De som kjemper mot Gud, kjemper forgjeves
«De skal helt sikkert kjempe mot deg, men de skal ikke få overhånd over deg, for ’jeg er med deg’, sier Jehova, ’for å utfri deg’.» — Jer. 1: 19, NW.
1. Hvem sikter vi til med ordene de som kjemper mot Gud?
DE SOM kjemper mot Gud! Med disse ordene sikter vi ikke til mennesker som måtte prøve å motarbeide lovene i Guds skaperverk, for eksempel gravitasjonsloven. Vi sikter til slike som kjemper mot Gud i den forstand at de kjemper mot hans utvalgte folks synlige organisasjon og prøver å stanse det arbeid han har befalt sitt folk å utføre. Det kan derfor være at menn i vår tid som har stor respekt for skaperverkets lover, som vitenskapen har oppdaget, kjemper mot Bibelens Gud. De kjemper til sin egen ergrelse forgjeves. — Ap. gj. 5: 39.
2. Hvilke beviser har vi for at Gud har godtatt den lille organisasjonen som er nevnt, og at han ikke har slått hånden av den?
2 De som kjemper mot Gud på denne måten, synes uten tvil at det er overmodig av en liten organisasjon på jorden å mene at den er den organisasjon som Gud spesielt beskytter for å utfri den av deres vold som kjemper mot ham. Men hvilken slutning skulle denne organisasjonen ellers trekke, når den tar i betraktning det den har erfart og opplevd? Hundre års erfaring viser at den med rette har trukket den slutning at den er den organisasjon som Gud har utvalgt og styrket, slik at den har kunnet motstå verdensomfattende angrep fram til nå. Denne lille organisasjonen, som består av mennesker som er innvigd til Gud, sto fram på vår tids skueplass i Guds navn. Alle kjensgjerninger fram til nå viser at Gud valgte å anerkjenne og godta denne organisasjonen, og at han ikke har slått hånden av den. Den tiden som har gått, hele 100 år, har tilveiebrakt vektige beviser for det.
3. I hvis navn kom den lovte Messias, men hvordan reagerte folket?
3 Det denne organisasjonen har erfart, har mange likhetspunkter med noe som skjedde for 1900 år siden, i bibelsk tid. Det sto da fram en mann i Midtøsten, og det ble kunngjort at han var den lenge ventede Messias, den som Gud hadde salvet til å være konge i en regjering som endelig ville sørge for et rettferdig styre for hele menneskeheten. Det store flertall av folket fulgte sine religiøse ledere og ville ikke tro at han var den lovte Messias, som var sendt av Gud. Men han var ingen bedrager. Han hadde ikke gjort seg selv til Messias, og han var ikke ute etter ære og makt. Han sa til sine motstandere: «Jeg tar ikke ære av mennesker; . . . Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot meg; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot.» (Joh. 5: 41—43) Den som uttalte disse ordene, var Jesus, en etterkommer av kong David i Jerusalem og følgelig også en etterkommer av den trofaste Abraham, i hvis ætt alle jordens slekter skal velsignes. — 1 Mos. 12: 3; 22: 18; Matt. 1: 1—16.
4. Hva betydde det at Jesus kom i sin himmelske Fars navn?
4 Ettersom Jesus kom i sin himmelske Fars navn, kom han ikke av seg selv, på eget initiativ, men var blitt sendt av sin himmelske Far. Han var en sønn som lydig måtte gjøre sin Fars vilje på jorden. Han måtte gjøre sin Fars navn kjent og ære det, ikke føre vanære over det.
5. Hvilke profetier var Jesus, Messias, også interessert i?
5 Jesus, Messias, har fram til denne dag vist seg å være den største profet som Bibelens Gud noen gang har hatt på jorden. Ikke engang lovgiveren Moses fra før-kristen tid var større enn han. (5 Mos. 18: 15—19; Ap. gj. 3: 22, 23; Åpb. 22: 18—20) Men Jesus var også interessert i profetier som var blitt uttalt av en tidligere profet, nemlig Jeremias.
