nå ble satt på spill, blir man ikke da minnet om hvordan templet og kongens slott i Jerusalem ble ødelagt mellom den 30.—31. juli og 2.—3. august 607 f. Kr.? Og alt dette hendte nesten på dagen 2520 år senere!b Legg merke til følgende resymé av de begivenheter som fulgte i rask rekkefølge da disse nasjonene gikk løs på hverandre, og husk at alt dette hendte plutselig på sommeren i 1914.

⁴ «Østerrike erklærte Serbia krig den 28. juli 1914. Forsøkene på megling fortsatte. Tyskland forlangte at Storbritannia skulle være nøytral i tilfelle av krig med Russland og Frankrike; tilbød å respektere fransk territorium, men ga intet løfte angående koloniene; Storbritannia nektet å kjøpslå den 30. juli. Østerrike gikk nå med på å forhandle med Russland. Russland gikk til delvis mobilisering, erklærte at den ungarske mobilisering var rettet mot Russland; Tyskland mobiliserte, erklærte at den russiske aksjon var mot Tyskland. I denne spente situasjon fortsatte Storbritannia sine anstrengelser for å hindre en alminnelig krig. Mens Russland og Østerrike konfererte, sendte Tyskland et ultimatum til Russland og forlangte at mobiliseringen skulle stoppes innen tolv timer. Tsaren spurte om ikke striden Østerrike-Serbia kunne bringes inn for Haag-domstolen; intet svar. Tyskland erklærte Russland krig den 1. august; erklærte Frankrike krig den 3. august. Tyskerne drar inn i Belgia og krenker derved en traktat som er garantert av Storbritannia. Storbritannia ba Tyskland garantere Belgias nøytralitet innen midnatt den 4. august; Tyskland avslo dette. Storbritannia erklærte krig den 4. august. Italia var bundet til Tyskland og Østerrike ved trippelalliansen, og erklærte seg nøytral; hadde en hemmelig forståelse med Frankrike om ikke å bli med i noen krig mot Frankrike. Italia erklærte Østerrike-Ungarn krig den 23. mai 1915, og erklærte Tyskland krig den 27. august 1916. Tyrkia, Bulgaria og Romania sluttet seg til sentralmaktene. Japan erklærte Tyskland krig den 23. august 1914. Sambandsstatene erklærte at det var inntrådt krigstilstand med Tyskland den 6. april 1917.» (The World Almanac, 1951, sidene 188, 189) Ja, den hedenske verden mistet sannelig vett og forstand mellom den 28. juli og den 4. august, da de satte i gang den blodigste krig som inntil da hadde forekommet i verdens historie. Det gikk som Bibelen hadde forutsagt: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike.» — Matt. 24: 7, NW.

TEGNET

 5. Hvilken begivenhet sier Jesus må etterfølge folkeslagenes «syv tider»?

⁵ Like etterat Jesus hadde talt om «de fastsatte tider for folkeslagene», i Lukas 21: 24 (NW), kommer han med en nøkkel-åpenbaring i det 27de verset når han sier: «Og da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med makt og stor herlighet.» Menneskesønnens komme i skyene med makt var det store tegn som skulle ledsage Messias eller Kristus, som var bemyndiget av den høyeste Hersker. Det var Daniel som hadde talt om det (7: 13, 14) og prestene og fariseerne var på utkik etter det mens Jesus utførte sin tjeneste på jorden. Men hva Kristi første nærvær angikk, så sa Jesus at det eneste tegn de skulle få, var profeten Jonas’ tegn. (Matt. 12: 39) Men da Jesus ble forhørt av det jødiske Sanhedrinet i anledning den falske anklagen om gudsbespottelse, sa ypperstepresten: «Ved den levende Gud tar jeg deg i ed forat du skal fortelle oss om du er Kristus, Guds Sønn!» Jesus sa til ham: «Det sto til deg å si det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved maktens høyre hånd og komme på himmelens skyer.» (Matt. 26: 63, 64, NW) Her erklærte Jesus åpent at som Kristus skulle han komme og ha et annet nærvær hva jordens anliggender angikk, etter en ventetid ved Guds høyre hånd. «[Jehova] sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!» (Sl. 110: 1) Ventetiden opphørte ved slutten på «de fastsatte tider for folkeslagene» i 1914, hans fiender ble lagt under hans føtter, der de hører hjemme, og fra da av har man sett tegnet som ledsager den bemyndigede Kristus idet han kommer på himmelens skyer.

