De skal ikke få overhånd over deg
1, 2. Hvorfor har Jeremias-klassen nå i endens tids ingen tid å miste?
ÅRET 1919, det år fredstraktaten i Versailles ble undertegnet, markerte et vendepunkt for den salvede Jeremias-klasse. I utvetydige bibelske vendinger kunngjorde den Jehovas budskap om at denne tingenes ordning vil bli ødelagt i Guds kommende Harmageddon-krig. — Åpb. 16: 13—16.
2 Nå, da det har gått over 58 år siden 1919, er det absolutt ingen tid å miste. Jeremias hadde bare en begrenset tid — 40 år — til å forkynne Jerusalems forestående ødeleggelse. Hans motstykke i vår tid har likeledes bare en begrenset tid til rådighet. Vi har all grunn til å holde oss våkne. Nå, så mange år etter at Jehova ga Jeremias-klassen dens oppdrag, er han fremdeles våken for sin hensikt i forbindelse med «endens tid», som verdens folk nå befinner seg i. (Dan. 12: 4) Han våker når det gjelder det han har til hensikt å gjøre når «endens tid» er utløpt. Jeremias 1: 11, 12 forsikrer oss om det:
3, 4. Hvordan illustrerte Jehova overfor Jeremias at han våket med hensyn til sin hensikt, og hvilket spørsmål kan vi nå med rette stille oss selv?
3 «Og [Jehovas] ord kom til meg, og det lød så: Hva ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre [hebraisk: shaqéds]. Da sa [Jehova] til meg: Du har sett rett; for jeg vil våke [shoqéd] over mitt ord, så jeg fullbyrder det.»
4 Hvem av oss, enten vi tilhører den salvede Jeremias-klasse eller dem som aktivt støtter denne klassen, vil våge å slutte å våke? Det vil være forstandig av oss å etterligne Jehova. For å illustrere at han våker, lot han Jeremias i et syn få se «en stav av det våkne tre», mandeltreet, som på hebraisk heter shaqéd. Dette treet er det første som «våkner» om våren ved å blomstre. Jehova var lik «en stav av det våkne tre» i den forstand at han våket med tanke på den tid som folkene og rikene kom inn i. Hans profetiske Ord får sin anvendelse på en bestemt tid, og i den tiden kommer han til å fullbyrde det. Hans ord kommer aldri til å slå feil på grunn av uoppmerksomhet fra hans side. Tror vi det i dag, nå da vi har begynt på året 1978?
5. Hvordan viste Jehova at han våket med hensyn til sitt stadig mer presserende budskap, og hvordan bør vi reagere på det?
5 Fordi Jehova har våket i alle disse tiårene nå i «endens tid», har han fortsatt å sende ut Jeremias-klassen for å advare folkene og rikene. (Se 2 Krønikebok 36: 15, 16.) Etter hvert som den tid stadig kommer nærmere da Jehova skal fullbyrde dommen over folkene og rikene, blir det stadig mer presserende at det blir forkynt et advarselsbudskap over hele verden, spesielt til gagn for enkeltpersoner, som må ta et personlig standpunkt. De som tilhører Jeremias-klassen, bør huske at Jehova våker og vil være rede når tiden er inne. De bør derfor også være våkne for det forhold at deres budskap blir stadig mer presserende. De bør holde seg våkne ved hele tiden å forkynne det vidt og bredt.
ANSVARET FOR DENNE ORDNINGS ENDE
6, 7. Hva vet vi om den forestående ødeleggelse av den nåværende ordning, som følge av det syn Jehova deretter lot Jeremias få se?
6 Gjennom Jehovas inspirerte Ord er vi blitt kjent med Kilden til den nær forestående ødeleggelse av denne tingenes ordning. Vi vet derfor hvilken retning ødeleggelsen kommer fra, og også hvilket redskap som vil bli brukt. Vi får enda en ledetråd i det synet Jehova lot Jeremias få da han ga ham i oppdrag å være «en profet for folkene»:
7 «Og [Jehovas] ord kom til meg annen gang: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte [en vid matgryte som det er blåst på, NW], og den er vendt hit fra nord. Og [Jehova] sa til meg: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere. For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier [Jehova], og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer. Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og tilba sine henders verk.» — Jer. 1: 13—16.