6. I hvis navn kom og talte Jeremias, og hvordan blir dette bekreftet av uttalelser fra hans samtidige?
6 Jeremias tilhørte en prestefamilie som bodde i Anatot i Juda rike. I likhet med Jesus Kristus kom Jeremias ikke i sitt eget navn og talte ikke på eget initiativ, selv om de plikter som påhvilte israelittiske prester, også påhvilte ham. Jeremias ble i likhet med Jesus møtt med motstand når han profeterte. Hans motstandere ville drepe ham. De sa til ham: «Du skal ikke profetere i [Jehovas] navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.» (Jer. 11: 21) En gang da Jeremias følte seg nedtrykt, sa han: «Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mer i hans navn.» (Jer. 20: 9) Men han ble så oppglødet av Guds ord at han ikke kunne la være å forkynne det. Hans profetier ble oppfylt i og med Jerusalems ødeleggelse i 607 f. Kr. De av de jøder som overlevde og ønsket å følge sine egne veier, sa likevel til ham: «Vi vil ikke høre på deg i det du har talt til oss i [Jehovas] navn.» (Jer. 44: 16) De kjempet mot Gud og måtte i sin tid ta følgene av det.
7. Med hvilke ord oppmuntret Jehova Jeremias i begynnelsen?
7 Det var derfor ikke så rart at Jehova 40 år tidligere, i 647 f. Kr., måtte si følgende til Jeremias, som da var en ung mann: «Du skal . . . tale til dem alt det jeg byder deg; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem! Og se, jeg gjør deg i dag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet. Og de skal helt sikkert kjempe mot deg, men de skal ikke få overhånd over deg, for ’jeg er med deg’, sier Jehova, ’for å utfri deg’.» — Jer. 1: 17—19, vers 19 fra NW.
8. Hva var det som styrket Jeremias til å holde ut så lang tid, men hvilket spørsmål kan vi nå stille?
8 Tenk på den motstand Jeremias måtte tåle, og den utholdenhet han måtte legge for dagen — i over 40 år! Han var en av Jehovas talsmenn, som den kristne disippelen Jakob henledet oppmerksomheten på da han sa: «Ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodig!» (Jak. 5: 10) Det at Jeremias stadig minnet seg selv om at han ikke hadde kommet i sitt eget navn, men at han talte i Jehovas navn, styrket ham til å holde ut. Hans motstandere, som i virkeligheten kjempet mot Gud, oppnådde følgelig ikke sin hensikt. Jehova gjorde ikke Jeremias redd for dem, for Jeremias tillot ikke seg selv å bli lammet av frykt på grunn av deres truende utseende og antall. Dette var utmerket for 2600 år siden, men kan vi vise til noe tilsvarende i dag? Ja, vi kan det!
EN JEREMIAS-KLASSE I VÅR TID
9, 10. Hvem var Jeremias et bilde på, og hvorfor kan vi vente å finne motbildet i dag?
9 Vi mener ikke at Jeremias har fått en oppstandelse fra de døde og har kommet tilbake til livet. Noen israelitter i det første århundre trodde at Jesus Kristus var den oppstandne Jeremias, fordi han kom i Jehovas navn og utholdt så mye religiøs motstand i Israel. (Matt. 16: 13, 14) Vi sikter til noen som Jeremias i gammel tid var et bilde på. Vi tenker på den tjener som Jesus Kristus talte om i sin profeti om «tegnet på [sitt] nærvær [parousia] og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt. 24: 3, NW) Årvåkne bibelstudenter ser i dag «tegnet» på den herliggjorte Jesu Kristi nærvær eller parousia som konge i Guds himmelske rike. Tjeneren burde derfor nå være her på jorden for å fullstendiggjøre «tegnet» i alle dets detaljer. I Matteus 24: 45—47 sa Jesus:
10 «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.»