 6. Hvilke opplysninger gir Bibelens profetier oss om Kristi Jesu troninnsettelse i 1914?

⁶ Høsten 1914 var tiden kommet da den universelle overherre selv, Jehova, skulle gå til handling! Det som nå skulle skje, ville finne sted i verdensomfattende, ja, i universell målestokk. Ventetiden var over, og nå kom alle de rettferdiges lengsel. Kristus Jesus, den prøvede nye verdens konge, var satt på tronen og var blitt bemyndiget med overhøyhet fra det høye. Endelig var himlenes rike opprettet i sin salvede herskers, Kongen Kristi, person. For første gang på nesten seks tusen år finnes det nå for hele jordens vedkommende en ny teokratisk regjering, med en rett til å styre som den har fått fra Gud, den sanne overherre. For en rikdom av gode ting dette innvarsler for rettferdige mennesker! «Den Eviges [Jehovas, AS] forordning lar meg si: ’Jeg, jeg har innsatt min konge på Sion, min hellige høyde.’» (Sl. 2: 6, 7, Mo) Bibelen gir oss til og med et glimt av de herlige begivenheter i forbindelse med troninnsettelsen, som fant sted i 1914. «Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn [Kristus Jesus], kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager [Jehova Gud] og ble ført fram for ham. Og det ble gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulle tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.» (Dan. 7: 13, 14) Vi ser altså at omkring den 1. oktober 1914, akkurat 2520 år etterat den siste rest av den forbilledlige jødiske overhøyhet forsvant, ble utsettelsens «lenker av jern og kobber» fjernet fra «rotstubben», og atter en gang ble en teokratisk regjering bemyndiget med guddommelig overhøyhet til å herske over hele jorden. «Den ringeste av menneskene», Kristus Jesus, ble nå opphøyd og fikk retten til kongedømmet for evig. (Es. 53: 7—9) For en glede det var i himmelen! «Og høye røster hørtes i himmelen, og de sa: ’Kongedømmet over verden er blitt kongedømmet til vår Herre og hans Kristus, og han skal herske som konge i all evighet.’» — Åpb. 11: 15, NW.

 7. Hva fant sted i himmelen etter Rikets opprettelse?

⁷ Opprettelsen av riket i himmelen satte øyeblikkelig i gang en rekke av begivenheter både i himmelen og på jorden. Disse begivenheter skulle finne sted i en overgangsperiode da en stor trengsel skulle komme over hele Satans organisasjon og lede den fram til den endelige styrkeprøve i Harmageddon som fører til at den blir fullstendig beseiret og ødelagt. Fødselen av Rikets herredømme i 1914 blir lignet med at Guds kvinne, hans organisasjon Sion, føder et guttebarn som Satans dragelignende organisasjon prøver å ødelegge. «Og dragen fortsatte å stå foran kvinnen som skulle til å føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født. Og hun fødte en sønn, et guttebarn, som er bestemt til å vokte alle folkeslagene med en jernstav. Og hennes barn ble rykket bort til Gud og til hans trone.» (Åpb. 12: 4, 5, NW) Av dette skriftsted ser vi at Riket har fått en urokkelig overhøyhet, og at det skal bruke makt, som om det brukte en jernstav, for å gjøre det av med alle regjeringer på jorden som står det imot. Men vent! Først er det nødvendig å ta seg av den som står bak disse nasjoner, deres falske overherre, som fremdeles befinner seg i himmelen. Skriften sier videre: «Og det brøt ut krig i himmelen: Mikael [Kristus Jesus] og hans engler kjempet med dragen, og dragen og dens engler kjempet, men den kunne ikke få overtaket, og det fantes heller ikke lenger plass for dem i himmelen. Så ble den store drage styrtet ned, den opprinnelige slange, han om kalles Djevelen og Satan, som villeder hele den bebodde jord; han ble styrtet ned til jorden, og hans engler ble styrtet ned med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen si: ’Nå er frelsen og makten og vår Guds rike kommet og hans Kristi myndighet.’» — Åpb. 12: 7—10, NW.

 8. Hvilke ettervirkninger erfarte man på jorden?

⁸ Dette var en stor seier for Kristus Jesus og hans engler! Denne raske aksjon i himmelen fikk sine ettervirkninger på jorden. Det at Jesus var kommet med sine engler, utgjorde det strålende tegn på hans annet nærvær. (Matt. 25: 31, NW) «Se! han kommer med skyene, og hvert øye skal se ham, også de som har gjennomstunget ham; og alle jordens stammer skal slå seg selv i sorg på grunn av ham.» (Åpb. 1: 7, NW) Ettervirkningene ytrer seg derfor ved store vanskeligheter for de av jordens beboere som er ute av harmoni med Gud. En forferdelig domstid setter inn når den guddommelige overherre Jehova begynner å herske over jorden ved sin salvede, Jesus Kristus. Alle Satans riker, som har sin myndighet fra en falsk overherre, begynner å styrte sammen etter hvert som det uovervinnelige nye herredømme utvider seg, og legg merke til hvordan følgende profeti gir en god beskrivelse av det som skjer: «I disse kongers [demoniske og menneskelige herskere med en falsk bemyndigelse] dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal feies vekk, med en overhøyhet som ikke skal gå over til andre; det skal slå alle disse riker i stykker og gjøre ende på dem, men selv skal det bestå for evig.» (Dan. 2: 44, Mo) Ja, det er i denne tiden at overherren Jehova befaler at alle jordiske herredømmer som ikke er bemyndiget av ham, skal tilintetgjøres. «Du er nå min sønn [Kristus Jesus], i dag er jeg din far; be, og jeg gjør deg til mester over hedningene, herre over alt til jordens ender; du kan skamslå dem med et jernsepter, og sønderknuse dem lik pottemakervarer!» — Sl. 2: 7—9, Mo.