8. Hvorfor ble det blåst på denne gryten, og hva ble vist ved at den var vendt fra nord?
8 Vi husker at Jeremias ble oppreist som profet i 647 f. Kr., og at han skulle være «en profet for folkene». Katastrofale vanskeligheter var allerede i ferd med å oppstå for Jerusalem og Juda land. Det som ble kokt i den gryten Jeremias så i sitt syn, var ikke noe godt for det frafalne Jerusalem og andre byer i Juda. Grunnen til at det ble «blåst på» gryten, var ikke at innholdet i den skulle avkjøles, men at ilden under den skulle holdes ved like. Det at gryten var vendt fra nord, betydde at det kokende innholdet skulle tømmes ut over det som lå i sør. Det var Jerusalem og Juda land som lå i sør. Den ulykke som skulle ramme dem, skulle ikke komme fra Egypt, som lå i sør. Den skulle komme sørover, fra nord, og ramme de byene som var dømt til ødeleggelse. — Jer. 4: 6, 7; 6: 1, 22.
9. Hva ble tømt ut av den symbolske gryten og over Juda land på Jeremias’ tid?
9 Det som den symbolske gryten inneholdt, og som Jehova skulle tømme ut over Juda land, var «alle folkestammer i rikene mot nord». Babylon ville derfor være den ledende nasjon under denne invasjonen av Juda land, for det babyloniske rike var da i ferd med å bli den tredje verdensmakt ifølge Bibelens profetier. Som profet måtte Jeremias vente i 27 år før han fikk se den symbolske gryten helle ut den første invasjon av Babylons militære styrker over Juda land, noe som skjedde i 620 f. Kr. Tre år senere ble noe av den symbolske grytens innhold igjen tømt utover, idet babylonierne på nytt invaderte landet, og Jeremias ble til slutt underlagt kong Sedekias, som sto i vasallforhold til Babylons konge, Nebukadnesar. Så gjorde Sedekias opprør, og i 609 f. Kr. ble gryten fullstendig tømt, idet babyloniske hærer for tredje og siste gang ble tømt ut over Judas byer.a Sommeren 607 f. Kr. nådde «ulykken» sitt høydepunkt i og med Jerusalems ødeleggelse. Tidlig på høsten det året lå hele Juda land øde.
10. Hvilken ’ulykke’ venter Jeremias-klassen å bli vitne til?
10 De som tilhører vår tids Jeremias-klasse, regner med at de kommer til å være øyenvitner til det som denne «ulykken» i gammel tid var et bilde på! Ja, de venter å få se en ’ulykke’ av langt større dimensjoner ramme kristenheten, vår tids motbilde til det frafalne Jerusalem og Juda land.
11. Hvordan åpenbarer Bibelen at kristenhetens ’ondskap’ er like stor som det frafalne Jerusalems og Judas ondskap?
11 Den eldgamle kristenhet er preget av den samme ’ondskap’ som den som fordervet det gamle Jerusalem og Juda land. Når Bibelens søkelys blir rettet mot kristenheten, åpenbarer det at den stikk i strid med Jehovas ti bud ofrer til «andre guder». Ja, den faller ned for verk av menneskehender og tilber dem. Den hevder at den er kristen, men den etterligner ikke Jesus Kristus ved å holde seg atskilt fra denne ugudelige verden. Den er gjennomsyret av vår tids splittende nasjonalisme, som har vært årsak til så mange kriger. Så snart det oppstår en nasjonal krise, viser den at den tilber den politiske Stat, et verk av menneskehender. Den store rikdom kristenhetens kirkesamfunn har samlet seg, viser at kristenheten tilber materialismen. Dens aktive vennskap med denne verden stempler den som Jehovas fiende!
12. Hva gjorde Jehova Jeremias oppmerksom på, og hvilket løfte, som vi også kan finne oppmuntring i, fikk han?
12 Jeremias måtte gjøre oppmerksom på at Jehova var ved sin fulle rett når han lot en nasjonal ulykke komme over israelittene fordi de hadde brutt sin hellige pakt med ham. Jehova visste at det han i 647 f. Kr. begynte å befale Jeremias å si til Juda lands innbyggere, ikke ville behage flertallet. Han gjorde derfor Jeremias oppmerksom på hva han kunne vente, ved å si rett ut at landets konger, dets høvdinger, dets prester og folket skulle kjempe mot ham. Hans liv ville bli truet. Hvordan ville det ha vært hvis Jehova ikke hadde lovt denne unge profeten at alle disse fiendene ikke skulle få overhånd over ham? Ville han da ha hatt mot til å fortsette i 40 år som Jehovas «profet for folkene», helt til han fikk se sine ondsinnete fiender lide nederlag? Det er vanskelig å forestille seg det! Jehovas løfte til Jeremias i gammel tid får sin anvendelse på Jeremias-klassen i vår tid og dens medarbeidere!