11, 12. a) Når trådte ’tjeneren’ fram på skueplassen, og hvordan? b) Hva var det som viste at ’tjeneren’ var blitt utnevnt til å gi ’husfolkene’ mat i rette tid?
11 Den «tjener» som er omtalt her, kunne ikke være en enkelt kristen mann, for i så tilfelle måtte han nå være over 1900 år gammel. ’Tjeneren’ må være hele den kristne menighet, som består av de 144 000 disipler som er avlet av Guds ånd til å bli Jesu Kristi medarvinger i hans himmelske rike. Denne «tjener»-klassen fikk sin begynnelse på pinsedagen i år 33 e. Kr. Den opprinnelige del av «tjener»-klassen ble til da den herliggjorte Jesus Kristus utgjøt den hellige ånd over de disiplene (cirka 120) som var samlet i Jerusalem. En iøynefallende kjensgjerning viser at denne nyskapte «tjener»-klasse da ble utnevnt til å gi husfolkene til den herliggjorte «husbond», Jesus Kristus, åndelig mat i rette tid. Hvilken kjensgjerning er det?
12 Alle de som da ble salvet med den hellige ånd, begynte å tale om «Guds store gjerninger» på språk som de fram til da ikke hadde hatt kjennskap til. (Ap. gj. 2: 1—11) Umiddelbart etter dette fikk 3000 sannhetshungrende jøder og proselytter åndelig mat i rette tid og ble døpte, åndsavlede kristne, ’husbonden’ Jesu Kristi husfolk. — Ap. gj. 2: 14—42; Matt. 24: 45.
13. a) Hvordan er denne «tjener» blitt bevart i live fram til nå, og hva har den sett fram til? b) Hvorfor har den perioden på 63 år som har gått siden 1914, en spesiell betydning?
13 Disse åndsavlede kristne i det første århundre døde etter hvert, men i århundrenes løp er nye medlemmer blitt lagt til «tjener»-klassen, menigheten. Alle disse har sett fram til den herliggjorte Jesu Kristi «nærvær» som konge i Riket. Siden 1914 har «tegnet» vist seg og er blitt stadig tydeligere. Det beviser at ’husbondens’ nærvær som konge i Riket begynte i 1914, da hedningenes tid utløp. (Luk. 21: 24; Dan. 4: 16, 23, 25, 32) I de 63 årene som har gått siden da, har menneskeheten vært vitne til internasjonale kriger, politiske opptøyer, jordskjelv, pest og epidemier, matmangel og skyhøye matvarepriser, lovløshet og undertrykkelse og forfølgelse av Kristi «tjener»-klasse over hele verden i et omfang som den ikke har sett maken til i noen tilsvarende periode. Ja, tiden fra den første verdenskrigs utbrudd i 1914 og fram til nå savner sidestykke i historien. Den har i virkeligheten verdensomfattende betydning! Jesus Kristus, den profet som er større enn Moses, forklarte profetisk hva alt dette skulle bety. Hva betyr det så?
14. Hva betyr dette, i samsvar med det Jesus selv sa?
14 Det betyr at hans «nærvær» eller parousia har vært en realitet siden 1914, og at enden for denne tingenes ordning nærmer seg!
15. Hvorfor må vi vente å finne en Jeremias-klasse på jorden i vår tid, og hvem utgjør den?
15 I denne perioden, da Kristus er nærværende, dømmer han medlemmene av «tjener»-klassen, sin menighet, som ble utnevnt for 1900 år siden for at den skulle gi hans husfolk åndelig føde i rette tid. (Matt. 24: 45—47; 25: 14—30) Levningen av den åndsavlede «tjener»-klasse er følgelig nå her på jorden og blir dømt. Den trofasthet og den åndelige visdom levningens medlemmer har lagt for dagen i ’husbondens’ tjeneste, gjør at de blir funnet verdige til å bli satt over alt det deres «husbond» eier her på jorden. Ettersom vår tid tilsvarer den tid Jehovas profet Jeremias levde, er det dessuten logisk å trekke den slutning at det skulle finnes en klasse i vår tid som er lik Jeremias, og som kommer i Jehovas navn. Det finnes en slik klasse! Den består av den godkjente levning av «tjener»-klassen. Og de som kjemper mot Gud, har ikke klart å seire over den!