 9. Hvilke vanskeligheter i samband med overhøyheten har nasjonene hatt siden 1914?

⁹ Fra 1914 av har alle jordens nasjoner og deres styrende elementer mistet sin suveréne livskraft. De kom skamslått og forvirret ut av den forferdelige «familie»-krigen 1914—18. I sine to verdensomfattende sammenstøt har de gått løs på hverandre lik hunder, og etterpå har de vaklet og sjanglet som drukne menn. Bibelen omtaler forresten hedningene som «hunder». (Mark. 7: 28) For å holde nasjonene oppe i denne urolige tiden, har man gått til slike skritt som å overføre suverén makt fra den ene til den andre. Bibelen forutsa til og med at deres to forsøk etter krigene på å omgjorde seg eller binde seg sammen i en verdensorganisasjon for sikkerhet, skulle slå feil. (Folkeforbundet 1919 og De Forente Nasjoner 1945) «Lag oppstyr, I folk, og bli brutt i stykker; og vend øret til, alle I fra fjerne land: [1ste] omgjord dere, og bli brutt i stykker; [2nen] omgjord dere, og bli brutt i stykker. Legg opp råd sammen, og det skal bli gjort til intet; tal ordet, og det skal ikke stå.» (Es. 8: 9, 10, AS) Selv om de gjør et siste forsøk på å samle all sin innbilte suverene makt, kan de ikke hindre Guds sanne rikes uimotståelige vekst, dette herredømme som skal komme til å fylle hele jorden. — Sl. 72: 8.

NÅR DERE SER DISSE TING, HVA SÅ?

10. Hva er noen av de ting som utgjør et sammensatt tegn på at Riket allerede er blitt opprettet?

¹⁰ «Si oss: Når skal disse ting skje, og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matt. 24: 3, NW) I Jesu svar på dette spørsmålet beskrev han mange ting som skulle skje på jorden som bevis for at Rikets opprettelse var en fullbyrdet kjensgjerning. Det kom til å bli en tid da Jesus skulle rette sin oppmerksomhet mot jordens anliggender, og derfor blir den omtalt som hans «nærvær». Disse tingene måtte skje innenfor den ene korte periode som blir kalt «avslutningen på tingenes ordning», altså i den overgangsperiode hvori denne gamle verden får sin avslutning. Aldri før i historien har alle disse ting funnet sted på samme tid, så de utgjorde et sammensatt tegn, slik tilfelle har vært siden 1914. Gå igjennom følgende oppregning av noen av de ting som ble forutsagt, og som finner støtte i en masse håndgripelige kjensgjerninger:

Tegn Bibelsk bevis

 1. Verdenskriger Matt. 24: 6, 7

 2. Omfattende hungersnød Matt. 24: 7

 3. Et uvanlig antall jordskjelv Matt. 24: 7

 4. Forfølgelse av de kristne Matt. 24: 9

 5. Mange falske kristne religioner Matt. 24: 10, 11, 23, 24

 6. Tiltagende lovløshet Matt. 24: 12

 7. Mange forlater kristendommen Matt. 24: 12

12. Hard pest og sykdommer Luk. 21: 11

14. Ungdomskriminalitet 2 Tim. 3: 1—3

11. Hvordan betratkter de rettferdige denne overgangstiden etter 1914?

¹¹ Men mens jorden er fylt med veer i et omfang som menneskene aldri før har opplevd maken til, nærmer befrielsen seg for de ærlige menneskene som sukker og jamrer over alle de vederstyggeligheter som blir gjort på jorden. (Åpb. 12: 12; Esek. 9: 4) Til dem av oss som lever gjennom denne forferdelige tiden etter merkeåret 1914, sa Jesus: «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» (Luk. 21: 28, NW) Ja, fryd dere, for Jehovas regjerende konge, Kristus Jesus, er blitt oppreist som et høyt signal som jordens velvillige mennesker kan samle seg om. Se, Kristus Jesus, det herlige Signal, står på det høye Sions berg, Guds opprettede rike. (Es. 62: 10, 11; Åpb. 14: 1) Der regjerer han nå midt iblant sine fiender for å hevde Jehovas rett til den universelle overhøyhet og for å velsigne velvillige mennesker fra alle jordens slekter og folkeslag. Vær med på å opphøye ham med lovprisning! «Pris Jah, dere folk, for Jehova vår Gud, den Allmektige, er begynt å herske som konge.» (Åpb. 19: 6, NW) «Pris Gud i hans helligdom, pris ham i hans makts himmel, pris ham for hans mektige gjerninger, pris ham for hans suveréne styrke.» — Sl. 150: 1, 2, Mo.

[Fotnoter]