13. På grunn av hvilke anklager mot kristenheten står nå den symbolske gryten og koker?
13 Jehovas symbolske «gryte» står nå og koker. I likhet med de «sju gullskåler fylt med Guds vrede», som er omtalt i Åpenbaringen 15: 7, er denne ’gryten’ et bilde på det fulle mål av den ’ulykke’ som Jehova lar ramme kristenheten. Kristenheten har begått en mengde umoralske handlinger, som Jehova må kreve den til regnskap for, ettersom den gjør krav på å være delaktig i den «nye pakt» med ham gjennom Kristus. Dens hender drypper av blod fra to verdenskriger. I tillegg til det har den gjort seg skyldig i en voldsom forfølgelse av Jehovas kristne vitner. Jeremias-klassen retter derfor Jehovas ord i Jeremias 2: 34 direkte til kristenheten: «Det finnes endog blod av uskyldige fattigfolk på dine kjortelfliker; du grep dem [uskyldige fattigfolk] ikke i innbrudd, men på grunn av alt dette var det.» — Se The Watch Tower for 1. november 1923, side 327, avsnitt 3 (6).
14. a) Hvorfor er kristenheten den mest ansvarlige del av den falske religions verdensrike? b) Hva vil Jehova helle ut over den fra den symbolske gryten?
14 For hele verdens øyne fortsetter kristenheten sin dødbringende ferd. Den er den mest ansvarlige del av den falske religions verdensrike, for den gjør krav på å handle i kristendommens navn eller i navnet til den religion som nå blir godkjent av Bibelens Gud. Når vi tenker på det vanærende eksempel den har satt, er det ikke noe rart at den ikke-kristne verden ikke har noen respekt for det som kalles kristent! Kristenheten har framstilt Bibelens Gud i et galt lys. Dens skyld er ikke skjult for hans øyne. Han vil åpenlyst gi den dens velfortjente straff. Men før det skjer, har han oppreist Jeremias-klassen for at den skal henlede alles oppmerksomhet på den frafalne, utro handlemåte verdens største religiøse system har fulgt. Jehova har nå stilt sin symbolske «gryte» på skrå mot kristenheten. Den timen nærmer seg raskt da han vil hvelve den helt og tømme ut sine himmelske eksekusjonsstyrker over dette moderne motbildet til det frafalne, troløse Jerusalem og Juda land. Kristenheten, som mer enn noen annen har brakt Guds hellige navn i vanry, vil således bli ødelagt. — Jer. 1: 14—16.
15. Hvorfor må Jeremias-klassen være omgjordet om sine lender og være aktiv, og hvor lenge må den være det?
15 Jeremias-klassens arbeid er ennå ikke over. De som tilhører denne klassen, må være omgjordet om sine lender og aktivt stå på sine føtter til de har fullført sitt arbeid. Hele den ’store skare’ av kristne som aktivt støtter Jeremias-klassen, må fortsette å samarbeide med den. Jeremias-klassen må fremdeles stå urokkelig som en «fast borg» og «en jernstøtte» og «en kobbermur». Det var det Jeremias i gammel tid gjorde. Jesus Kristus sto ikke på noen måte tilbake for Jeremias når det gjaldt å forkynne den forestående ødeleggelse av Jerusalem på hans tid, en ødeleggelse som inntraff 676 år etter at Jerusalem på Jeremias’ tid ble ødelagt. Som salvede etterfølgere av Jesus Kristus må Jeremias-klassen i vår tid forkynne den forestående ødeleggelse, helt til det motbilledlige troløse Jerusalem og Juda blir ødelagt.
16. Hvilke to temaer må Jeremias-klassen i likhet med Jesus forkynne?
16 I likhet med Jesus må Jeremias-klassen ikke bare forkynne en «velbehagelig tid», «et nådens år fra [Jehova]», men også «hevnens dag fra vår Gud». — Es. 61: 1, 2; 49: 6; 2 Kor. 6: 2; Jer. 11: 20; 20: 12; 46: 10; Luk. 21: 22.
17. Hva bør den intensiverte motstanden fra ’konger, høvdinger, prester og folk’ ikke få oss til å gjøre?
17 Disse «siste dager» for denne tingenes ordning er ikke en tid da vi bør «dempe oss» bare fordi kristenhetens ledere og tilhengere intensiverer kampen mot oss. Etter 58 års offentlig tjeneste verden over er Jeremias-klassen ikke lenger «ung». Siden 1919 har den funnet seg i den krig som denne gamle verdens politiske, religiøse og borgerlige elementer har ført mot den.