16. a) Hvilken gruppe ble dannet i Allegheny i Pennsylvania for 100 år siden, og hvordan var forholdet mellom den og kristenheten? b) Hvordan gikk det til at et spesielt blad begynte å bli utgitt, og hvem var utgiveren?
16 La oss gå litt over 100 år tilbake i tiden — til 1877 e. Kr. De religiøse sekter og trossamfunn innenfor kristenheten var da blitt mange. På den tiden fantes det imidlertid også en liten menighet av innvigde bibelstudenter i Allegheny (som nå er en del av Pittsburgh) i Pennsylvania i USA. Denne menigheten var fullstendig atskilt fra kristenhetens religiøse systemer, som da ble angrepet av tilhengere av utviklingslæren, bibelkritikk og materialisme. Den lille menigheten i Allegheny studerte Guds inspirerte Ord uavhengig av sektene, og dette førte til at den fikk en sterk følelse av at tiden var kort. En eldste i denne menigheten ble klar over at det var behov for å utgi et nytt blad som ville forsvare Bibelens grunnleggende læresetninger. Han bestemte seg for å bruke sin formue til fremme av dette formålet. I juli 1879 grunnla han dette bladet. Han var selv dets redaktør og utgiver. Dette bladet skulle komme til å utgjøre et problem for verdens tingenes ordning, særlig for kristenheten. Det fikk tittelen «Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence» (Sions vakttårn og forkynner av Kristi nærvær). Redaktør og utgiver var den selvoppofrende bibelstudenten Charles Taze Russell.
17, 18. a) I hvis navn trådte de som hadde tilknytning til bladet, fram på verdens skueplass? b) Hvorfor ville bladet aldri tigge eller be mennesker om støtte?
17 Denne redaktøren og hans medarbeidere og den menighet som støttet bladet, sto fram på verdens skueplass i Jeremias’ Guds navn. Jeremias var prest i det gamle Sion. Bibelen omtaler gjentatte ganger Sion på Jeremias’ tid som Jeremias’ Guds bolig. (Sl. 74: 2; 48: 2, 3) Det at bladet ble omtalt som et «vakttårn», hadde forbindelse med det skriftstedet som var sitert på forsiden: «Vekter! Hvor langt er det på natten?» «Det kommer morgen.» (Es. 21: 11, 12) Dette antydet at formålet med bladet var at det skulle tjene i forbindelse med oppfyllelsen av Bibelens profetier. På side 2 i annet nummer av bladet (første årgang, nummer 2), øverst i første spalte, sto overskriften: «Ønsker du å motta ’Sions Vakttårn’?» Under denne overskriften sto det i avsnitt 3:
18 «Oppfatt ikke disse ordene som at vi ber om penger. Nei. Vi tror at ’Sions Vakttårn’ har JEHOVA som sin støtte, og fordi det er slik, vil det aldri tigge eller be mennesker om økonomisk støtte. Når Han som sier: ’Meg hører sølvet, og meg hører gullet til,’ ikke lenger tilveiebringer de nødvendige midler, vil vi forstå det slik at tiden er inne til å slutte å utgi bladet.»
FRAMOVER I GUDS NAVN
19. Hva viser hvorvidt Jehova har sluttet å tilveiebringe midler til å utgi bladet?
19 Det er en uomtvistelig kjensgjerning at utgiveren av dette bladet trådte fram på verdens skueplass for religiøs virksomhet i JEHOVAS navn, akkurat som profeten Jeremias i gammel tid. Har så Jehova sluttet å tilveiebringe de nødvendige midler for at bladet skal kunne fortsette å komme ut? Svaret på dette spørsmålet er innlysende. Til tross for at bladet en rekke ganger er blitt forbudt i forskjellige land, har det ikke hendt en eneste gang siden juli 1879 at et nummer har uteblitt.
