En forent menneskehet — hva det ville bety
«TENK på hvilken utrolig ren og vakker verden vi kunne ha levd i hvis vi alle sammen — hinduer og katolikker, jøder og lutheranere, kvekere og muslimer, buddhister, Amish’er og mormoner — hadde vært like opptatt av å skape en himmel her på jorden som vi er av å strebe etter det som er hinsides!»
Det var den amerikanske journalisten Mel Ellis som gav uttrykk for det som de fleste ønsker i dag, nemlig å leve i en vakker verden. Likevel fortsetter de å holde fast ved sin religion, politikk, økonomi og samfunnsordning — nettopp de tingene som har forårsaket så mye hat og ufred og så mange blodsutgytelser i historien.
Likevel kunne forholdene på jorden bli drastisk forandret hvis folk bare var forent i samme hensikt. Noe av det første som ville skje da, var at det ville bli slutt på krigene. Da ville slike uttrykk som «våpenkappløp» og «kjernevåpenlagre» høre fortiden til. Ingen ville lenger bli drept i krig eller være plaget av sinnslidelser på grunn av krig. Det ville ikke lenger være noen familier som erfarte den hjertesorg å miste noen av sine kjære i væpnede konflikter.
Nå brukes det omkring 800 milliarder dollar i året på våpen og militære forberedelser. Hvilken forandring ville ikke finne sted selv under de nåværende, ufullkomne forhold hvis alle disse pengene ble brukt til fredelige formål! Tenk på alle de hardt tiltrengte boligene, sykehusene og skolene som ville bli bygd. Det ville også bli sørget for slike ting som sanitære bekvemmeligheter og rent vann. Og dermed ville de som arbeider til gagn for andre, få nok å gjøre. Hvis alle mennesker arbeidet sammen til felles beste, ville det også være nok mat til alle. Den franske avisredaktøren Andre Fontaine sa: «Det er nok til alle hvis vi bare kunne la velstanden komme hele menneskeheten til del.»
Tenk på hva en forent menneskelig familie ville bety. Det ville bety kjærlig samarbeid i stedet for hjerteløs konkurranse, fellesskap i stedet for blindt hat, oppbyggende fred i stedet for meningsløs vold, og gjensidig respekt, som forener, i stedet for splittende nasjonalisme.
Men hvordan skulle en slik forandring kunne bli gjennomført? Det er helt sikkert at den måtte begynne i menneskenes sinn. Og for at sinnet skal kunne forandres, må det finne sted en fullstendig forandring i den moralske og åndelige opplæring. Det vil frigjøre menneskene fra alt det som virker splittende. Men hvor kan en få en slik opplæring som forener menneskene? Kan en få det i de politiske, økonomiske, religiøse eller pedagogiske systemer i denne verden?
Bibelen gir oss et tydelig svar. Profeten Jeremia sier: «[Jehova], jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt.» — Jeremia 10: 23.
Mark Thee, direktøren for Institutt for Fredsforskning, bekreftet disse ordene da han sa: «Dagens internasjonale situasjon kjennetegnes av at nesten alle menneskelige virkeområder — økonomiske og sosiale, politiske og militære, åndelige og moralske — er preget av dyptgående kriser. Konfliktsituasjonene hoper seg opp, volden øker, og det gjøres i utstrakt omfang bruk av makt som et redskap innen politikken og diplomatiet. . . . Balansegangen mellom fred og krig er blitt enda mer usikker.»
Er det ikke derfor tydelig at menneskene ikke sitter inne med løsningen på problemene, fordi de mangler visdom til selv å styre sine skritt mot global enhet? Noen synes kanskje at dette er å overdrive, og mener at menneskene en dag vil greie å skape enhet. Men hva viser historien? Gir den oss noen grunn til å håpe på at ett eller flere av menneskenes systemer vil kunne forene verden? Hvis ikke, hva er det da som kan utgjøre en forenende kraft?
[Bilde på side 4]
Tenk på hva som kunne gjøres allerede nå, hvis alle de pengene som blir brukt til våpen, ble brukt til å skape en fredelig verden!