18. Hvilke oppmuntrende ord fra Jehova er allerede blitt oppfylt på Jeremias-klassen, og hva vil dette bety i framtiden?
18 Den trofaste Jeremias-klassen skulle nå ha nådd voksen alder. Fordi trofaste medlemmer av Jeremias-klassen dør, blir dens antall færre for hvert år som går; likevel fortsetter den trofast å utføre det arbeid den er blitt pålagt av sin oppdragsgiver, Jehova. Fram til nå har hans ord om at ’kongene, høvdingene, prestene og folket’ ikke skulle få overhånd over den, vist seg å være sanne. De vil vise seg å være like sanne i den vanskelige tiden som ligger like foran oss, etter hvert som den tid nærmer seg da Jehova skal ta hevn ved å tømme ut innholdet i sin symbolske «gryte». Våre krigerske fiender vil ikke få overhånd over oss! Hvorfor ikke? Fordi Jehova, hærskarenes Gud, er med oss for å «utfri» oss, på samme måte som han har vært med og utfridd sitt folk i tidligere tider. Vi vil derfor få se fienden bite i gresset!
«TIL Å BYGGE OG TIL Å PLANTE»
19. Hvilket positivt arbeid fikk Jeremias-klassen i oppdrag å utføre, og hvordan har den utført det?
19 Som «profet for folkene» fikk Jeremias ikke bare i oppdrag å rykke opp og rive ned, å ødelegge og bryte ned, men også «å bygge og . . . plante». (Jer. 1: 10) Han skulle ikke «bygge» det som ble revet ned og ødelagt, og ikke «plante» det som ble rykket opp og brutt ned, men han skulle profetere om det byggearbeid Jehova hadde til hensikt å utføre, og om plantingen av det han ville la bli plantet og vokse opp og bære frukt. Denne delen av Jeremias’ oppdrag har nå sammenheng med Jehova Guds sanne rike. Siden 1914 kan det virkelig sies at «kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede». (Åpb. 11: 15) Disse Kristi ord må derfor bli oppfylt i verdensomfattende målestokk: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matt. 24: 14) Dette betyr at den sanne kristendom må ’plantes’ og ’bygges’ opp i mange distrikter hvor Jeremias-klassen og dens aktive medarbeidere nylig har avlagt et vitnesbyrd. Det åndelige paradis må bygges opp.
20. Hvordan bygde og plantet Jeremias på sin tid, og hvem utfører i vår tid et lignende arbeid?
20 For lang tid siden, i 647—607 f. Kr., utførte Jeremias et arbeid som besto i å «plante» og «bygge» opp en klasse av ikke-israelittiske enkeltpersoner som skulle få overleve Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr. Denne klassen besto av rekabittene, Jonadabs etterkommere, og den etiopiske evnukken Ebed-Melek. (Jer. 35: 1—9; 38: 1—13; 39: 15—18) Disse gudfryktige vennene til Jeremias var et bilde på den ’store skare’ som i dag er Jeremias-klassens venner og aktivt hjelper denne salvede levning i dens arbeid. Sammen med Jeremias-klassen møter også de motstand fra ’konger, høvdinger, prester og folk’. — Se sidene 63—68 i boken Du kan få overleve Harmageddon og komme inn i Guds nye verden.
21. Hvordan kommer den ’store skares’ lojalitet overfor Jeremias-klassen til å bli belønnet?
21 Den ’store skares’ ubrytelige lojalitet overfor Jeremias-klassen vil bli rikelig belønnet. De som i vår tid kjemper mot Gud, vil ikke få overhånd over dem som tilhører denne skare. Sammen med Jeremias-klassen vil de få overleve «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» i Harmageddon. De vil danne grunnvollen for den ’nye jord’ under Jehovas ’nye himmel’. (Åpb. 7: 9—17; 21: 1—4) Jeremias-klassen finner stor glede i å bygge opp hos den ’store skare’ det sikre håp om at den vil få arve det kommende, jordiske paradis, i samsvar med Jehova Guds kjærlige hensikt!
[Fotnote]
a Se fotnotene til 2 Kongebok 24: 1 til 25: 2 i The Jerusalem Bible; Josephus’ Jødiske Historie, tiende bok, sjette kapittel; The Jewish Encyclopedia under «Jehoiakim» (Jojakim); «Hele Skriften er inspireret af Gud og gavnlig», side 295, under 628 f. Kr. og ned til 609 f. Kr.
[Bilde på side 20]
Jehovas «kokende gryte» med ulykke helles ut over kristenheten