20. Hvilket opplag har bladet nå, og hva henleder tittelen oppmerksomheten på?
20 I begynnelsen kom bladet ut en gang i måneden på ett språk (engelsk), og det første opplaget var på 6000. I dag kommer det ut to ganger i måneden og på 79 språk, og opplaget er på 10 400 000. Siden 1. mars 1939 har bladet hatt tittelen «The Watchtower Announcing Jehovah’s Kingdom», og på norsk heter det «Vakttårnet — Forkynner av Jehovas rike». Det har nå et søsterorgan med tittelen «Våkn opp!», som også blir utgitt av Selskapet Vakttårnet. Dette bladet kommer ut på 33 språk og har et gjennomsnittlig opplag på 10 125 000.
21, 22. a) Hvilket mål satte bladet seg, og hvilket navn antok de som godtok det som sitt offisielle organ? b) Hvilket ansvar ble dermed pålagt dem, i likhet med det ansvar Jeremias var pålagt?
21 Fra og med nummeret for 1. januar 1926 (på engelsk) ble det lagt spesiell vekt på at navnet til Bibelens Gud, Jehova, skulle bringes i forgrunnen, slik at hele verden ble kjent med det. Det var naturlig at disse innvigde, døpte kristne, som godtok dette bladet som sin offisielle publikasjon, fem år senere (i 1931) antok navnet Jehovas vitner, basert på Esaias 43: 10. De som utga og de som støttet dette bladet og lignende publikasjoner, sto således fra 1879 av fram og talte i Jeremias’ Guds navn. Det innebar at de påtok seg et spesielt ansvar. Hvilket ansvar var det? Jo, de skulle forkynne for hele menneskeheten det Jehova hadde kunngjort i Bibelen. Dette minnet om det ansvar som ble pålagt Jeremias. Gud sa til ham:
22 «Du skal omgjorde dine lender og stå opp og tale til dem alt det jeg byder deg.» — Jer. 1: 17
23. Hva har Jehovas vitners organisasjon hele tiden bestrebet seg på å gjøre, og hvordan?
23 Jehovas vitners kristne organisasjon har påtatt seg dette ansvaret og har bestrebet seg på å oppfylle det. Jehovas vitner utgir ikke bare en rekke oversettelser av hele Bibelen, men de utgir og distribuerer også innbundne bøker, brosjyrer og traktater som forklarer hele Jehovas skrevne Ord, ’alt det han byder’. Fram til nå har de ikke holdt noe tilbake hva dette angår.
24. Hvordan viste Jesus hva som var det viktigste arbeid for hans disipler?
24 Jesus Kristus, som var en større profet enn Jeremias, viste hva som var det viktigste arbeid for hans disipler: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» Han sa også: «Gå derfor ut og gjør alle [mennesker av alle, NW] folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens [Jehovas] og Sønnens [Jesu Kristi] og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!» — Matt. 24: 14; 28: 19, 20.
25. Hvordan har Jehovas vitner utført dette arbeidet, og hva kan sies om dem som kjemper mot det?
25 Jehovas kristne vitner har utført dette arbeidet, som Guds Sønn, Jesus Kristus, ga befaling om, over hele verden. De forkynner nå i 216 land og øygrupper og på 194 språk. De som kjemper mot dem og prøver å hindre dem i å utføre det arbeid Gud har pålagt dem, kjemper i virkeligheten mot Gud. De kjemper forgjeves. I sin desperasjon fortsetter de å tro at de vil kunne få overhånd over den lille salvede Jeremias-klassen og dens lojale medarbeidere. Men vi har Jehovas Ord på at de aldri kommer til å få overhånd over dem!
[Bilde på sidene 12 og 13]
«Vakttårnet» kom i begynnelsen ut én gang i måneden på engelsk i et opplag på 6000; det kommer ut to ganger i måneden og på 79 språk med et samlet opplag på 10 400 000; ti av utgavene er vist her: